MENIGHETSBLAD - Sannidal Kirke

SANNIDALMENIGHETSBLADDESEMBER 2011 NR. 4 71. ÅRGANGMidt i vår verden,her hvor vi borkimer klokker tilalvor og festKristus er sentrum,korset et tre,det gir ly til hversøkende gjest

En ungog tappermorJuletanker fra prestMecky WohlenbergVåre første 7 jul som prestefamilie feiretvi i Vallset på Hedemarken. Der i kirkener det en Madonna-figur fra middelalderen:Maria med Jesusbarnet. Jeg fikk ikke settskulpturen før vår siste jul på Hedemarken,i 1995. For i flere år var Vallset-madonnaeni Oslo på restaurering. Jeg visste nok at denfantes, men den var ikke der. Omtrent som imitt kristne liv: Jeg visste om Maria, moren tilJesus, men hun hadde ikke noen spesiell plassi mitt liv.Men så julen 1995 var madonnaen kommettilbake til Vallset kirke, og vi gjorde litt stas påhenne: Julaftensgudstjenesten foregikk i enmørk kirke der det bare var levende lys, i tilleggtil juletrebelysningen. Salmetekstene kompå lysark. Foran madonnafiguren var det plasserten lampe for å lyse den opp. Dette var joi forrige årtusen, med de tekniske hjelpemidlenesom vi hadde den gangen. Før prekenenkom det en sanggruppe fram fra mørket bakalteret, gående mot madonnaen, mens de sangfra salmen:Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann.Som fedrane hev sunge: Av Isais rot ho rann,og var ein blome blidmidt i den kalde vinterved mørke midnattstid.2

De neste ti år feiret vi jul på Vestlandet,i Selje ved Stadhavet. Fra kirken ser enover til Seljeøya med klosterruinen oglegenden om Sancta Sunniva.Tiden i Selje gav meg anledning til ålære mer om kvinnene i Bibelen og ikirkehistorien: Om Maria, moren til Jesus.Ordet Madonna er fra latin Mia Dominasom betyr min herr(sker)inne. Og jegleste om Maria Magdalena. Hun var denførste som fikk møte Jesus etter oppstandelsen.Hun ble apostelen for apostlene.Og jeg studerte legenden om Sunniva,kongsdatteren som flyktet fra Irland. Hunvar kanskje en av de første som kom medkristen tro til Norge. Alle disse kvinnenevar med på å bringe Jesus til oss.I Vallset kirke ble madonnaen fornoen siden flyttet ned til kirkeskipet,der menigheten sitter. Slik bringer hunbilledlig Jesus til dem som er i kirken.Maria og Jesus har kroner på hodet, forJesus er Guds hemmelige prins. Han erDen yndigste rose som lot seg innpodei menneskeslekta. Maria og Jesusbarnethar også røde kinn som minner meg littom rosemaling.Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord.Maria møy, den reine,bar rosa til vår jord.Og Herrens miskunnsmaktdet store under gjordesom var i spådom sagt.SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 2011MeckysNå skal vår familie snart feire vår sjettejul i Sannidal. Fram til 1772 stod det enstavkirke her. Den var viet til Laurentius(Lars). Stavkirken i Sannidal var fra sammetidsperioden som trefigurene i Vallsetkirke. Kirken i Vallset har faktisk to verdifulletreskulpturer fra middelalderen,Maria og Laurentius. Kanskje er figureneopprinnelig fra andre kirker. Men etterreformasjonen ble de gjemt bort i Tomterkirke i Vallset. Kan Laurentius opprinnelighar ståtti Sannidalkirke? Enspennendetanke, menlite trolig.Det fantessikkert flerekirkeri Norgesom varviet til Laurentius.Om Laurentius (Lars) fortellesdet at han var diakon i Roma på 200-tallet.Keiseren hadde gitt befaling omat kirkens skatter skulle utleveres. Dasamlet Laurentius de fattige i Roma ogviste dem fram for keiseren og sa: Her erkirkens skatter. For dette var menneskersom var verdifulle i Guds øyne, og somfikk omsorg i kirken. Men keiseren haddeet annet verdigrunnlag, han ble fornærmet,og han drepte Laurentius.Og jeg grunner over dette: At Gudvelger dem som medarbeidere, sommennesker kanskje ikke ville ha valgt:Den tapre tenåringsmoren Maria, og denmodige diakonen Lars, og Sunniva somfulgte sin samvittighet. Da kan Gud ogsåbruke oss til å speile lyset fra Jesus inn imørket. Og til å finne fram skatter somandre ikke sanser. Og til å tenne håp ogtro i kulden.Jeg ønsker dere en velsignet juletid,med mange fine julesanger som bærerlyset fra Jesus Kristus inn i vår hverdag,hver natt og hver dag.Guds rose ljuvleg angarog skin i jordlivs natt.Når hennar ljos oss fangar,ho vert vår beste skatt.Me syng i englelag:No er det fødd ein Frelsar,og natti vart til dag.hjørne3

