Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Gjentatte ganger har ”praktiske erfaringer med form, farge og komposisjon”og lignende fagbenevnelser blitt fremhevet som relevant kunnskap for å, påen kvalifisert måte, kunne drøfte utformingsproblematikk og inngå i brukermedvirkningsprosesser.Av materialet fremstår Nielsen som en aktiv talspersonfor medvirkning i utforming av arkitektur, omgivelser og i forhold tilprodukter. Den kompetanse brukerne trenger er designfaglig kompetanse. Tildette legger Nielsen kunnskap om tegning, dimensjon, skala, form ogkomposisjon. I lederen til Aasgaard og Degerud Jahr (2007a) fremhever deogså de samme komponentene når de tillegger design og arkitektur innenforallmenndannelsen et innhold. I materialet fra FORM finnes det også andreartikler som tar stilling til læreplanens innhold og relevans. Her vil jeg omtaleto artikler som berører noe av det samme som de foregående, men som påulike måter representerer brudd, og dermed angir andre tilnærmingsmåter.Visuell kultur – som bruddRolf Øidvins artikkel Om visuell kultur (Øidvin, 2007) bygger på Nordisksamråd for billedfagene i skolen. Rådet møtes to ganger i året for å drøftebilledfaglige problemstillinger. Øidvin gjør her en redegjørelse for begrepetog feltet visuell kultur, som han henter fra Danmark. ”Visuell kultur, som eret begrep som har sitt utspring i amerikansk billedpedagogikk (Visualculture), har mange likhetstrekk med vårt begrep visuell kompetanse”(Øidvin, 2007, s. 30). Øidvin påstår videre: ”Gjennom en visuell kompetanseeller visuell kultur skal elevene bli i stand til å ta i bruk en kritisk evneoverfor den visuelle virkelighet som omgir dem” (Øidvin, 2007, s. 30). Påmange måter har Øidvins fremstilling så langt visse likhetstrekk med FORMsbeskrivelse av begrepet visuell kompetanse og brukermedvirkningstanken,som en kan knytte spesielt til Nielsen. Den visuelle virkeligheten kanassosieres med begrepet nærmiljø, brukt flere ganger i ulike tekster. I følgeØidvin inngår arkitektur i den svært brede betegnelsen visuell kultur.Visuell kultur må derfor forstås som et ganske omfattende felt.Det er så mye mer enn det vi oppfatter som kunst. Denomfatter alt visuelt fra malerkunst og skulptur til film, foto,reklame, leketøy, digitale medier, arkitektur og bymiljøer, etcetera. Slik sett blir visuell kultur som fag noe som går langt utover bare det at eleven skal lage ting selv. Billedfaget, ellerkunst og håndverk, formgivingsfag som vi kaller det her iNorge, har i sin utvikling avspeilet modernismens verdier ogsyn på kunsten (Øidvin, 2007, s. 30).104