Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Den skolepolitiske argumentasjon hadde som siktemål å øke samfunnetstotale konkurranseevne og binde folket sammen med utgangspunkt i felleskunnskaper, formidlet gjennom skolen. Dette har også gjenklang i det kulturpolitiskearbeidet som ble gjort på 1990-tallet for å øke allmennhetensbevissthet om arkitektur, og med det deres vilje til å ta ansvar. Klevelandetterstreber samhold og ansvarlighet basert på en felles forståelse om hva somer godt og riktig, både estetisk og sosialt. Hun uttrykte i intervjuet medAasgaard (2003a) at de valg en gjør for utforming av omgivelsene ogsåforteller om verdier samfunnet bygger på og de ambisjoner en samlet sett stårfor. Kleveland erkjenner at visuell formgiving har politisk betydning fordi enved bevisst og aktiv bruk kan skape et inntrykk av det norske samfunn somen ønsker å vise utad. Visuell formgiving forteller om politiske, økonomiske,kulturelle og sosiale visjoner. Ved å satse på design og arkitektur som noemer en pynt og kos ønsket en kulturpolitisk sett å både bygge og selge Norgegjennom visuelt formspråk. I denne kulturpolitiske strategien hadde skolen enviktig rolle å spille.Å utvikle allmennhetens språkkultur omkring det visuelleDen kulturpolitiske satsningen på 1990-tallet aktualiserte spørsmålet omestetisk kvalitet. Både stortingsmeldingen Kultur i tiden (Kulturdepartementet,1992a) og handlingsprogrammet Omgivelser som kultur 44(Kulturdepartementet, 1992b) satte spørsmålet om kvalitet i omgivelser pådagsorden. Kulturdepartementet ville forøvrig ikke gå inn og definere hvasom var stygt og hva som var pent. I handlingsprogrammet ble estetikkomhandlet som sanserkjennelse og sansenes opplysning og det ble lagt enbred forståelse til grunn for estetikk. Det beskrives hvordan kvalitet ogestetikk omsluttes av en estetisk kultur der det kreves deltagendekompetanse, ved å beherske språket for denne kulturen, for å kunne ta del(Kulturdepartementet, 1992b, s. 8).Det å utvikle deltagende kompetanse skjer i følge handlingsprogrammet vedå møte ulike smaksparadigmer eller smaksregimer, både fra historien og frasubkulturer. Hensikten er da å kunne karakterisere det som er estetiskvellykket (Kulturdepartementet, 1992b, s. 9). Tidligere har jeg knyttetartikkelserien om arkitektur og historie, av redaksjonen i FORM, til detskolepolitiske og fagpolitiske kravet om å styrke det faglige lærestoffet.Artikkelserien kan også knyttes opp mot kulturdepartementets arbeid for å44 Handlingsprogrammet ble utarbeidet av en arbeidsgruppe, ledet av Peter Butenschøn. Mandatet for arbeidetvar å belyse spørsmålet om hvordan kvaliteten i omgivelsene kan bedres (Kulturdepartementet, 1992b).Handlingsprogrammet hadde til hensikt å konkretisere intensjonene fra stortingsmelding Kultur i tiden(Kulturdepartementet, 1992a).164