Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

for kulturarven, som er en langt mer positivt ladet formulering. Likevel, vedikke å drøfte kulturarvens ulike fremstillingsformer, det være seg som enpositiv drivkraft for å utforske nærmiljø og historie, eller som en reaksjonærholdning med reservasjon overfor endring og nye impulser gir de heller ikkepraksisfeltet kraft til å utfordre og fornye sin historiefremstilling.FORMs artikkelserie relatert til LK06Læreplananalysen har vist at en i formålet med faget finner en tydelighistorisk akse for Kunst og håndverk, der linjene mellom fortid og nåtid drasopp. Mennesket har til alle tider hatt behov for å utvikle nyttegjenstander oguttrykke seg visuelt og estetisk. I formålet påpekes det at religion, sosialeforhold og makt har vært tematisert i kunst og synliggjort i arkitektur,gjennom historien.Det brukshierarki som har avtegnet seg for hovedområdet Arkitekturgjennom analysen av LK06 indikerer forøvrig at den historiske aksen har enheller nedtonet funksjon i arkitekturdelen av faget. Det fremkommer atelevene skal kjenne til nasjonale og internasjonale stilretninger knyttet tilarkitektur (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 134) og forklare forhold somberører klima, kultur og forhold i samfunnet sett i forhold til materialvalg,konstruksjon og symbol (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 135). Ut fraanalysen er dette å forstå som delmål på veien frem mot kvalifisering tilmedvirkningsprosesser for å bedre utformingen av omgivelsene. Dethistoriske aspektet er lagt som et grunnleggende element i hovedområdetArkitektur, slik også arbeid med teknikk og materialer for å oppnå en ønsketfunksjon er. Det er forøvrig langt flere kompetansemål som tar opp arbeidmed materialer og teknikker innenfor hovedområdet Arkitektur enn mål somtar opp historien. Ut fra et slikt perspektiv er det interessant å spørre hvorforden historiske tematiseringen av arkitektur er viet slik stor plass i FORM,etter at LK06 var formulert og under implementering.Arven fra L97I flere artikler i forbindelse med FORMs jubileumskonferanse i 2006 visesdet til kirke- utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes ogkulturminister Åse Kleveland fra Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.Deres innsats for å fremme de estetiske fagene i skolen på tidlig 1990-tall,omtales i positive ordelag, blant annet av Liv Merete Nielsen (2006a). IFORM er det likevel først og fremst Kleveland, og stortingsmeldingen Kulturi tiden (Kulturdepartementet, 1992a) som det vises til når temaet tas opp,innenfor den studerte perioden. Med stortingsmeldingen satte Klevelanddesign og arkitektur på den politiske dagsorden i Norge og i den forbindelse148