Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

fremme estetisk kvalitet, med vekt på det å utvikle deltagende kompetanse,kjennskap til ulike historiske smaksparadigmer og det å utvikle en språkkultur.Også andre tekster i FORM viser intensjoner om å utvikleallmennhetens visuelle språk. Redaksjonen og Nielsen har løftet frembehovet for å utvikle et visuelt repertoar ved å vektlegge visuellkommunikasjon, både verbalt og visuelt, for kvalifisering til demokratiskbrukermedvirkning. Med argumentasjon om å prioritere visuell kompetanse iskolen argumenterer disse også for å utvikle allmennhetens språkkulturomkring det visuelle. For å utvikle det visuelle språket er formidling avkunnskap et sentralt moment. Analysen av tekster publisert i FORM viser atfor Kunst og håndverks del innbefatter dette å fravriste seg den karismatiskefagarven, der eleven skulle skape fritt og upåvirket, og i stedet fremme enundervisning basert på et tydelig artikulert faglig innhold. I tråd med Hernessine visjoner fra 1990-tallet setter dette krav til både kvalitet og faglig nivå påundervisningen.Nielsen (2000) hevder i sin doktoravhandling at visuell kommunikasjon gjørseg stadig mer gjeldende i dagens samfunn. Dette blir for eksempel synligved bruk av visuelle representasjoner som grunnlag for avgjørelser om utformingav det offentlige rom. I den perioden Nielsen arbeidet med sin avhandlingmente hun å se en økende interesse for både arkitektur og designblant allmennheten. Interessen for kulturspørsmål generelt var tiltagende på1990-tallet. I denne perioden ble det satset på kulturpolitisk forskning påinstitusjonelt nivå, både i Norge og i andre land. Ulike forskernettverk,forskningsprogrammer og forskningssentra ble etablert (Mangset, Arnestad,& Aslaksen, 1999). Som et ledd i den kulturpolitiske satsingen ble blantannet Norsk Form 45 opprettet (Fauske, 2005, 2006a; Nielsen, 2000). Slik stårsatsningen på omgivelser og estetisk kvalitet, men også det å utvikledeltagende kompetanse og en språkkultur for det visuelle gjennom skolen, ien bred kulturpolitisk kontekst.Svein Bjørkås hevdet i 2001 at det hadde funnet sted en politisk annekteringav den offentlige samtalen om kunstnerisk kvalitet. Kvalitetsbegrepet haddeblitt innholdsløst og var ikke lenger virksomt i forhold til forvaltning av denlevende kunsten (Bjørkås, 2001, s. 46). Bjørkås illustrerer hvor kompleksespørsmål om kvalitet kan være, og hvor mange problemstillinger begrepetreiser. John Pløger var kritisk til den estetiske avklaring kulturdepartementetgjorde i handlingsprogrammet Omgivelser som kultur (Kulturdepartementet,1992b). Pløger hevdet at handlingsprogrammet fremstiller ”den riktige45 Fra opprettelsen og frem til utgangen av 2002 ble Norsk Form ledet av Peter Butenschøn (Kjørup, 2004).165