Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

grad de kollektive verdier og fellesskapstenkning ved at folket sammen skalivareta kulturelle uttrykk og skape vakre og kvalitativt gode omgivelser.Verken Kleveland eller hovedområdet Arkitektur i LK06 setter krav omrefleksivitet og en refleksiv undervisningspraksis, men Alvesson ogSköldbergs veksling mellom tolkning og refleksjon (2000, 2008)representerer etter min mening, impulser som kan være med på å videreutviklesamtalene om arkitektur og utforming av omgivelser.Estetisk kvalitetMed stortingsmeldingen Kultur i tiden (Kulturdepartementet, 1992a) ønsketkulturdepartementet på 1990-tallet å invitere til debatt om kvalitet. En ønsketå fremme respekt for naturgrunnlag og spor fra historien og å stille krav tilutformingen av nye omgivelser (Kulturdepartementet, 1992a, s. 137). I denneprosessen ble det vurdert som viktig å engasjere bredt og nå ut tilbefolkningen. Slik argumenterer også Kleveland og det kulturpolitiske feltetfor å kvalifisere allmennheten for brukermedvirkning. Kleveland virkerlikevel mer opptatt av den moralske oppdragelsen som ligger i det å økerefleksjonsevnen om estetisk kvalitet i omgivelsene blant allmennheten, ennhva som har vært mulig å identifisere hos Nielsen og redaksjonen i FORM.Kleveland ønsket å styrke ansvarsfølelsen hos befolkningen (FORM, 2003a,2006h; Jahr, 2006; Aasgaard, 2003a). I det retrospektive intervjuet gjort avAasgaard (2003a) forteller Kleveland at en lyktes med nettopp dette på 1990-tallet. Om det å etablere forståelse for estetisk kvalitet blant allmennheten sierKleveland til Aasgaard: ”På kort tid ble begrepet og den estetiskedimensjonen innarbeidet i mange sammenhenger. Ingen ville bo i Norgesstyggeste kommune lenger, det skulle man ikke ha hengende på seg”(Aasgaard, 2003a, s. 4). I følge Klevelands fremstilling vil det å styrkeallmennhetens interesse for arkitektur, estetikk og kvalitet føre til at en blirmer interessert i å ta vare på sine omgivelser. Allmennheten vil ønske å hadet vakkert rundt seg. De offentlige omgivelser blir ikke bare myndighetenesansvar. Utforming av omgivelsene blir et kollektivt ansvar, bygd på enfellesskapstanke der moral kan sies å utgjøre en av flere komponenter(Fauske, 2009). Refleksjon over utforming av nærmiljø innehar i dennekonteksten et tydelig sosialt aspekt. Det sosiale engasjementet fremkommerhos Kleveland når hun blant annet omtaler virkningen av hva manglenekunnskap kan føre til, nemlig likegyldig eller trist utforming (FORM, 2003a).Refleksjonen innbefatter her økt erkjennelse blant allmennheten om denbetydning visuell utforming har for det sosiale fellesskapet. Kleveland kantolkes dit hen at dersom en erkjenner hvilken innflytelse visuell utforminghar på det levde livet; på hvordan mennesker følers seg, hva som gjør en glad153