Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

dialog og samhandling om utforming av de bygde omgivelser. Min analyseav hovedområdet Arkitektur i LK06 støtter Halvorsen (2008c) og hennesbeskrivelse av Arkitektur som et interaksjonsfelt mellom praktisk utøvelse ogdet å kunne forholde seg til arkitekturrelatert problematikk.Åse Kleveland argumenterer for å utvikle det kritiske sensurorganet i enkeltindividet.Styrket innsikt i design og arkitektur, formidlet gjennom skolen, vili følge Kleveland gi en årvåken allmennhet der enkeltindividet bidrar tilfellesskapet ved å ta ansvar for omgivelsene (Aasgaard, 2003a). Hun setterord på hva relevansen av økt kunnskap om design og arkitektur kan være, forbåde enkeltindivid og samfunn. Klevelands argumentasjon kan knyttes tilforståelsen av Arkitektur som et interaksjonsfelt mellom det praktiskearbeidet og samtalen og opplevelsen av arkitektur. Arkitektur forstått som etinteraksjonsfelt inviterer til refleksjon om nærmiljø og omgivelser.Alvesson og Sköldberg (2000, 2008) drøfter betydningen av refleksivitet ogselvrefleksjon innenfor kvalitativ forskning. De påpeker at det innenforlitteratur og forskning presenteres ulike varianter av refleksivitet. Alvessonog Sköldberg hevder at refleksivitet omhandler hvordan språklige, sosiale,politiske og teoretiske element er sammenfiltret og danner basis for denkunnskapsutviklingsprosess som ligger til grunn for konstruksjon og tolkningav empiri (Alvesson & Sköldberg, 2008, s. 19-20). Sentralt står begrepenetolkning og refleksjon. Tolkningsprosessen utgjør et avgjørende og sentraltelement i forskningen og krever blant annet bevissthet om hvordan teoretiskutgangspunkt, forforståelse og språk innvirker på tolkningen. Likeså blirrefleksjonen avgjørende ved å vende blikket innover, mot forskeren selv.Hvem er forskeren og forskningsfellesskapet denne opererer innenfor? Hvakarakteriserer samfunnet som helhet og de intellektuelle og kulturelletradisjoner som omslutter forskningspraksisen? Også her fremhever Alvessonog Sköldberg språkets betydning. Refleksivitet blir i denne sammenhengen tilrefleksjon over refleksjonen, og setter krav om en kritisk selvprøving av egnetolkninger og konstruksjoner (Alvesson & Sköldberg, 2000, 2008).Når Kleveland fremsetter ønsket om å utvikle årvåkne og kritiske menneskergjennom arkitektur- og designundervisning i skolen oppfordrer hun til enundervisning som fremmer et reflektert fellesskap. Lærere oppfordres til åpraktisere undervisning der elever deltar i drøftinger om utforming avomgivelser og nærmiljø. Kleveland aktualiserer spørsmål som tendererNordström og Romilsons tanker fra 1970-tallet (Nordström & Romilson,1970, 1972). Men mens svenskene hadde et samfunnskritisk perspektiv iform av opposisjon til autoriteter og styresmakter, fremmer Kleveland i større152