Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

More documents

Recommendations

Info

satt, her avgrenset til 2007. Jeg anser denne perioden for å være en brytningstidmellom to læreplaner der ulike forestillinger har hatt mulighet til å prøvesog gi føringer for den praksis som vil komme senere. Tidsskriftet girmulighet til å parallelt studere fagpolitiske tekster og enkeltstående referat frapraksisfeltet. En alternativ fremgangsmåte kunne være å observereklasseromsundervisning, og eventuelt supplere med intervju. Samarbeidsprosjektermellom lærere og profesjonelle arkitekter kunne her fungere somen avgrensning. Jeg ser at en slik inngang til temaet kunne gitt meg et annetmateriale. Utvalget ville være mindre, men samtidig ville jeg hatt mulighetentil å gå mer i dybden. Når jeg har valgt å studere arkitekturrelaterte teksterpublisert i FORM har jeg hatt mulighet til operere i bredden og samtidig sefagpolitisk argumentasjon og referert praksis i forhold til hverandre. Detteanser jeg for å være en interessant og utfordrende forskningsarena.AVHANDLINGENS STRUKTURHer vil jeg kort gjøre rede for avhandlingens struktur og oppbygging. Ikapittel Forskningsfeltet, gjør jeg rede for sentrale aspekt ved forskningsfeltet.Innledningsvis tar jeg opp begrepet fagdidaktikk. Videre presenteresbåde historiske og nåtidige forskningsbidrag som er med på å beskriveforskningsfeltet. Hensikten er å posisjonere eget prosjekt i en størreforskningskontekst. Avslutningsvis gjør jeg rede for forskningsspørsmålet.Kapittelet Forskningsdesign er utarbeidet for å klargjøre de forskningsstrategiskevalg som er gjort, herunder læreplananalyse og kritisk diskursanalyse,samt sosialkonstruksjonisme som vitenskapsteoretisk ståsted.Kapittelet Arkitektur i LK06 – læreplananalyse fremstiller læreplananalysen,utarbeidet på bakgrunn av LK06 og innbefatter analyse av formålet med fagetKunst og håndverk, hovedområdet Arkitektur, grunnleggende ferdighetersamt kompetansemål for Arkitektur. Videre gjøres det i kapittelet Arkitektur ireferert praksis – tekstanalyse av FORM rede for analysen av arkitekturrelatertetekster publisert i fagtidsskriftet FORM i perioden 2003-2007.Tekstanalysen har sitt utspring i tekstanalysenivået i Faircloughs kritiskediskursanalyse. I kapittelet Tekst i fagdidaktisk kontekst – dialog ogsamhandling og kapittelet Refleksjon og samfunnsrelevans sammenstilles ogdrøftes læreplananalysen av LK06 og tekstanalysen fra FORM. Drøftingeneer ment å være en kontekstualisering av analysene av tekster og omhandlerden diskursive praksis for arkitekturundervisning i Kunst og håndverk.Drøftingene føres på mikro- og makronivå. I kapittelet Indikator på endreining for faget summerer jeg opp de sentrale trekk som har kommet fremgjennom avhandlingen og viser veier å gå for fremtidig forskning.4
ForskningsfeltetDenne avhandlingen handler ikke om arkitektur som felt, men om hvordanfagfellesskapet Kunst og håndverk forholder seg til at hovedområdetArkitektur har kommet inn i læreplanen for Kunst og håndverk, med LK06.Det at hovedområdet Arkitektur kom inn i Kunst og håndverk åpner forsamarbeid med fagpersoner i lokalmiljøet, et perspektiv på undervisning somogså løftes frem i formålet med faget (Kunnskapsdepartementet 2006, s.129). Den kulturelle skolesekken (DKS) har som mål at profesjonellearkitekter, designere og kunstnere skal inngå i samarbeidsprosjekter medskolen (Digranes, 2009) og representerer således en interessant inngang tilarkitekturundervisning innenfor faget. Dette prosjektet tar forøvrig oppfagfellesskapet Kunst og håndverks fagdidaktiske refleksjoner om hovedområdetArkitektur og den undervisning området inviterer til innenfor fagetsegne rammer. Samarbeidsprosjekter innenfor DKS representerer veier å gåfor videre forskning innenfor feltet.Betegnelsen fagdidaktikk brukes i denne avhandlingen med utgangspunkt iSigmund Ongstads (2004) drøfting av fagdidaktikk som forskningsfelt.Ongstad belyser ulike sider ved begrepet og påpeker hvordan forståelsen avfagdidaktikk og begrepets innhold har vært i endring de siste 10-15 årene.Den skandinaviske forståelsen av didaktikkbegrepet har sitt utspring i en tysktradisjon, der begrepet gis et annet innhold enn hva som er tilfellet innenforden anglosaksiske tradisjon (Digranes, 2009; Gundem, 1998; Ongstad, 2004;Westbury, Hopmann, & Riquarts, 2000). Mens en innenfor den anglosaksisketradisjon forstår didaktikk som ”curriculum and methods” eller ”curriculumand instruction” gir den tyske begrepsforståelsen didaktikk innhold ved ” theart or study of teaching” (Westbury, et al., 2000, s. 3). Ongstad beskriverfagdidaktikk som refleksjoner over hva et fag ”(…) er i forhold til hva detkunne eller burde være i skole, samfunn, akademia og profesjonsutdanninger”(Ongstad, 2004, s. 37). Fagdidaktikk ligger i spenningsfeltetmellom teori og praksis og innehar i Ongstads fremstilling både et fagkritiskog et samfunnskritisk element. Fagdidaktisk refleksjon skal i følge Ongstad5
Page 1 and 2: Laila Belinda FauskeArkitektur for