MinsalmeEn av mine mange store musikkopplevelserer fra barndommen da jeg satt med familien iLondon og så på TV en BBC-overføring fra Cardiffav landskampen i rugby mellom Wales ogEngland. Lagenes nasjonalsanger ble spilt ogpublikum sang. Å høre tredve tusen walisiskerugby-fans synge firstemt er en opplevelseuten like. Disse menn, og noen kvinner, frakullgruvene og gårder i dalene sør i landethadde lært å synge sammen i de mange småkapellene som var mindre stivbeint enn Churchof England. De sang på veien til arbeid, desang mens de arbeidet, de sang i pubene etterarbeid og de sang hver søndag i kapellene.Tilbake til kampen. Da spillet nærmet segslutten og Wales var i ledelse, hørte man frahøyt oppe på tribunene først en og så flereog flere begynne å synge walisernes og minfavorittsalme, Lei meg , store Gud og Fader.Sunget på walisisk til John Hughes tone CvmRhondda, har den blitt walisiske rugbysupportereskampsang. Man kan sammenlignedet med Liverpool fotballklubbs You’ll NeverWalk Alone, eller Swing Low, Sweet Chariotsom engelske rugbyfans bruker, og ikke minstAbide with Me (O bli hos meg) som hvert årsynges før cupfinalene på Wembley.For meg som ikke-troende , styrken og krafteni alle disse salmene ligger i den måten deer brukt på.De er et tegn på samhørighet ogfellesskap like mye som uniformene som spillernebærer. For meg er det ikke nødvendigvisbudskapet i salmen som er vesentlig, menbetydningen den har for folk som har behovfor å stå sammen som en gruppe.David John LloydGuide me, O thou great redeemer,Pilgrim through this barren land;I am weak, but thou art mighty,Hold me with thy powerful hand;Bread of heaven, bread of heavenFeed me till I want no more;Feed me till I want no more.Skrevet på walisisk i 1745 av William Williams .Oversatt til engelsk i 1771 av Peter Williams .LEI MEG STORE GUD OGFADERLei meg, store Gud og Fader,heim til himlens Kanaan!Styrk den veike vandringsmanneni eit audt og ukjent land.Brød frå himlen, brød frå himlen,einast du meg metta kan.Opna meg den klåre kjelda,livsens friske, frie vell!Ver min førar, du som fordomviste veg ved sky og eld.Store Frelsar, Store Frelsar,ver mi festning og mitt skjold.Når ein kveld eg kjem til Jordan,hjartans angst du stilla må!Dødsens død og helheims tynar,fylg meg over elva då.Evig lovsong, evig lovsongtil di trona glad skal gå.Trygve Bjerkrheims oversettelse fra 19524

ARNeKoReTeR I GANG!Uken etter høstferien, torsdag20. oktober, startet barnekoretendelig opp igjen med øvelser,og ny korleder. Annika Westgård er nyleder for koret. Hun jobber som musikkpedagogved kulturskolen i Kragerø, oghun er også en dyktig folkemusiker. Annikahar studert i 6 år på lærerhøgskoleni Hedmark, og hun har en mastergrad imusikkpedagogikk. Det er en meget godtkvalifisert leder vi har fått til barnekoret.Hun har valgt å dele koret opp i to avdelinger.De øver i kirkestua på torsdager, deminste først og etterpå de største. Det eren felles andakt for begge gruppene fra18.30-18.45. Dette fungerer veldig bra, ogdet ser ut som at Annika og ungene trivesveldig godt sammen. Gruppene lærernoen felles sanger, som de skal framføresammen, og noen som de skal framførehver for seg. Det har foreløpig ikke kommetså mange på øvelsene, kanskje detkolliderer med andre aktiviteter. Det erplass til mange flere, og det er bare åmøte opp hvis en har lyst til å være med åsynge i kor!!De somalleredehar øvetnoen uker,har i alle fallfått veldig godopplæring, ogmange fine nye sangerå bryne seg på!SANNIDALKIRKES BARNEKORØVER I KIRKESTUA PÅTORSDAGER4-7 ÅR: KL. 17.45-18.308-10 ÅR: KL. 18.30-19.45Hjerteligvelkommen til deg somvil synge i kor!Vi gleder oss veldig til å høre de opptreigjen. Den første opptredenen blir pågudstjenesten 2. søndag i advent, 4. desember.Annika har et lønnet engasjement.Om noen ønsker å støtte dette arbeidetøkonomisk, enten ved enkeltgave ellerved månedlig givertjeneste, har Sannidalmenighet konto 2655 01 39617.Hildegunn WangenSANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 20115

«A YeARIN A LIFe»BILDER:ROARJuntos medminimusikalTHORSEN,KVSøndag 13. november var detkonsert, eller kanskje heller enminimusikal, med JUNTOS ikirken. Konserten tok for seg et år i enungdoms liv, og vi fikk høre tankene tilungdommen mens hun satt og skrev idagboken sin. Vi fikk høre om hvordanhun ble utstøtt av dem hun trodde varvennene sine, fordi hun ikke ville stjeleen kjole i en butikk. Og at hun sakte mensikkert fant tilbake til Gud, og sine gamlevenner i det kristne miljøet. Der fikk huntrygghet og mot til å være seg selv.Men det var jo ikke bare dagboknotatervi fikk høre. Det var også massevis avfantastisk sang. Det lyste av hele koretnår de sang, og det var tydelig at de harjobbet veldig mye for å få til denne konserten.De begynte å forberede den tidligi høst, og har i tillegg hatt to øvingshelgermed lange dager.De eldste i koret, som har dannet enegen gruppe innad i koret, hadde egnenumre som de sang alene. De gjorde ogsåen solid jobb. Alle ungdommene imponertebåde gammel og ung, og det varbare lovord å høre etter konserten. Kormedlemmeneviste lederne, Kristin ogMecky Wohlenberg og Britt Veivåg, at desetter pris på den innsatsen de gjør meden blomst til hver. Og alle i koret fikk enrose hver av menigheten som takk for enflott konsert. Det er mulig vi i menighetsbladeter litt inhabile, men skulle vi vågeoss på et terningkast, måtte det nok blien 6’er!!Hildegunn WangenSANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 20117

