Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Kunst og håndverk i L97 at såkalte nye emner i faget ikke hadde influertlærernes undervisningspraksis, i vesentlig grad (Kjosavik, et al., 2003).Arkitektur er ett av de emnene som omtales som nytt i denne evalueringen tiltross for at arkitektur også har vært artikulert i tidligere planer. I forbindelsemed evaluering av L97, omtaler Peder Haug det en ser i skolen som en svakendringstakt og gir dette mening ved følgende utsagn:126Den etablerte tradisjonen for arbeid i skulen har ei enorm krafttil å halde seg sjølv oppe, og til å dominere det som skjer der.Det ser ut til å gjelde så å seie uavhengig av kva slags reformintensjonardet er tale om, og kva slags politikk som blir ført(Haug, 2004, s. 57).Med dette gir Haug ei forklaring på hvorfor ”noe” så sterkt lever videre iskolen til tross for at dette ikke lenger vektes på samme måte i nye læreplaner.For Kunst og håndverk kan en artikkel publisert i Aftenposten fra2006 illustrere hvordan gamle hegemoni fremdeles råder innenfor faget:Selv om sløyd forsvant ut av norsk skole som fagbegrep i 1960,og faget har skiftet navn via forming til kunst og håndverk, kani alle fall fagets forkjempere trøste seg med en ting: Sløydbegrepetlever i beste velgående. Dagens elever snakker omsløyd og sløydsalen som læreren gjorde for 40 år siden (…)(Mauren, 2006, s. 18).Men hva da med det som faktisk blir tatt opp? FORM referererundervisningspraksis der elevene får prøve seg som ”mini-arkitekter”, enpraksis i tråd med LK06. Det kan være flere grunner til dette. Er det så enkeltat lærerne ikke var mottagelige for temaet arkitektur i overgangen fra M87 tilL97, og at temaet derfor ikke ble implementert i undervisningen? Kanutviklingen illustrere en idéendring hos lærerne og deres oppfatning av hvaarkitekturundervisning kan tilføre Kunst og håndverk?Denne avhandlingens avgrensning av praksisfeltet til å gjelde den referertepraksis publisert i FORM, kan selvsagt være et forklaringsperspektiv på detsom fremkommer her. Redaksjonen kan ha gjort strategiske valg for åfremme nettopp denne type undervisning, som en type intensjonell praksis(Fauske, 2009). Det å drøfte hvorvidt denne formen for arkitekturundervisninghar et bredt fotfeste i undervisningspraksis innenfor Kunst oghåndverk generelt kan være tema for fremtidige forskningsprosjekter. Påbakgrunn av det som har fremkommet her vil det likevel være grunnlag for å