Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

skille i artiklene i FORM mellom de som omhandler praktisk arbeid medmaterialer og teknikk og de av en legitimerende karakter som sikter mot øktdialog og samhandling om temaet arkitektur og omgivelser. Artiklene av enlegitimerende karakter tar opp undervisningens hva og hvorfor, men hjelperlærerne i mindre grad til å se praktiske muligheter i forhold til undervisning,altså undervisningens hvordan (Gundem, 1998). De material- og teknikkfokuserteartiklene er nært knyttet til både hva og hvordan, men artikulerer ilangt mindre grad begrunnelsen for aktiviteten, undervisningens hvorfor.Likefullt finnes det artikler som aktualiserer begge felt. Dette fremkommerfor eksempel når Fyrileiv utfordrer leseren på arkitektur som maktuttrykk, iforbindelse med temaet målestokk (Fyrileiv, 2004) og når Mortvedtpresenterer hvordan elever i skolen, med utgangspunkt i en utstillingarrangert av Oslo museum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design,gis mulighet til å samtale om bruk av arkitektoniske virkemidler for å skapehellige rom (Mortvedt, 2007). Aakre og Knutsen (2007) tar i sin artikkel oppspørsmål om miljø og klima, og berører delvis arkitektur.Artikler som fremmer praktisk arbeid med materialer og teknikk fungererførst og fremst som faglig påfyll. Artiklene kan tjene som inspirasjon og medtanke på implementeringen av ny læreplan, fremvise ulike metodiske ogfagteoretiske måter å oppfylle de krav læreplanen stiller. Artiklene viserhvordan praksisfeltet tar til seg og ønsker å operasjonalisere den formellelæreplanen (Goodlad, 1979), men de unnlater å ta den vedtatte læreplanenopp til kritisk drøfting. I den grad det er fremmet kritisk refleksjon omkringhovedområdet Arkitektur i FORM innenfor den studerte perioden, kan denneeksemplifiseres ved artikkelen til Alf Howlid fra Norsk Form (Howlid,2006). Howlid fremhever samfunnets behov for å ha bevisste borgere ogsånår det gjelder utforming av omgivelsene, dette i tråd med formålet for faget iLK06. Men Howlid understreker at ut over dette allmenne prinsippet er detlærerne selv som må etablere en forståelse for hvordan elevene kan nyttiggjøreseg arkitekturundervisning, til det gode for seg selv (Howlid, 2006, s.15). Howlid utfordrer lærerstanden og ansvarliggjør dem i forhold til de valgde tar for å innfri læreplanen og deres holdning til både læreplan og tema.Metodefriheten som gjelder i norsk skole gir lærerne stor handlingsfrihet,men stiller samtidig krav til høg kompetanse for å kunne innfri målene i læreplanen.Faghistorisk aktualiserer Howlid både den kritiske bildepedagogikkensidégrunnlag og den psykologisk funderte interessen for detenkelte barns personlige utvikling.138