Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

… å unngå å bli lurt av visuell retorikkTekstene som fordrer den mest kritiske form for refleksjon er de jeg itekstanalysen har identifisert som polariserende i forhold til profesjonelleformgivere og allmennheten. Her er hensikten å kvalifisere enkeltindividetslik at det kan inngå som en likverdig part med de profesjonelle ogbeslutningstagerne. I FORM etterlyses blant annet ”vaktbikkjer” som kanovervåke medvirknings- og beslutningsprosesser (FORM, 2004c; Nielsen,2004a, 2006a; Aasgaard & Degerud, 2003b).Disse tekstene tegner et dramatisk bilde av hva de profesjonelle kan bruke sinkompetanse til, dersom ikke allmennheten har relevant kompetanse for åkunne fatte gode beslutninger. Polariseringen antyder et maktperspektiv.Direkte eller indirekte antyder tekstene av denne karakter et konfliktfelt derutgangspunktet er den urettmessige fordelingen av innflytelse. Polaritetenkan også sees i Liv Merete Nielsens avhandling der hun sier: ”(…) when thearchitect is educator, executor, and the one who gets paid, the uneducatedclient is totally in the pocket of the architect” (Nielsen, 2000, s. 150). Herbeskriver Nielsen utfordringer knyttet til kommunikasjonsprosesser derbestiller og mottager mangler kunnskap og innsikt for å kunne forestille segdet planlagte tredimensjonale objektet, og kunne samtale om dette. Teksteneav denne karakter som er publisert i FORM, kan kritiseres for sin språkføring.Bildet som tegnes av den profesjonelle formgiverens makt kontraallmennhetens manglende evne til å fremstille sine behov kan taoppmerksomheten vekk fra intensjonen bak utsagnene, nemlig å styrkeallmennhetens kompetanse og dermed deres handlingsgrunnlag.Kompetansenivået hos allmennheten må styrkes dersom denne skal ha en reelinnflytelse på praksis, blir det hevdet gjennom FORM, men en finner ogsådette synspunktet i LK06, knyttet til den grunnleggende ferdigheten å kunnelese. ”For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikker det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk” (Kunnskapsdepartementet,2006, s. 131). En stadig tilbakevendende argumentasjon syneså være at ved å heve kompetansen hos allmennheten vil forskjellene utjevnes.Selv om den polariserende språkbruken er mer spisset enn både hovedtendenseni LK06 og den argumentasjon tidligere kulturminister Klevelandfører, har de ulike tekstene det til felles at målet er en allmennhet med høybevissthet om arkitektur og omgivelser og som er rede til å anerkjenne sittsamfunnsansvar. Spørsmål av en etisk karakter ligger latent i tekstene somberører det reflekterte fellesskapet.155