Gamle merkedagerrundt julaUttrykket merkedag kommer avmåten primstaven var bygdopp på, med varierende merkereller symboler for helgendager og dagersom en tok varsel av for været.For oss er jula, festen til minne om Jesufødsel, blitt den mest markerte kristnehøytida. Men julefeiringa har også myefra den gamle, hedenske ”jòl”(engelskYoule), som blei feira rundt vintersolhverv,den romerske Saturnaliafesten og denjødiske lysfesten Hanukka.I det gamle norske (bonde)samfunnetvarte jula lenge, og var i stor grad en eteogdrikke-fest. Avlinga var i hus, det var tidå slakte dyr som ikke skulle vinter-fores,og folk hadde god tid til å ta seg fri frahardt ute-arbeid.Det er to merkedager i forkant som blirknytta til jula. Den første er 6. desember,St Nicolas/ Nilsmesse til minne ombiskopen i Myra i Lilleasia, død ca. 350.Han var kjent for sin gavmildhet. I middelalderenblei han også barnas helgen oger blitt til Santa Claus, (engelsk) og Sinter-Claes (nederlandsk). Primstav-merket er eibispelue, en krum stav, kors eller et hjul.13. desember er Sta Lucia, Lussinatt8eller Luciadagen. Lucia var en ung kvinnesom led martyrdøden den 13. desember iår 304. Etter den gamle kalenderen komdatoene tidligere, og dagen falt i middelalderensammen med vintersolverv. Deter bakgrunnen for skikken med Lucia-lys.Lussinatt var troll og tusser ute, så folkmåtte holde seg inne. Julebukk-skikkervar knytta til denne kvelden, ”gå Lussi”.Merket er en lysestake, en fakkel, et bål, etlys eller et kors.Juletida tok til med Lussinatt. I Norgevar det tradisjon at grovarbeidet skullevære ferdig da. En måtte ikke gjøre arbeidsom det var rundgang i, som korn-malingog spinning. Etter den dagen måtte ikkebarna være ute når det var mørkt, for davar oskereia ute og for.Den svenske skikken med Lucia-brud oglussekatter er et nytt påfunn.Feiringa av julaften er forholdsvis ny, ogfins stort sett bare i Norden. Dagen er ikkemerka av på primstavene, og merketradisjonener knytta til julenatt og juledagen.Kirkehøytida er er viet Kristi fødsel, ogdet kristne innholdet preger merkedagsogannen tradisjon. Men mange eldre oghedenske elementer lever. På de flesteprimstavene er det et drikkehorn sommerke. Julenatta kunne man ta varsel forfiske, avling, kjærlighet, liv og død.De 12 juledagene varsla været for de 12kommende månedene.Jula var ei tid da overnaturlige vesenerhadde friere spillerom enn ellers. Folkhadde tjærekors over døra og på øltønnasom vern.

Det var skikk og bruk at man holdt segheime juledagen, og ikke gikk på besøk.Dette blir delvis holdt i hevd den dag idag.13. dag jul, 6. januar, er også kalt Helligtre kongers dag og Epifania. Primstavsmerketer tre menn eller tre kroner, oftestilisert til tre kors. Dagen var jevngodmed juledagen, og noen holdt den for åvære den rette juledagen. Dette hengersammen med skiftet fra juliansk til gregorianskkalender. Lenge holdt de fast påfestdagene slik de lå tidligere.Matteusevangeliet forteller om vismenn,og oppgir ikke antall. Men sidan det vartre gaver: Gull, røkelse og myrra, så harlegender og julespill operert med tre vismenn.Fra 700-tallet fikk de navn: Kaspar,Melchior og Baltsasar, men de er ogsålegendariske, og står ikke i Bibelen. Men vivil gjerne personifisere og individualiseredisse vismennene.Legendene har gjort dem til konger, oglar dem gjerne komme fra tre verdensdeler:Asia, Europa og Afrika. I Kunsten servi ofte at den ene er svart. Det er en fintanke, sjøl om den heller ikke har konkretdekning i Bibelen. Salme 72,10 fortellerat ”Kongene av Saba og Seba skal kommemed gaver.” I julesangen synger vi: ”FraSaba kom de konger tre”.6. januar var den første kristne julefeiringa,de første spor finnes så langt tilbakesom på 100-tallet, og den er juledagen iden gamle kristne kirka i Armenia.Ordet Epifania er gresk for åpenbaring,og i vår kirke markerer det starten pååpenbaringstida. Den gamle fest-dagen erdelt hos oss: 6. januar, som i 2012 blir påen fredag, det er stadig Hellig tre kongersdag, mens Kristi åpenbaringsdag er førstesøndag etter nyttår, 8. januar.20. dag jul er St. Knuts dag, Danmarkshelgenkonge. ”20.dags Knut jager julaut” sa de før, og 13. Januar var jula over,sikkert var også julematen slutt. Tjuendedagenskulle jula ringes ut og juløletdrikkes opp. Primstavsmerket er omvendtdrikkehorn eller øltønne. 13. januar avsluttaførste halvparten av vinteren, regnafra den første vinterdagen, 14. oktober og1. sommerdagen 14. april.Siden trettendedagen blei regna somgamle juledag, holdt de tjuendedagen forå være ”gamle nyttårsdag”.I våre dager er jula tvert i mot skyvdframover i kalenderen. ”Julemarsipanen”kommer tidlig i oktober, og før 1. søndagi advent er det fullt kjør, med julebordog julehandel. En konsekvens er at julaogså slutter tidligere. Etter nyttårsaftenblir mange juletre kasta ut, og juletrefestene(som det er færre av enn før) de blirgjerne unnagjort i dagene mellom jul ognyttår.Med gudstjenestereformen er det eiforandring i kirkeåret i juletida: Søndagmellom jul og nyttår får navnet ”Romjulsøndag”.Arne LauvhjellSANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 20119

