Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

læreplanverket stiller, altså forholdet mellom formell læreplan ogoperasjonalisert læreplan (Goodlad, 1979). Jeg har vist hvordan sentraleaktører fra Kunst og design i skolen har fremmet argument som er i tråd medlæreplanen, og som støtter opp under hovedområdet Arkitektur i Kunst oghåndverk som samfunnsrelevant. Slik har jeg tegnet et bilde av samstemhetmellom de ulike læreplannivå hos Goodlad (1979); den formelle læreplanen,den oppfattede læreplanen og den operasjonaliserte, slik dette aspektetrefereres i FORM. Forøvrig har tekstanalysen vist at det i tidsskriftet også erpublisert tekster som forteller om annen arkitekturrelatert undervisning.I tekstanalysen av FORM har jeg under nøkkelbegrepene Materiale, teknikkog praktisk arbeid analysert artikler som presenterer ulike utsmykningsprosjekt.De refererte artiklene er: Enhver er en kunstner (Kvitvik, 2005),Elefant i skolegården! Den kulturelle skolesekken og Kjelsås skole(Aasgaard, 2007b) og Lokalsamfunnet som læringsarena (Fyrileiv, 2007).Disse artiklene har til felles at de illustrerer en tendens fra FORM der deulike skolenes elever arbeider sammen med aktører utenfra, som foreksempel kunstnere, om det å lage en utsmykning. Begrepet arkitektur brukeslite i disse artiklene. Til tross for at disse artiklene nesten ikke nevnerarkitektur, er den arkitekturen som er på stedet, eller under planlegging, enviktig komponent for å kunne lage utsmykningene.Begrunnelsene som gis for å ha slike utsmykningsprosjekter ved skolene erganske sammenfallende. ”Målet for arbeidet videre er å utvikle eleveneskreativitet, og skape større tilhørighet og et sterkere eierforhold (…)”(Kvitvik, 2005, s. 14), det uttrykkes at både lærere og elever ønsker ”(…) etestetisk løft for skolens utemiljø” (Aasgaard, 2007b, s. 22) og kunnskapenom lokalsamfunnet og bruk av lokalsamfunnet som læringsarena skal styrkesved at skolen får ”(…) et estetisk oppsving” (Fyrileiv, 2007, s. 24). I disseprosjektene er det viktig at resultatet skal være estetisk. Det fremkommervidere at det å kunne kjenne en eierfølelse, enten til stedet eller tilutsmykningen, er betydningsfullt (Aasgaard, 2007b, s. 22). Det personligeutbyttet av prosjektet er fremhevet mens hvordan de øvrige brukerne avomgivelsene responderer ikke blir tillagt samme vekt.Med utgangspunkt i Halvorsen (1996), kan vi si at prosjektene på mangemåter anerkjenner elevenes egen ”er i”-kultur. Artikkelen til Kvitvik (2005),der 200 elever skulle lage hver sin personlige byggestein, tenkt brukt iforbindelse med renovering og utbygging av skolen kan være et eksempel.Kvitvik betegner flere av valgene elevene gjorde under prosessen somgrensesprengende. Snusbokser og kondomer ble tatt i bruk for å illustrere128