11.07.2015 Views

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

undervisning. Ved å vektlegge visuell ferdighet i skolen vil en i følgeCruikshank styrke den enkeltes livskvalitet <strong>og</strong> uttrykksevne, noe som <strong>og</strong>såkommer den moderne nasjonen Norge til gode (Cruikshank, 2004). Analysenav FORM har vist at det å fremheve relevansen <strong>for</strong> fellesskapet, ikke bareenkeltindividet er et fellestrekk <strong>for</strong> tekstene som omhandler brukermedvirkning,dial<strong>og</strong> <strong>og</strong> samhandling. Tendensen er den samme <strong>for</strong> hovedområdet<strong>Arkitektur</strong> i LK06.Strømninger fra Sverige – kritisk bildepedag<strong>og</strong>ikkKjosavik belyser i sin historiefremstilling hvordan Landslaget <strong>for</strong>ming iskolen 35 arbeidet <strong>for</strong> å endre faget på 1970-tallet. Den gang omhandlet det åskille ut bilde<strong>for</strong>ming som eget fag. Kjosavik viser til en nymarxisitisk <strong>og</strong>kritisk pedag<strong>og</strong>isk retning fra Sverige <strong>for</strong> å <strong>for</strong>klare dette engasjementet. Utfra en slik tanke ble Forming sett på som et middel <strong>for</strong> å kunne vurdere <strong>og</strong><strong>og</strong>så om<strong>for</strong>me samfunnet (Kjosavik, 2001). Landslaget <strong>for</strong>ming i skolen fikkikke gjennomslag <strong>for</strong> sin idé den gang. I dag kan en likevel se en parallell tilLK06 med vekt på arkitektur, visuell kompetanse <strong>og</strong> demokratisk brukermedvirkning.I artikkelen Med <strong>Kunst</strong> <strong>og</strong> design inn i framtiden (Nielsen, 2006a), publisert iFORM i <strong>for</strong>kant av jubileumskonferansen <strong>for</strong> <strong>Kunst</strong> <strong>og</strong> design i skolens 75-årsjubileum, løfter Nielsen frem det kritiske perspektivet fra 70-tallet som enteoretisk <strong>for</strong>klaringskontekst på det en nå ser fremmet i norske læreplaner.Dette kritiske perspektivet knyttes til Gert Z. Nordström 36 <strong>og</strong> ChristerRomilson (1970). Nordström <strong>og</strong> Romilson tar her utgangspunkt i <strong>for</strong>holdetmellom skole <strong>og</strong> samfunn <strong>og</strong> argumenterer <strong>for</strong> den polariserende metodikk.Forfatterne hevder at skolen må fungere slik at elever <strong>og</strong> lærere får mulighettil undersøke <strong>og</strong> finne ut av <strong>for</strong>hold selv. Dette lar seg ikke gjøre dersomandre tar bestemmelser <strong>for</strong> dem eller dersom det er den etablerte retning somskal dominere i skolen. Massemedias innflytelse på hverdagslivet løftes frem.Ifølge Nordström <strong>og</strong> Romilson aktualiserte dette perspektivet bildefaget iskolen på nye måter. Den tradisjonelle undervisningen måtte <strong>for</strong>kastes, <strong>og</strong>erstattes med kritisk analyse.Bildets nye betydning i dagens samfunn har sprengt rammene<strong>for</strong> det tradisjonelle tegnefaget. Det er ikke tilstrekkelig åbehandle den såkalte kunsten. Alle områder der bilder spilleren vesentlig rolle må berøres. Tegnelærerne må <strong>og</strong>såpedag<strong>og</strong>isk følge opp den miljødebatt som i de senere år er35 Nå <strong>Kunst</strong> <strong>og</strong> design i skolen.36 Nordström var den gang rektor ved Teckningslärarinstitutet i Stockholm.133

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!