Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

En beslektet form for refleksjon over omgivelser og nærmiljø er å finne iutsmykningsprosjektene som er referert i tekstanalysen av FORM, undernøkkelbegrepene materiale, teknikk og praktisk arbeid. Dette formidles blantannet i artikkelen Enhver er en kunstner (Kvitvik, 2005) og i artikkelenLokalsamfunnet som læringsarena (Fyrileiv, 2007). Disse prosjektene er,som tidligere nevnt, preget av å være mer kunstprosjekter enn arkitekturprosjekter.De innehar ikke det samme kritiske aspektet i forhold tilsamfunnet som tekstene om kvalifisering for brukermedvirkning har. Men detar opp forbedringspotensialet for lokalmiljø og skole og tangerer temaetetikk. Artiklene uttrykker intensjoner om økt eierforhold, en styrket ansvarsfølelseog stolthet over eget lokalmiljø.Sosialt romAktørene som bidrar med ulike perspektiv på brukermedvirkning ogutforming av de bygde omgivelser, avdekker et problemfelt som omhandlerhvordan sosiale forhold bidrar til å konstruere oppfattninger om skolensvirkefelt. Både Kleveland, Nielsen og redaksjonen i FORM kan sies å byggepå en demokratiseringstanke i tråd med læreplanens generelle del og prinsippfor opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2006). I LK06 fremmes sosial ogkulturell kompetanse som et sentralt element i opplæringen og medvirkning idemokratiske prosesser skal både kunne utvikle demokratisk sinnelag samten forståelse hos individet for viktigheten av å delta aktivt i et mangfoldigsamfunn (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 32).I det de ulike aktørene påpeker betydningen av en allmennhet som kan deltaaktivt, fremme sine synspunkt, fungere som ”vaktbikkjer” og ta ansvar forsine omgivelser, fremheves et ideal om et demokratisk samfunn, der allesmeninger er likeverdige. Ifølge Pierre Bourdieu (1995) vil det å måle likhetblant folk innebære å avdekke ulikhet. Bourdieu hevder at det finnes etsystem av forskjeller, produsert og opprettholdt av sosialt rom, også innenforegalitære samfunn, slik som de skandinaviske land. Dette rommet avforskjellighet kan være usynlig, men likefullt en realitet, og det gjelder ogsåde konsekvenser som følger i kjølvannet (Bourdieu, et al., 1995, s. 253). NårKleveland (FORM, 2003a; Aasgaard, 2003a) taler for å vekke allmennhetensansvarsfølelse, basert på refleksjon og kunnskap om design og arkitektur,forutsetter hun at folket er villig til å ta moralske valg, til det gode forfellesskapet. Det som kanskje mangler er en kritisk drøfting av hva som erdet gode. Kleveland omtaler storbyene som usensurerte uttrykk for landetskultur (FORM, 2003a, s. 4). Et slikt utsagn gjør det relevant å spørre hvilkenkultur er det en ønsker å vise frem og hva skal skjules? Hvilke sosiale normer156