Page 3: ForordJeg vil begynne med å takke
Page 7: SammendragDenne avhandlingen handle
Page 11: Arkitekturhistorien ...............
Page 14 and 15: åde for elever og samfunn. Dette i
Page 18 and 19: ha sitt utspring i både forskning
Page 20 and 21: fagets historiske utvikling, lærer
Page 22 and 23: 10One explanation of the national d
Page 24 and 25: Architecture for Children and Youth
Page 26 and 27: Jeg har så langt forsøkt å klarg
Page 28 and 29: området Arkitektur, innenfor faget
Page 31 and 32: ForskningsdesignI dette kapittelet
Page 33 and 34: hvordan fagfellesskapet Kunst og h
Page 35 and 36: praksis i fagtidsskriftet FORM er b
Page 37 and 38: etingede variabler (Fairclough, 200
Page 39 and 40: mening selv om prosedyrene og praks
Page 41 and 42: For meg har det innledende arbeidet
Page 43 and 44: (…) it raises questions about wha
Page 45 and 46: The objective here is to specify th
Page 47 and 48: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 49 and 50: designprosesser. Dette arbeidet for
Page 51 and 52: HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
Page 53 and 54: diagrammer og andre visuelle repres
Page 55 and 56: hensikten med denne type aktivitet
Page 57 and 58: Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
Page 59 and 60: prosjekter med profesjonelle arkite
Page 61: På bakgrunn av analysen er det mul
Page 64 and 65: formasjon omtaler jeg artikler som
Page 66 and 67:
Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
Page 68 and 69:
56Nasjonalmuseets generelle mål er
Page 70 and 71:
I samme tidsskrift finner vi artikk
Page 72 and 73:
tegning av utsmykningsforslaget sam
Page 74 and 75:
kulturarven. Her viser vi noen hove
Page 76 and 77:
Historier om vanlige menneskerArtik
Page 78 and 79:
2007a, s. 18). Leserne får vite hv
Page 80 and 81:
anvendte kunnskaper. Dette tar lang
Page 82 and 83:
I sin argumentasjon for artikkelser
Page 84 and 85:
erfaring med arbeid med arkitektur
Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
Page 98 and 99:
86Vi vil arbeide med:- valg av moti
Page 100 and 101:
88Målsettingen med prosjektet er
Page 102 and 103:
Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
Page 104 and 105:
kurset i Marokko artikuleres ikke a
Page 106 and 107:
2). Skolefaget Kunst og håndverk t
Page 108 and 109:
Visuell kompetanse knyttes sterkt o
Page 110 and 111:
En stor del av befolkningen er elle
Page 112 and 113:
(Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
Page 114 and 115:
Redaksjonens fremstilling understre
Page 116 and 117:
Gjentatte ganger har ”praktiske e
Page 118 and 119:
- Hvordan ser husene ut i gata vår
Page 120 and 121:
Industridesign. Øidvin presenteres
Page 122 and 123:
farge og komposisjon. Nielsen og re
Page 124 and 125:
Kleveland viser her til et sammensa
Page 126 and 127:
Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
Page 128 and 129:
Norsk Form, Senter for design, arki
Page 130 and 131:
kunne bygge godt fremhever Underthu
Page 132 and 133:
120
Page 134 and 135:
grunnskolens generelle oppgave med
Page 136 and 137:
kompetansemålene fraviker dette me
Page 138 and 139:
Kunst og håndverk i L97 at såkalt
Page 140 and 141:
læreplanverket stiller, altså for
Page 142 and 143:
den nye læreplanen representerte e
Page 144 and 145:
håndverk og læreplanene L97 34 og
Page 146 and 147:
kommet i gang. Det fysiske miljø
Page 148 and 149:
eller ”self-expression”, vektle
Page 150 and 151:
skille i artiklene i FORM mellom de
Page 152 and 153:
”Child art”Borgen (1995) påpek
Page 154 and 155:
utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
Page 156 and 157:
vektlegger den erfaringen og innsik
Page 158 and 159:
tiden, kan leses i lys av det karis
Page 160 and 161:
for kulturarven, som er en langt me
Page 162 and 163:
Kjosavik (2001) viser til kultursto
Page 164 and 165:
dialog og samhandling om utforming
Page 166 and 167:
og trist, hva skaper engasjement og
Page 168 and 169:
En beslektet form for refleksjon ov
Page 170 and 171:
efleksjon over arkitektur og nærmi
Page 172 and 173:
160
Page 174 and 175:
Tidligere kulturminister Kleveland
Page 176 and 177:
Den skolepolitiske argumentasjon ha
Page 178 and 179:
estetikk”, til tross for at inten
Page 180 and 181:
at de utvikler elevenes mestringsf
Page 182 and 183:
170
Page 184 and 185:
edre til å møte krav utenfra om
Page 186 and 187:
drøftes i forhold til både den hi
Page 188 and 189:
Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
Page 190 and 191:
Deming, W. Edwards (1993). The New
Page 192 and 193:
Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
Page 194 and 195:
Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
Page 196 and 197:
Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
Page 198 and 199:
Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
Page 200 and 201:
Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
Page 202 and 203:
Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde
show all

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?