En kveld medKLubbeNOg da er det Onsdagsklubben påMo bedehus det er snakk om.Herer det samling annenhver onsdagkl. 17-19 og slik har det vært sidenoppstarten i 1998. Onsdagsklubben eren videreføring av søndagsskolearbeidetpå Mo og Kil bedehus og er tilsluttetSøndagsskoleforbundet.Første post på programmet er alltidsang og Bibelfortelling. Ansvarlig her erLiv Ingun. Denne kvelden forteller hunom Abraham og viser bilder på flanellograf- et ypperlig pedagogisk hjelpemiddelogså i vår digitale tidsalder. Flokkenpå over 30 barn mellom 4 og 12 år sitteraldeles stille og lytter. Veldig bra, tenkeren gammel pedagog.Så er det tid for forskjellige formingsaktiviteter.De eldste - fra 4.klasse ogoppover - forsvinner raskt opp på loftettil sløydverkstedet, der Trond er sjefen,godt hjulpet av Lars Jacob og Ole. I høst10

er det veggklokker som er prosjektet. Ogdette har tydeligvis slått an. Forskjelligeverktøy er i bruk og det jobbes iherdig.Innimellom ”sløydinga” er det mulig åprøve seg på luftgeværbanen, også enpopulær aktivitet.Nede i storesalen er det grupper forde minste. Her lages fargerike perlehalsbåndog kjøkkenkluter med selvlagdemotiver. Fine ting å ta med seg hjem. Blirnoe julegaver,tro? Det kan være godt åfå hjelp av en voksen i blant, og da er lederneAnne, Sigrunn og Solveig ikke langtunna. Foreldre / besteforeldre hjelperogså til og ” nytilsatte ” Beatriz. Det er finfordeling mellom jenter og gutter på allegruppene, og stikkord for arbeidsinnsatsener iver, humør, konsentrasjon.Fra kjøkkenet brer godduften seg. Derhar Astrid, Helena, Inger og Kjellfridkokkelert en stund og nå bærer de innsaft og masse deilige vafler. ”Troppene”samles til bordverset, så er det bare åforsyne seg. Mmm... Samtidig forberedeskveldens siste aktivitet - åresalg, ikkeloddsalg altså. Gamle tradisjoner er viktig.Gevinstene er mange og stemningen god.Spent forventning hersker rundt bordene.Dette kan vel bli lettere kaotisk ogtrekke i langdrag, frykter menighetsbladetsutsendte. Men nei ! Det hele styreserfarent, med fast og vennlig hånd. Og vikommer greit i mål til klokka sju.En innholdsrik kveld har det vært, såmye å oppleve i løpet av to timer! Menikke noe av dette hadde vært mulig utende mange ildsjelene som er i sving ogstår på. De trives sammen med ungeneog synes arbeidet er givende.I årenes løp er det mange barn og ungesom har vært innom Onsdagsklubben, ognye generasjoner kommer til. Ingen tvilom at dette er et populært og verdifulltfritidstilbud her i bygda. Torill Bjørn.SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 201111

KunstskatterIjuni 2009 fant detsted en spesiellkunstbegivenheti Sannidal. Det var denkroatiske maleren ZeljkoUremovic som haddeutstilling på Lønne,hos Ingebjørg og LarsJacob Moe. Både bryggerhusog hage ble tatti bruk. Spesielle lokalerog spennende bilder:Motivene er malt medkraftfulle farger rett påtre/fiberplater og fyllerogså selve ramma. Bildeneer rike på detaljerog symboler, derfor børman ta seg tid til virkeligå se og la tanker ogfantasi løpe. Noe av filosofien til malerener å gi oss stadig nye opplevelser.Denne fine juniettermiddagen vardet mange som stoppet opp ved et avde større bildene med et klart religiøstmotiv - innstiftelsen av nattverden, menher sitter ikke Jesus midt blant disiplene,han er plassert ved enden av bordet. Ogover det går himmelbuen.Fargene ogdet spesielle lysskinnet er fantastisk, dekristne symbolene mange. Ikke rart atflere begynte å tenke høyt: Så flott om vikunne ha dette bildet på bedehuset.... Enrask samling av styret fulgte - en rask avgjørelseble tatt - dermed var bedehusetsikret nok et strålende maleri. Kunstnerenbestemte selv plasseringen av bildet istorsalen, viktig at det ikke kom i konfliktmed Kolbreks store Kristusbilde. Menburde det ikke likevel få en mer fremtredendeplass? Det blir litt bortgjemt derpå ”bakerste” benk.12på Mo bedehusZeljko Uremovic er født i Kroatiai 1957 og fikk sin kunstutdannelse der.Han har hatt utstillinger i en rekke europeiskeland og vært flere ganger i Norge.Og nå altså en hageutstilling i Sannidal.( Noe som forøvrig ble ordnet gjennomIngebjørgs søster som kjenner Uremovicgodt.) Han bor i Praha om vinteren ogi Trogir, en liten kystby i Kroatia i sommerhalvåret,der folk fra mange land erinnom galleriet hans. Også Sannidøler.Uremovic var opprinnelig katolikk,men konverterte til protestantismen, oghans kristne livssyn setter sitt preg påmotivet i mange av bildene.På et møte på bedehuset holdt Wohlenberget svært interessant foredrag omvårt maleri, om innhold og symbolbruk.Det begynner å bli en stund siden ogman blir ikke fort ferdig med dette bildet.Kan vi håpe på en gjentagelse av en sliktemakveld?Torill Biørn

