Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

tilstrekkelig grad konkretiserer for leseren hvordan den formelle læreplanenkan operasjonaliseres.Referat fra praksisfeltet der elever og studenter inntar rollen som ”miniarkitekter”med fokus på forbedringspotensialet for skole og nærmiljø uttryktgjennom praktisk arbeid, indikerer forøvrig at ideen om arkitekturundervisningenssamfunnsrelevans har influert praksis. Utsmykningsprosjektergjennomført ved ulike skoler, i samarbeid med ulike fagpersoner,viser en noe annen fortolkning av hvordan arkitekturrelaterte tema kanoperasjonaliseres i skolen. Disse prosjektene har mer av en kunstkarakter ogkan på enkelte punkter indikere forbindelseslinjer til en fagarv preget avkarismatikk. Likevel har disse to formene for undervisningspraksislikhetstrekk ved at de gjør eleven oppmerksom på sitt nærmiljø og hvordaneleven aktivt kan bidra til å forbedre dette.Analysen viser at arkitekturundervisning relatert til samfunnrelevans er styrtav ideer produsert av fagfellesskapet der fellesskapet og nærmiljøet stårsentralt. Faghistorien viser hvordan ideen om arkitekturundervisningenssamfunnsrelevans kan knyttes til Sverige og den kritiske bildepedagogikkenfra 1970-tallet. I Norge fikk den kritiske bildepedagogikken gjennomslagsom et alternativ til en undervisning bygd opp rundt det fritt skapende,autonome barnet, med røtter i kunstpedagogikken. Demokratisk brukermedvirkningtenkt som et kollektivt gode kan i dag forstås som den norskefortolkningen av den kritiske bildepedagogikken.ARKITEKTURHISTORIENTekstanalysen av FORM har vist at det i den studerte perioden er viet storoppmerksomhet til den etablerte arkitekturhistorien og jeg har presentertdenne tendensen under nøkkelbegrepet Historie. Dette perspektivet erfremmet av flere aktører og i tekstanalysen avtegnet som ulike diskursiveformasjoner. En formasjon har fremkommet gjennom referat skrevet påbakgrunn av ulike undervisningsopplegg, gjennomført ved ulike skoler. Itekstanalysen har jeg vist til en forskjell i prosjekter som har blittgjennomført ved hjelp av eksterne krefter, for eksempel knyttet opp til ulikeutstillinger (Kleven, 2003; Sørheim, 2007) og prosjekter utviklet oggjennomført av lærer på egen skole (FORM, 2005a; Weltzin, 2004). Tekstanalysenviser at praktisk arbeid eller egenaktivitet er et sterkt element i alledisse prosjektene, men at prosjektene utviklet av lærerne selv bærer størrepreg av at en felles motiverings- og inspirasjonsfase ligger til grunn førindividuelt arbeid frem mot et sluttprodukt. Prosjektene gjennomført medeksterne krefter legger i større grad opp til den umiddelbare opplevelsen og143