eller ”self-expression”, vektlegging av den følelsesmessige, innadvendteskapelsesprosessen <strong>og</strong> det autonome barnet. I stedet fremmes et samfunnsengasjement,som igjen kan <strong>for</strong>klares som et <strong>for</strong>søk på en samtidsorienteringav faget, jamfør Cruikshanks (2004) argumentasjon. Uten at det direkte visestil den svenske impulsen, artikuleres det gjennom flere tekster i FORM hvaundervisning rettet mot visuell ferdighet <strong>og</strong> kvalifisering <strong>for</strong> brukermedvirkningskal bygge på. Formale kunnskaper <strong>og</strong> virkemidler fremheves,<strong>og</strong> <strong>og</strong>så bildegramatikk, erfaring med <strong>for</strong>m, farge, komposisjon <strong>og</strong> dimensjongjennom praktisk arbeid i to <strong>og</strong> tre dimensjoner. Videre omtales det å kunnekommunisere et ønsket budskap <strong>og</strong> kunne tolke modeller <strong>og</strong> arkitekttegninger,samt det at elevene skal kunne <strong>for</strong>holde seg til en kravspesifikasjoni praktisk oppgaveløsning (Degerud & Aasgaard, 2003; Jahr,2006; Moe, 2005; Nielsen, 2006b; Ruud-Johansen, 2007; Aasgaard &Degerud, 2003c; Aasgaard & Degerud Jahr, 2007a). Disse aktørene stillerkrav til elevene om å kunne kombinere praktiske ferdigheter med et eksplisittfaginnhold, som <strong>for</strong> eksempel kunnskap om visuell kommunikasjon. Faghistorienhar vist at fokus på det faglige lærestoffet har blitt kritisert <strong>for</strong> åkunne bli <strong>for</strong> teoretisk.Begrepet ”Visual Literacy” (Nielsen, 2005c) dekker på mange måter spennetmellom praktiske utøvelse <strong>og</strong> faglig lærestoff. Det å være visuelt litterat visertil det å beherske et visuelt repertoar. I dette ligger det å kunne kommunisereved bevisst bruk av bildegramatikk. Denne type kunnskap er avgjørende <strong>for</strong> åkunne omsette todimensjonale representasjoner, som <strong>for</strong> eksempel arkitekttegninger,til tredimensjonale objekt (Nielsen, 2005c, s. 171). Nielsen erspesielt opptatt av praktisk tegnekompetanse i denne sammenhengen, <strong>og</strong>fremhever hvordan kjennskap til regler <strong>for</strong> tegneaktiviteten er med på åutvikle visuelt litterate elever. Lærerens kompetanse blir avgjørende ut fra etslikt perspektiv <strong>og</strong> krever en lærer som selv mestrer fagområdet. Denpraktiske aktiviteten blir å <strong>for</strong>stå som et redskap på veien frem mot dial<strong>og</strong> <strong>og</strong>samhandling. Kommunikasjonsprinsippet <strong>for</strong>utsetter at læreren iverksetterundervisning som aktualiserer det faglige lærestoffet gjennom praktiskutøvelse.I sin avhandling møter Kari Bjørka Hodneland (2007) igjen in<strong>for</strong>manter fraMIABE- prosjektet 39 , flere år etter at selve prosjektet ble gjennomført.Prosjektet hadde som siktemål å utvikle bevissthet om de bygde omgivelser<strong>og</strong> involvere barn i ut<strong>for</strong>mingen av disse gjennom medvirkningsprosesser(Hodneland, 2007, s. 19). In<strong>for</strong>mantene var hovedsakelig mellom ti <strong>og</strong> tolv år39 Benevnelsen MIABE viser til en modell Hodneland selv har utviklet (Hodneland, 2007). Avhandlingen erkommentert i kapittelet Forskningsdesign.136
