Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

2). Skolefaget Kunst og håndverk tillegges av FORM ansvaret for åutvikle visuell kompetanse hos barn. Fagets innhold omhandler i følgede to ”(…) formale kunnskaper, ferdigheter, holdninger og om evnentil å kommunisere et ønsket budskap framfor et tilfeldig (Degerud &Aasgaard, 2003, s. 2). De fremhever faget som det 4. største i grunnskolenog hevder at faget ”(…) legitimerer denne plassen ut frasamfunnsmessige perspektiver” (Degerud & Aasgaard, 2003, s. 2).Utdanning med vekt på stikkord som visuell kompetanse, arkitekturog beslutningsprosesser, knyttes således opp til behov i samfunnet.I lederen Kunst og design i utdanningen (Aasgaard & Degerud, 2003b) harvisuell kompetanse blitt til visuell basiskompetanse.Teknologien gir større muligheter enn noen sinne til å skape enverden vi ønsker å bo i, men samtidig også en større mulighettil å skape en skremmende, heslig, kjedelig og frastøtendeverden. Arkitekter og industridesignere er blant dem som står ifremste rekke når det gjelder å forme denne utviklingen. Mende er ikke alene om å ha ansvar. Skolesystemet må sikre at alleutvikler visuell basiskompetanse. De som er elever i dag, erbeslutningstakere, forbrukere og yrkesutøvere i morgen. Derforarbeider vi for at elever og studenter skal bli gode til åkommunisere med bilder og at de skal kunne formgi i ulikematerialer (Aasgaard & Degerud, 2003b, s. 2).Visuell basiskompetanse skiller seg ut i teksten som det eneste som har fåttfet skrift. Slik blir begrepet spesielt viktig. Endringen fra visuell kompetansetil basiskompetanse kan forstås som en type presisering. Det kan forstås dithen at det ikke lenger er en av mange former for kompetanse. Basis – viser tilnoe som er grunnleggende. Denne lederen ble skrevet før de grunnleggendeferdighetene i LK06 ble vedtatt. Redaksjonen presiserer her sine argumenterfor å la visuell ferdighet bli en basisferdighet i skolen.Polarisering mellom de profesjonelle og allmennhetenI sin argumentasjon for visuell basisferdighet gjør FORMs redaksjon etspråklig grep. De tillegger arkitekter og designere makt til å skape ”enskremmende, heslig, kjedelig og frastøtende verden”, ved hjelp av blant annetteknologi. FORMs argumentasjon indikerer en slags polarisering mellom deprofesjonelle formgiverne og allmennheten. En styrking av visuell basiskompetansehos befolkningen fremstilles som et middel som kan balansere94