Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

årsjubileumet. ”Formingsfaget var godt forankret i en type 60-tallsideologider det ikke fantes regler. Amerikaneren Viktor Lowenfeld var fremdeles denstore guru” (Marthinsen, 2006, s. 10). Marthinsen forteller om hvordan hunsom ung måtte til Sverige og Konstfackskolan for å lære om prosjektarbeid,kommunikasjon og analyse av reklame osv. Marthinsen gir en tilsvarendekarakteristikk som Nielsen av det norske formingsfaget og beskriver Formingsom et fritt og eksperimenterende fag (Marthinsen, 2006, s. 10).Også Marthinsen hevder at motstanderne av den svenske retningen var reddfor at faget skulle bli for teoretisk og ikke nok skapende. Motsetningsforholdetble debattert på de ulike nordiske kurs, og Marthinsen omtaler noken samling på Lillehammer. Dette var Nordisk seminar i 1982, med temaBarns bilder i barns verden (Landslaget forming i skolen & NansenskolenLillehammer, 1982; Marthinsen, 2006). Kursledere var Liv Merete Nielsenog Turid Marthinsen fra Landslaget forming i skolen samt Morten Paulsenfra Nansenskolen (Eliassen, 1982). Både Nordström og Paulsen holdtinnlegg. Paulsen beskrev den gang utviklingen fra 1974 frem til 1982 påfølgende måte: ”Siden da har de årlige sommerkursene som de nordiskesamarbeidende tegne-, bilde- og formingslærerforeninger arrangerer istigende grad rettet seg mot forbindelsen mellom det som skjer i skolen ogdet som skjer i samfunnet” (Paulsen, 1982, s. 4). Fokuset på fagets samfunnsrelevanshadde altså blitt forsterket i denne perioden, slik Paulsen fremstillerdet.Nordisk kurs i 2004, med tema Arkitektur og design i utdanningen (FORM,2004c), kan sies å speile den samme horisont. I forbindelse med dette kursetskriver FORM ”Skolesystemet har ansvar for at holdninger, kunnskap ogferdigheter utvikles blant alle elever enten de kommer til å ta del i samfunnsutviklingensom forbrukere eller som profesjonsutøvere (FORM, 2004c, s.38). En rød tråd i omtalen av kursene fra 1974 til 2004, synes å væreforholdet mellom elev og samfunn. Mens en på 1970-tallet problematisertedette perspektivet ved øvelse i kritisk bildeanalyse kan en i dag se ettilsvarende perspektiv formulert i kravet om kvalifisering for demokratiskbrukermedvirkning. Dette perspektivet kommer til uttrykk både gjennomhovedområdet Arkitektur i LK06 og gjennom tekster publisert i tidsskriftetFORM i perioden 2003-2007.”Visual Literacy”På bakgrunn av den gjennomgang jeg her har gjort blir det tydelig at aktørerinspirert av den kritiske bildepedagogikken fra Sverige, gjentatte gangerartikulerer motstand til det tradisjonelle formingsfaget, altså; selvutfoldelse135