Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

karismatikk henger igjen i dagens operasjonaliserte undervisningspraksis(Brænne, 2009, s. 153).Det kunstpedagogiske opphavFaghistorien viser hvordan flere aktører har vært med på å gi form tilargumentasjonen rundt den karismatiske dreiningen for fagområdet påbegynnelsen av 1900-tallet. I FORM har Viktor Lowenfeld blitt løftet fremsom en pådriver for det romantiske og ekspressive (Marthinsen, 2006).Lowenfeldt og W. Lambert Brittain øvde sterk innflytelse på norsk lærerutdanningmed Kreativitet og vækst (1976) 40 , og som tekstanalysen har vistfikk den pedagogikk som fulgte i kjølvannet av denne en sentral posisjon idet norske formingsmiljøet. Lowenfeld var barnepsykolog, med interesse forkunst. Han mente at kreativitet var en forutsetning for demokratiets vekst ogkunne motvirke farene forbundet med den voksende industrialismen.Lowenfeld var en inspirasjonskilde for Rolf Bull-Hansen da han skrevFormingsundervisning, mål og middel (1971). Bull-Hansen argumenterer herfor at Forming skal bygge på de naturlige og iboende behov barn har for åskape, og da på bakgrunn av egne forutsetninger. Tanken om det frittskapende barnet har vært sentral for utformingen av faget i Norge, men også iNorden forøvrig (Borgen, 1995; Lindström, 2009c).Helga Eng (1918) gir med sin fortolkning av kunstpedagogikken somblomstret opp i Europa i siste del av 1800-tallet, en forklaring på hvorfor detromantiske fikk gjennomslag i de pedagogiske miljøene. Eng gir i følgeBorgen (1995) en utførlig fremstilling av Ruskin og Den estetiske bevegelse iEngland 41 , men tar også for seg kunstoppdragelsen i Tyskland. Eng viserhvordan samfunnsutviklingen med vekt på industrialisme og maskinkulturvekte sterke følelser. Som en motvekt til industrialismens masseproduksjonvar det et mål for Ruskin å la barn møte håndgjorte gjenstander for slik åvekke deres skjønnhetssans og utvikle smak (Borgen, 1995). Sammen medWilliam Morris stod Ruskin for en retrospektiv fløy som også satte sitt pregpå byutformingsteorien. Kulturalismen, ved Ruskin og Morris, var tilbakeskuende,nostalgisk og søkte sine ideal i førindustriell tids historie, kunst ogkultur (Choay, 1969).En nylesning av Eng gir mulighet til å se at kunstpedagogikken i sinopprinnelige form, slett ikke hadde et ensidig karismatisk perspektiv. Med40 Boken ble første gang publisert i 1947 (Lowenfeld, 1947).41 Eng bygger på The Works of John Ruskin (Ruskin, Cook, & Wedderburn, 1903-1912), bestående av 37 bind.I følge Eng (1918) kan Ruskin betraktes som kunstoppdragelsens kilde. Engs fortolkning av kunstpedagogikkenvar en av Rolf Bull-Hansens kilder da han skrev Barns tegning og tegning i skolen (Bull-Hansen, 1928).141