Det skjedde…September måned pleier å væretravel i en menighet. Aktiviteterkommer i gang – det er ny rundemed konfirmanter , gullkonfirmanter ogtradisjonsrik natursti. Og i 2011 er detattpåtil valg...Konfirmantene reiser på tur til Fjordglimtallerede første helg i september.Elfrid og Kari kokkelerer, SMUK holderorden (snille konfirmanter gjør jobbenlett...) og lager kveldsunderholdning.Lørdag kommer Inger Øybekk og Krokenkonfirmantene.Fint å samarbeide.Og søndag er det gudstjeneste i kirken.Juntos er startet opp. Færre korister ennfør sommeren. De eldste i koret har planleggingsmøtemed lederne – og begynnertankevandringengjennom høstse-SMUKmesteret.Bevissteog engasjerteledere blirsom barnigjen..bestemmer de seg for å danne en egengruppe innen Juntos. Og de vil ha et mål åstrekke seg etter – konsert i november.Torsdag 8. september er det andakt bådepå Bokollektivet og omsorgsboligene.Beboerne får tilbud om å stemme vedmenighetsrådsvalget. Søndagen etter erdet tilbud om det samme for de som deltarved gudstjenesten i kirken. Konfirmanteneer der, men er litt for unge til å stemme. Dekan istedet vise fram noe av det de jobbetmed ved forrige helgs samling på Fjordglimt.Og får hver sin konfirmantbibel.Det velges nytt menighetsråd- en god blanding av erfarne og“førstereis”medlemmer.Tidligere nevnte tradisjonelle naturstiblir ikke helt tradisjonell. Været viser segfra en dårlig side, men speiderne finnerutvei. Over 100 mennesker er samlet tilgudstjeneste på låven på Bufjell gård.>SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 201113

Der forteller Mecky prest en dagsaktuellversjon av Den barmhjertige samaritan –godt hjulpet av noen konfirmanter somdramatiserer. Og etter gudstjenesten kanalle svare på spørsmål – som henger påveggen inni garasjebyggene.Siste søndag i september er det høsttakkefest– og konfirmantene fra 1961 erinvitert. Juntos synger – og de synger bra.Veldig bra.Måneden ebber ut med noe helt nytt forkirkefolk i Sannidal. En samling i kirken påMikkelsmessaften.Mikkelsmess er en takkedag for alleengler, og særlig til minne om erkeengelenMikael. Etter reformasjonen ble Mikkelsmessbrukt til høsttakkefest i Norge. Fra1999 er det igjen åpnet for Mikkelsmessmarkeringi Den norske kirke. Laudatesynger.I oktober stenges kirken for en oppgraderingav det elektriske anlegget. Gammeltmateriell byttes ut – bra med tanke påbrannsikkerhet.Gleden er stor den dagen ny barnekor-dirigent er på plass. Annika Westgård erfra “Heia”(men bor i ”Byen”), og med smilog godt humør , massevis av musikkgledeog stor kompetanse starter hun øvelsenei Kirkestua midt i oktober. Så kommerde da, de forventningsfulle små. Ikke såmange , men antallet øker etter hvert.Mens kirken ennå er stengt holdes detgudstjeneste på Bokollektivet , der menighetskoretLaudate synger. Så åpnes kirkenigjen til gudstjeneste , og de to små somdøpes denne dagen heter Ola og Ellinor.Dåpslysene tennes – og minner oss omJesus som sa : Jeg er verdens lys. Den somtror på meg skal ikke vandre i mørket,men ha livets lys.Månedens 3 siste dager inneholder konfirmantdag,gudstjeneste og “vaktskifte” forgammelt og nytt menighetsråd. HelleprestHarald Gulstad er blant dem som kommertil Sannidal med “sine” konfirmanter.Dagen etter kommer han uten konfirmanter, men med prestekjole, for å holdegudstjeneste i kirken. Denne søndagen erdet bots- og bededag. Fremmedartet navnkanskje, men dagen er en påminnelse omveien som leder hjem. Sier Harald. Somogså minner om at mens vi er på veien erdet ganske lurt å oppmuntre hverandre.I løpet av måneden som har gått registrerervi at Juntosgruppa sine øvelser varerstadig lenger. Og noen andre dager treffesde hjemme hos både den ene og den an-14

dre. Kristin svetter og øver på piano. Deter noe på gang.Novembersøndagene innledes med Allehelgensdag.Da er det høytid og vemodi kirken. Det er lystenning ved alteret ogpresten nevner ved navn alle de som hargått bort det siste året – og som er gravlagtpå Sannidal kirkegård. Denne dagensynges Johan Halmrasts vakre salme “Henover jord et pilgrimstog” Skrevet ett åretter at han skrev påskesalmen “Å saligestund uten like”.Dennekvelden erkirkegårdenet lyshav avomtanke.SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 2011SMUK har sine ukentlig klubbkvelder.Enkveld lurer vi på om vi har gått feil. Ellerkanskje har SMUK leid ut lokalene sine forå skaffe penger til aktivitetsrommet. Fordet er jo bare gamle mennesker der... Barese !Så er det øvingslørdag for Juntos. Dagenfør dagen. Det øves og prøves og feiles oggjøres riktig. Juntos har en pause. Juntosøver mere. Juntos går hjem og sover. Juntoskommer til kirken igjen søndag for åøve litt mer. Så fylles kirken med tilhørere.Jeg sitter på bakerste benk denne søndagskveldenog ser og hører hva ungdommeneformidler. Og kjenner sterkt på at jeg erdel av noe som er mye større enn megselv.Fredagen etter er SMUK i kirkensammen med et lovsangsteam fra Drottningborg.De unge menneskene er tilbake,og spiser Taco i Kirkestua etterpå.Siste søndag i kirkeåret er det vikarprestKjell Wedø som har gudstjenesten. Enstor fin gutt ved navn John Arnfinn døpesdenne søndagen.Kirkeåret er til ende – og adventstidenstår for døra.Kari Skarvang15

