Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

ytning mellom barn- og voksenverdenen. Bruken av lokalsamfunnet somlæringsarena (Fyrileiv, 2007) illustrerer hvordan skolen arbeider aktivt for åstyrke elevens opplevelse av eget lokalmiljø og knytte bånd mellom skole ogsamfunn.Utsmykningsprosjektene vektlegger det personlige og kunstneriske uttrykket,og elevene skal bidra inn i et større prosjekt ved å investere litt av seg selv.Elevene deltar aktivt for å gjøre sine omgivelser mer estetiske. Gode estetiskeuttrykk er ikke en tydelig artikulert målsetting for artiklene som omhandler”mini-arkitektene”. Her vektes i større grad funksjon i forhold til en kravspesifikasjonog elevene imiterer den profesjonelle arkitektens arbeidsoppgaver.Utsmykningsprosjektene er først og fremst kunstrelaterteprosjekter. Selv om arkitekturen er en forutsetning for at disse prosjekteneskal kunne gjennomføres, blir den verken omtalt eller problematisert nevneverdig.Til tross for at disse artiklene tangerer arkitektur er de mer perifere iforhold til hovedområdet Arkitektur enn artiklene som fremstiller ”miniarkitektene”.Likevel har de et klart likhetstrekk ved å utvise omtanke for sittnærmiljø og utformingen av dette.DET FAGLIGE LÆRESTOFFET – FRITT SKAPENDEHistorien til faget avdekker ulike kamper om hva faget skal være og hva detskal tjene til, både for individ og samfunn. I dette ligger blant annet enmotsetning mellom fritt skapende arbeidet og det som for eksempel har blittomtalt som en teoretisering av faget, ved vektlegging av det faglige lærestoffet.Analysen av formålet med Kunst og håndverk i LK06 avdekket aksenmateriale, teknikk og funksjon – selvuttrykk. Denne aksen illustrerer påmange måter denne dikotomien og indikerer at faget i dag skal gi rom forulike fagtradisjoner. Analysen av hovedområdet Arkitektur og kompetansemåleneinnenfor dette emnet viste forøvrig at Arkitektur i all hovedsak liggerinnenfor materiale- teknikk og funksjon, mens selvuttrykk forstått som frittskapende arbeid er lite vektlagt. Arkitektur står således nærmere enregelbunden håndverksutøvelse 33 bygd opp rundt materialkunnskap ogteknisk innsikt fremfor kreativ lek med form og farger.Motsetningene innad i faget ble blant annet synlig ved innføringen av L97.Evalueringen av Kunst og håndverk i L97 beskriver hvordan flere av lærernei undersøkelsen stilte seg kritisk til utviklingen av faget i retning av mer teori,eller teoretisering (Kjosavik, et al., 2003, s. 128). Kjosavik et al. hevder at33 Håndverkstradisjonen innenfor faget blir av Karen Brænne knyttet til det encyklopediske danningsideal.Denne fagtradisjonen blir drøftet nærmere i hennes avhandling Mellom ord og handling (Brænne, 2009).129