11.07.2015 Views

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

til restaurasjonsidealene om sterk statlig styring <strong>og</strong> nasjonale økonomiskebegrunnelser <strong>for</strong> satsning på skole.Kunnskap, kvalitet <strong>og</strong> det norske samfunns konkurranseevneDreiningen i skolen ble altså synlig ved økt fokus på en kunnskapsrettetundervisning. For <strong>Kunst</strong> <strong>og</strong> håndverk kan en si at <strong>for</strong>midling av det fagligelærestoffet har erstattet ideer om undervisning preget av karismatikk.”Restaurasjonstenkningen tok i bruk slike termer som nivå, kvalitet,kompetanse, produkt, exellence” (Telhaug, 2006, s. 32). Samfunnet,politikere, produksjonssfæren <strong>og</strong> <strong>for</strong>eldrene blir av Aasen (1999) beskrevetsom <strong>for</strong>brukere som stiller krav til skolen. Det tankeskiftet restaurasjonstenkningenmarkerte indikerte en endring <strong>for</strong> skolen; den effektive skolen blesatt i sentrum frem<strong>for</strong> elevenes like muligheter (Telhaug, 2006).Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes sitt utdanningsprosjekt kanrelateres til restaurasjonstenkningen. Hernes tok avstand fra den individsentreteskolen med vekt på elevens personlige utvikling <strong>og</strong> Forming ble,som de andre fagene, gjenstand <strong>for</strong> kritisk vurdering. Hernes beskrevForming som et fag der alt det elevene presterte ble ansett <strong>for</strong> å være like bra.Når Forming i skolen sviktet ved å unnlate å <strong>for</strong>midle faglig kunnskap kunnedette være en <strong>for</strong>klaring på økt <strong>for</strong>fall i omgivelsene (Hernes, 1992). Telhaug(2006) beskriver Hernes som kunnskapsskolens mann. Dette hadde to aspektved seg. For det første fremhevet Hernes kunnskapsnivået i samfunnet somavgjørende <strong>for</strong> Norges økonomiske konkurranseevne. Dette i tråd medrestaurasjonstenkningen. Trening, standardisering, arbeidsdisiplin,konsentrasjon <strong>og</strong> krav til innsats var veien å gå i skolen. ”For som nasjon ervi bedre tjent med at alle kan yde en 10 prosent bedre innsats, enn at de beste10 prosent yder en bedre innsats” (Hernes, 1987, s. 2).Det andre aspektet omhandlet det å binde folket sammen, basert på et fellesgrunnlag av kunnskap <strong>og</strong> kultur. Et slikt grunnlag ville i denne kontekstenvære utgangspunkt <strong>for</strong> god kommunikasjon mellom borgerne <strong>og</strong> ennødvendighet <strong>for</strong> demokratiet (Telhaug, 2006). Begge disse aspektene kan<strong>og</strong>så knyttes opp til hovedområdet <strong>Arkitektur</strong> i LK06 <strong>og</strong> undervisning knyttettil brukermedvirkning, dial<strong>og</strong> <strong>og</strong> samhandling. Hernes fremmet et restaurativttankesett der kunnskap <strong>og</strong> nivåheving i skolen var avgjørende <strong>for</strong> nasjonensfremtid. Hernes aktualiserte koblingen mellom tradisjonell konservatisme <strong>og</strong>nyliberalisme <strong>og</strong> etterlyste tradisjonell tegneundervisning <strong>og</strong> <strong>for</strong>midling avkunst- <strong>og</strong> stilhistorie. Med styrkede kunnskaper blant allmennheten skulle enkunne møte det økte <strong>for</strong>fallet i omgivelsene.163

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!