Juleminnefrå Heddal.Heddal er heimbygda mi. Eg harvakse opp på gard. Mor mi varfrå Tuddal og far min var bygutfrå Skien, så juletradisjonane på heimegardenmin var nok ikkje reine heddalstradisjonar.Det eg hugsar aller best frå førjulstida,er kakebakinga. Bakstekone Anne kom.Ho bakte dei mest lauvtunne krumkaker,goro og fattigmann og for ikkje å gløyme:potetlefsene. Fantastisk førjulsstemningblei det når Anne kom.Griseslaktinga var ikkje fullt så lysteleg,men vi ungane var likevel nysgjerrige. Ogpå kjøkenet blei det trylla fram nydelegemedisterkaker og steikt opp kotelettarog ribbe som blei lagt ned på glas og hermetisert.Steikeflesket blei lagt i saltlake,medan syltene hamna i syltepressa.Ølbrygging sto også på programmet.Det skulle ikkje sparast på noko til jul.Alt stod på hovudet i denne tida, heiltfram til julaftan. Men på eit forunderlegvis vart det orden og pynta julegran medtalglys før kyrkjeklokkene ringde jula innklokka fem.Julegudstjeneste i stavkyrkja blei ikkjehalden før fyrstedag.Julaftan var det høgtid for oss unganeklokka tolv på føremiddagen når papaheisa fuglebandet på låvebrua. Dyra i fjøsetblei også hugsa med ein ekstra godbit.Når endeleg alt var gjort unna i fjøsog låve, kunne vi inntaka julemiddagensom hos oss var ribbe, medan det gamlei Heddal og Tuddal var gryngraut, rakfiskog flatbrød.Papa som elles var veldig beskjedennår det gjaldt å snakke om tru, les høgtidelegjuleevangeliet. Det gjorde sterktinntrykk.Julegåver høyrde sjølvsagt med. Gåvenevar enkle, men kjærkomne. Den heimesnekraog rosemåla dokkesenga stårframleis i eit spesielt lys for meg, medanbøkene som kom frå tante og besteforeldrei Skien var dyrebar lesing i lange, lunejuledagar.Ingebjørg Moe16

MINe bARNdoMsJuLeFeIRINGeRI 1930-åReNeJulen begynte noen dager førjulaften, da måtte vi hente far påVadfoss stasjon. Han kom med togetifra Sørlandsbanen hvor han arbeidet.Vi hadde med oss sparkstøttingen som vikunne ha kofferten hans på. Snø minnesjeg det var hver jul.Grisen var slaktet ca. en måned før jul,så på hyllene i kjelleren sto det hermetiskeglass med medisterkaker, koteletterog ribbebein.Julaftens formiddag skulle vi ha rundvask.Den største sinkbalja ble brukt. Detble varmet vann i kjele på komfyren. Sådet skulle mye varmt vann når vi alleskulle vaskes.Juletreet tok vi i skogen til Peder Aarø,det var en avtale mellom Mor og Peder.Det var ikke så mye pynt på juletreet dengang. Det var ei stjerne i toppen, noennorske flagg, remser med glitter, bomullog noen heimlaga kurver som vi haddenøtter i. Juletrefoten var av tre, også vardet levende lys på treet.Under treet var det pakker, mest myke.Det var heimstrikka sokker, votter ogskjerf. De harde pakkene var mest spennende.Det kunne være et munnspill,lommelykt eller en trehest med kjerre.Vi gikk mye rundt juletreet og sang.Juleevangeliet leste far hver jul. Han lesteifra en gammel bibel, som jeg ikke forstobokstavene i.Julemiddagen kunne variere. Detkunne være lutefisk et år, medisterkakerog ribbebein et annet år. Lutefisk liktejeg ikke. Medisterkaker syntes jeg var littfor “feite”. Ellers var det mye kaker ogSANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 2011heimebryggakjerringøl. 1.juledag varvi på Tangenhos tanteInga og onkelHalvor. Bestemor og bestefar var ogsåder. Tante Inga og mor stelte til middag,kaker og kaffe. Far og mine eldre brødrevar som regel i kirken først.Juletrefester var det på Aarø skole, ogpå Kammerfoss bedehus. Det var myegang og sang rundt juletreet. Noen storejenter leste fortellinger fra en bok. Detstore øyeblikket var når vi sto etter hverandrei en lang rekke, for å få utdelt enpose med en kakemann ifra SveinungsenBakeri, og ei appelsin ifra Spania.Juledagene var det som regel familieselskap.Vi ungene satt for det meste på etrom og leika. Jeg minnes det var baremoro og glede med jula.Julehilsen fraKåre Enggrav.17

duGNAdved kirkenDet er fint med alt som er grønt...nesten. Men når mosen tarovertaket i singelen, og det itillegg begynner å vokse opp gran, furuog bjørketrær langs kirkeveggen, da erdet kanskje på tide å fjerne noe av dengrønne “prakten”.Med dugnadsgeneral Knut Rinde i spissenble Torstein Lofthaug hyret inn for åfjerne vekstene med en minigraver. Etterat denne jobben var gjort ble det kjørt påsingel – det sørget Ronald Bjerva for.Så nå er det “ny-singlet” og fint utenforkirken. I tillegg til de som allerede ernevnt takker vi også Jan Thorsen, HansJørgen Rinde, Halvor Menstad, HåkonBreimyr og Lars Jacob Moe.18

GARAsJeog aktivitetsromIforrige nummer lovet vi mer stoffom kirkegårdsgarasjen , kombinertmed aktivitetsrom for SannidalMenighetsUngdomsKlubb.Forhåpentligvis går det nå ikke lang tidfør byggeprosjektet ved Stallane ser utsom noe som ligner et hus.Det har vært stor aktivitet på bygget frabegynnelsen av august tilut i oktober. Terje Pedersenog dugnadsmannskapenehar lagt ned over 400dugnadstimer. At nevnteTerje har tatt på seg ansvaretsom dugnadslederhar vært helt avgjørendefor byggeprosessen.OgSMUK-ungdommer og foreldrenederes – og mangeandre fra bygda har støptog murt og mye mer. Enutrolig innsats. Og sidendugnadsfolk trenger fødehar andre stilt velvillig oppmed mat og kaffe i Kirkestua.Og sannelig kom ikke banksjef iKragerø sparebank, Jon Guste-Pedersenmed en sjekk på 40.000 kroner . Et raustbidrag til et spennende og positivt tiltakfor barn og unge.PS. I det menighetsbladet skal gå i trykkenblir bygget virkelig til et hus. Barese...SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 201119

