Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Tidligere kulturminister Kleveland har gjennom sine utsagn i FORMbeskrevet dette aspektet i former som tenderer begrep som moral ogansvarlighet. Kunnskap formidlet gjennom skolen skal gi elevene innsikt ogerfaring som gir grunnlag for ansvarstakning i utformingsproblematikk. Medå ta ansvar forutsettes det at elevene gjør valg som kommer samfunnet tilgode, her forstått både i form av sosiale goder for allmennheten og landetsøkonomisk konkurranseevne. For å kunne gjøre gode valg forutsettes detfaglig innsikt og forståelse for kvalitet. Denne type argumentasjon forundervisning skaper assosiasjoner til den restaurative skolepolitikken sompreget Norge så vel som den øvrige vestlige verden på 1990-tallet (Telhaug,2006; Aasen, 1999).Tendensen ble synlig i årene rundt 1980 og Alfred Oftedal Telhaug beskriverdette som en ny eller nygammel skoletenkning (Telhaug, 2006, s. 30). Som etpolitisk verktøy ble restaurasjonstenkningen iverksatt for å fremme dennasjonale økonomien. Telhaug viser til England og Labours statsministerJames Callaghan og hans oppgjør med den progressive pedagogikken oglærernes autonomi. Dette med ”Ruskin College speech” fra 1976 som etviktig vendepunkt. Sosiale ferdigheter var ikke lenger nok, og Englandsfremtidige økonomi var avhengig av at elevenes kunnskaper og ferdigheterøkte. Telhaug knytter videre restaurasjonstenkningen til nyliberalisteneRonald Reagan og Margaret Thatcher. Disse to tok avstand både til vestresidensindoktrinering og den sosialistiske eller nyradikale skoletenkingensom hadde sitt utspring i elevenes selvbestemmelse, i likhet og omsorg(Telhaug, 2006, s. 31). Restaurasjonstenkningen forener både tradisjonellkonservatisme og nyliberalisme. Petter Aasen gir den tradisjonellekonservatisme betydning ved å beskrive autorative holdninger, krav om høytfaglig nivå i skolen, disiplin og tradisjonelle moralske dyder. Nyliberalismefremstilles ved dens tro på markedskrefter og konkurranse i skolen (Aasen,1999, s. 37). Nivå og kunnskap ble med restaurasjonstenkningen på ny viktigi skolen og Aasen fremhever i den forbindelse dreiningen frem mot et mertradisjonelt pensum.Kunnskapsskolen som en markør for restaurasjonen i skolen, kan relateres tilet bredt sammensatt politisk bilde. Telhaug (2009) omtaler Kristin Clemetsom en representant for høyresiden som har argumentert for kunnskapskolenut fra tanker om arbeids- og næringsliv og økonomisk konkurranse. Samtidigviser Telhaug til både Norsk Lektorlag og Klassekampen som opererer påvenstresiden og som interesserer seg for kunnskapskolen ut fra et klasseperspektiv.Einar Gerhardsen, Jens Stoltenberg og Bård Vegar Solhjellbrukes av Telhaug for å eksemplifisere sosialdemokratiske perspektiv knyttet162