Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

mening når den kan relateres til barnas eget liv, eller ”er i”-kulturen, foreksempel ved å sammenligne grekernes templer med en fotballbane (Howlid,2006, s. 15). Howlid kan forstås som om han tar avstand fra en ensidigvekting av substansiell kulturarv, dersom denne ikke relateres til barnasnaturlige referanser fra eget liv. Howlids utsagn kan sees som et bidrag inn ien potensiell debatt om undervisningsmetodikk.Historien som lærestoffArtiklene er preget av aktiv bruk av etablerte, eksplisitte faguttrykk. Deformidler kunnskap om den etablerte vestlige arkitekturhistorie. Denspråklige karakteren redaksjonen bruker krever at leseren har kunnskap ogfaglig innsikt. I disse artiklene er det først og fremst den historiske faktainformasjonensom er vektlagt, selv om de også formidler forslag til hvordanelevene kan nærme seg de ulike historiske periodene gjennom praktiskeoppgaveløsninger. Denne tilnærmingen til arkitektur som undervisningsfeltgir assosiasjoner til dikotomien mellom faglig lærestoff og fritt skapendearbeid, som jeg har drøftet ovenfor. Den omfattende bruken av årstall ogfagbegrep for å beskrive særtrekkene ved de ulike periodene kan vekke tillive diskusjoner om hva undervisningen skal tjene til og hvorvidt en sterkforankring i teori er en ”riktig” vei for fagfeltet å gå, slik evalueringen av L97har vist at lærere er opptatt av (Kjosavik, et al., 2003). En mer balansertfremstilling av forholdet mellom historisk informasjon og praktisk arbeid blirfor eksempel synlig når FORM refererer fra et gjennomførtundervisningsopplegg fra Ålesund, der elevene ble gjort kjent medjugendstilen gjennom en byvandring og eget skissearbeid før de fortsattearbeidet på skolen. På skolen utarbeidet de relieff i leire, med utgangspunkt idet de hadde sett og hørt da de var ute (FORM, 2005a). Når de stilles oppmot hverandre viser Howlid, det refererte opplegget fra Ålesund ogartikkelserien fra FORMs redaksjon til ulike metodiske grep forarkitekturundervisning basert på historien. Kritiske meningsutvekslinger omulike tilnærmingsmåter er det forøvrig lite av i FORM.Til tross for en sterk vekting av det faglige lærestoffet i artikkelserien, kan eni de praktiske oppgavene også ane konturene av den karismatiske fagarven.Dette gjør seg gjeldende i oppgaveforslag der redaksjonen fremmermetodiske forslag med vekt på opplevelse og inspirasjon. Disse oppgavenetar opp hvordan kirkearkitektur kan virke som inspirasjon for elevens arbeidog opplevelsen og stemningen omtales som viktigere enn det lærestoff somregulære mangekanter og komplementærfarger representerer (FORM,2005d). Også ”krydderet” i tekstene, der små historier om vanlige menneskertas i bruk for å fortelle om hverdagen til menneskene som levde på denne145