UTFLYTTEDESannidølerÅret er 1997. Tony Blair blir statsministeri Storbritannia for førstegang, Aquas Barbie Girl herjer påhitlistene og filmen Titanic setter publikumsrekorderverden over.I Sannidal finner vi en utålmodig jentepå 18 år som vil ut. Ut og se verden.Fast bestemt på å bytte ut Kjølebrøndsskogensstore grantrær og kongler medpalmer og kokosnøtter går ferden til Bali,hvor jeg tar Ex.phil, snorkler og nyterlivet.Etter et halvt år i det tropiske paradisgår turen til litt mindre eksotiske Oslo.Jeg begynner å studere juss, og slukerrått alt hva storbyen har å tilby. Jeg går påcafé (med c) og drikker latte med beggehenda, jeg nyter folkelivet og anonymitetenbyen tilbyr.Vi spoler frem til dags dato.Selma på to år sover søtt i sengen sin,fem uker gamle Samuel ligger og pludrerpå brystet mitt, mens Amerika AkitaenKarma desperat prøver å fange halen sin.På utsiden av tomannsboligen i Rælingenved Lillestrøm står det en sjusetersPeugeot med skiboks på taket. Mannenmin steller i hagen, og jeg kjenner ensvak engstelse for at han ikke skal seforskjell på ugress og planter når hanbruker kantklipperen.For tiden er jeg mamma på fulltid,med permisjon fra jobben som jurist vedUtdanningsetaten i Oslo kommune, hvorjeg har endt opp etter perioder hos etstort advokatfirma og interesseorganisasjonenSiviløkonomene.Mye har hendt siden jeg forlot Sannidalfor 14 år siden, men bygda er fremdelesen del av meg. Sannidal, med Volumsenteret,Bygdetunet, gården til mammaog pappa og flere trær enn mennesker,har formet meg som person og jeg følerfremdeles en sterk tilknytning til stedet.Innerst inne vil jeg alltid være eiSannidal-jente.Åshild Eikenes Sjøli, født Lien20

Gamle klippfra menighetsbladet.DEN STORE GLEDE.Underlig å tale om glede i denne tid, såfull av sorg og tårer, så mørk og tung. Dogmindes vi salmelinjene: Herre Jesus , jegmå græde, hjelp dog mig at troens glæde,fremfor synd og sorger må, altid overmaktenfå. ... Som skoven ribbes for sit løv idenne tid, og står der naken og bar, så stårvi ribbet og sorgfulde allesammen. Menmellom de nakne grene sees himlens stjernerklarere. J.MaroniSannidal menighetsblad desember 1941GAMLEHEIMEN har i år en lettisk flyktning,frk. Antonije Sokolovskis i tillegg tilfamilien. Vi håper at hun blir frisk til jul,og får en hyggelig fest i fred og ro etter althun har gjennomgått i de mange flyktningeleirehun har vært i. Hun kan fransk ogtysk, bare, og med norsken går det hellersmått, så det ville være hyggelig om en ogannen av elevene ved “den høgre” stakkinnom i ferien. Hun skal få en hilsen her ibladet om god jul : Also, Frl. Sokolovskis!Wir wünschen Ihnen ein gesegnetesWeihnachtsfest und ein recht frohes neuesJahr.”Sannidal menighetsblad desember1951BARNEGUDSTJENESTE blir det ikirken i år som ellers. Julaften faller i år påsøndag, men vi har – som før – julegudstjenestenfor barna uken før, altså 17.des.Hornmusikken spiller juletoner. Velkommensmå og store.SANNIDAL MENIGHETSPLEIE har utdelingsmøtei prestegården onsdag 20.des.kl.16.00.VELSIGNET JULØnskes små og store i Sannidal menighet.Må det bli dager med juleglede og julefredi heimene.H. og T. TandeSannidal menighetsblad desember 1961TEPPENE I KIRKEN.Vi beklager meget en trykkfeil i forrigenummer: Sannidalslaget i Sandefjordog Tønsberg har sendt kr. 275,- ikke kr.175,- som det dessverre sto. Men aldri sågalt at det ikke er godt for noe, tenkte vi– på denne måten blir det anledning til åkomme tilbake til saken i desembernummeretogså. Saken må jo holdes varm. Også en dag fikk vi en hel hundrelapp fra enanonym giver med følgende morsommebrev vedlagt: I menighetsbladet for novemberså jeg at “spikeren” var kommeti gryta, så spikersuppa som jeg leste littom i septembernummeret av bladet erkanskje så smått begynt å koke. Sammenmed dette sender jeg en klype gryn, erter,kjøtt og fleskeknoker så det kan bli eigod suppe og tepper til kjærka.Hilsen en navnløs sannidøl.Hjertelig takk til den navnløse! Det erbedre å være navnløs enn rådløs.Sannidal menighetsblad desember 1971(Tegningen stod også i Sannidal menighetsbladdesember 1971)SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 201121

