Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

eller ”self-expression”, vektlegging av den følelsesmessige, innadvendteskapelsesprosessen og det autonome barnet. I stedet fremmes et samfunnsengasjement,som igjen kan forklares som et forsøk på en samtidsorienteringav faget, jamfør Cruikshanks (2004) argumentasjon. Uten at det direkte visestil den svenske impulsen, artikuleres det gjennom flere tekster i FORM hvaundervisning rettet mot visuell ferdighet og kvalifisering for brukermedvirkningskal bygge på. Formale kunnskaper og virkemidler fremheves,og også bildegramatikk, erfaring med form, farge, komposisjon og dimensjongjennom praktisk arbeid i to og tre dimensjoner. Videre omtales det å kunnekommunisere et ønsket budskap og kunne tolke modeller og arkitekttegninger,samt det at elevene skal kunne forholde seg til en kravspesifikasjoni praktisk oppgaveløsning (Degerud & Aasgaard, 2003; Jahr,2006; Moe, 2005; Nielsen, 2006b; Ruud-Johansen, 2007; Aasgaard &Degerud, 2003c; Aasgaard & Degerud Jahr, 2007a). Disse aktørene stillerkrav til elevene om å kunne kombinere praktiske ferdigheter med et eksplisittfaginnhold, som for eksempel kunnskap om visuell kommunikasjon. Faghistorienhar vist at fokus på det faglige lærestoffet har blitt kritisert for åkunne bli for teoretisk.Begrepet ”Visual Literacy” (Nielsen, 2005c) dekker på mange måter spennetmellom praktiske utøvelse og faglig lærestoff. Det å være visuelt litterat visertil det å beherske et visuelt repertoar. I dette ligger det å kunne kommunisereved bevisst bruk av bildegramatikk. Denne type kunnskap er avgjørende for åkunne omsette todimensjonale representasjoner, som for eksempel arkitekttegninger,til tredimensjonale objekt (Nielsen, 2005c, s. 171). Nielsen erspesielt opptatt av praktisk tegnekompetanse i denne sammenhengen, ogfremhever hvordan kjennskap til regler for tegneaktiviteten er med på åutvikle visuelt litterate elever. Lærerens kompetanse blir avgjørende ut fra etslikt perspektiv og krever en lærer som selv mestrer fagområdet. Denpraktiske aktiviteten blir å forstå som et redskap på veien frem mot dialog ogsamhandling. Kommunikasjonsprinsippet forutsetter at læreren iverksetterundervisning som aktualiserer det faglige lærestoffet gjennom praktiskutøvelse.I sin avhandling møter Kari Bjørka Hodneland (2007) igjen informanter fraMIABE- prosjektet 39 , flere år etter at selve prosjektet ble gjennomført.Prosjektet hadde som siktemål å utvikle bevissthet om de bygde omgivelserog involvere barn i utformingen av disse gjennom medvirkningsprosesser(Hodneland, 2007, s. 19). Informantene var hovedsakelig mellom ti og tolv år39 Benevnelsen MIABE viser til en modell Hodneland selv har utviklet (Hodneland, 2007). Avhandlingen erkommentert i kapittelet Forskningsdesign.136