Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

I formålet med faget i læreplanen identifiseres en bredere forståelse avkulturarvspørsmålet i skolen, enn det som gjøres i FORMs artikkelserie. Detsamme gjelder for Generell del av læreplanen, utarbeidet i forbindelse medny læreplan for videregående skole i 1994 (Kirke- utdannings- og forskningsdepartement,1993) og videreført i sin helhet i LK06 42 (Kunnskapsdepartementet,2006). I den generelle delen poengteres nettopp den spennviddesom knytter seg til begrepet kulturarv og ansvaret dette utløser forskolen. Det globale og det flerkulturelle trekkes inn, samtidig sombetydningen av å kjenne sin egen nære og nasjonale historie løftes frem. I dengenerelle delen av læreplanen oppfordres det til å trene elevene i kritiskrefleksjon (Kunnskapsdepartementet, 2006).Fremstillingen av den vestlige kunst-, stil- og arkitekturhistorie i læreplaneninitierer spørsmålsstillinger som omhandler etikk. Til det ligger spørsmål omden globale utviklingen, klimaforhold, maktperspektivet, religion ogforholdet mellom minoritet og majoritet (Kunnskapsdepartementet, 2006).Med utgangspunkt i den stadig voksende flerkulturelle elevmassen i skolenkunne dette perspektivet vært en interessant arena for å utfordre forståelsenav kulturarv. I dag reiser barn, sammen med sine familier, langt mer enntidligere. De ser varierte kulturuttrykk, også gjennom arkitektur. Stadig flerebesteforeldre bruker tid på å reise, og kan være bosatt i utlandet. Spørsmålom kulturarv kan utfordre lærere og elever på en rekke felt (Fauske, 2002).Ved å ensidig bygge artikkelserien rundt den etablerte historien, unnlaterredaksjonen i FORM å posisjonere seg i forhold til denne type spørsmål.Doreen Massey (1997) drøfter det hun omtaler som ”tid-rom-kompresjonen”og spørsmål knyttet til sted og stedsfølelse. Hun viser hvordan vår samtid kanbeskrives som en tid der de lokale fellesskap går i oppløsning og særegenhetenved det lokale blir borte. Massey påpeker at tid-rom-kompresjonen kanføre til usikkerhet og uro for mange, og kan fremkalle følelse av sårbarhet.Svaret kan være å søke tilknytning i en form for ”lokalitet” eller nasjonalarv(Massey, 1997, s. 312). Men som Massey påpeker kan en overfokusering avdet lokale og nasjonalarv oppfattes som noe reaksjonært. Det kan indikere entype flukt eller tilbaketrekning, der den dynamikk og forandring som detvirkelige liv representerer, blir utelatt. FORM viser riktignok ikke tilusikkerhet, utrygghet og uro for å markere behovet for kulturarvinnsikt. Istedet begrunner de artikkelserien med målsetting om å pirre nysgjerrigheten42 ”Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål foropplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen ogvideregående opplæring” (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 9).147