STØTT VÅREANNONSØRER,de støtter oss!– Det komplette bilsenter –Gamle Sørlandske 74, 3766 Sannidal. Tlf. 35 98 68 50post@linkjendal.no • www.linkjendal.noSannidal Bilverksted og bensinstasjonwww.sannidal-bilv.no • leif@sannidal-bilv.noTlf. 35 98 65 00TerjePedersenTlf: 901 36 115tppost@online.noSupermarkedV75TippingLottoHaugtun • Åpningstider: 9-21 (18) • Stor gratis parkering • Tlf. 35 98 69 40Vi arbeider med; VENTILASJON, INNEKLIMA,VARME OG ENØK, hovedsaklig innen næringsbygg.Bakeri Kragerø 35 98 11 15Volum E-18 35 99 22 21Bakeri Kragerø: P. A. Heuchsgt. 25TERRA SKADEFORSIKRINGblir formidlet av Kragerø SparebankKragerø SparebankKragerøSparebank«Lokalbanken siden 1840»Telefon 35 98 40 00www.drangedalsbanken.noSannidal Landhandel • Telefon 35 99 02 5722Kragerø & DrangedalBegravelsesbyrå– etablert 1960 –Vakttelefon: 35 98 21 94www.bkd.noTlf. 35 99 22 22 / Mob 90 17 36 75

SANNIDALMENIGHETSBLADUtgitt av Sannidal menighetsrådDØPTE:Sannidal kirke:16.10.11 Ola Gripsgård16.10.11 Ellinor Eines Høvik20.11.11 John Arnfinn Ørsvik TisjøDØDE:04.11.11 Asbjørg Carlsten f. 194604.11.11 Jenny Pauline Nilsen f. 1910Sannidal kirke ogmenighet på nett :www.sannidalkirke.noSANNIDALMENIGHETSBLADDESEMBER 2011 NR. 4 71. ÅRGANGMidt i vår verden,her hvor vi borkimer klokker tilalvor og festKristus er sentrum,korset et tre,det gir ly til hversøkende gjestForsidebildetav Sannidalkirke er tattAllehelgensdag.Dermed har vii 2011 fått vistfram kirkeni fire ulikeårstider oganledninger.SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 4 – 2011Redaksjonskomite:Hildegunn Wangen,tlf. 414 16214, wangenskog@online.noTorill Bjørn,tlf. 907 22710, aalfbjorn@gmail.comKari Skarvang,tlf. 416 33056, kari.skarvang@hotmail.comKontonr. til menighetsbladet 2655 01 39617Menighetskontor for Sannidal og HellesoknKirkestua, Gamle Sørlandske 23, 3766 SannidalKontortid menighetssekretær:Tirsdag og torsdag: kl. 09.00 – 14.00Telefon : 35 99 21 97. Telefax: 35 99 22 60E-post: sannidal@kragerokirkene.noSannidal soknSokneprest: Michael WohlenbergTlf. 906 73 871E-post: prest.sannidal@kragerokirkene.noOrganist: Robert Czyz.Tlf. 992 71 514Kirketjener og kirkegårdsarbeider:Palmar Moltu. Tlf. 35 99 21 97Tlf. 920 59 259Klokker og menighetssekretær:Kari Skarvang. Tlf. 35 99 21 97Tlf. 416 33 056Tåler å høre ALT!Sladrer ikke!Ring 815 33 300 eller skriv enSOS-melding via www.kirkens-sos.noVI ER HER – ALLTID!23

Velkommentil gudstjeneste!DESEMBER9.desember Sannidal kirke kl.19.00Temakveld om deforfulgte kristneKveldsbønn11.desember 3.søndag i adventSannidal kirke kl. 17.00JulekonsertSannidal skolemusikkKjølebrønd Blåsegruppeog Voksenkorps fraSannidalSannidal kirkes barnekor,Juntos, Laudate ogRobert CzyzMichael Wohlenberg16.desember Sannidal kirke kl.11.15Skolegudstjeneste medSannidal skole.20. desember Sannidal kirke kl.18.00Lysmesse med SannidalUngdomsskole.24.desember JulaftenSannidal bokollektivkl. 11.00Sannidalomsorgsboligerkl. 11.45GudstjenesteMichael WohlenbergSannidal kirke kl. 15.30FamiliegudstjenesteMichael WohlenbergJuntos - Sannidal SoulChildren25.desember 1.juledagSannidal kirke kl. 11.00HøytidsgudstjenesteMichael Wohlenberg26.desember 2.juledagKjølebrønd bedehus kl.11.00GudstjenesteMichael WohlenbergJANUAR 20121.januar NyårsdagenSannidal kirke kl. 11.00GudstjenesteMichael Wohlenberg15.januar1.søndag etter KristiÅpenbaringsdagSannidal kirke kl. 11.00GudstjenesteMichael WohlenbergJULETREFESTERKjølebrøndBedehusJuletrefest for barnTirsdag 27. desemberkl. 17.00Onsdagsklubbenarrangerer Hellige TreKongersfest påMo bedehusfredag 6. januar kl. 18.00Alle velkommen - uansett om duhar vært på Onsdagsklubb eller ei.29.januarSåmannssøndagenSannidal kirke kl. 11.00GudstjenesteMichael WohlenbergMenighetens årsmøteetter gudstjenestenFEBRUAR5.februar Søndag før faste/fastelavnSannidal kirke kl. 11.00GudstjenesteMichael Wohlenberg19.februar 1.søndag i fasteSannidal kirke kl. 11.00GudstjenesteArne LauvhjellMARS4.mars11.mars|25.mars3.søndag i fasteJambakkmyra kl.12.00GudstjenesteMichael Wohlenberg2.søndag i fasteSannidal kirkeGudstjenesteMichael WohlenbergFor klokkeslett; seannonse KVeller vår hjemmesidewww.sannidalkirke.noMaria BudskapsdagSannidal kirke kl. 11.00OBS: SommertidGudstjenesteMichael WohlenbergMed forbehold om endringerGrafisk produksjon: RLF • Trykk: Alf Jacobsens Boktrykkeri, Brevik.