Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

design i skolen dominerte læreplangruppen, altså Nielsen, Aasgaard og Moe.Disse hadde gjennom FORM en unik posisjon der de kunne presentere etforklaringsperspektiv for sine valg overfor organisasjonens medlemmer.Deres argumentasjon i FORM hadde i denne perioden i all hovedsak enlegitimerende karakter. De forklarer leseren hvorfor det er viktig at eleventilegner seg nettopp denne type kompetanse. Det er først ved å se på artiklersom fremmer lærernes praksis at det blir mulig å se om argumentasjonen, frarepresentanter for læreplangruppen, har forankring på skolene.”Mini-arkitekter”Eksempler på hvordan praksisfeltet underviser i arkitekturrelaterte emner itråd med fremstillingen av arkitektur i FORM vises i artiklene: En faglærersrefleksjon omkring situasjonen i grunnskolen: Intervju med Solbjørg Eikeset,Kjelsås skole (FORM, 2006g), Skolebygninger i Bergen – skolebyggetsestetikk og funksjon. Rom for kunst og håndverk (Underthun & Tronshart,2006) og Gründere på Bekkestua (Degerud Jahr, 2007). I analysen av FORMhar jeg påpekt at disse tre artiklene, publisert i det tidsrom LK06 var underimplementering, har et felles fokus på planlegging av prosess og formidlingav idé.De tre artiklene fra 2006 og 2007 fokuserer på et behov for forbedring, entenfor bydelen, skolen eller familien, og kan slik sies å fremme et samfunnsperspektiv.De er realistiske på den måten at de tar utgangspunkt i hverdagslivetsbehov. De etterspør elevenes innlevelsesevne, for eksempel ved å beelevene forestille seg hvilke behov en familie har i forhold til det å bo, og dekrever at elevene gjennom praktisk arbeid visualiserer sine forslag, i to- ellertredimensjonal form. Mitt materiale indikerer et økt fokus på prosessdokumentasjonog et tenkt forbedringspotensial for skole og nærmiljø ipraksisfeltet, parallelt med implementeringen av LK06. Denne tendensen kaneksemplifisere hvordan praksisfeltet tolker læreplanen og etter innføringen avLK06 legger til rette for undervisning der eleven etterligner den profesjonellearkitekten. En intensjon fra den formelle læreplanen har således influertpraksis. Elevene ikles rollen som ”mini-arkitekter”.Det kan være interessant å spørre seg om hvorfor denne intensjonen fralæreplanen har blitt tatt opp av praksisfeltet så raskt. I skolesystemet ser enofte det motsatte, at det tar tid å innføre nye momenter i lærernesundervisning. En spørreundersøkelse blant elever og lærere om fagetForming slik det fungerte ved M87 avdekket at den undervisningspraksis somfant sted innenfor faget reflekterte tidligere planer og ikke nødvendigvis bareM87 (Carlsen & Streitlien, 1995). På samme måte viste evalueringen av125