Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

le grunnskolens undervisning løftet frem som en viktig komponent for å økeallmennhetens bevissthet om disse emnene. I FORM settes fokus både påKlevelands innsats for design og arkitektur generelt, for eksempel gjennomopprettelsen av Norsk Form i 1993 43 og på Klevelands engasjement for dissefagområdene i skolen. Redaksjonen fremstiller Klevelands innsats for deestetiske fagene i skolen som viktig for utviklingen av faget Kunst oghåndverk, slik det ble med L97 (Aasgaard, 2003a).Kultur, kunsthistorie, materiale og teknikkNår Kjosavik (2001) tar for seg fagets historie i skolen, er det først og fremstHernes og ikke Kleveland som drøftes i forhold til 1990-tallet, og endringenfor faget fra Forming til Kunst og håndverk. Kjosavik drøfter fagets utviklingi sin helhet, og går i mindre grad inn på eksplisitte områders fremvekst, slikdet gjøres av både redaksjonen i FORM og av Nielsen i flere ledere ogartikler. Kjosavik beskriver hvordan Hernes tok avstand fra etterkrigstidensskolepolitikk der elevenes evner og anlegg, behov og interesser hadde stått ifokus. Kjosavik fremstiller Hernes som en statsråd som sammen med sittdepartement var aktivt deltagende i læreplanprosessen (Kjosavik, 2001, s.237). Hernes ønsket å sette krav om kunnskap i faget Forming, noe fagetshistorie har vist at det eksisterte delte meninger om hvorvidt var riktig å gjøre(Kjosavik, et al., 2003; Lindberg, 1991).I følge Kjosavik (2001) ville Hernes forståelsen om at estetisk oppdragelsevar en motsetning til målrettet utvikling og kunnskapstilegnelse til livs. Medsitt krav om kunnskap stod Hernes for et annet syn på skole og skolensinnhold enn det den karismatiske fagarven hadde forvaltet. Herneskarakteriserte det gamle formingsfaget som en arena der alt var like bra ogbeskrev ett opplæringsløp som han mente hadde vært praktisert uten vekt påformell opplæring. ”Spissformulert: Man begynner med fingermaling ogslutter med fingermaling. Alt er like bra – til tross for at det går an å lære åtegne først både hus og stabbur, og senere utvide det med prinsipper forperspektiv eller skyggelegging” (Hernes, 1992, s. 15). Hernes gikk så langtsom å påstå at mye av forfallet i omgivelsene i samtiden, kan forklares ved aten i skolen ikke har øvd elevene i for eksempel tegneferdigheter og hellerikke har vektlagt stilhistorie, slik det ble gjort før formingsideen blerettesnoren for faget i skolen. Stortingsmelding Kultur i tiden (Kulturdepartementet,1992a) og Kleveland var forøvrig en støtte for Hernes da hantok opp dette konfliktfeltet (Kjosavik, 2001, s. 238).43 Norsk Form ble åpnet 3. september 1993, i Kongensgate 4. Stiftelsesdagen var forøvrig 18. desember 1992.Da ble stiftelsen Norsk Form opprettet og vedtektene fattet (Kjørup, 2004, s. 15).149