Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

lavvo og gamme” (Kirke- utdannings- og forskningsdepartement, 1996, s.196). Målet innebærer et møte med tradisjonsbunden arkitektur, og også deetablerte fagbetegnelser for disse. Målet for Kunst og håndverk i L97 kreverat elevene skal få kjennskap til ulike bygningsformer. Ideelt sett kan dennetype innsikt blant befolkningen sikre at alle som deltar i det norske samfunnethar en viss innsikt i de variasjoner som finnes. Veien å gå for å oppnå en slikminimumskompetanse har i dette tilfellet vært ved å etablere et felles fagliglærestoff, formidlet gjennom Kunst og håndverk i grunnskolen. Det fagligeinnholdet i L97 viser tilbake til den etablerte kulturarv og ”har”-kulturen, slikHalvorsen (1996) fremstiller begrepet. Målet i L97 utgjør dermed en kontrasttil det som omtales som frodig, lek og fritid i forslaget til arbeidsoppgave fraM74, som i større grad peker i retning av ”er i”-kultur, forstått som barnsnære hverdag.En styrking av det faglige lærestoffetKjosavik (2004; 2003) fremstiller Kunst og håndverk i L97 som et brudd medfaget fra den tid det het Forming. Samtidig er det viktig å være seg bevisst atForming ikke var et statisk fag. Kjosavik forklarer gjennom sin historiefremstillinghvordan fokuset for faget endret seg fra det ble etablert i 1960 ogfrem til 1997. Dette fra å ha vektlagt barns frie, skapende arbeid til i størregrad å vektlegge kulturformidling, kunnskaper og refleksjon (Kjosavik, 2001,s. 213). Slik sett kan vi si at L97 bar videre en tendens fra formingsfagetssiste år, selv om kunnskap, kulturformidling og refleksjon kanskje ikke er debegrep kritikerne av Forming løfter frem i sin karakteristikk av faget. Denoppfattede og operasjonaliserte læreplanen for Forming var ikkenødvendigvis i tråd med den formelle planen (Goodlad, 1979), noe ogsåCarlsen og Streitlien (1995) har påpekt.Som tekstanalysen fra FORM har vist var bruddet L97 representerte med detgamle formingsfaget etterlengtet for Kunst og design i skolen. Vedutarbeidelsen av LK06 var det tydelig at en i organisasjonen ønsket å fortsettei samme retning og styrke det faglige lærestoffet i faget. Daværende styrelederfor Kunst og design i skolen, Øystein Cruikshank, omtalte endringensom et paradigmeskifte og beskrev dette som et løft og en samtidsorienteringav faget (Cruikshank, 2004, s. 2). Det nye blir av Cruikshank eksemplifisertved obligatorisk lærestoff, basiskunnskap og aktiv bruk av samtidens kunstogkulturuttrykk.Samtidig med at Cruikshank uttrykker seg positivt om endringene for fagetfremstiller han Liv Merete Nielsen som sentral for utviklingen av Kunst og131