Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

ytmer, romorganisasjon og knutepunkterbruk og funksjoner med på å fortelle om stedets egenart. Hvert sted har sinkarakter, og stedskunsten vil derfor bli forskjellig fra sted tilsted (Fyrileiv, 2007, s. 24).Fyrileiv tar i artikkelen for seg hva som kom ut av stedsanalysen og hvordanen ved skolen har arbeidet metodisk med forholdet mellom det kunstneriskearbeidet og omgivelsene. Videre redegjør Fyrileiv for den formelleorganiseringen, hvordan prosjektet bidro til kompetanseheving for bådeelever, lærere og ledelse. Dette prosjektet fokuserer først og fremst på stedetog ikke konkret på arkitektur. Foto av stedet og av elevarbeider illustrererartikkelen.Sammenfatning av analyseUnder nøkkelbegrepene Materiale, teknikk og praktisk arbeid har det blittavdekket to diskursive formasjoner. Den første omhandler Referat frapraksisfeltet. Ved starten av den studerte perioden er det forholdsvis fåartikler som passer innenfor denne formasjonen. Produksjonen tiltar påslutten av perioden, i 2006 og 2007, altså på det tidspunkt LK06 var underimplementering. Tekstene antyder likevel en fokusdreining fra begynnelsenav perioden til slutten. Dette har blitt karakterisert ved dreining fra arbeid imaterialer til en større vektlegging av prosess og idéutvikling, samtdokumentasjon. Artiklene produsert etter LK06 viser også i større grad atelevene og studentene skal etterligne arkitektenes praksis.Den andre formasjonen er langt mer omfangsrik og denne omhandlerKompetanseheving for lærere, knyttet til materiale og teknikk. Flere artiklerbelyser fagteori, der ulike teknikker og materialer som er nyttige for lærere åha kunnskap om, tas opp. Videre presenteres Norsk Forms arkitekturtilbud tilskoler, der bruk av menneskekroppen inngår. Det argumenteres for å nærmeseg arkitekturen på måter som angår elevene fremfor å vektlegge arkitekturhistorieni for stor grad. Dette fordi historien ofte blir overfladisk fremstilt ogoppleves som kjedelig for barna. Både opplevelse og kunnskap om arkitekturfremstilles som viktig i flere artikler, også i tekster der arkitektur inngår, menikke har hovedfokuset. Dette for eksempel i artiklene om tegnekurset iMarokko. Her skal arkitekturen virke inspirerende og samtidig by på tegnetekniskeutfordringer. Det finnes flere artikler i FORM som omhandlerutsmykning av skoler, og jeg har referert noen av disse under temaetUtsmykning som ”et estetisk løft” for skolen. På samme måte som tegne-91