når de deltok. Som voksne ser de tilbake <strong>og</strong> <strong>for</strong>teller at den <strong>for</strong>ståelse deervervet gjennom prosjektet, fremdeles sitter. Det å ha fått mulighet til åutvikle et spesifikt <strong>og</strong> relevant vokabular om uterom fremheves av flere.Samtidig understrekes relevansen av å ha deltatt i praktisk arbeid gjennomprosjektet. Det Hodneland beskriver her kan støtte Nielsens påstand om atbarn, ved praktisk arbeid kan utvikle et visuelt språk som fungerer somkommunikasjonsgrunnlag <strong>for</strong> ut<strong>for</strong>ming av nærmiljø <strong>og</strong> omgivelser, <strong>og</strong>så nårde blir voksne.Aktører fra læreplangruppen i <strong>Kunst</strong> <strong>og</strong> håndverk samt redaksjonen hargjennom flere tekster i den studerte perioden argumentert <strong>for</strong> samfunnsrelevansenav økt kunnskap om arkitektur <strong>og</strong> koblingen mellom praktiskarbeid <strong>og</strong> faglig lærestoff. Disse tekstene <strong>for</strong>holder seg først <strong>og</strong> fremt til detlegitimerende planet, eller idénivået hos Goodlad (1979). Ut fra en fagdidaktisktenkning omhandler disse tekstene først <strong>og</strong> fremst undervisningenshva <strong>og</strong> hvor<strong>for</strong>, der en retter oppmerksomheten mot de valg som gjøres i<strong>for</strong>hold til undervisningens mål <strong>og</strong> innhold (Gundem, 1998, s. 40). Tekstenegir få konkrete innspill i <strong>for</strong>hold til undervisningens hvordan, altså hvordanfagstoff knyttet til <strong>for</strong>m, farge <strong>og</strong> komposisjon kan operasjonaliseres, medkvalifisering <strong>for</strong> brukermedvirkning som målsetting.Praktisk arbeid med materialer <strong>og</strong> teknikkForøvrig er det flere andre artikler i FORM som presenterer praktiskefremgangsmåter <strong>for</strong> arbeid med arkitekturrelatert problematikk. Hovedtendenseni disse artiklene er at de presenterer ”verktøy” <strong>for</strong> å kunne arbeidemed arkitektur ved å bygge <strong>og</strong> tegne, <strong>og</strong>så digitalt. Eksempler på dette erBygg reis deg: modellbygging (FORM, 2003f), Modeller <strong>og</strong> materialer(Øidvin, 2004), Nytt tredimensjonalt tegnepr<strong>og</strong>ram! (Moe, 2006), <strong>Arkitektur</strong>fot<strong>og</strong>rafering:Møte med Jiri Havran (FORM, 2007f) <strong>og</strong> Levende arkitektur(Howlid, 2006). Artiklene svarer på mange måter på LK06s krav til lærerenom, innen<strong>for</strong> hovedområdet <strong>Arkitektur</strong>, å undervise i frihåndstegning <strong>og</strong>digitale tegnepr<strong>og</strong>ram samt modellbygging i ulike materialer. I flere avartiklene brukes læreplanen som en <strong>for</strong>klaringskontekst <strong>for</strong> det som tas opp<strong>og</strong> lenken mellom lærerens arbeid i klasserommet <strong>og</strong> tekstene i FORMfremtrer. En kan si at FORM, gjennom de artikler som publiseres, leggertilrette <strong>for</strong> at lærere skal kunne heve sin kompetanse innen<strong>for</strong> feltet, i trådmed det <strong>for</strong>melle læreplannivå.Disse artiklene er <strong>for</strong>øvrig svake på tema som medborgerskap, dial<strong>og</strong> omarkitekturut<strong>for</strong>ming <strong>og</strong> samfunns<strong>for</strong>hold, etikk, klima <strong>og</strong> smak, slikkompetansemål <strong>for</strong> <strong>Arkitektur</strong> <strong>og</strong>så fremhever. Det synes som om det er et137
- Page 1 and 2:
Laila Belinda FauskeArkitektur for
- Page 3:
ForordJeg vil begynne med å takke
- Page 7:
SammendragDenne avhandlingen handle
- Page 11:
Arkitekturhistorien ...............
