Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Med artikkelserien synliggjør redaksjonen i FORM en idé der faktainformasjonom arkitekturens historie utgjør en sentral komponent i detfaglige lærestoffet. Gevinsten av å fokusere det faglige lærestoffet kan være åløfte frem aspekt ved faget som gir substans og troverdighet utenfor fagetsegne rekker. Referat fra undervisningspraksis forteller om gjennomførteundervisningsopplegg der informasjon om historien i større grad balanseres iforhold til praktisk arbeid og opplevelsen av arkitektur. Med sin artikkelseriesynliggjør også redaksjonen et alternativ til den karismatiske fagarven, menløfter frem andre premisser enn den kritiske bildepedagogikken fra 1970-tallet.DET Å TA ANSVAR FOR VÅRE OMGIVELSERPå 1990-tallet delte det kulturpolitiske feltet og det utdanningspolitiske felteten felles forståelse om den undervisning som hadde blitt ført i den periodenfaget hadde benevnelsen Forming (Fauske, 2006a). Begge felt var kritiske tilmanglende faglig innhold, og ønsket å nedtone det som ble kalt detterapeutiske preget faget hadde i skolen (Kulturdepartementet, 1992b).Kjosavik (2001) har vist at dette var en intensjon de delte med Landslagetforming i skolen. I stortingsmeldingen Kultur i tiden (Kulturdepartementet,1992a) ble undervisning i både musikk og litteratur fremhevet som merkunnskapsbasert enn Forming. Her som hos Hernes (1992) blir det etterlysten sterkere forankring i kunsthistorie og også det å kunne uttrykke seg selvgjennom visuell forming (Kulturdepartementet, 1992a, s. 176). Fra kulturpolitiskhold ble det altså ytret ønske om å styrke opplæringen i skolen, somet ledd i arbeidet med å heve kvaliteten på omgivelsene.Det kulturpolitiske feltet var forøvrig klar over motsetningene innad ifagfellesskapet, og så for seg at en ville kunne møte motstand i skolen når engikk inn for å styrke kunnskapsfeltet for arkitektur og design (Kulturdepartementet,1992b, s. 21). Tekstanalysen av FORM har vist at redaksjoneni FORM har vært svært positiv til Klevelands kulturpolitiske arbeid.Det reflekterte fellesskapI Kristin Aasgaards retrospektive intervju med Åse Kleveland fra 2003,artikulerer Kleveland en holdning til arkitektur som forteller om en tenktsamfunnsrelevans av styrket arkitektur- og designundervisning i skolen. Dethun forteller om har klare paralleller til formuleringen av hovedområdetArkitektur i LK06. Her fokuseres relevansen av at elevene, gjennompraktiske erfaringer med arkitekturtilknyttede arbeidsoppgaver, for eksempelsom ”mini-arkitekter”, opparbeider kunnskap og innsikt som kvalifiserer for151