Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvordan samfunnsutviklingen vakte behovfor å vende fokuset over på barnet og barnets omgivelser, men fremstillingenviser også at kunstpedagogikken var bygd omkring et sosialt engasjement derblant annet skjønnhet og moral stod sentralt. Eng (1918) indikerer at detinnenfor kunstpedagogikken fantes oppfatninger om hva som var den riktigeskjønnhetsforståelse og den riktige moral. Eng selv var forøvrig ikke udeltpositiv til kunstpedagogikken. Utøvelsen i skolen måtte gi rom for bådeåndskultur og tenkning på den ene siden og slit og øvelse gjennom praktiskarbeid, knyttet til Sløyd, Håndarbeid og Tegning på den andre (Lønnå, 2004,s. 165-166). Eng avslutter sitt verk med å advare mot å ensidig forvaltekunstpedagogikken som en romantisk idé. Hun omtaler barnets egenart ogpersonlighetsdannelse som oppdragelsens høyeste mål, men understrekersamtiden at krefter innenfor kunstpedagogikken har tolket dette dit hen atbarnet skal få uinnskrenket frihet (Eng, 1918, s. 327). Det er fristende å tolkeEng dit hen at hun forutså konsekvenser av en ensidig fortolkning av detkunstpedagogiske idégrunnlaget der det autonome barnet skulle uttrykke segfritt, uten påvirkning og regler, slik gjerne Lowenfeld (1947; 1976) har blitttolket.Oppsummering: ideen om samfunnsrelevansAnalysen så langt viser at arkitekturundervisningens samfunnsrelevans, medvekt på nærmiljø, utgjør en sentral idé i den diskursive praksis for fagfellesskapetKunst og håndverk. Den økende interessen for arkitektur ogbyutvikling generelt i samfunnet løftes frem når fagfellesskapet argumentererfor nødvendigheten av å styrke allmennhetens kompetanse på disseområdene. Gjennom skolens undervisning skal eleven utvikle sitt visuellerepertoar og kvalifiseres for demokratisk brukermedvirkning. Denne ideen erå finne i både LK06 og tidsskriftet FORM. I tidsskriftet er denne først ogfremst argumentert for av medlemmer fra læreplangruppen samt redaksjoneni FORM. Et sentralt moment er det faglige lærestoffet, blant annet forståttsom praktisk arbeid med form, farge, dimensjonering og bildegramatikk.Artikler i FORM som fokuserer relevante teknikker og materialer for arbeidmed arkitekturoppgaver i skolen, gir konkrete innspill til hvordan praksisfeltetkan innfri læreplanens kompetansemål. Disse artiklene lar forøvrigvære å løfte problematikken til å gjelde hensikten med oppgavene som foreksempel medvirkning, klima, etikk og globale forhold, slik læreplanenkrever. Kritiske drøftinger omkring den vedtatte læreplanen er det også liteav. Tekstene som argumenterer for medvirkningsperspektivet viser i størregrad til en overordnet faglig idé, men kan på sin side kritiseres fordi de ikke i142