- Page 14 and 15:
åde for elever og samfunn. Dette i
- Page 16 and 17:
satt, her avgrenset til 2007. Jeg a
- Page 18 and 19:
ha sitt utspring i både forskning
- Page 20 and 21:
fagets historiske utvikling, lærer
- Page 22 and 23:
10One explanation of the national d
- Page 24 and 25:
Architecture for Children and Youth
- Page 26 and 27:
Jeg har så langt forsøkt å klarg
- Page 28 and 29:
området Arkitektur, innenfor faget
- Page 31 and 32:
ForskningsdesignI dette kapittelet
- Page 33 and 34:
hvordan fagfellesskapet Kunst og h
- Page 35 and 36:
praksis i fagtidsskriftet FORM er b
- Page 37 and 38:
etingede variabler (Fairclough, 200
- Page 39 and 40:
mening selv om prosedyrene og praks
- Page 41 and 42:
For meg har det innledende arbeidet
- Page 43 and 44:
(…) it raises questions about wha
- Page 45 and 46:
The objective here is to specify th
- Page 47 and 48:
Arkitektur i LK06 - læreplananalys
- Page 49 and 50:
designprosesser. Dette arbeidet for
- Page 51 and 52:
HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
- Page 53 and 54:
diagrammer og andre visuelle repres
- Page 55 and 56:
hensikten med denne type aktivitet
- Page 57 and 58:
Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
- Page 59 and 60:
prosjekter med profesjonelle arkite
- Page 61:
På bakgrunn av analysen er det mul
- Page 64 and 65:
formasjon omtaler jeg artikler som
- Page 66 and 67:
Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
- Page 68 and 69:
56Nasjonalmuseets generelle mål er
- Page 70 and 71:
I samme tidsskrift finner vi artikk
- Page 72 and 73:
tegning av utsmykningsforslaget sam
- Page 74 and 75:
kulturarven. Her viser vi noen hove
- Page 76 and 77:
Historier om vanlige menneskerArtik
- Page 78 and 79:
2007a, s. 18). Leserne får vite hv
- Page 80 and 81:
anvendte kunnskaper. Dette tar lang
- Page 82 and 83:
I sin argumentasjon for artikkelser
- Page 84 and 85:
erfaring med arbeid med arkitektur
- Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
- Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
- Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
- Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
- Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
- Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
- Page 98 and 99: 86Vi vil arbeide med:- valg av moti
- Page 100 and 101: 88Målsettingen med prosjektet er
- Page 102 and 103: Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
- Page 104 and 105: kurset i Marokko artikuleres ikke a
- Page 106 and 107: 2). Skolefaget Kunst og håndverk t
- Page 108 and 109: Visuell kompetanse knyttes sterkt o
- Page 110 and 111: En stor del av befolkningen er elle
- Page 112 and 113: (Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
- Page 114 and 115: Redaksjonens fremstilling understre
- Page 116 and 117: Gjentatte ganger har ”praktiske e
- Page 118 and 119: - Hvordan ser husene ut i gata vår
- Page 120 and 121: Industridesign. Øidvin presenteres
- Page 122 and 123: farge og komposisjon. Nielsen og re
- Page 124 and 125: Kleveland viser her til et sammensa
- Page 126 and 127: Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
- Page 128 and 129: Norsk Form, Senter for design, arki
- Page 130 and 131: kunne bygge godt fremhever Underthu
- Page 132 and 133: 120
- Page 134 and 135: grunnskolens generelle oppgave med
- Page 136 and 137: kompetansemålene fraviker dette me
- Page 138 and 139: Kunst og håndverk i L97 at såkalt
- Page 140 and 141: læreplanverket stiller, altså for
- Page 142 and 143: den nye læreplanen representerte e
- Page 144 and 145: håndverk og læreplanene L97 34 og
- Page 146 and 147: kommet i gang. Det fysiske miljø
- Page 150 and 151: skille i artiklene i FORM mellom de
- Page 152 and 153: ”Child art”Borgen (1995) påpek
- Page 154 and 155: utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
- Page 156 and 157: vektlegger den erfaringen og innsik
- Page 158 and 159: tiden, kan leses i lys av det karis
- Page 160 and 161: for kulturarven, som er en langt me
- Page 162 and 163: Kjosavik (2001) viser til kultursto
- Page 164 and 165: dialog og samhandling om utforming
- Page 166 and 167: og trist, hva skaper engasjement og
- Page 168 and 169: En beslektet form for refleksjon ov
- Page 170 and 171: efleksjon over arkitektur og nærmi
- Page 172 and 173: 160
- Page 174 and 175: Tidligere kulturminister Kleveland
- Page 176 and 177: Den skolepolitiske argumentasjon ha
- Page 178 and 179: estetikk”, til tross for at inten
- Page 180 and 181: at de utvikler elevenes mestringsf
- Page 182 and 183: 170
- Page 184 and 185: edre til å møte krav utenfra om
- Page 186 and 187: drøftes i forhold til både den hi
- Page 188 and 189: Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
- Page 190 and 191: Deming, W. Edwards (1993). The New
- Page 192 and 193: Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
- Page 194 and 195: Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
- Page 196 and 197: Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
- Page 198 and 199:
Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
- Page 200 and 201:
Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
- Page 202 and 203:
Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde