Foto: Ã smund Tynning - Porsgrunn Kommune

Foto: Åsmund Tynning

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011bystyrets vedtakI forhold til foranstående vedtak har bystyret vedtatt følgende endringer vedr. pkt 1, 2 og 3:1 Vedlikehold av tak på Østre Porsgrunn kirke2008 2009 2010 2011kr. 750 000,-Saldering: Vedlikeholdsfond2 Tilskudd til ATVTilskudd til Alternativ til vold. Dette for å se på hvilke områder vi kan ha større fokus påvoldsproblematikken i nære relasjoner.2008 2009 2010 2011kr. 100 000,-Saldering: Disposisjonsfond3 Ved alle nye byggeprosjekter skal vurderes bruk av biovarmeanlegg4 Støtte til bygdeutviklings prosjektet, for å fullføre to års løpet.2008 2009 2010 2011kr. 150 000,-Saldering: Disposisjonsfond5 Effektivisering/omstilling 1,5 % pr år2008 2009 2010 2011kr. - 5 000 000,- kr. - 10 000 000,- kr. - 15 000 000,- kr. - 20 000 000,-Avsetning til over/underforbruk ved virksomhetene i 2008.6 Redusert eiendomsskatt: 2008 – 3,8 promille, 2009 – 3,6 promille, 2010 – 3,3 promille, 2011 –3,0 promille2008 2009 2010 2011kr. 3.450.000 kr.6.900.000 12.075.000 kr.17.250.000Saldering: Disposisjonsfond7 Øke støtten til frivillige lag og foreninger.2008 2009 2010 2011kr. 150 000,-Saldering: Disposisjonsfond8 ”Hjem for en 50 lapp”. Utredning omkring prosjektet ”hjem for en 50 lapp” som fylkeskommunenhar. Utredning om hvor mye dette vil koste kommunen og hvor mye vi får i støtte.2008 2009 2010 2011kr. 50 000,-Saldering: Disposisjonsfond4

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011bystyrets vedtak16 Bystyret ber rådmannen om legge til rette for opprettelse av et kommunalt eiendoms selskap.Rådmannen bes om å opprette dialog med andre aktører innenfor næringsutvikling,næringsbygg, salg og utleie, med tanke på eventuell deltagelse og eierskap i et mulig selskap.Hensikten med et eventuelt selskap er å videreutvikle, og opparbeide arealer i Porsgrunnkommune til næringsvirksomhet slik at Porsgrunn kan bli et attraktivt sted å etabler næring.17 Bystyret ber rådmannen legge til rette for at kommunen i minst mulig grad kjøpes inn og leiesinn kjøretøy som bruker fossile drivstoff fra 01.01.2008. Bystyret vil peke på at det i markedettilbys biler som kan bruke E85 eller biodiesel, samt propan og elektriske biler.18 I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Bergsbygda, ber Bystyret ordfører ogrådmann om å oppta forhandlinger med Telemark Fylkeskommune med tanke på en snarligutbedring av fylkesvegen til Bergsbygda.19 Bystyret ber adm. om å legge frem en sak om justering av åpningstidene i de kommunalebarnehagene slik at de blir likere sammenlignbare private barnehager.20 Bystyret viser til Grenlands lange kamp for gassledning og gasskraftverk i Porsgrunn. Bystyretber ordfører og varaordfører om å arbeide aktivt mot regjering og Storting, slik at denne sakenblir løst.21 Bystyret ber om at det utarbeides en tjenestedeklarasjon for kommunens næringsarbeid.Nyetableringer er viktig for å skape vekst i næringsliv og befolkning i Porsgrunn. Tjenesteerklæringen bør vise alle aktuelle kommunale tjenester som en etablerer kan ha behov for iPorsgrunn kommune.22 Bystyret ber rådmannen ta kontakt med vegvesenet for å se på muligheten for at vegvesenetkan utbedre krysset riksvei 354 og Hillsvei i Brevik.23 Bystyret ber adm. om å legge frem en sak om justering av åpningstidene i SFO innenforbystyrets fastsatte månedspris, slik at åpningstidene utvides.24 Bystyret ber rådmannen legge til rette for at det er en gratis trådløs internettsone i områdetrundt rådhusamfiet.Dekning: Innenfor vanlig driftsbudsjett.25 Bystyret ber om det undersøkes om Helleberget Tilfluktsrom på varig basis kan bli kondemnertsom tilfluktsrom. Bystyret ber rådmannen vurdere om rommet kan utvikles til etparkeringsanlegg med innkjøring fra Storgata.26 Opprettelse av ”Flerkulturelt kontaktutvalg” med politikere, administrasjon oginnvandrerrepresentanter/organisasjoner.27 Bystyret ber adm. om å innarbeide web-TV visning av bystyrets møter på kommunensinternettsider ved overgang til ny internett portal.Dekning: Innenfor vedtatt ramme for ny internett portalløsning.28 Ved investering og renovering av Tveten skole så bør dette samordnes med behovene ogtiltakene ved rullering av skolebehovsplan.29 Den årlige rapport fra barnevernet legges fram for bystyret.6

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011bystyrets vedtak30 Ved økning av antall årsverk innenfor kommunen, så skal dette i størst mulig grad skjegjennom å redusere bruken av ufrivillig deltid.Følgende forslag oversendes administrasjonen:1. Bystyret ber om det for innenfor Helse og omsorgssektoren rettes fokus mot å utarbeidetjenestedeklarasjoner. Bystyret ber om at deklarasjoner utarbeides eller revideres slik atfokus rettes mot å definere kvalitet på tjenestene, samt plikter og rettigheter.2. Porsgrunn kommune tar initiativ til samarbeid med sykehuset Telemark og eventuelt andrekommuner i regionen om å etablere forsterkede sykehjemsplasser i samband med eneventuell utbygging av sykehuset Telemark.7

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011innholdINNHOLD1. Innledning...............................................................................................................................102. Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringer .................................................................112.1 Porsgrunns visjoner for 2020 – ”Sammen om Porsgrunn” 112.2 Verdier 112.3 Satsingsområder i planperioden 2006 - 2020 122.4 Igangsatte og planlagte tiltak 123. Sentralt utviklingsarbeid .........................................................................................................143.1 Balansert målstyring 143.2 Kvalitetskommuneprosjektet 143.3 HMS - arbeid – oppfølging av sykefravær 153.4 Andre utviklingsfokus 163.5 Samfunnssikkerhet og beredskap 173.6 Grenlandssamarbeidet 184. Utfordringer ............................................................................................................................195. Økonomiske veivalg og strategier. .........................................................................................236. Forutsetninger og økonomiske rammer .................................................................................256.1 Frie inntekter - hovedpunkter fra statsbudsjettet for 2008 256.2 Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger 266.3 Andre forutsetninger som er lagt til grunn. 286.4 Utbytte fra Skagerak Energi 296.5 Finansavkastning på forvaltningsfondet og renteinntekter for øvrig. 296.6 Renteforutsetninger for innlån 307. Hovedtall – drift og investering ...............................................................................................317.1 Driftsbudsjettet 317.2 Investeringsbudsjettet 368. Rammeområder .....................................................................................................................388.1 Formannskapet 388.1.1 Omtale av rammeområdet 388.1.2 Utfordringer innenfor rammeområdet 388.1.3 Administrasjon 398.1.4 Driftstiltak Formannskapet 418.2 Barn, unge og kultur 428.2.1 Omtale av rammeområdet. 428.2.2 Utfordringer innenfor ramme-området: 428.2.3 Barnehager og parker 458.2.4. Barn og unge med særlige behov 478.2.5 Undervisning 498.2.6 Kultur 538.2.7 Driftstiltak Barn, unge og kultur 578.3 Helse og omsorg 588.3.1 Omtale av rammeområdet 588.3.2 Utfordringer innenfor ramme-området: 588.3.3 Tjenester for hjemmeboende 608.3.4 Helsetjenester 628

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011innhold8.3.5 Sosiale tjenester 638.3.6. Sykehjem 648.3.7. Psykisk helsetjeneste og rusomsorg 658.3.8. Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede 668.3.9 Tiltak Helse og omsorg 678.4 Plan og kommunalteknikk 698.4.1 Omtale av rammeområdet 698.4.2 Utfordringer innenfor rammeområdet 698.4.3 Byutvikling og GeoData. 718.4.4 Brann og feiervesenet 748.4.6 Kommunalteknikk 768.4.7 Driftstiltak Plan og kommunalteknikk 798.5 Kirker og trossamfunn 808.5.1 Omtale av rammeområdet 808.5.2 Utfordringer innenfor rammeområdet 808.5.3 Driftstiltak innenfor rammeområdet: 809. Samlet oversikt over driftstiltakene.........................................................................................8110. Samlet investeringsoversikt....................................................................................................83Vedlegg 1: Gebyrer ..................................................................................................................88Vedlegg 2:Vedlegg 3:Økonomiske rammer for virksomhetene...............................................................102Budsjettreglement for Porsgrunn kommune.........................................................105Vedlegg 4: Plan og styringsdokumentene ..............................................................................1089

1. InnledningH A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011innledningHandlingsprogrammet for 2008 – 2011 er Porsgrunn kommunes årsbudsjett for 2008 ogøkonomiplan for 2009 – 2011 med de drifts- og investeringstiltak som ble vedtatt av bystyret13. desember 2007.Handlingsprogrammet er bygd opp slik:Først redegjøres det for koblingen til kommuneplanens langsiktige del, jf, kap 2.Deretter, i kap 3, redegjøres det for sentralt utviklingsarbeid, pågående utviklingstiltak.I kap 4 gjennomgås viktige utfordringer som kommunen står overfor i planperiodenI kap 5 – 6 redegjøres for økonomiske strategi og øvrige forutsetninger som ligger tilgrunn for de inntektsanslag m.v. som budsjettene er basert på.Kap 7 viser drifts- og investeringsbudsjett slik de nå foreligger etter bystyrets vedtak.I kap 8 gjennomgås de ulike rammeområdene og det redegjøres særskilt for de endringersom det legges opp til i forhold til inneværende år. Dette er både endringer som varforeslått i rådmannens forslag og som bystyret har gitt sin tilslutning til og det er endringersom nå er vedtatt av bystyret, men som ikke var med i forslaget til handlingsprogram frarådmannens side.Porsgrunn, 8. januar 2008Egil JohansenRådmann10

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og prioriteringer2. Kommuneplanens forutsetninger og prioriteringerKommuneplanen er kommunens overordnete plan. Den består av den langsiktige delen somer samfunnsdelen/arealdelen, og den kortsiktige delen som er handlingsplanen(handlingsprogrammet). Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 15.12.05. Det forutsettesat samfunnsdelen ligger fast, og at satsingsområdene ikke endres Den viser hvordan viønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år 2020.Arealdelen er godkjent 21.06.07 og er bindende for arealbruken, unntatt sju områder/tiltakmed innsigelse fra offentlige myndigheter som er sendt Miljøverndepartementet tilavgjørelse. I tillegg er det 12 områder under behandling som vil føre til endringer.Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg medbakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid i en større sammenheng. Iplanen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden 2006 – 2020.2.1 Porsgrunns visjoner for 2020 – ”Sammen om Porsgrunn”Visjonene i kommuneplanens samfunnsdel skal gi oss et felles bilde av hvilket samfunn viønsker at kommunen skal være i framtida.Vi bryr oss• Barn og unge er en ressurs i Porsgrunn• Innbyggerne er engasjerte, kreative og tar ansvar• Vi viser omtanke og omsorg for hverandre, lokalt og globaltDet gode bosted• Bo- og arbeidsmarkedet er attraktivt• Det er lett å bruke sjø- og turområder• Vi har et aktivt organisasjons og kulturlivNyskaping• Nye og varige arbeidsplasser skapes ved å bruke våre fortrinn• Samarbeidet er godt mellom det offentlige og det private• Kultur er en viktig næringVisjonene er en ledestjerne for alle våre valg og handlinger i dag. Handlingsprogrammetslangsiktige bidrag er å utvikle det samfunnet vi ønsker Porsgrunn skal være i 2020.2.2 VerdierSamfunnsdelen bygger på fire verdier som skal prege utviklingen. Disse fire typiske”Porsgrunnsverdiene” i planen henger sammen med vår egenart og identitet:Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet.Det er viktig at disse verdiene blir brukt og kommunens politikere, ledere og ansatte har alleet spesielt ansvar for å sjekke ut om våre valg og handlinger er tuftet på kommunens firekjerneverdier.11

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og prioriteringer2.3 Satsingsområder i planperioden 2006 - 2020I skjemaet nedenfor vises de prioriterte hovedstrategiene innenfor hvert av de firesatsingsområdene:Aktive barn ogungeLokalt ansvarog medvirkningNyskapendemiljøkommuneInkluderendesamfunn‣ Utvikle skolene tillokomotiv inærmiljøene‣ Prioritereholdningsskapendearbeid‣ Åpne offentligearenaer og inviterebarn og unge inn påegne premisser‣ Sikre trygge ogutfordrende fysiskehverdagsaktiviteter‣ Strukturere dialogenmellom kommuneog lokalsamfunn‣ Integrere skole/lokalsamfunn‣ Utvikle identitet ogtilhørighet‣ Synliggjøreresultater‣ Utvikle konseptet”Tryggelokalsamfunn”‣ Miljøbevissteinnbyggere‣ Miljøvennligtransport‣ Kultur som næring‣ Framtidsrettaindustri‣ Få flere i arbeidraskere‣ Utvikleskolesystemene til åbli mer inkluderende‣ Utvikle gode sosialefellesskap i lokalsamfunnene‣ Opprette kontakt- ogsamarbeidssentraler‣ Utvide detforpliktendesamarbeidet mellomkommunen ogfrivillige‣ Øke innsatsen mot”bolignøden”(20 av 29 skisserte tiltaker pågående eller idriftsfase)(totalt 22 skisserte tiltak,av disse er ca halvpartenivaretatt ellerretningsgivende foravgjørelser)(24 av 38 skisserte tiltaker igangsatt, i driftsfaseeller førende forvedtak))‣ Gjøre tiltakene/tjenestene kjent(18 av 29 skisserte tiltakigangsatt)2.4 Igangsatte og planlagte tiltakDet er viktig å lage en god sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdeneshovedstrategier og konkret handling. Derfor er det i kommuneplanens samfunnsdelutarbeidet strategier og synliggjort en rekke tiltak knyttet til de 4 satsingsområdene.Satsingsområdene er valgt for en 4 års periode fra 2006, og mange tiltak på tiltakslista erigangsatt, samtidig som en god del tiltak gjenstår.En statusoversikt for de ulike tiltakene innenfor de 4 satsingsområdene blir oppdatert årlig.Skjemaet ovenfor viser antall tiltak som er igangsatt innenfor de ulike strategiene. Det er storforskjell i omfanget av de ulike tiltakene, så en slik oversikt sier lite om ressursmengden somer satt inn på de ulike områdene. Det siste året er mange tiltak igangsatt innenforsatsingsområdet ”Lokalt ansvar og medvirkning” spesielt knyttet til samarbeid medlokalmiljøene, frivillige organisasjoner og lag og brukere av kommunale tjenester.Som skjemaet viser gjenstår det fortsatt satsing på en del tiltak innenfor flere avsatsingsområdene.Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for aktivitet i hele kommuneorganisasjonen, oghvilke tiltak som er igangsatt og hvilke tiltak som prioriteres gjengis derfor nærmere under deenkelte rammeområdene. I en dynamisk strategi er det viktig hele tiden å fange opp nyeviktige tanker og føringer fra stat og samfunnet rundt oss og ut i fra disse signalene12

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og prioriteringervektlegge de foreslåtte tiltakene riktig. Dette gjør at noen få tiltak er mindre aktuelle i dag ennved utarbeidelsen av planen og noen få nye tiltak har kommet til, for eksempel ”Opparbeidesamarbeid med næringslivet, kjøpesentra, høgskoler vedr. samfunnssikkerhet ogberedskap”, ”Innføre internkontrollsystem for beredskapsarbeidet” og forslag til tiltak for åbedre luftkvalitet; redusere svevestøv, fokus på fossilt brennstoff og utslipp til luft, satsing påkollektivtransport.13

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011sentralt utviklingsarbeid3. Sentralt utviklingsarbeid3.1 Balansert målstyringFormannskapet vedtok i april 2003 å benytte ”balansert målstyring - BMS” somstyringsverktøy i kommunen. Bakgrunnen for dette var bl.a. innføring av ny organisering avkommunen, politisk og administrativt. Ved denne omorganiseringen ble fokuset dreid overmot at virksomhetene ble mer selvstendige og ansvarlige. I dette lå også delegasjon avrådmannens fullmakter - en delegering som forutsetter en god og systematiskkommunikasjon av mål, krav til resultater og rapportering av disse.Et gjennomgående målekart for hele organisasjonen ble vedtatt i Formannskapet i februar2004. I tråd med vedtak om revidering etter to år ble det gjennomgående målekartet reviderti oktober 2006. I dette revisjonsarbeidet skulle både fokusområder og kritiske suksessfaktorerhovedsakelig ligge fast for å sikre kontinuitet i rapporteringen og mulighetene for åse utvikling over tid.De kritiske suksessfaktorene og måleindikatorene i målekartet ble vurdert ut fra om de varrelevante i forhold til det kommunen ønsker å lykkes med innenfor hvert fokusområde. Antallfokusområder er etter revisjonen redusert fra fem til fire. Fokusområdet organisasjon er tattut, måleindikatorer fra dette dekkes opp i fokusområdet ”Medarbeidere”.På de øvrige fokusområdene er det kun gjort få justeringer. En ny kritisk suksessfaktor:”Velfungerende HMS-system” med tilhørende måleindikator ”Virksomheter med oppdatertHMS-system” er tatt med i målekartet p.g.a. tiltaksplan for oppfølging av sykefravær. Isamme fokusområde er det også tilført en kritisk suksessfaktor ”God ledelse”. Dette er enindikator som måles i den årlige medarbeiderundersøkelsen – og som på bakgrunn avkommunens satsing på lederutvikling og ønske om kompetente ledere – også bør ha fokus idet gjennomgående kartet.Balansert målstyring forutsetter at lederne må ha øye for et helhetlig og balansert fokus hvorøkonomi, brukere, medarbeidere og ikke minst egen lederrolle står sentralt i en ønsket videreutvikling av Porsgrunn som lokalsamfunn.Balansert målstyring er et gjennomgående tema i dette dokumentet. Som genereltstyringsverktøy omtales det spesielt i vedlegg 6, Plan og styringsdokumenter. Det viserambisjonsnivå satt opp mot ønskede resultater innenfor fokusområdene økonomi, brukere,medarbeidere og samfunn.Dette er også beskrevet for kommunen generelt i kapitlene 4.1. og i innledningen på hvertrammeområde.3.2 KvalitetskommuneprosjektetPorsgrunn kommune har gode erfaringer med deltakelse i statlige initierte omstillingsprogram.Kommunen søkte derfor, etter invitasjon fra KRD i desember 2006, om å delta iKvalitetskommuneprosjektet. Bakgrunnen for dette er at staten, KS ogarbeidsgiverorganisasjonene har inngått et samarbeid om utvikling av kvalitet i denkommunale pleie- og omsorgsektor og oppvekstsektor. Målet med prosjektet er ”å økekvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring”.Samarbeidet har også som mål å redusere sykefraværet. Andre mål er knyttet tilkommunens rolle som samfunnsutvikler.14

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011sentralt utviklingsarbeidDeltakelse i kvalitetskommuneprosjektet vil passe godt inn i andre styringsprogram foreksempel BMS, innføring av Kvalitetslosen, 12-punktsplan for redusert sykefravær, ogpågående arbeid med å implementere de fire verdiene i kommunens samfunnsdel i allevirksomhetene og nær forestående innføring av ny internett/intranettportal.3.3 HMS - arbeid – oppfølging av sykefraværRådmannens forslag til plan for å redusere sykefraværet i Porsgrunn kommune ble vedtatt iAdministrasjonsutvalget 20. juni 2006. Planen skal i første omgang gjelde for en 2-årsperiode. Dette betyr at planen skal evalueres i 2008. En rekke tiltak er iverksatt og vilfortsette videre i perioden. Flere av prosjektene er prosessoppgaver som går over tid, mensandre tiltak ble iverksatt umiddelbart etter at planen var vedtatt. De mest sentrale er kortkommentert nedenfor. Det arrangeres en årlig heldagssamling for alle ledere med personalansvar. Fokus settes påarbeidsmiljø og sykefravær, den enkelte ansattes medvirkningsplikt og den enkeltevirksomhets plikt til forebyggende arbeid og miljøskapende aktivitet. Det er gjennomført praktisk lederopplæring i personalledelse i forhold til oppfølging ogivaretakelse av medarbeidere i egen virksomhet. Opplæringen ble gjennomført for 250deltakere fordelt på små grupper og varighet av 3 – 4 timer. Denne opplæringen gjentas vedbehov. I 2008 planlegges oppfriskningskurs for nye tillitsvalgte, verneombud og ledere. Det pågår ogvil fortsette kurs i 2008 for alle Virksomhetsamu i egen regi. Det jobbes videre med skolering av alle ledere, tillitsvalgte og verneombud i 2008 i praktiskpersonalarbeid med fokus på HMS. I forbindelse med kvartalsrapporteringen skal det, i tillegg til økonomi, rapporteres i forhold tilnoen utvalgte målepunkt for HMS. Dette ble iverksatt f.o.m. 3. kvartal 2006. Fokuset ligger påavviksrapportering innenfor HMS og sykefravær. Bruk av oppfølgingssamtaler er sentralt iforhold til dokumentasjon for den enkelte medarbeider og tillegges stor vekt. Resultatene viserat det er stor aktivitet i virksomhetene med møter og saker i Virksomhetsamu. Det rapporterespå avvik, og de fleste avvik blir også lukket fortløpende. Etter endringene i Arbeidsmiljølovenpr. 1.3.07 er det aktiviteter gjennom dialogmøter med sykmeldte medarbeidere. Det overordnede HMS-styringssystemet skal ha en systematisk gjennomgang. Det er foretatten kartlegging i de enkelte virksomheter for å oppdatere systemene, og for å kartleggebehovet for bistand. Målet er at alle virksomheter har etablert et fullgodt HMS-system innensommeren 2008. Det er nedsatt en partsammensatt gruppe som har kommet med konkrete forslag til tiltak for åbeholde arbeidstakere over 62 år i arbeid. Dette vil bli en viktig satsing i årene fremover medbakgrunn i mangel på arbeidskraft og det å beholde kompetanse. I tillegg vil det også bliutarbeidet virkemidler i henhold til hovedtariffavtalens kap. 3.2.3 som går ut på at kommunenskal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Arbeidsmiljøprisen på kr. 50.000,- som er vedtatt delt ut hvert år i perioden ble for 2006 tildeltFrednes barnehage. Søknadsfrist for prisen for 2007 er 31.12.07, og vil bli delt ut i løpet avvåren 2008. Personalavdelingen – HMS har i samarbeid med NAV Trygd, Porsgrunn og NAVArbeidslivssenter, Porsgrunn satt i gang prosjekter på oppfølging av sykmeldte i noen utvalgtevirksomheter. Mule og Brevik sykehjem samt renholdsavdelingen har vært jobbet aktivt med.15

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011sentralt utviklingsarbeidResultatet viser at sykefraværet går ned, men utfordringen ligger i å holde ”trykket” oppe etterat prosjektet avsluttes.3.4 Andre utviklingsfokusUtvikling av samfunnsutviklerrollenUtvikling av samfunnsutviklerrollen var ett av delprosjektene i Stifinnerprosjektet som bleavsluttet høsten 2006. Samfunnsutviklerrollen handler om å ta bruker- og innbyggerperspektivetpå alvor og å få til gode samarbeids- og samhandlingsarenaer innad ikommunen og i regional sammenheng. Vi vil fortsatt ha fokus på samfunnsutviklerrollen ioppfølging av prosessene omkring kommuneplanens samfunnsdel.Det er en utfordring å følge den røde tråd i kommunens plansystem i og å begrense antallplaner. Lik forståelse vil føre til bedre samordning, kan forenkle prosesser og gi enkleresamarbeid på tvers i organisasjonen.BedriftskulturKommuneplanens samfunnsdel – ”Sammen om Porsgrunn” fokuserer som nevnt påfølgende fire grunnverdier:Fellesskap, Mangfold, Likeverd og Raushet.Disse fire verdiene skal også være de bærende elementene i kommunens arbeid medbedriftskultur. Dette arbeidet startet høsten 2006, ble fortsatt med bredt fokus i 2007, og skalfølges opp videre i 2008. Det er fortsatt viktig å ha fokus på disse fire verdiene for å legge tilrette for at medarbeidere på ulike nivåer og i ulike virksomheter forstår, reflekterer ogomsetter verdiene til praktisk atferd:Hva betyr verdiene i praksis i egen virksomhet?Hvordan skal verdiene iverksettes i det vi gjør?Å jobbe med verdier er en vedvarende utviklingsprosess. Det krever både tid og tålmodighetå få de fire verdiene til å bli aktive begreper som vi forholder oss til i hverdagen.Utvikling av styringssystemerI arbeidet med balansert målstyring er det viktig å videreutvikle læringssløyfene i et årsløp /årshjul, og se disse i sammenheng med virksomhetenes utviklingsplaner og virksomhetslederneslederavtaler.Rådmannen har høsten 2007 etablert en strategigruppe for å gjøre dette styringsverktøyetmer effektivt i forhold til forbedring, utvikling og ledelse på alle nivå i kommunen.”Effektiviseringsnettverk” – sosial og omsorgPorsgrunn kommune inngår i et nettverk med 7 andre bykommuner på Østlandet. Hensiktener å bruke nettverket til både å sammenligne, forbedre dokumentasjon på aktivitet oggenerelt ha dialog om tema som skal gi både økt kvalitet og effektivitet itjenesteproduksjonen.Nettverkenes problemstillinger er i utgangspunktet: Hvordan prioriterer kommunen sine tjenester i sammenligning med andre, og i forhold tiltidligere år? Tilbyr kommunen de tjenester som brukerne/innbyggerne etterspør/har behov for?16

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011sentralt utviklingsarbeid Med hvilken produktivitet, dvs. kostnadseffektivitet og kvalitet, ytes tjenestene?Materialet som gir grunnlag for arbeid i nettverkene hentes fra KOSTRA og bruker/-medarbeiderundersøkelser.Sosialtjenesten arbeider spesielt med å utvikle ytterligere detaljerte resultat- ogstyringsindikatorer. Omsorgstjenesten fokuserer spesielt på kostnader, og metoder for åbruke Kostradata som verktøy for styring av ressurser.Forutsetningene for å benytte sammenligningsdataene som er disponible, er at ansatte harkompetanse til å benytte disse. KS Telemark har derfor tatt initiativ til en opplæring foraktuelle ledere i kommunene.3.5 Samfunnssikkerhet og beredskapTeknologien styrer stadig mer av samfunnets infrastruktur og gjør oss sårbare dersom denneskulle svikte. Endringer i klima kan føre til større fare for naturkatastrofer. Blant annet er detfokus på rasfare langs Porsgrunnselva. Terror er noe som har kommet oss nærmere desenere år. I takt med den økte globaliseringen øker faren for at vi kan bli rammet avsykdommer som før var begrenset til bestemte deler av verden.Industrien i Grenland gir oss utfordringer når det gjelder trygghet for innbyggerne. Det erderfor viktig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap.Porsgrunn kommune må hele tiden arbeide for å bli bedre på dette området slik at vi kanforebygge uønskede hendelser, og møte disse på en best mulig måte. Samarbeid mellomkommunene i Grenland er med på å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i denenkelte kommune og distriktet som helhet.På området samfunnssikkerhet og beredskap har kommunen fokus på følgende: Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for å redusere muligheten for at uønskedehendelser eller kriser kan oppstå. Dette skjer blant annet gjennom et løpende HMSarbeid. Planer som omhandler beredskap ved kriser skal ajourføres løpende eller minst en gangfor året. Kommunen skal minst hvert fjerde år gjennomgå risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).Våren 2007 ble arbeidet med en kommune-ROS startet opp. Analysen antas å bli ferdigrundt årsskifte 07/08. Det nedsettes en arbeidsgruppe høsten 07 som skal utarbeide en opplæringsplan innensamfunnssikkerhet og beredskap. Målsettingen er at kurs/opplæring skal være med iopplæringstilbudet for våren 2008. Kommunens internkontrollsystem skal ivareta beredskapsarbeidet. Det er opprettet øvingsutvalg som har til oppgave å initiere interne øvelser i kommuneorganisasjonen.Øvingsutvalget vil forsøke å avholde de første øvelsene høsten 07. Kontakten med næringslivet, kjøpesentra, høgskoler m. v. skal styrkes med henblikk påsamfunnssikkerhet og beredskap, og et videre samarbeid vil bli intensivert høsten 07 ogvåren 08. Porsgrunn kommune skal bidra til at samarbeidet mellom kommunene i Grenlandfortsetter med tanke på å gjøre oss mindre sårbare og stadig forbedre beredskapen.17

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011sentralt utviklingsarbeid3.6 GrenlandssamarbeidetDet er etablert et interkommunalt samarbeid mellom Bamble, Drangedal, Kragerø,Porsgrunn, Siljan og Skien kommuner kalt "Grenlandssamarbeidet". Samarbeidet erorganisert som et prosjekt der kommunestyrene i de samarbeidende kommunene erprosjekteier. Kommunene ønsker å satse på det interkommunale samarbeidet som etstrategisk virkemiddel for oppgaveløsning og kommuneutvikling.Økt samarbeid skal være et virkemiddel til å: ta ut rasjonaliseringsgevinster i et regionalt perspektiv forbedre tjenestetilbudet innenfor gitte rammer styrke fagmiljøer og rekruttering modernisere og fornye tjenesteproduksjon og organisering av kommuneneDet er kommunestyrene som er prosjekteiere. Bystyret i Porsgrunn vedtok enstemmig i juni2006 å endre organiseringen av det interkommunale samarbeidet.De enkelte samarbeidsprosjektenes anbefalinger fremmes som ordinære saker forbeslutning i de enkelte formannskap/kommunestyrer.3.6.1 Aktuelle prosjekterBlant prosjektene som skal prioriteres i 2007 – 2008 kan nevnes: Felles IKT-strategi Ny Intranett- og Internettportal Eierskapsstrategi for interkommunale bedrifter Klimatiltak i Grenland3.6.2 Nærmere om ny intranett og internettportalPorsgrunn kommune har ønsket å etablere en enklere hverdag for kommunens innbyggere.Som del av Grenlandssamarbeidet har Porsgrunn kommune inngått en avtale med Sem &Stenersen Prokom for etablering av ny portalløsning. Innbyggerne i Porsgrunn skal i framtidabli i stand til å følge sin sak i kommunen ved selvbetjening via internett.Informasjon fra Porsgrunn kommune skal være lett tilgjengelig. En moderne kommunikasjonmed innbyggerne forutsetter interaktive tjenester på internett. Den nye løsningen skal væreressursbesparende. Løsningen skal være enkel å administrere og ha lav brukerterskel forvirksomheter og fagpersoner som skal legge ut informasjon.I Stortingsmelding nr 17 heter det: ”Brukerne skal i større grad møte en brukerorientert ogeffektiv sektor gjennom elektroniske selvbetjeningsløsninger. Der skal de kunne utføre ogmotta elektroniske tjenester døgnet rundt, i det vi kaller en døgnåpen elektroniskforvaltning”. Porsgrunn kommune har som mål å oppfylle kravene i stortingsmeldingen.Ny internettportal for Porsgrunn kommune skal lanseres i februar 2008. Nytt intranett skallanseres våren 2008.18

4. UtfordringerH A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011utfordringer4.1 Generelle utfordringerEn del av de sentrale utfordringene som er felles for kommuneorganisasjonen og som vilvirke inn på utfordringer, mål og tiltak innenfor tjenesteområdene og virksomhetene iplanperioden er listet opp nedenfor. Utfordringene er forsøkt listet opp under overskriftersom er identiske med fokusområdene i rådmannens målekart og som er nærmere omtalt ivedlegg 4.4.1.1 BrukereBefolkningstallet i Porsgrunn kommune var pr 01.07.07 34,060. Det viser de siste tallene fraStatistisk Sentralbyrå som ble registrert pr 1. juli 2007. Økningen i folketallet viste en nettoinnflytting i første og andre kvartal i år på 178 innbyggereEn framskrevet befolkningsutvikling fram til 2011 viser at det blir ca 150 færre innbyggereunder 20 år, nokså stabilt antall i alderen 20 – 60 år med kun en svak økning, en stor økningmed ca 500 flere i alderen 60 – 70 år, over 100 færre personer i aldergruppen 70-90 år, menen stor økning i antall personer over 90 år.Porsgrunn kommune ønsker å bidra til mer brukertilpassede og effektive tjenester med riktigkvalitet, blant annet døgnåpen service via Internett 24-timer i døgnet. Samtidig er en storgrad av brukermedvirkning viktig og høyt prioritert.Fra 2007 er det etablert en ny målemetode for indikatorene ”Brukertilfredshet medtjenestetilbudet” og ”Brukertilfredshet med medvirkning” i rådmannens gjennomgåendemålekart. Scoren var h.h.v. 5,2 og 4,2 i 2007, noe som indikerer at brukerne av tilbudene tilkommunen gjennomgående er fornøyde. Det forhindrer likevel ikke at det på nye områder erbehov for videreutvikling og forbedring av tjenestene.Kommunen har tatt initiativ til å opprette et innbyggerpanel på 500 personer.Innbyggerpanelet er pr. dato ikke fulltallig, men i utsendelsen av innbyggerundersøkelsen tilde 1.000 valgte husstandene vil vi komme med en oppfordring til disse om å la seg registreretil et innbyggerpanel.Hovedhensikten med innbyggerpanelet er en effektiv og metodisk god måte å innhentebefolkningsdata på. Panelet blir bedt om å uttale seg en eller flere ganger i året i saker som;de kommunale tjenester, planer, valg av mer strategisk og politisk karakter eller trekk vedsamfunnsutviklingen. Panelets synspunkter søkes også å inngå ved utredninger ogplanlegging vedr. tjenesteutvikling, organisasjonsutvikling og samfunnsutvikling.Et innbyggerpanel kan både sees på og benyttes som et tiltak for å øke innbyggerensdeltakelse i lokalt offentlig liv, som et tiltak i lokaldemokratiutviklingen og som en effektivordning for å innhente data om innbyggerens syn.Den direkte foranledning til forslag og forsøk på etablering av et innbyggerpanel i Porsgrunnkommune knytter seg til oppfølging av organisasjonens gjennomgående styringsverktøy,BMS.4.1.2 MedarbeidereMedarbeiderne i Porsgrunn kommune betjener brukerne og befolkningen. I møtet mellomkommunen og brukeren, har medarbeideren et stort ansvar for om dette oppleves sompositivt. I sin ytterste konsekvens handler det om i hvor stor grad kommunen lykkes i sineviktigste oppgaver – å være et serviceorgan for å yte tjenester til innbyggerne.19

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011utfordringerAldersfordeling av ansatte Porsgrunn Kommune900800700600500Antall400300200100070-60-6950-5940-4930-3920-29-20AldersgruppeI Porsgrunn kommune er det for tiden(sept. 2007) i overkant av 2900ansatte fordelt på 2127 årsverk.Andelen kvinner har økt med 1% til78% i samme tidsrom, ogkjønnsfordelingen i de ulike arbeidsområdeneer tradisjonell.Gjennomsnittsalderen er 45 år, d.v.s.at gjennomsnittsalder har steget med1 år siden i fjor.Organisasjonen vil også framover hafokus på balansert målstyring ogbedriftskultur med utgangspunkt defire verdiene i kommuneplanenssamfunnsdelBedriftskultur vil inngå som et viktig element i mellomlederopplæringen som starter opphøsten 2007. I tillegg kommer behovet for riktig kompetanse på sentrale fagområderherunder økonomi, ledelse, samarbeid, konfliktløsning og mellommenneskelige relasjoner,slik det blant annet fremgår av målekartene i balansert målstyring.De nye etiske retningslinjene som ble vedtatt i 2007 er blitt aktualisert det siste året på grunnav ulike forhold som har blitt avdekket i offentlige etater. Disse etiske retningslinjene blir nåintegrert i ulike lederprogram og gjennomarbeidet i den enkelte virksomhet for å danne enbasis for den enkelte medarbeiders holdninger og handlinger.Et godt opplæringstilbud er helt nødvendig. Det må være hensiktsmessig, tilpasset ogtilstrekkelig, og opplæringen må skje innenfor riktige og fastsatte økonomiske rammer. Dettevil gi positivt utslag på tjenestene – og kommer innbyggerne til gode. I forbindelse medomlegging til ny intranett- og internettportal vil det være et kortvarig opplæringsbehov til defleste medarbeiderne i kommunene, men spesielt til webredaktører og superbrukere.Sykefraværet varierer mye fra virksomhet til virksomhet. Snittet for kommunen lå i 2006 på10 %. Hittil i 2007 er tendensen et svakt synkende sykefravær de fleste månedene.Sykefraværet har åpenbart mange årsaker. Det er en utfordring å øke graden avtilstedeværelse, både ut fra menneskelige, organisatoriske, tjenestemessige og økonomiskehensyn. Kommunen som IA-bedrift er et redskap i den forbindelsen. Fokus på HMS-arbeid,oppfølging av sykemeldte og ikke minst trivsel og de gode eksemplene er viktig i dennesammenheng. Administrasjonsutvalgets tiltaksplan for redusert sykefravær i 12 punktervedtatt 20.06.06 følges opp (se også kap.3.2)Medarbeiderundersøkelsen fra oktober 2007 viser at medarbeiderne i Porsgrunn kommune,inklusive virksomhetslederne, vurderer trivselen som meget god. Trivselen er på sammehøye nivå som i 2005 og 2006.75% av de samlede måltallene til undersøkelsens 41 spørsmål viser forbedring på minst ettidels poeng og ingen måltall for hele kommunen viser tilbakegang.Svarprosenten ved årets undersøkelse var 78 %.I årene framover vil medarbeidernes evne til omstilling og vilje til endring fortsatt være sværtviktig. Det er flere grunner til dette: Den teknologiske utvikling, stigende krav og forventninger20

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011utfordringerfra befolkningen/brukerne, en organisasjon i stadig endring, en stram ressurssituasjon ogkanskje spesielt knapphet på fagfolk innen enkelte sentrale områder. Derfor blir et viktigmedarbeiderfokus tilgangen på arbeidskraft. Rådmannen har høsten 2007 nedsatt enarbeidsgruppe som skal se på flere sider ved dette. Gruppa skal legge fram et forslag tidlig i2008 for arbeidsgiverstrategi fram mot 2015.4.1.3 SamfunnPorsgrunn kommune har innenfor områdene barnehage, skole samt helse- ogomsorgstjenestene, de samme utfordringene som norske kommuner flest. Når det gjeldersysselsetting, levekår og miljø har Porsgrunn en del spesielle utfordringer. God tilgang påindustriarbeidsplasser kan ha påvirket utdanningsnivå og sysselsettingsprofil. Porsgrunn utgjøren vesentlig del av storbyområdet Grenland og dette medfører en storbyproblematikk som særligpåvirker sosiale forhold.Nedenfor er det listet opp noen samfunnsmessige trekk hvor Porsgrunn har spesielle utfordringer.Dette er basert på offentlig statistikk der tallene for Porsgrunn sammenlignes med data fra andrekommuner. Det er fortsatt et høyt antall industrisysselsatte i Porsgrunn og det er nå en økende tendensetter å ha vært i tilbakegang de senere år. Antall sysselsatte i forretningsmessig tjenesteytingm.v. er forholdsvis stabil. Porsgrunn har et stort overskudd av arbeidsplasser som forårsakerstor innpendling. Hele 45,2% av alle sysselsatte pendler inn til kommunen, men ogsåutpendlingen er stor. Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting sysselsetter flest. Arbeidsledigheten har sunket de siste årene og er nå tilnærmet halvert fra nivået i 2003. Deter imidlertid fortsatt ungdomsledigheten som utgjør det største problemet. Det er ensammenheng mellom utdanningsnivå og valgmuligheter på arbeidsmarkedet og det synessom at kvinner i Porsgrunn i større grad velger arbeid enn utdanning og derved er mer utsattfor ledighet knyttet til konjunkturrelaterte endringer. Porsgrunn har på lik linje med andre kommuner en stor andel eneboliger. Det bor i dag bare2,2 personer i hver husstand. Befolkningen blir stadig eldre, og det er behov for tilpasning avboligtilbudet. En utfordring er derfor å møte etterspørselen etter boligtyper som er mertilpasset en økende andel av befolkningen som bor i 1-2 persons husholdninger og somønsker å bo sentrumsnært. For eks bodde 63,8 % av alle personer over 67 år i enebolig i 2001og 18 % av disse bodde alene. Indeks for levekårsproblemer bygger på forhold som sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd,attføring, omfanget av vold, overtredelse av alkohol- og narkotikalovgivning, arbeidsledighet,overgangsstønader og nivå på utdanning. På flere av disse områdene kommer Porsgrunndårlig ut i forhold til sammenlignbare kommuner. Arbeidet med SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) ble startet oppijuni 2006). SLT-arbeidet er viktig og det foreligger en handlingsplan for SLT vedtatt istyringsgruppa for SLT. I denne planen er det synliggjort et behov for en god del nye tiltak påområdet. Regjeringen har besluttet at det skal etableres et politiråd som er et formalisert samarbeidmellom kommunale myndigheter og politiet. Politiråd defineres som et samarbeidsforum påstrategisk nivå i politiet og kommunen som har et ansvar i forhold til ”trygghet og trivsel” ikommunen. Formålet med samarbeidet vil være å utveksle informasjon, etablere fellesproblemforståelse og få kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringerog beslutninger som må foretas innfor den enkelte sektor.21

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomiske veivalg og strategier5. Økonomiske veivalg og strategier.Porsgrunn kommune har de siste årene vært igjennom en økonomisk utvikling som kanillustreres med følgende diagram.-200-150-100-50050100Mill. kr.1502000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Bto. driftsresultatNto. driftsresultat2002 var et spesielt svakt år pga. at vi måtte bokføre tap på over 60 mill. kr. på våreaksjeplasseringer. I perioden 2003 – 06 var det en klar resultatforbedring. Det var særlig trevesentlige forhold som bidro til denne positive utviklingen, - det var innsparingsprogrammetHR 07, økt utbytte fra Skagerak Energi i årene 2005 – 07 og fra 2004 momskompensasjonfra investeringer. Brutto driftsresultat er et resultatbegrep som avspeiler den løpende driften.Negative resultat i 2002 og – 04 ble snudd til positive i 2005 og -06.Mill. kr.4003503002502001501005002002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Rente og avdragsutgifterLåneopptakI perioden fram til 2006 hadde vi altså en positiv resultatutvikling. I denne perioden hadde viogså et relativt sett svært høyt investeringsnivå og høye årlige låneopptak. Fra 2004 til 2007medførte økt lånegjeld og økt rentenivå en økning i rente og avdragsutgiftene på nesten 70mill. kr. Ordningen med kompensasjon for mva. på det meste av våre investeringer bidroimidlertid paradoksalt nok til forbedring av driftsresultatet ettersom disse inntektene ble tattinn i driften. Vi har altså vært gjennom en fase hvor høye finansinntekter og særlig da utbyttefra Skagerak Energi, samt høy momskompensasjon har bidratt betydelig til å finansieredriften.23

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomiske veivalg og strategierTabellen nedenfor viser inntektene i form av momskompensasjon på investeringer samtutbytte fra Skagerak Energi, som vi har fått i årene 2004 – 07 samt det vi forventer for 2008og 09.2004 2005 2006 2007 2008 2009Momskomp fra inv. -34,2 -58,7 -59,0 -34,4 -28,0 0Utbytte fra Skagerak Energi -22,8 -65,1 -179,0 -140,0 -25,0 -55,0Sum -57,0 -123,8 -238,0 -174,4 -53,0 -55,0I 2007 og -08 er det betydelig nedgang i momskompensasjonen som følge av lavereinvesteringsnivå enn i 2005 og – 06. Ordningen med momskompensasjon på investeringervil bli endret f.o.m. 2009 og da sannsynligvis slik at kompensasjonen føres som inntekt på deaktuelle investeringsprosjekter. Denne endringen er en viktig årsak til at budsjettbalansenf.o.m. 2009 er betydelig svekket sammenlignet med det som var forutsatt iHandlingsprogrammet for 2007 – 2010 slik det ble vedtatt av bystyret i desember 2006. Detvar da forutsatt at vi i 2008 – 10 skulle få henholdsvis 43, 48 og 25 mill. kr. imomskompensasjon fra investeringer.Anslaget på utbytte fra Skagerak Energi i 2008 er basert på selskapets egne forventninger.Fra 2009 har vi lagt til grunn et utbyttenivå på 55 mill kroner, jf. kap. 6.1.Hvilke alternative muligheter har vi for å håndtere et slikt inntektsbortfall ?1. Redusere utgiftene på områder som kan nedprioriteres2. Redusere utgifter ved effektivisering og omstilling3. Økt utnyttelse av inntektspotensialet4. Dempe ambisjonsnivået mht. nye tiltak som vil gi økte utgifter og/eller reduserteinntekter – gjelder både investering og drift5. Bruke fonds til nedbetaling av gjeld6. Benytte generelt disposisjonsfondOpplegget som ble vedtatt av bystyret er at mulighetene som ligger i kategoriene 1 – 4forutsettes å bidra til en årlig resultatforbedring på 15 mill. kr. tilsvarende 1,5 %.Bystyrets vedtak innebærer dessuten å bruke fonds til å redusere kommunens lånegjeldmed 400 mill. kr. Det ble dessuten vedtatt å bruke om lag 55 mill. kr. av Genereltdisposisjonsfond for å kompensere noe for det relativt lave utbytte fra Skagerak Energi i2008 og for bortfallet av momskompensasjon på investeringer fra 2009.24

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og økonomiske rammer6. Forutsetninger og økonomiske rammer6.1 Frie inntekter - hovedpunkter fra statsbudsjettet for 2008Statsbudsjettet legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2mrd. kroner (eller 2,4 %), mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst iintervallet 4,5-5,25 mrd. kroner. Veksten utover det som ble varslet i kommuneproposisjonen,ligger på øremerkede tilskuddsposter.Realveksten i frie inntekter anslås til 1,5 mrd. kroner, dvs. lik ”startpunktet” i detvekstintervallet på 1,5-1,75 mrd. kroner som signalisert i kommuneproposisjonen i vår.Veksten i frie inntekter fordeles med 1 mrd. kroner på kommunene og 500 mill. kroner påfylkeskommunene. Veksten er her på vanlig måte sammenlignet med det såkalte ”RNBnivået”for inneværende år (RNB = Revidert nasjonalbudsjett). Hele økningen kommer somvekst i rammeoverføringene – også det i tråd med hva som ble varslet ikommuneproposisjonen. Skatteinntektene forutsettes derfor å bli på samme reelle nivå somRNB-nivået for 2007.I statsbudsjettet legges det til grunn at ny beregningsmodell for tilskudd til ressurskrevendetjenester utløser rundt 500 mill. kr i økt tilskudd overfor kommunene. Dette beløpet kan derforsies å komme i tillegg til realveksten i frie inntekter. Timetallet på barnetrinnet (1-4. trinn) igrunnskolen skal økes med 5 uketimer (à 60 minutter) fra og med skoleåret 2008/09. Det erlagt inn 270 mill. kr (= 5/12 av helårseffekt) i inntektssystemet for 2008 som kompensasjonfor kommunens merutgifter.Innenfor veksten i de frie inntektene er om lag 100 mill. kroner kompensasjon til kommunenefor merutgifter i samband med NAV-reformen. 50 mill. kroner antas å være kostnadene ved åetablere og drifte nyordningen med et særskilt råd for funksjonshemmede. Disse kostnadeneforutsettes også finansiert innenfor veksten i frie inntekter. Regjeringens målsetting om10.000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i løpet av inneværende stortingsperiode(dvs. innen utgangen av 2009) antas å være innen rekkevidde. I kommuneopplegget for2008 forutsetter Regjeringen at 2.000 nye årsverk skal kunne realiseres, tilsvarende enkostnad anslått til 1 mrd. kroner. Merkostnadene forutsettes egentlig dekket innenforrealveksten i frie inntekter.Sammenligner vi inntektsforutsetningene for 2008 med anslag på regnskap 2007, vil de frieinntektene for primærkommunene øke med 3,5 % nominelt. Det tilsvarer en realnedgang pårundt 0,7 % siden lønns- og kostnadsveksten i kommunal sektor antas å bli 4,2 % i 2008.Denne kostnadsveksten er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 5,0 % og prisvekst påvare- og tjenestekjøp (medregnet til investeringer) anslått til 2,8 %. Sammenligner vi motinntektsforutsetningene for 2007 lagt til grunn i kommuneproposisjonen og revidertnasjonalbudsjett (RNB) lagt fram i vår, er den nominelle veksten på 4,9 % - dvs. en realveksti frie inntekter på rundt 0,7 % i forhold til det såkalte RNB-nivået.For primærkommunene samlet antas nå skatteveksten i 2007 å bli på rundt 2 ¼ % (nominelt)i 2007. Det er snaue 1,9 mrd. kroner mer enn det som RNB la til grunn. I tråd med vanligmakroøkonomisk styring av kommuneopplegget i statsbudsjettet videreføres ikke denneekstra skatteveksten for 2007 inn i neste år. Veksten beregnes derfor heller i forhold til 2007-nivået som ble signalisert i kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett. Nårnominell vekst i frie inntekter anslås til 3,5 % når vi sammenligner mot det som kalles foranslag på regnskap, ligger derfor merskatteveksten i år inne i sammenligningsgrunnlaget.Det gjør den ikke når det sammenlignes mot RNB-nivået for 2007, slik at da vil denberegnede veksten bli større (4,9 versus 3,5 % nominelt).25

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og økonomiske rammerDet foreslås at den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere reduseres fra12,25 til 12,05 %. Skatteinntektene (ekskl. selskapsskatten) for primærkommunene i 2008anslås etter dette å øke med 2,3 % nominelt – sammenlignet med anslag på regnskap 2007.Rammeoverføringene, ekskl. selskapsskatten, er forutsatt å øke 6,8 %. Selskapsskatten,som også vil bli utbetalt som rammetilskudd i 2008, vil øke med 4,2 % (tilsvarende lønns- ogkostnadsveksten). I alt gir dette altså en nominell økning i frie inntekter på 3,5 %.I det vedtatte budsjettopplegget som nå er vedtatt i Porsgrunn er frie inntekter (skatt ogrammetilskudd) satt til 1.005,4 mill. kroner i årsbudsjett 2008. Kommunal- ogregionaldepartementet opererer med 964,9 mill. kr som et sammenligningsgrunnlag for frieinntekter i år. Veksten for Porsgrunn etter en slik regnemåte blir 4,2 % (dvs. lik det somkostnadsveksten antas å bli i kommunesektoren i 2008).Porsgrunn kommune er ikke tildelt noen ordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2007.Det er i det vedtatte budsjettet heller ikke lagt til grunn at kommunen vil få noen skjønnsmidlerover rammetilskuddet i 2008-11.6.2 Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordningerBarnehagerKOSTRA-tall viser at det ble opprettet 16 000 nye heltidsplasser i 2006. Dette gav om lag11 500 nye barn plass i barnehage. I statsbudsjettet for 2007 er det lagt til rette foretablering av 22 700 barnehageplasser, noe som er anslått å gi plass til 16 200 flere barn.Regjeringen vil stimulere til videre utbygging også i 2008. Kunnskapsdepartementet anslår atdet vil være behov for å etablere plasser til 3 900 flere barn for å nå målet om full dekning i2008. Det forventes fortsatt stor overgang fra deltid til heltid, slik at det må etableres 7 700heltidsplasser for å gi rom for 3 900 flere barn. Samlet sett vil det være lagt til rette for at omlag 255 000 barn har et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Regjeringens mål er at detoppnås full barnehagedekning i løpet av 2008. 1 Totalt øker de øremerkede tilskuddene tilbarnehager reelt med om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen på samme nominelle nivå som i 2007 (dvs.2.330 kr/mnd for en heltidsplass). I statsbudsjettet ligger det isolert sett inne enkompensasjon (økning over det statlige driftstilskuddet) på 249 mill. kroner som følge av enslik nominell videreføring. Satsene for statstilskudd til drift av barnehageplasser er ellersregulert med den forventede lønns- og kostnadsveksten på 4,2 %.Opptrappingsplanen for psykisk helseI statsbudsjettet legges det opp til å fortsette styrkingen av psykisk helsearbeid, og detbevilges 3,5 milliarder kroner til psykisk helsearbeid i kommunesektoren. Dette er en reelløkning på om lag 434 millioner fra saldert budsjett 2007.I det vedtatte budsjettet i Porsgrunn er det forutsatt 24,2 mill. kr som tilskudd/inntekt i denneordningen i 2008 (og de øvrige årene i planperioden). Det er en økning på rundt 3,8 mill. kr iforhold til årets tildeling.Opptrappingsplanen vil i 2008 være i sitt tiende og siste år. Med den foreslåtte bevilgningenfor 2008 legger regjeringen til grunn at den økonomiske satsingen som var planlagt, er1 Etter at full behovsdekning er oppnådd må det forventes at barnehagemidlene innlemmes irammeoverføringene (inntektssystemet). Det vil tidligst skje med virkning f.o.m. rammetilskuddet for2009.26

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og økonomiske rammersluttført. Det varsles samtidig om at øremerkede tilskuddet til psykisk helsearbeid ikommunesektoren vil bli innlemmet i inntektssystemet (rammeoverføringene) f.o.m. 2009.Tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenesterDet ble alt varslet i kommuneproposisjonen at modellen for utmåling av statlig tilskudd pådette området vil bli endret.Modellen vil nå endres slik at kommunenes egenandeler kommer til å bli beregnet medutgangspunkt i kostnadene per bruker, i motsetning til per innbygger som i dagens modell.Den endres også ved at kommunenes egenandel halveres fra 30 til 15%. Dermed blir denstatlige kompensasjonsgraden for dekking av utgifter utover et innslagspunkt på 85istedenfor 70 %. Innslagspunktet ved beregningen av tilskudd for utgifter påløpt i 2008, vil blipå ca. 830.000 kr per bruker. Kommunene samlet er forventet å få et økt tilskudd på rundt ½milliard kroner som følge av ny modell isolert.Omleggingen fører til at kommunene ved utgangen av året vil kjenne til hvor mye som vil blikompensert gjennom det øremerkede tilskuddet. Det betyr igjen at inntekten er kjent det årethvor utgiftene har påløpt, og tilskuddet kan derfor inntektsføres ett år tidligere enn hva somhar vært tilfelle i dagens modellutforming.I det vedtatte budsjettet er det lagt inn 22,0 mill. kr som tilskudd/inntekt i 2008 (og 23,5 mill.kr de øvrige årene i planperioden). Tilskuddet godskrevet i årets regnskap var på snaue 15,4mill. kr.Nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboligerRegjeringen varslet i stortingsmeldingen om framtidens omsorgsutfordringer (lagt fram 22.september 2006) et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Den nyetilskuddsordningen er konkretisert i statsbudsjettet for 2008. Målet er at det bygges 12.000omsorgsboliger og sykehjemsplasser fram mot 2015, hvorav 1.000 i 2008. Regjeringenforeslår en tilsagnsramme på 500 mill. kr og en bevilgning på 100 mill. kr på ordningen i2008.Målgruppen er personer som trenger heldøgnstjenester – uavhengig av alder, diagnose ogfunksjonshemming. Tilskuddet skal styrke kommunenes tilbud av bl.a. korttidsplasser isykehjem, samt omsorgsboliger og sykehjemsplasser for eldre og personer med nedsattfunksjonsevne som trenger heldøgnstjenester. Dette inkluderer personer med langvarigesomatiske sykdommer, utviklingshemming, rusproblemer, og psykiske og sosiale problemer.Tilskuddet kan gå til bygging, kjøp eller utbedring av sykehjem og omsorgsboliger.Tilskuddet er et engangstilskudd (som dermed blir å føre som inntekt i investeringsbudsjettet)og skal i gjennomsnitt dekke 25 % av kostnadene. For sykehjemsplasser blir 30 % avkostnadene dekket og for omsorgsboliger 20 %. Det settes et kostnadstak for 2008 på 2 mill.kr pr omsorgsbolig/sykehjemsplass.Konkret er det kommunen som skal søke Husbanken om tilskudd, men tilskuddene kanvidereformidles til frivillige organisasjoner og andre som tilbyr egne boligløsninger medomsorgstjenester på “non-profit”-basis. Det skal tas hensyn til både behovene i den enkeltekommune og likebehandling mellom kommunene, slik at fordelingen av tilskuddene får enutjevnende effekt i forhold til kommunale variasjoner. For å unngå at tilskuddsordningenforsterker ulikhetene mellom kommuner, skal kommuner som har heldøgns dekningsgrad avinstitusjonsplasser og omsorgsboliger over landsgjennomsnittet (rundt 27 %), i hovedsak kunfå tilskudd til helt nødvendig standardheving.27

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og økonomiske rammer6.3 Andre forutsetninger som er lagt til grunn.Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2009)Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene forde øvrige årene (år 2-4) i planperioden. I beregningsforutsetninger er det lagt inn enrealvekst i frie inntekter på 1,4 mrd. kroner på landsbasis f.o.m. 2009. Det tilsvarer enrealvekst i kommuneopplegget på ganske nøyaktig 1 % det enkelte år. Mesteparten avveksten (1,1 mrd. kr) er lagt på rammetilskuddet – i tråd med hva som synes å være en klarfordelingsprofil i alle fall i opplegget for 2008.Ingen buffer for evt. lavere rammetilskudd ved bruk av oppdaterte innbyggerdataF.o.m. 2003 ble det innført en endring i inntektssystemet slik at det nå er innbyggertall ogalderssammensetning per 1.1 i ”budsjettåret” som bestemmer den endelige utmålingen avrammeoverføringene til den enkelte kommune. Omleggingen har skapt en ny usikkerhet medtanke på hva som skal legges til grunn som et sannsynlig nivå på de statligerammeoverføringene.Endelige tall per 1.1.08 vil være kjent utpå senvinteren 2008. I 2007 fikk vi utmålt nesten 3mill. kr mer i rammetilskudd når det ble benyttet tall per 1.01.07 istedenfor 1.01.06 2 . I detvedtatte budsjettet er det verken lagt inn noen gevinst eller tap på bruk av oppdaterteinnbyggerdata.SkattevekstanslagI forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn en vekst i kommunenes skatteinntekter i 2007og 2008 på rundt 2,3% nominelt begge årene. 3 Ved budsjetteringen av Porsgrunnskatteinntekter for i år, er det lagt til grunn en inngang på 670 mill. kr jevnt – i tråd med nye,oppdaterte beregninger og anslag fra kemneren. Det er en vekst på 5 % sammenlignet medfaktisk inngang i fjor – og altså godt utover skatteveksten for kommunene samlet. Forperioden framover (2008 og de øvrige årene i planperioden) er det lagt til grunn sammevekstprosent som for primærkommunene i alt.For 2008 vil Porsgrunn kommunen få 44,6 mill. kr i selskapsskatt. Dette nivået er også lagt tilgrunn for de øvrige årene i planperioden, men vi er kjent med at kommunens grunnlag forselskapsskatt fra inntektsåret 2006 er ca. 30 % høyere enn grunnlaget året før. Denneøkningen er ikke lagt inn fordi det er sannsynlig at selskapsskatten faller bort som kommunalskatteinntektskilde f.o.m. 2009. Bortfallet av selskapsskatt (snaue 5,4 mrd. kr på landsbasis)vil da trolig bli kompensert i form av en tilsvarende økning i skatten fra personlige skattytere.Elementer (innlemminger og uttrekk) i inntektssystemet/rammeoverføringene for 2008Det øremerkede tilskuddet til morsmålsopplæring og norskopplæring for minoritetsspråkligeelever i grunnskolen ble lagt inn i rammetilskuddet f.o.m. 2007. Midlene ligger utenforovergangsordningen i inntektssystemet, dvs. at de foreløpig ikke er gjenstand for noenomfordeling i retning av inntektssystemets kriterier. I Porsgrunns rammetilskudd for 2007ligger her inne ca. 5,5 mill. kroner, tilsvarende det som skal være faktiske regnskapstall for2004. 6,2 mill. kr ligger inne i kommunens rammetilskudd for 2008. Endringen skyldes atKommunal- og regionaldepartementet nå har basert seg på regnskapstall for 2006.Utenfor overgangsordningen i 2008 ligger det også inne‣ vel 1,5 mill. kroner som (helårs-)kompensasjon for ordningen med gratis frukt og grønt tilalle elever på skoler med ungdomstrinn,2 I 2006 økte kommunens innbyggertall med 1,27 %, mens veksten på landsbasis var 0,88 %.3 Dette skatteinntektsbegrepet omfatter ordinær skatt på inntekt og formue samt naturressursskatt forde kommunene som får utskrevet en slik skatt. Eiendomsskatt omfattes derfor ikke av begrepet.28

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og økonomiske rammer‣ vel 1,9 mill. kroner som kompensasjon (5/12 av helårseffekt) for timetallsutvidelse medfem uketimer à 60 minutter på barnetrinnet (1-4. trinn)Følgende elementer/forholder er lagt inn/trukket ut av rammeoverføringene (inntektssystemet),og inngår i den såkalte overgangsordningen for 2008:Midler inn (kompensasjon) Mill. kr Midler ut (uttrekk) Mill. krReduksjon iOverføring av landbruksvikarordningentil avløserlagene19,8vertskommunetilskuddet25,9Tilskudd Conrad SvensensenteretskolerFlere elever statlige og frittstående36,39,0Innlemming av øremerket tilskuddtil ”Godt samliv!”9,2Komp. for bortfall av momskompensasjonsinntekter1,0EiendomsskattI det vedtatte budsjettopplegget er det lagt til grunn at eiendomsskatten gradvis blir redusertfra 4 til 3 promille i handlingsprogramperioden. Dette innebærer en redusert inntekt på 3,45mill kroner i 2008 økende til 17,25 mill. kroner i 2011Lønn og pensjonLønnsutgiftene er budsjettert ut fra dagens lønnsnivå (inkl. kjente ansiennitetsopprykk). Sompraksis har vært tidligere, er det satt av midler på en generell lønnsreserve som skal ivaretalønnsveksten neste år. Denne bevilgningen blir fordelt i løpet av budsjettåret, etter hvert somresultat av lønnsforhandlinger foreligger. Statsbudsjettet legger som nevnt til grunn en samletårslønnsvekst på 5,0 %, som også vårt vedtatte budsjettet er basert på.Når det gjelder pensjonsutgifter er det budsjettert i henhold til det som nå forventes avutgifter, og korrigert for effekter av det som kalles premieavvik for å få et best mulig anslagfor det som vil være pensjonskostnadene det enkelte år.6.4 Utbytte fra Skagerak EnergiI opprinnelig årsbudsjett 2007 ble det her lagt til grunn 35 mill. kr som forventet utbytte, dvs.et ordinært utbytte basert på selskapets årsresultat i 2006 og egenkapitalbase per 31.12.06.Budsjettert utbytte videre i handlingsprogrammet (2008-10) ble satt til 55 mill. kr. Detteanslaget var i tråd med det forventede langsiktige utbyttenivå som våre rådgivere i sakenvedr. holdingsselskap mente at kunne legges til grunn.I det vedtatte handlingsprogram for 2008-11 er det fortsatt lagt til grunn 55 mill. kr som detlangsiktige ”normalnivået” på utbyttet fra Skagerak. Men basert på oppdaterte opplysningerom forventninger til Skageraks årsresultat for 2007, er utbyttenivået for 2008 redusert til 25mill. kr.6.5 Finansavkastning på forvaltningsfondet og renteinntekter for øvrig.Tabellen nedenfor viser sum fonds vi har til forvaltning og de endringer som forutsettes iperioden, både mht. avsetning og bruk. Bruk gjelder 400 mill kroner til nedbetaling av lån i2007, bruk for øvrig er til finansiering av ny skole på Heistad, nye sykehjemsplasser,Campus Kjølnes samt Kulturhus.29

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011forutsetninger og økonomiske rammerTabell 2: Sum fonds til forvaltning.Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Fonds til forvaltning 720 1210 1249 789 685 521Avsatt til fonds 490 53 24 17 13 12Brukt 0 -14 -484 -121 -177 -32Saldo 31.12. 1210 1249 789 685 521 501I budsjettforutsetningene er det lagt til grunn en finansavkastning på forvaltningsfondet på6,0 % nominelt alle årene i planperioden. Forutsetningene er i samsvar med rådet frakommunens finansrådgivere.Det er her beregningsteknisk lagt til grunn samme avkastningsprosent for hele dette beløpetselv om vi nå i h.h.t. det justerte finansreglementet har delt porteføljen i to og som forventeså få noe ulik avkastning.6.6 Renteforutsetninger for innlånI budsjettforutsetningene er det lagt til grunn en innlånsrente på nye lån samt de lån vi harpå flytende vilkår på 5,0 % nom. pro anno for alle årene i planperioden. Også når det gjelderrentenivå på innlån er forutsetningene i samsvar med det råd vi har fått fra vårefinansrådgivere.Ellers er det lagt til grunn at både renter og avdrag knyttet til nyinvesteringslånene iplanperioden, får halvårseffekt det første året. Avdragstiden er forutsatt å være innenfor demaksimallengder som forskriftsverket opererer med.Som nevnt tidligere er beregningsforutsetningene for finansavkastning 6 % i planperioden.Over tid forventes det å være noe større differanse mellom lånerente og avkastningsnivåetenn det vi her har lagt til grunn.30

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investering7. Hovedtall – drift og investering7.1 DriftsbudsjettetDe forutsetningene som er omtalt foran, ligger til grunn for de beregninger og anslag avinntekter og utgifter som ligger i forslaget.I tabellen nedenfor (tabell 1, budsjett-skjema 1 A) vises det hvilke inntektsrammer i form avskatt samt ikke øremerkede statstilskudd som er lagt til grunn. Det som er disponibelt forfinansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen, etterfinansinntekter og – utgifter samt avsetninger.Tabell 3: Midler til fordeling drift (budsjettskjema 1a)Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Skatt på inntekt og formue -638,1 -649,5 -685,4 -687,5 -689,5 -691,6Ordinært rammetilskudd -272,9 -305,2 -320,0 -328,1 -334,2 -343,3Skatt på eiendom -72,2 -68,6 -65,6 -62,1 -56,9 -51,8Andre generelle statstilskudd -108,9 -95,3 -99,6 -73,5 -73,9 -73,8SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER -1.092,0 -1.118,6 -1.170,5 -1.151,2 -1.154,5 -1.160,4Renteinntekter og utbytte -226,9 -206,5 -90,5 -119,7 -108,5 -101,3Renteutgifter, provisjoner/finsutgifter 63,7 87,7 73,5 71,0 73,6 75,2Avdrag på lån 57,1 66,7 54,5 55,5 55,4 56,1NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER -106,1 -52,0 37,5 6,8 20,5 30,0Til dekn av tidl års regnskm merforbruk 10,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Til ubundne avsetninger 174,6 140,4 24,4 17,1 13,1 12,7Bruk tidl års regnskm mindreforbruk -44,7 -49,3 0,0 0,0 0,0 0,0Bruk av ubundne avsetninger -17,7 -9,0 -31,0 -11,0 -12,1 -1,6NETTO AVSETNINGER 123,0 82,2 -6,6 6,1 1,0 11,1Overført til inv.regnskapet 10,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0REGNSKAPSM. MER/-MINDREFORBRUK 49,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0TIL DISP. FOR RAMMEOMRÅDENE -1.015,0 -1.088,4 -1.139,7 -1.138,3 -1.133,1 -1.119,4Noter:1)Andre generelle statstilskudd for årene 2006 – 11 gjelder følgende:Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Momskompensasjon inv. -59,7 -34,4 -28 0 0 0Momskomp - særbedrifter/ kirke -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5Integreringstilskudd -19,7 -20,3 -20 -20,5 -21 -21Tilsk. ressurskrevende brukere -7,3 -15,3 -22 -23,5 -23,5 -23,5Opptrappingsplanen psykiatri -17,2 -20,4 -24,2 -24,2 -24,2 -24,2Rentekomp- skolebygg og inv.komp.Reform97 -4,5 -4,4 -4,9 -4,8 -4,7 -4,6Sum -108,9 -95,3 -99,6 -73,5 -73,9 -73,8Her er det vist hvilken utvikling i de ulike inntekter som er forutsatt pr. år.Momskompensasjon relatert til investeringer anslås til 28 mill. kr. basert på det som ants å bliinvestert i 2008. Ordningen endres fra 2009 slik at momskompensasjonen da blir værendesom inntekt på de aktuelle prosjekt i investeringsbudsjettet Integreringstilskudd er satt opputifra forventet mottak i h.h.t. vedtak. Økningen i tilskudd til ressurskrevende brukere er enkonsekvens av endringene i denne ordningen som gir høyere tilskudd, samt planlagt økt31

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investeringaktivitet som også utløser høyere tilskudd. Opptrappingen i tilskudd vedr. psykiatrireformenfra 2007 til -08 er i h.h.t. anslag fra departementet.2) Renteinntekter og utbytte for årene 2006 – 2011:Tabell 4: Finansavkastning og utbytteinntekter.Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Utbytte Skagerak Energi 1) -179 -140 -25 -55 -55 -55Avkastning finansforvaltning -40,2 -57,6 -50,9 -49,5 -44,1 -40,9Renteinntekter for øvrig -7,6 -8,8 -14,6 -15,4 -16,2 -17Sum -226,8 -206,4 -90,5 -119,9 -115,3 -112,91) Tallene for 2006 og 07 er i h.h.t. det vi har mottatt. Tallet for 2008 er basert på anslag fra Skagerak Energiutifra forventet resultat i 2007. For årene 2009 – 11 baserer vi oss på anslag fra utredningen vedr.holdingsselskap.Rammeområdene, oppsummering vedr. endringer i rammeneDe neste tabeller 4 og 5.1 til 5.5 viser fordelingen på de ulike rammeområdene. Somtidligere, legges det til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon avbudsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet.Vi gjør oppmerksom på at når det gjelder innsparingstiltaket ”Effektivisering/omstilling 1 % pr.år”, så er det ikke fordelt på virksomhetene eller rammeområdene i denne omgang. Dette vilbli gjort på bakgrunn av bystyrets budsjettvedtak i form av en egen sak tidlig på nyåret.Tabell 5. Fordeling på rammeområder (budsjettskjema 1B).Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 20111. Formannskapet 96,8 99,2 102,2 102,4 101,4 102,02. Barn, unge og kultur 323,3 363,3 373,7 377,1 376,9 377,63. Helse og omsorg 454,1 488,8 512,3 520,9 530,9 530,94. Plan og kommunalteknikk 140,1 143,6 135,7 138,7 139,6 139,45. Kirker 12,5 13,2 14,5 13,7 13,7 13,7Sum rammeområdene 1.026,8 1.108,1 1.138,4 1.152,8 1.162,5 1.163,6Ikke-fordelte utg./inntekter:Lønnsreserve, pensjon 3,1 -3,6 33,4 33,4 33,4 33,4Motpost avskr. VAR (1) -15,0 -16,1 -17,2 -17,9 -17,8 -17,6Effektivisering/omstilling 1 % pr år -15,0 -30,0 -45,0 -60,0Sum disponert 1.014,9 1.088,4 1.139,60 1.138,30 1.133,10 1.119,401) Motpost avskrivninger VAR – områdetF.o.m. 2005 er avskrivninger og kalkulatoriske renter som gjelder VAR-området i sin helhet budsjettert som utgiftpå hvert av disse tre avgiftsområdene slik at de også budsjettmessig er i balanse og ikke som tidligere fremstårmed et overskudd. Kalkulatoriske avskrivninger og renter skal ikke påvirke resultatet og blir derfor både ført somutgift og inntekt. Inntektsføringen skjer ikke knyttet til rammeområdet Plan og kommunalteknikk, men tas med ogsynliggjøres i denne sumtabellen for rammeområdene.Tabell 4 viser netto beløp for hvert av rammeområdene samt en samlet sum for kommunen. Ivedlegg 2 bak i handlingsprogrammet er disse rammene vist spesifisert pr. virksomhet. Vivil også henvise til tabellene med tiltak pr. rammeområde i kapitlene nedenfor for merdetaljer om tiltakene.32

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investeringTabell 5.1 Netto utgiftsramme ”Formannskapet”Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Utgift 122,0 118,6 122,5 122,9 121,8 122,5Inntekt -25,2 -19,4 -20,3 -20,5 -20,5 -20,5Netto utgift 96,8 99,2 102,2 102,4 101,4 102,0Som det går frem av tallene, er utgiftsveksten godt under forventet lønns og prisvekst. Nårdet tas hensyn til økt ramme som følge av driftstiltak, er veksten på dette rammeområdetunder 1 %.Tabell 5.2 Netto utgiftsramme til rammeområdet ”Barn, unge og kultur”Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Utgift 517,2 541,8 552,6 556,2 555,7 556,4Inntekt -194,0 -178,6 -178,9 -179,1 -178,8 -178,8Netto utgift 323,3 363,3 373,7 377,1 376,9 377,6Det er til dels betydelige variasjoner i endringer i budsjettrammene for virksomhetene. Forskolene skyldes disse i stor grad økt timetall fra 2008. Dette gjelder både helårsvirkning avøkt timetall med virkning fra 1.08.07 og regjeringens forslag om økt timetall på barnetrinnetmed virkning fra 1.08.08. Blant enkeltvirksomheter med vekst knyttet til økt aktivitet nevnesKulturskolen, Voksenopplæringen og Borge skole med autismeenheten. Det kan ogsånevnes at i budsjettet for 2007 ligger inne et beløp på 3,6 mill kroner til Byjubileet. Dettebeløpet er fjernet i 2008.Tabell 5.3 Netto utgiftsramme til rammeområdet ”Helse og omsorg”Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Utgift 549,4 568,7 591,8 600,3 610,3 610,3Inntekt -95,3 -79,9 -79,5 -79,5 -79,5 -79,5Netto utgift 454,1 488,8 512,3 520,9 530,9 530,9Den relativt sterke veksten fra 2007 til 2008 skyldes primært forslag om styrking avgrunnbemanning i hjemmetjenesten, heltid/deltid og nye sykehjemsplasser. I tillegg kommertiltakene vedr. Opptrappingsplanen for psykisk helse og det er generell styrking avbemanningen samt en ny gruppebolig i Miljøarbeidertjenesten.Tabell 5.4 Netto utgiftsramme til rammeområdet ”Plan og kommunalteknikk”Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Utgift 358,8 353,9 365,2 363,3 364,7 364,3Inntekt -218,7 -210,3 -229,5 -224,6 -225,0 -224,9Netto utgift 140,1 143,6 135,7 138,7 139,6 139,4Her er utviklingen i tallene noe annerledes enn de øvrige ved at det i 2006 ble gitt økterammer som følge av den snørike vinteren. I rammen for 2007 ligger detengangsbevilgninger som ikke er med videre, - bl.a. tilskudd til utbedring av kryss på Engerog til Aaltvedt Betong med til sammen 9 mill. kr. Korrigert for disse påplusningene i 2007 erveksten fra 2007 til -08 tilnærmet lik prisstigningen.33

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investeringTabell 5.5 Netto utgiftsramme til rammeområdet ”Kirke og trossamfunn”Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Utgift 13,5 13,2 14,5 13,7 13,7 13,7Inntekt -1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Netto utgift 12,5 13,2 14,5 13,7 13,7 13,7Økningen fra 2007 til 2008 skyldes forslag om nytt driftstiltak knyttet til økt vedlikehold –Eidanger kirkegård med en kostnad på kr 200.000. Den øvrige økningen skylde lønnsvekst.Tabell 5.6 Ikke-fordelte utgifter/inntekter – lønnsreserve m.v.Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Lønnsreserve 3,1 -3,5 33,4 33,4 33,4 33,4Motpost avskr. VAR -15,0 -16,1 -17,2 -17,9 -17,8 -17,6Effektivisering/omstilling -15,0 -30,0 -45,0 -60,0Netto utgift -11,9 -19,6 1,2 -14,5 -29,4 -44,234

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investeringTabell 6. Økonomisk hovedoversikt – driftRegnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Brukerbetalinger -68,1 -69,2 -71,0 -71,0 -71,0 -71,0Andre salgs- og leieinntekter -157,6 -156,6 -172,2 -174,3 -175,0 -175,0Overføringer med krav til motytelse -282,7 -218,6 -215,1 -187,4 -187,2 -187,2Rammetilskudd -272,9 -305,2 -320,0 -328,1 -334,2 -343,3Andre statlige overføringer -97,3 -94,9 -111,8 -112,2 -112,4 -112,1Andre overføringer -2,2 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5Skatt på inntekt og formue -638,1 -649,5 -685,4 -687,5 -689,5 -691,6Eiendomsskatt -72,2 -68,6 -65,6 -62,1 -56,9 -51,8SUM DRIFTSINNTEKTER -1.591,1 -1.563,2 -1.641,6 -1.623,1 -1.626,7 -1.632,5Lønnsutgifter 799,8 841,9 882,9 890,3 897,5 898,1Sosiale utgifter 207,7 232,5 237,4 239,3 241,2 241,4Kjøp av varer og tjen. i komm. tj.prod. 290,2 284,7 262,3 259,6 259,7 259,9Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 82,9 88,9 94,9 98,5 98,4 98,4Overføringer 172,9 136,9 177,9 160,5 145,5 130,5Avskrivninger 51,3 47,6 52,6 53,3 53,2 53,0Fordelte utgifter -49,5 -52,4 -59,8 -59,8 -59,8 -59,7SUM DRIFTSUTGIFTER 1.555,3 1.580,0 1.648,2 1.641,7 1.635,9 1.621,6Effekt./omstilling 1,5 % pr. år -15,0 -30,0 -45,0 -60,0BRUTTO DRIFTSRESULTAT -35,8 16,9 6,7 18,6 9,2 -10,8Renteinntekter, utbytte og eieruttak -226,4 -207,5 -91,6 -120,8 -109,6 -102,4Mottatte avdrag på utlån -0,3 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2SUM EKSTERNE FINANSINNT. -226,7 -207,8 -91,8 -121,0 -109,8 -102,6Renteutgifter og andre finansutgifter 75,2 101,6 87,7 86,1 89,7 92,2Avdragsutgifter 57,1 66,7 54,5 55,5 55,4 56,1Utlån 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 0,3SUM EKSTERNE FINANSUTG. 132,8 168,8 142,5 141,9 145,3 148,6RES. EKST. FINANSTRANSAKSJ. -93,9 -39,0 50,7 20,9 35,5 46,0Motpost avskrivninger -51,3 -47,6 -52,6 -53,3 -53,2 -53,0NETTO DRIFTSRESULTAT -181,0 -69,7 4,8 -13,8 -8,5 -17,9Bruk av tidl. års mindreforbruk -44,7 -49,3 0,0 0,0 0,0 0,0Bruk av disposisjonsfond -17,7 -17,7 -36,5 -11,0 -12,1 -1,6Bruk av bundne fond -7,9 -5,3 -1,1 -1,2 -1,2 -1,2SUM BRUK AV AVSETNINGER -70,2 -72,3 -37,7 -12,2 -13,3 -2,7Overført til investeringsregnskapet 11,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Dekning av tidl. års merforbruk 10,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avsetninger disposisjonsfond 174,6 140,4 24,4 17,1 13,1 12,7Avsetninger til bundne fond 5,1 1,5 8,5 8,9 8,7 8,0SUM AVSETNINGER 202,0 142,0 32,9 26,0 21,8 20,6OVER-/UNDERSKUDD (+/-) 49,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Tabell 6 viser alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de toresultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter ogutgifter før finansinntekter og – utgifter, og før avsetninger til og bruk av avsetninger. Bruttodriftsresultat blir styrket fra 2007 til 2008 med 10 mill. kr. Svekkelsen til 2009 kan i stor gradhenføres til bortfallet av momskompensasjon. Når det gjelder netto driftsresultat så påvirkesdet i tillegg av finansinntekter og –utgifter. Vi viser til tall og kommentarer i tabell 3 foran vedr.finansinntektene. Finansutgiftene blir redusert med ca 28 mill kroner fra 2007 til 2008primært som følge av ekstraordinær nedbetaling av lån.35

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investeringNetto driftsresultat i 2008 viser et underskudd på 4,8 mill kroner. Deretter er nettodriftsresultat positivt og i 2011 er det på 17,9 mill kroner.Driftsbudsjettet er saldert i årene 2008 – 2010 med bruk av generelt disposisjonsfond medhenholdsvis 31, 11 og 12 og 2 mill. kr. - til sammen 56 mill. kr. Dette bidrar til åkompensere for lavere utbytte fra Skagerak Energi i 2008 enn det vi har lagt til grunn som etlangsiktig nivå. Og for 2009 og – 2010 medfører denne bruken av disposisjonsfond at videmper effekten av at momskompensasjonen vedr. investeringer ikke lenger føres i driftenf.o.m. 2009.Avsetninger til disposisjonsfond er i henhold til vår økonomiske strategi og relaterer seg tilprisjustering av våre midler i finansforvaltningsfondet.7.2 InvesteringsbudsjettetTabell 5 nedenfor viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordandisse er planlagt finansiert. De enkelte investeringsprosjektene er i dette dokumentet vist ogkommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kap. 10 bak i dokumentet.Grunnlaget for tabellen nedenfor er summen av alle foreslåtte investeringstiltak som fremgåri kap 9.Tabell 7. Investeringsbudsjettet (skjema 2A)Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Investeringer i anleggsmidler 361,7 188,8 173,4 240,8 311,9 200,7Utlån og forskutteringer 23,2 24,4 20,0 20,0 20,0 20,0Avdrag på lån 15,8 3,5 403,5 4,0 4,5 5,0Avsetninger 401,2 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 801,9 217,7 597,9 265,8 337,4 226,7Bruk av lånemidler -328,1 -153,1 -141,3 -101,3 -102,1 -150,9Inntekter fra salg anl.midler -28,5 -1,6 -1,0 -1,0 -1,0 -1,0Tilskudd til investeringer -25,7 -9,2 -5,2 -48,2 -63,1 -35,9Mottatte avdrag/renter på utlån mm -14,8 -3,5 -3,5 -4,0 -4,5 -5,0Andre inntekter -368,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0SUM EKSTERN FINANSIERING -765,6 -167,4 -151,0 -154,6 -170,7 -192,9Overført fra driftsregnskapet -11,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Bruk av avsetninger -21,3 -50,3 -446,9 -111,2 -166,8 -33,8SUM FINANSIERING -801,9 -217,7 -597,9 -265,8 -337,4 -226,7UDEKKET/UDISPONERT -3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Tabellen nedenfor viser hvordan utviklingen i kommunens lånegjeld vil bli gitt foreslåttelåneopptak og årlige avdragsutgifter.36

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011hovedtall – drift og investeringTabell 8. Endringer i kommunens lånegjeldMill. kr.Budsjett2008Økonomiplan2009 2010 2011Samlet lånegjeld, pr. 01.01. 2.141 1.824 1.866 1.908- Ekstraordinær nedbet. 400 0 0 0+ Nye låneopptak 141 101 102 151- Årlig budsjettert avdrag (1) 58 60 60 61Lånegjeld pr. 31.12. 1.824 1.866 1.908 1.9981. Dette er sum avdragsutgifter og gjelder i både drifts- og investeringsbudsjettetDet vedtatte investeringsbudsjett forutsetter at 495 mill. kr. av investeringene i periodenfinansieres med lån. Samlet lånegjeld blir imidlertid redusert i perioden som følge avekstraordinær nedbetaling av 400 mill. kr. i 2008 og ordinære avdrag i perioden på tilsammen 258 mill. kr.Oppsummering i forhold til økonomisk strategiI strategien ligger inne mål om ønsket nivå på 3% og godt nok på 1% vedr. nettodriftsresultat. Det vedtatte handlingsprogram innebærer et negativt netto driftsresultat i 2008på 4,8 mill. kroner, økende til et positivt resultat på 17,9 mill. kr. i 2011. Gjennomsnittet iperioden er 9 mill. kroner, tilsvarende 0,5 %, med andre ord under målet i strategien.Punkt 2 i strategien gjelder prisjustering finansforvaltningsfondet. I forslaget til handlingsprogramer det budsjettert i samsvar med dette punktet med en prisjustering på 2,5% pr år iperioden. Dette innebærer avsetninger på 20 mill kroner i 2008, 17 mill kroner i 2009, og 13mill kroner i 2010 og 2011.Det tredje punktet i vår økonomiske strategi er at investeringene skal holdes på et langsiktigbærekraftig nivå. Vi har definert dette kravet til at det ikke skal være vekst i kommunensnetto lånegjeld, - dvs. at låneopptak korrigert for lån til selvfinansierende tiltak og for årligbudsjettert beløp til avdrag på lån skal være mindre enn eller lik 0.I tabellen nedenfor er det vist hvordan status er med det vedtatte budsjettet i forhold til dettekravet.Mill. kr. 2008 2009 2010 2011 Sum 2008 - 2011Årlige låneopptak 141,3 101,3 102,1 150,9 495,6- Lån til selvfinansierende tiltak 57,0 55,4 53,0 80,0 245,4- Årlige avdragsutgifter 58,0 59,5 59,9 60,1 237,5Endring i nto lånegjeld 26,3 -13,6 -10,8 10,8 12,7Av kolonnen lengst til høyre i tabellen fremgår det at samlet låneopptak i hele perioden er på496 mill. kr, - herav gjelder 245,4 mill. kr. lån til selvfinansierende tiltak. Når det også tashensyn til at det budsjetteres med 237,5 mill. kr. i avdrag på lån i perioden, blir sum endring into. lånegjeld +12,7 mill. kr. Det vedtatte opplegget innebærer dermed en svak økning i nto.lånegjeld.37

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – formannskapet8. Rammeområder8.1 FormannskapetRammeområdet omfatterfølgende virksomheter:• Personalavdelingen• Økonomiavdelingen• Serviceavdelingen• Utviklingsavdelingen• Kemnerkontoret• IKT-avdelingen8.1.1 Omtale av rammeområdetDette rammeområdet har hatt flere endringer de sisteårene, både under OU05 og senest i 2007.Personalavdelingen består i dag av tidligere lønns- ogpersonalavdeling og HMS-avdeling, mens IKT-avdelingenble skilt ut igjen som egen virksomhet i år,Serviceavdelingen utgjøres av det tidligere Servicesenteret,Informasjonsavdelingen, Administrasjonsavdelingen ogTolketjenesten. Utviklingsavdelingen består av tidligereUtviklingsavdeling og Overordna plan og utvikling.Geodata som tidligere rapporterte på dette rammeområdet,er en del av kommunalsjefområdet ”By- og kulturutvikling” - rammeområde ”Plan- ogkommunalteknikk”. Næring, som er en del av virksomheten ”Byutvikling”, inngår irammeområdet ”Plan og kommunalteknikk” og omtales der.8.1.2 Utfordringer innenfor rammeområdetBrukereRammeområdet Formannskapet har primært interne kommunale brukere, men noentjenester går også direkte mot befolkningen. 5 av kommunene i Grenland har valgt åsamarbeide om en ny felles intranett- og internettportal. Prosjektgruppe Grenland eretablert, i tillegg har hver kommune en egen prosjektgruppe og flere undergrupper er i gangpå ulike delområder. Med en slik ny portalløsning ønsker en å komme på offensiven mednye, moderne og brukervennlige internettjenester med nytt innhold, utforming ogfunksjonalitet, med modernisert IKT-publiseringsverktøy. Samtidig innføres nye rutiner forhvordan informasjonsarbeidet til web skal kunne organiseres. Portalen skal bli enklere åbetjene for de ansatte enn dagens løsning, og brukerterskelen skal bli lavere og gi mulighettil døgnåpen forvaltning (se også kap.3.6)MedarbeidereMedarbeiderundersøkelsen høsten 2007 synliggjør at de ansatte innen rammeområdetgjennomgående viser meget stor tilfredshet, og resultatene er stort sett høyere enn forkommunen totalt. Det kan derfor se ut til at virksomhetene innen rammeområdet har ”sattseg” etter omorganiseringen.I løpet av de tre siste årene er tjenesteområdet beskåret med ca 40 årsverk som følge avansettelsesstopp og styrt nedbemanning. Mange arbeider derfor med flere og andrearbeidsoppgaver enn før. For å opprettholde et noenlunde likt tjenestetilbud må en se på nyeorganiseringsformer. Lagbasert arbeidsdeling er igangsatt på noen områder. For åopprettholde et godt tjenestetilbud er det viktig at det avsettes ressurser i alle deler avorganisasjonen til lagbasert arbeid og samarbeid på tvers.Det ligger en utfordring i forhold til å få virksomhetene og kommuneorganisasjonen somhelhet til å være lærende organisasjoner - og å utvikle og utprøve nye arbeidsformer. Eneffektiviseringsgevinst i forhold til tverrfaglig samarbeid og lagbasert arbeid kan det ogsåligge i å ta i bruk digitale samarbeidsformer i større grad enn det som nå er tilfelle.Tverrfaglig samarbeid blir mer og mer viktig både på grunn av reduserte personalressurser,men også fordi de ulike arbeidsområdene griper inn i hverandre og nødvendiggjør ulikkompetanse og erfaring for å sikre kvalitet.38

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – formannskapetSykefraværet var ved utgangen av oktober 8,2% mens fraværet i rammeområdet var 7,1% i2006. Fokus på arbeidsmiljø og sykefravær opprettholdes.SamfunnRammeområdet, spesielt ved Utviklingsavdelingen, har pådriverfunksjonen i forhold tiliverksetting av kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg til å følge opp denne planenstiltaksdel skal en også arbeide for at verdiene i samfunnsdelen blir bærende verdier iorganisasjonens bedriftskultur og ivaretatt i ulike planer og dokumenter.ØkonomiRammeområdet er tilført omtrent samme økonomi som tidligere. Utfordringen ligger i å haøkonomiske midler nok til å initiere og drifte utviklingstiltak, oppdatere IKT-verktøy og knyttetil oss og beholde nødvendig kompetanse.8.1.3 AdministrasjonBeskrivelse av tjenesteområdetFra 01.08.07 har området bestått av 7 virksomheter: Personalavdelingen, Økonomiavdelingen,Serviceavdelingen, Utviklingsavdelingen, Tjenestekontoret, IKT-avdelingen ogKemnerkontoret. Tjenestekontoret er administrativt tilknyttet kommunalsjefområdet”Støttefunksjoner og utvikling”, men rapporterer til utvalget Helse og omsorg.Utfordringer og målAlle virksomheter har inneværende år levert utviklingsplaner relatert til fokusområdene i BMSPlanene er knyttet til de mål og utfordringer virksomhetene står overfor på disse områdene.Kommunalsjefområdet ”Støttefunksjoner og utvikling” består av syv svært ulike virksomheter.Noen av virksomhetene er i forbindelse med omorganiseringen sammensatt av flere tidligereavdelinger/virksomheter. Årets utviklingsplaner viser at de nye virksomhetene er bedreetablert, blant annet ved at det er formulert felles visjoner og mål for hver virksomhet.Det arbeides med å samordne tjenester i Grenlandskommunene der det er fornuftig og riktig.Av aktuelle tjenester nevnes felles overformynderi i Grenland og effektiv og god drift avtolketjenesten i Grenland. Innkjøpsavdelingen er nylig integrert i et felles innkjøpskontor medfelles kontor i Skien. Hensikten med sammenslåingen er å få gunstigere og juridisk sikrereinnkjøpsordninger og –avtaler.Innføringen av nytt regnskaps- og innkrevingssystem for skatteregnskapet (SOFIE) harmedført en større omlegging av oppgaveløsningen ved Kemnerkontoret. Utfordringen blir åtilegne seg økt kompetanse i bruk av SOFIE, og få på plass gode skriftlige rutiner somsupplement til rutiner gitt av skattedirektoratet slik at en får optimal utnyttelse av systemet.Etableringen av de nye regionale skattekontorene medfører at Kemnerkontoret får nye ogflere kontaktpunkter for faglig oppfølging. Et forpliktende samarbeid mellom vår virksomhetog regionalt skattekontor må derfor etableres for at styringsdialogen skal fungere.Det er videre betydelige utfordringer knyttet til sikring/inndriving av forfalt skatt/avgift, og atarbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse av lovverket, redusere svart økonomi ogføre til korrekte grunnlagsdata.Det er en utfordring å få et helhetlig plansystem i kommunen med ”en rød tråd”. Det er ogsåønskelig å begrense antall planer. Lik forståelse vil føre til bedre samordning, kan forenkleprosesser og gi bedre sammenheng i forhold til de overordnede planene. Arbeidet foreslåstatt opp som et tiltak, "Bedre kommunal planlegging".39

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – formannskapetArbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel ble godkjent i juni 2007, unntatt 7områder/tiltak med innsigelse fra offentlige myndigheter som er sendt Miljødepartementet tilavgjørelse. Arbeidet med kommunedelplan for Bergsbygda blir igangsatt høsten 2007 medferdigstillelse i løpet av høsten 2008.For å sikre kvaliteten på tjenestene og for å danne grunnlag for virksomhetenesforbedringsarbeid, har Porsgrunn kommune innført et felles elektronisk internkontrollsystem– Kvalitetslosen. Prosessen har startet i omsorg, helse og velferd og støttefunksjoner ogutvikling og fortsetter i 2008 i resten av kommunen.Organisasjonen vil ha fokus på personalarbeid med blant annet veiledning, rådgivning ogstøtte til virksomhetslederne i lønns- og personalarbeidet, herunder HMS.Opplæring av virksomhetsledere og mellomledere ut fra deres behov i praktiskpersonalarbeid og andre relevante tema er viktig. Høsten 2007 organisererutviklingsavdelingen et lederprogram for over 100 mellomledere med personalansvar.Programmet har fokus på personalledelse, -ansvar og –oppfølging, motivering iendringsprosesser, på etikk og omdømmebygging og kommunen som organisasjon.Virksomhetslederopplæring for 2008 skal planlegges. Opplæringen bør bygge på ledernesegen oppfatning av behov og ønsker, samt rådmannens vurderinger av organisasjonensbehov.November 2008 fullføres arbeidet med en handlingsplan for likestilling i skole og barnehage.Denne handlingsplanen vil sammen med ny forskrift til diskrimineringslov gi nye føringerbåde i arbeidet med rekruttering av nye medarbeidere i alle virksomhetene og påvirke detdaglige arbeidet spesielt i skole og barnehage, men og i andre virksomheter,I forbindelse med innføring av ny internett- og intranettportal vil hele kommuneorganisasjonenha et relativt stort behov for opplæring. Spesielt gjelder dette webansvarligei hver virksomhet, men også alle ansatte i kommunen må få en grunnopplæring. Denneopplæringen intensiveres i det første kvartalet av 2008.Videre skal vi Effektivisere lønns– og personalarbeid i organisasjonen ved å utnytte og videreutviklepersonaldatasystemet slik at dette blir et hensiktsmessig støtte- og styringsverktøy for alleledere i deres daglige personalarbeid. Implementere databaserte forsystemer (Extens, Turnus/Capitech, Gerica) og iverksettesystem for elektronisk reiseregning. Bidra til å utarbeide virkemiddel for økt rekruttering. Oppfølging av lærlingeordningen ogtilrettelegging for lærlingplasser i nytt helsefag – helsefagarbeider. Bidra til rekruttering ogtilrettelegging av arbeid for ”språklige minoriteter.” Utvikle og administrere friskvernaktiviteter (SOLA, Aerobic og div. andre aktivitetstilbudsom gir ansatte hjelp til å ta vare på helsa) Bidra til utformingen av kommunens arbeidsgiverstrategi 2015. Videreføre den vedtatte planen for HMS-tiltak for å følge opp sykefraværet. Gi opplæring iHMS arbeid herunder kurs for VAMU. Iverksette tiltaket om seniorpolitikk i Porsgrunn kommune.Serviceavdelingen jobber som en matriseorganisasjon med lag der mange av de ansattedeltar i flere lag. Denne arbeidsformen er valgt for å sikre en effektiv drift og arbeidsflyt.40

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – formannskapetFor å opprettholde et godt tjenestetilbud er det viktig at det avsettes ressurser i alle deler avorganisasjonen til lagbasert arbeid og samarbeid på tvers.Rådmannen sa i sitt forslag at det var ønskelig og nødvendig å samle Serviceavdelingen i1.etg Rådhusgata 7. Begrunnelsen var at en da ville få ”en dør inn til kommunen” med godearbeidsformer og effektiv drift. I tillegg ville organisasjonen bli mindre sårbar. Rådmannenforslo å bruke 3 mill. kroner til dette tiltaket i 2008. Bystyret valgte imidlertid å prioritereinnkjøp av nytt orgel i Stridsklev kirke og å bruke 2,5 mill kroner til dette formålet i stedet for åominnrede 1. etg. I Rådhusgata 7.For å få større tilgjengelighet til kommunens arkiver, som det er sterke føringer på fra staten,etableres nå kommunens fjernarkiv i Rådhusgata 7, kjelleren. Lokalene fyllerarkivforskriftenes kriterier for spesialrom for arkiv. Arbeidet ble startet opp høsten 07 og vilkreve menneskelige ressurser øremerket til arbeidet i tillegg til økonomiske ressurser.For å kunne forbedre kommunens service vil telefonistøttesystemet bli byttet i 2008. Dette vilåpne for muligheter som talepostkasse, menyvalg ved innringing, og integrasjon medkalenderen mm. En tar sikte på en innsparing på ca 500 000 kr ved å bruke egne linjerframfor leide linjer i den utstrekning det er mulig.Behovet for integrasjon mellom applikasjoner er en økende trend. I forbindelse med at viinnfører en ny portal og publiseringsløsning vil vi derfor også bytte ut e-post og kalendersystemet vårt. Vi går over fra Lotus Notes til Microsoft Outlook/Exchange, og i tillegg vil vigjøre en kommunal e-postadresse tilgjengelig til alle ansatte i Porsgrunn kommune.Grenlandskommunene samarbeider om en felles IKT-strategi. Det innebærer atfagapplikasjoner etter hvert må samordnes og evt. skiftes ut.I år som i 2007 vedtok bystyret å sette av et beløp til ordførerens disposisjon. For 2008 erdette på 450.000 kroner.Bystyret vedtok i desember 2006 å etablere et bygdeutviklingsprosjekt hvor velforeningene iOklungen, Bjørkedal, Langangen og Bergsbygda inngikk et forpliktende samarbeid. I dettebudsjettdokumentet er det lagt inn 150.000 kroner i 2008 for å fullføre prosjektet.8.1.4 Driftstiltak Formannskapet2008 2009 2010 2011Mellomlederprogram 350 0 0 0Kommunedelplan Bergsbygda 250 0 0 0Kvalitetslosen 400 400 400 400Innsparing telefoni -500 -500 -500 -500Hydrogenbilavtalen 150 150 150 150Fjernarkiv i Rådhusgt. 7 464 436 56 56Støtte til bygdeutviklingsprosjektet 150 0 0 0Hjem for en 50-lapp 50 0 0 0Til ordførers disposisjon 450 0 0 0SLT-satsing 150 0 0 0Sum nye tiltak 1 914 486 106 106Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 897 - 897 - 897 - 89741

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kultur8.2 Barn, unge og kultur8.2.1 Omtale av rammeområdet.Rammeområdet “Barn, unge og kultur” omfattes av de virksomheter som er listet opp itekstboksen nedenfor. Området består pr 01.01.08 av 35 selvstendige virksomheter, Flåttenbarnehage er ny. I tillegg kommer private barnehager og –parker. Kommunen har detoverordnete ansvaret for det samlede barnehagetilbudet i kommunen. PPT, Barnevern ogSaturnveien yter tjenester til hele kommunen.Rammeområdet omfatter følgendevirksomheter: 14 barnehager hvorav 8 er organisertsom egne virksomheter 12 barneskoler 2 oppvekstsenter 4 ungdomsskoler Klokkerholmen Voksenopplæringen PP-tjenester Barnevern Saturnveien barne- og ungdomssenter Porsgrunn kommunale kulturskole Kultur, idrett og fritid Porsgrunn bibliotek Filmsenteret Charlie8.2.2 Utfordringer innenfor rammeområdet:BrukereDet har skjedd en betydelig og gledeligutvikling på barnehageområdet i kommunen.I løpet av 2007 er det etablert tilstrekkeligmange nye barnehageplasser til atregjeringens målsetting om full barnehagedekninger nådd. Dette er en viktig milepæl iutviklingen av velferdssamfunnet og gjørbarnehagetilbudet til en tjeneste som allesom ønsker det kan benytte seg av. Imidlertidkan det fortsatt være behov for å økeinnsatsen neste år. En privat barnehage erunder forberedelse på Hovenga, og det legges til rette for å øke antall plasser i Brevik ikommunal regi. Rådmannen vil følge utviklingen i etterspørselen etter barnehageplassernøye slik at tilbud og etterspørsel matcher hverandre best mulig.Skolens utfordringer er knyttet til flere områder. Kunnskapsløftet som ble iverksatt i 2006, erfortsatt i innføringsfasen. Skolen skal fokusere tydeligere på målet for opplæringen,nasjonale prøver er gjeninnført som dokumentasjonsverktøy, og timetallet øker medytterligere 5 timer på 1.-4.trinn i 2008.Elever med store, særskilte behov er en konstant utfordring for skolen. Spesialpedagogisketiltak er styrket gjennom flere tiltak, og i 2008 vil man ha helårseffekt av både autismetilbudetog atferdstiltaket.Barnevernet har ansvaret for et stadig økende antall barn og unge med komplisert,sammensatt problematikk, og flere av disse har behov for plassering.Antallet barn og unge med vedtak om avlastning i bolig er tiltakende. Behovet forstøttekontakter for den samme målgruppen er også økendeVoksenopplæringen berøres bl.a. av omleggingen av statlige tilskudd og tilretteleggernorskopplæringen mest mulig slik at kvaliteten opprettholdes parallelt med optimal statligfinansiering.Bruker og innbyggerundersøkelser innenfor kulturområdet gir en samlet tilfredshet høyereenn landsgjennomsnittet. Det er å håpe at tilfredsheten med svømmetilbudet blir bedre nånår Stridsklevbadet åpner.42

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturKulturskolen opplever sterkt økende oppslutning og har som målsetting at 30% avgrunnskoleelevene også skal være elever i kulturskolen. Det er en stor utfordring åopprettholde og videreutvikle dagens aktivitetsnivå innen produksjon av konserter,forestillinger og arrangement.Brukerundersøkelsen som ble gjennomført på biblioteket våren 2007 viser at befolkningenstort sett er tilfredse med bibliotektilbudet, men mange kunne ønske seg noe lengreåpningstider.MedarbeidereDen årlige medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i oktober 2007 med positiveresultater. Gjennomgående for rammeområdet sier våre medarbeidere at de opplever storgrad av tilfredshet med sitt arbeid. Dette gjelder både kompetanse, ledelse og trivsel.Hovedutfordringene framover er knyttet til særlig to forhold: sykefraværsproblematikk ogrekruttering. Det er store ulikheter mellom virksomhetene i rammeområdet når det gjelderomfang av sykefravær, og i noen virksomheter er det til dels store avvik mellom rådmannensmålsetting i BMS-kartet og den faktiske situasjon. Den vedtatte tiltaksplanen mot sykefraværvil bli fulgt videre og supplert med nye tiltak i løpet av 2008.Som følge av en generelt høy sysselsetting og stor konkurranse om arbeidskraft, blir det enutfordring for rammeområdet å sikre riktig kompetanse i alle stillinger. Dette gjelder særliggrad førskolelærere og rådgivere i PPT.Konkurransedyktige betingelser og en god arbeidsgiverpolitikk vil være sentrale elementer Ikommunens strategi for å rekruttere kompetent personale.Høstens medarbeiderundersøkelse viser svært stor tilfredshet blant medarbeiderne ikulturvirksomhetene; kino, bibliotek og kultur/idrett og fritid, ca 4,8. Dette er høyere ennsnittet i kommunen. Som i kommunen for øvrig, arbeides det spesielt med sykefraværsproblematikken.SamfunnFull barnehagedekning har stor betydning for tilflytting og rekruttering av nødvendigarbeidskraft til distriktet.En skole som framstår som moderne, kvalitetsorientert og med dokumenterte resultater forlæring og miljø er et element i samfunnsutviklingen som vil gi positive ringvirkninger. Enfortsatt satsing på gode skolebygg, kompetanseutvikling av våre medarbeidere og et tydeliglæringsfokus vil være sterkt medvirkende til å skape gode oppvekstvilkår. Stortingsmeldingnr. 16 “…og ingen stod igjen” gir føringer for skole- og barnehagetilbudet i form av merforebygging og gode samarbeidsformer og –arenaer. En slik satsing skal gi gevinst i form avmindre reparasjonsbehov.Statlige føringer for det forebyggende arbeidet med barn og unge er i første rekke gittgjennom lover, rundskriv mv. I rundskriv IS-1405 fra Sosial- og helsedirektoratet, ”Psykiskhelsearbeid for barn og unge i kommunene”, står blant annet følgende:”Kommunens oppgaver i psykisk helsearbeid for barn og ungeDet psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for kommunen som helhet. Detinvolverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge. Barnehage, skole ogfritidssektoren er viktige hverdagsarenaer for utvikling av god psykisk helse. Forskning viserat gode skole- og læringsmiljøer beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge.43

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturFor barn og unge innebærer et godt psykisk helsearbeid en helhetlig tenkning og et bredtspekter av tiltak i kommunene, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene. For å få til dette,er det forebyggende arbeidet i skoler, barnehager og andre oppvekstarenaer særlig sentralt”.I det forebyggende arbeidet bør kommunene ha særlig oppmerksomhet rettet mot barn ogunge som lever med risiko for eller er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser.Behov bør avdekkes og hjelp tilbys så tidlig som mulig for at problemene ikke utvikler seg.Kommunene må arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon og tilbud ombehandling og oppfølging til barn og unge med psykiske vansker og lidelser.”I tråd med disse sentrale føringene ble Forebyggende plan for barn og unge for å sikre tidligintervenering vedtatt av bystyret 3.09.07. Det samme bystyret vedtok at det skal arbeides forå etablere familiesentermodell i Porsgrunn kommune.Når det gjelder utviklingen innen kultur, idrett, fritid, bibliotek og kino i årene som kommer såvil tiltak og strategier hentet fra langtidsplanen ”Sammen om Porsgrunn” være førende forarbeidet.Det vil i perioden være utfordringer innenfor alle fire satsingsområdene i kommuneplanenssamfunnsdel. Videre utvikling av Campus Kjølnes, videreføring av utvalgte prosjekter/arrangement fra Byjubileet og bruk av kunst og kultur i utviklingen av byen vår er noeneksempler.Kulturskolene er tiltenkt en sentral og viktig rolle i Kunnskapsdepartementets nye strategiplan(juni 2007) ”Skapende læring” - strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010.Departementet ønsker at kulturskolene kan videreutvikles som lokalt ressurssenter forbarnehage, grunnskole og videregående opplæring.ØkonomiFortsatt er det udekkede behov innenfor både drift og investering på rammeområdet. Det ergjennom ulike saker som har vært politisk behandlet i løpet av 2007 dokumentert behov sombør følges opp i handlingsprogrammet. Av store investeringsoppgaver kan nevnes Heistadskole. Det vil også ha stor betydning at skole tilføres ressurser til fornyelse og forbedring avinventar og utstyr, særlig IKT-utstyr, noe som det er tatt høyde for i det foreliggendebudsjettdokumentet.En sak som vil omhandle skolens og barnehagens behov med utgangspunkt i tjenesteneskvalitet og innhold skal fremmes i 2008 og vil belyse ytterligere behov for økonomiskeinvesteringer framover.Betydelige statlige overføringer øremerket barnehageområdet gjør at nyetableringer langt påvei fullfinansieres av staten. Disse ordningene videreføres i 2008 og gjør at nyebarnehageplasser vil utgjøre en svært beskjeden utgiftspost på det kommunale budsjettet.Ved bruk av øremerkede tilskuddsordninger ifm. ”Opptrappingsplan for psykisk helse” har enprioritert tverrfaglig, forebyggende arbeid mot de yngste barnaBåde bibliotek og idrettsbygg og –anlegg, bærer preg av manglende vedlikehold de senesteår. I tråd med bystyrets signaler er bevilgningene til vedlikehold økt, noe som selvfølgeligogså vil komme kulturarenaene til gode.Hovedutfordringen for kultur, idrett og fritid er rehabilitering og videreutvikling av kulturarenaene.Andre driftsmessige utfordringer er knyttet til ”arven” etter byjubileet”: Hvordan44

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturholde på den begeistringen som er skapt gjennom videreføring av prosjekter ogarrangementer? Kreativ byutvikling med kunst og kultur som integrert del byplanleggingen vilher være et sentralt prosjekt.Prisene for leie av idrettsanlegg og andre kulturarenaer er økt med i gjennomsnitt ca 4%.8.2.3 Barnehager og parkerBeskrivelse av tjenesteområdetTjenesteområdet omfatter det kommunale og det private barnehagetilbudet samt privatebarneparker. Etter den organisatoriske sammenslåingen av flere kommunale virksomheterutgjør antall kommunale barnehager 14 enheter hvorav 8 er definert som selvstendigevirksomheter.Det drives 15 private heldagsbarnehager, 4 familiebarnehager og 3 barneparker. 1 åpenbarnehage drives av private. Det totale tilbudet og antall barn som bruker barnehage haraldri vært høyere.Utfordringer og målNasjonalt er det vedtatt nye reformer både for barnehage og skole. Ny Lov om barnehagerer gjeldende fra 01.01.06. Den nye loven tydeliggjør oppgavene til de ulike ansvarsnivåeneog legger til rette for nye etableringer, økt lokal tilpasning og mangfold i barnehagetilbudet.Loven legger til rette for brukermedvirkning med tanke på å sikre foreldrene medinnflytelsepå barnas hverdag.De siste årene har kommunene fått mange nye oppgaver og plikter som barnehagemyndighetog har også fått ansvaret for finansieringen av barnehagesektoren.Administrasjonen vil bli styrket med en halv fagstilling på det barnehagefaglige området i2008 som en følge av økte oppgaver på området. Stillingen blir finansiert innenfor egenramme.Revidert rammeplan for barnehagen f.o.m. 01.01.2006 er en forskrift til Lov om barnehager.Kommunens største utfordring med hensyn til revidert rammeplan vil være å sette denneforskriften ut i livet. Selv om en viderefører de sentrale prinsippene fra dagens rammeplan,ser en kompetansebehov på spesielt følgende områder: Barns medvirkning, Lese- ogskriveforberedelser i barnehagen, IKT, Barnehagen som arena for kulturelt mangfold, Fokuspå helse i barnehagen og økende andel av barn under 3 år/de yngste barnaI mai 2007 ble ”Strategisk kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Porsgrunn 2007 –2010” vedtatt. Dette er et resultat av et samarbeid mellom kommunale og privatebarnehager. Planen iverksettes fra høsten 2007 og vil være et førende dokument forkompetanse- og kvalitetsutvikling i barnehagene de neste årene. Den lokale planen må seesi sammenheng med Kunnskapsdepartementets ”Kompetanse i barnehagen. Strategi forkompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010”Stortingsmelding nr. 16 ”...og ingen stod igjen” legger føringer for kommunenes arbeid meden helhetlig strategi for opplæringstilbudet til barn og unge i barnehage og skole. Meldingenpeker på viktigheten av å arbeide forebyggende og komme tidlig inn med tiltak når det erbehov for ekstra tiltak. Kommunens satsing på samarbeid innen de geografiskeoppvekstområdene vil kunne være et virkemiddel i forhold til en slik strategi og videreføres.Barn med funksjonshemminger og alvorlig sykdom har fortrinnsrett til barnehageplass. IPorsgrunn løses dette bl.a. gjennom at noen barnehager er definert som forsterket og tilføresekstra personalressurser gjennom PPT. I tillegg gjøres utbedringer i det fysiske miljøet45

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturtilpasset disse brukernes behov. Hovenga og Brattås barnehage vil i 2008 bli tilpasset debehov som disse barna har. Ordningen med forsterkete barnehager og behov knyttet til dettevil bli belyst i egen sak.Utviklingen av barnehagetilbudet i kommunen styres i vesentlig grad av statlige påleggknyttet til full behovsdekning. Som følge av finansieringsreformen ses kommunale tilskudd tilprivat drift nå som en del av det totale offentlige tilskuddet til private virksomheter. Avtaleneom leie av kommunale plasser i private barnehager er avsluttet.Statens ambisjon om at alle som søkte barnehageplass ved hovedopptaket til barnehageåret2007-2008 skulle tilbys en barnehageplass er oppnådd i Porsgrunn. Ut fra denneforutsetningen har Porsgrunn nådd full behovsdekning. Samtidig er det kommet søkere ettersøknadsfristen slik at det fortsatt er barn som ikke har fått tilbud om barnehageplass. I løpetav 2007 er det etablert nye barnehageplasser, særlig i privat regi. Min barnehage på Øyekaststartet opp i februar. I august åpnet Valhall 2 nye avdelinger. Hovettunet barnehage byggeteget barnehagebygg og startet drift der i august. Skrapeklev har tatt i bruk en nybygdavdeling og Eplehagen barnehage har startet midlertidig småbarnsavdeling i folkehøyskolenslokaler i påvente av tilbygg på barnehagen. Skogtunet familiebarnehage avsluttet driften tilnyttår 2007. Bamselia familiebarnehage avsluttet driften i løpet av sommeren. Kommunensdrift av korttidsbarnehage i Langangen, samt Åpen barnehage opphørte juni 2007. Vesttunbarnehage utvidet driftsformen til nytt barnehageår og gir nå et fullverdig heldagstilbud.Bygging av Flåtten barnehage er avsluttet og barnehagen ble satt i drift ultimo november2007.Dekningsgrad ved utgangen av 2007.Samlet dekningsgrad 81% ( av alle barn født mellom 2002 t.o.m.2006 )*Dekningsgrad 3-6 år 93%Dekningsgrad 1-3 år 64%* Tallene er eksklusiv nye plasser i Hovenga, hvorav noen kommer i midlertidig drift på Hovet, etterplanen innen utgangen av 2007.Det er i tillegg konkrete prosjekter på barnehageetablering. Bl.a. er bygging av enprivatdrevet, stor heldagsbarnehage på Hovenga påbegynt. Hovenga er et område med etudekket behov for plasser som en regner med blir ivaretatt gjennom dette nye tiltaket. I detvedtatte budsjettet for 2008 er det avsatt 7 millioner til nye plasser neste år, og disse erprimært tenkt brukt i Brevik, som også mangler plasser lokalt ift kjent behov.Rullering av kommuneplanens arealdel i 2007 har også medført at det nå er arealer regulert iforhold til evt. ytterligere barnehageetablering. Bystyret vedtok forsommeren 2006 å arbeidefor å legge til rette for etablering av minimum 250 barnehageplasser i løpet av 2008 for åimøtekomme behovet for barnehageplasser. Full barnehagedekning med et brukertilpassettilbud vil være et viktig virkemiddel i forhold til satsingsområdet ”Et inkluderende samfunn”.3 av barneparkene har i løpet av 2007 avsluttet driften. Årsaken er liten etterspørsel etter etslikt tilbud. Fortsatt drives barnepark på Herøya og i Brevik, samt 3-6-årsklubb i Bergsbygda,alle i privat regi og med årlige kommunale driftstilskudd.9 kommunale barnehager gjennomførte i 2007 en foreldreundersøkelse om brukernesfornøydhet med barnehagetilbudet. Det er gjennomgående høy tilfredshet med barnehagenei kommunen. På spørsmålet ”Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnetgår i” svarer 78% at de er meget eller svært godt fornøyd med tilbudet, kun 4,2% svarer46

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturganske godt fornøyd eller dårligere. En utfordring for barnehagene blir å opprettholde et godtresultat og i samarbeid med brukerne finne fram til forbedringsområdene.Det er avsatt 1 million kroner neste år som en følge av bystyrets ønske om å få vurdert entenlavere betalingssatser for en større andel av barnehagebrukerne, eller innføring avsøskenmoderasjon mellom barnehage og sfo. Rådmannen vil legge frem en sak om dettevåren 2008.Statens Forurensningstilsyn (SFT) har plukket ut Porsgrunn som en av 5 industrikommunersom må undersøke om det er forurenset grunn i barnehagene. Undersøkelsen og entiltaksplan må være ferdig i løpet av 2008. Undersøkelsen vil ha en prislapp på 2,3 mill.kroner.Oppsummert vil tjenesteområdet ”Barnehager og parker” stå overfor følgende utfordringer ogmål: Fortsatt barnehageetablering Fortsatt høy brukertilfredshet Forbedre tilbudet til barn med særskilte behov Kartlegge og ta i bruk midlertidige lokaler til barnehagedrift. Likeverdig behandling i forhold til off. tilskudd kompetansebygging Oppvekstområdene – videreutvikle samarbeidsformer og felles satsinger Fortsatt fokus på fleksibel læring ( ”Barn kan – barn vet”). Jfr. skole – være med på åvidereutvikle fleksible læringsstrategier.Tiltak innenfor tjenesteområdet ”Barnehager og parker” Samordne søkerlister og opptak løpende slik at kommunen kommer i mål ift. fullbarnehagedekning Legge til rette for nødvendig nyetablering av barnehageplasser Gjennomføre tiltak knyttet til kompetanseheving i tråd med endringene i barnehageloven,nasjonal og lokal plan for kompetanseutvikling Iverksette drift av kommunal barnehage på Flåtten. Utbedre de fysiske rammebetingelsene i forsterkede barnehager Fremme sak om utviklingsbehov i barnehage og skole, med utgangspunkt i pedagogiskekrav og utfordringer Veilede og tilrettelegge for private barnehageetablerere. Styrke samarbeidet med øvrige virksomheter i tjenesteområdet8.2.4. Barn og unge med særlige behovBeskrivelse av tjenesteområdetTjenesteområdet omfatter følgende virksomheter: ”Barnevernstjenesten”, ”Saturnvegenbarne- og ungdomssenter” og ”Pedagogisk Psykologiske tjenester”.Tjenesteområdet ”Barn og unge med særlige behov” skal ha et særlig fokus på å: Bidra til gode oppvekstbetingelser og utviklingsmuligheter for barn og unge i deres egetmiljø Komme tidligere inn med rett hjelp til risikoutsatte barn /ungdommer Iverksette tiltak der faglige vurderinger gjør dette nødvendig Utvikle og utveksle kompetanse og erfaringer med hverandre.BarneverntjenestenBarnevernstjenesten arbeider etter ”Lov om barneverntjenester”. Formålet med loven er åsikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får47

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturnødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Gjennom dette skal barnevernstjenesten bidra til atbarn og unge får trygge og gode oppvekstforhold.For å imøtekomme intensjonen i loven har barnevernstjenesten et bredt samarbeid medandre instanser, både kommunalt, statlig og i forhold til 2. linjetjenesten.Barneverntjenestens oppgaver er: å motta og avklare meldinger, gjennomføreundersøkelsessaker, iverksette og følge opp hjelpetiltak, føre saker forfylkesnemnda/rettsapparatet, iverksette og følge opp omsorgstiltak, godkjenne fosterhjem ogadministrere tilsyn av barn plassert i fosterhjem. Barnevernstjenesten gir også råd ogveiledning i saker etter ”Lov om barn og foreldre”.Utover å arbeide direkte ut mot vanskeligstilte barn og deres familie, har barnevernstjenestenogså ansvar for å utrede og behandle adopsjonssøknader.Saturnvegen barne- og ungdomssenterSaturnvegen barne- og ungdomssenter arbeider etter lov om sosiale tjenester. Hovedmåleter å gi familier med barn/unge med spesielle behov nødvendig avlastning som gjør det muligå opprettholde gode familierelasjoner og bevare og utvikle sosiale nettverk. Avlastningen kangis enten i døgnbemannet bolig eller som privat avlastning. Saturnvegen administrerer ogsåstøttekontaktordningen for samme målgruppe.For en bruker med store omsorgsbehov er det opprettet en barnebolig i Borgehaven bo- ogrehabiliteringssenter.Rådmannen foreslår å styrke bemanningen ved Saturnvegen barne- og ungdomssenter for åimøtekomme behovet for avlastning i helgene. Det vil også bli vurdert muligheten for eneventuell utbygging av Saturnvegen i planperioden.Pedagogisk psykologiske tjenester (PPT)Målgruppen for PPT sitt arbeid er barn under opplæringspliktig alder, elever i grunnskolen,elever i videregående opplæring og voksne med særskilte opplæringsbehov. PPTsamarbeider også med foresatte samt med kommunale og statlige tjenesteområder.PPT er en kommunal tjeneste for barn, unge og voksne med særskilte behov som bl.a.arbeider etter Opplæringsloven. PPT sine oppgaver er utredning, veiledning, sakkyndigvurdering, konsultasjon, veiledning til personalet i barnehage og skole samt til foreldre.Virksomheten har også ansvar kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehageog skole, herunder deltakelse i utviklingsarbeid Den skal videre gi logopedhjelp, fordeleressurser til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning basert på enkeltvedtak om spesialpedagogiskhjelp for barn i førskolealder. PPT har budsjettansvar for fosterbarns skoletilbud iog utenfor egen kommune samt Porsgrunn kommunes elever som benytter andrekommuners spesialtilbud.PPT fatter enkeltvedtak etter Opplæringsloven i forhold til spesialpedagogisk hjelp til barnunder skolealder, og utøver også direkte spesialpedagogisk hjelp til denne gruppen. PPTdisponerer statlige øremerkede midler, ofte i form av ekstra personalressurser. Ressursenetildeles etter søknad fra barnehagene.48

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturUtfordringer og mål innenfor tjenesteområdet barn og unge med særlige behov: Utvikle arenaer og rutiner som gir barn og unge et mer helhetlig tilbud som vedtatt ibystyret i saker om forebyggende plan samt i sak om etablering av familiesentermodellen. Øke innsatsen inn mot de yngste barna Tilrettelegge for det økte antallet barn og unge med vedtak om avlastning Finne gode løsninger for barn som må plasseres av barnevernet. Arbeide forebyggende med både barn og deres foreldre for å forhindre at barnet og deresfamilier utvikler alvorlig sammensatt problematikk Økt satsing på tidlig intervenering for å identifisere ulike vansker hos barn slik at tiltak kansettes inn så tidlig som mulig. Videre satsning og implementering av Kvalitetslosen for å sikre gode rutinerTiltak innenfor tjenesteområdet barn og unge med særlige behov: Innføring av nye rutiner for kartlegging og oppfølging av de yngste barnas utvikling isamarbeid mellom foreldre, familiehelsetjenester, barnehagene og PPT. Dette innebærerblant annet innføring av programmer ved to og fireårskontrollene ved helsestasjonenesamt gjennom innføringen av et eget program for barnehagene. Disse programmeneutfyller hverandre. Målet er å følge opp barns utvikling (språk, kommunikasjon, atferdm.m.) Det foreslås blant annet å tilføre en stilling til PPT for at det kan arbeides mersystematisk i forhold til å sikre en god utvikling hos de yngste barna. Økonomiskinndekning til dette arbeidet tildeles av øremerkede midler fra opptrappingsplanen forpsykisk helse. Etablere familiesenter i Porsgrunn. Familiesenteret er en samlokalisering av aktuelleeksisterende tjenester som PPT, helsestasjonstjenester, barnevern. Familiesenteret er ettverrfaglig og normaliserende lavterskel tilbud med god tilgjenglighet for brukerne Utdanne flere familierådgivere som behersker metodikken i PMTO (Parent managementtraining – Orgegon modellen). PMTO er en behandlingsmetode for barn medatferdsvansker Grunntanken er at ferdighetene til foreldrene kan bedre betingelsene forvekst og utvikling i en familie. Atferdssenteret tilknyttet Universitetet i Oslo står foropplæringen. Denne er kostnadsfri for kommunen, men det betinger at de som utdannerseg må bli en del frigjort fra sine vanlige arbeidsoppgaver. Dette vil medførevikarkostnader for den enkelte virksomhet. Evaluere organiseringen av barnebolig i Borgehaven Utrede bygging av ny avlastningsbolig i Saturnvegen og eventuelt barnebolig tilknyttetdenne. Implementering av tiltakene i forebyggende plan for barn og unge for å sikre tidligintervenering, foreslås dekket av øremerkede midler fra opptrappingsplanen for psykiskhelse. Barnevernstjenesten vil sammen med andre aktuelle tjenester for barn og unge, som foreks det nye spesialpedagogiske ressursteamet, sikre en god utnyttelse av de nyelokalene i kuskeboligen på Mule Varde8.2.5 UndervisningBeskrivelse av tjenesteområdetKommunen gir i dag opplæringstilbud på tre fådelte barneskoler, ni fulldelte barneskoler, fireungdomsskoler og to oppvekstsentra. Sandøya skole inngår som del av Brevikoppvekstsenter. Det gis også opplæringstilbud på Voksenopplæringssenteret og påKlokkerholmen leirskole.49

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturUtfordringer og målSkolene fortsetter arbeidet med å tilrettelegge opplæringen i samsvar med Kunnskapsløftet.Opplæringen er målstyrt, det vil si at elevene skal jobbe etter klart definerte kompetansemål.Kartlegging og vurdering av den enkelte elev må gjennomføres som en følge av dette. Detmå tas hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gledenved å mestre og å nå sine mål. Elevens læring skal være i fokus i det enkelte fag og i detsosiale. Det forutsettes at skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet og sikrerforeldres/foresattes medansvar. I tillegg skal skolen knytte til seg kontakter i nærmiljøet.Samarbeid med lag, foreninger og arbeidsliv vil kunne bidra til bedre deltakelse i fellesskapetog gi økt motivasjon for læring.Kommunalt vil arbeidet med å tilrettelegge opplæringen etter Kunnskapsløftet følges oppmed timeressurser, lokale planer, videreføring av kompetanseutviklingsplanen 2005-2008 ogsamarbeid på tvers av skolene, oppvekstsentra og oppvekstområder.Stortingsmelding nr.16 (2006-2007) ”…og ingen sto igjen” som vektlegger tidlig innsats forlivslang læring er et viktig dokument for skolene. Tidlig innsats må forstås både som innsatspå et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes.Stortingsmeldingen er tatt opp som tema i virksomhetsledermøtet for barn og unge, og vilmedføre ytterligere drøftinger om samarbeidsrutiner og tiltak som kan bidra til å følge opp detenkelte barn helt fra barnehagealder og opp i videregående opplæring. Det handler om åsikre gode overganger mellom de ulike nivåene i opplæringsløpet og sette inn tiltak på ettidlig stadium, slik at problemene ikke blir uhåndterlige. Dette samsvarer også godt medmålsettingene i Strategisk plan for barn og unge.Bystyret vedtok i 2003 at alle skoler i Porsgrunn fra skoleåret 2006/2007 skulle jobbe etterprinsippene om de mange intelligenser og læringsstiler/-strategier, som i Porsgrunn kallesfleksibel læring. Porsgrunn kommune har brukt betydelige ressurser i tid og penger på åinnføre fleksibel læring. For å få svar på hva satsingen har ført til ble det gjennomført enspørreundersøkelse blant skolene våren 2007. Rådmannens vurdering etter undersøkelsener at arbeidet med innføringen av mer fleksible læringsmetoder har vært et viktig element iskolenes utviklingsarbeid og at fleksibel læring er et godt virkemiddel for å tilpasse elevensopplæring slik Opplæringslova krever. Arbeidet videreføres i 2008. Saken ble tatt tilorientering i Utvalg for barn, unge og kultur 14. juni 2007.Kompetanseutviklingen fortsetter i samsvar med Kompetanseutviklingsplanen forgrunnskolen - 2005-2008. Planen vil rulleres i løpet av høsten 2008. De statligekompetansemidlene for inneværende år er fordelt slik at skolene har fått midler til ågjennomføre kompetanseutvikling i egen virksomhet, i tillegg til opplæringstilbudet som blirgitt i kommunen. Et kompetansesamarbeid mellom skoler i felles oppvekstområder/-sentraøker fokus på samhandling og erfaringsutveksling. Arbeidet med å utvikle skolene til lærendeorganisasjoner fortsetter. Et av tiltakene som iverksettes for å øke kunnskapsdelingenmellom virksomhetene er en besøkstafett, det vil si at skoler inviterer hverandre til å kommepå besøk for å se og lære av vellykkede prosjekter/tiltak. Den digitale plattformen Fronter blirogså brukt som en kanal til å spre kunnskap og informasjon mellom kommune og skoler, ogmellom skole og hjem.I Porsgrunn er ulike samordningstiltak mellom barnehager, skolehelsetjenesten, SFO ogskolene i oppvekstområdene/-sentra i oppstartsfasen. SLT (Samordning av Lokale Tiltak)skal bidra til å samordne eksisterende ressurser mellom politi og kommune. Bystyret vedtokå styrke dette arbeidet med 150.000 kroner i 2008. Samtlige ungdomsskoler har ansattmiljøarbeidere ( 0.67 årsverk pr ungdomsskole) som bidrar til å videreføre MOT-arbeidet.50

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturAndre tiltak, for å hjelpe barn og unge i sin sosiale tilpasning, er skissert i Spesialpedagogiskplan fra 2006.Før eventuelle vedtak om nye oppvekstsentra (1-10 skoler) blir foreslått skal forsøkene medBrevik - og Vestsiden oppvekstsenter evalueres og ses i sammenheng med andrekommuners erfaringer på dette området. Evalueringen vil gjennomføres våren 2008, medsikte på politisk behandling i mai/juni samme år.Vedlikeholdsbehovet i Porsgrunnsskolene ble tatt opp som sak i Utvalg for barn og unge 14.juni 2007. Kartlegging viser et etterslep i forhold til vedlikehold ved skolene, med storestandardforskjeller mellom de nye og de eldre skolene. I det vedtatte budsjettdokumentet erdet tatt høyde for å øke omfanget av vedlikehold på kommunale bygg, herunder skolebygg, itråd med saken fra juni.Styrking på investering og skolebygg: Heistad skole: Planlegging av ny skole er i gang og ferdigstilles i 2010. Skolensbeliggenhet blir ved siden av Heistad ungdomsskole og skal også huse en base forkommunens arbeid med atferdsproblematikk i skolen. Det avsettes foreløpig kr 175millioner til ny skole. Kostnadsrammen for Heistad skole henger nøye sammen medprognoser for elevtallsutvikling. Pr dato er det tatt høyde for en vesentlig vekst i elevtallet.Dette vil bli kvalitetssikret gjennom det videre arbeidet og rådmannen vil i skisseprosjektetkunne gi en sikrere prognose for framtidig elevtall. Vesentlige avvik fra de prognoser somer lagt til grunn så langt vil få direkte konsekvenser for kostnadsrammen Klevstrand skole: Vedtatt ytterligere oppgradering som gjennomføres våren 2008. Tveten skole: Utbedre skolens anlegg. I tillegg til de avsatte midlene for 2007, som er 6,1mill kroner, er det lagt inn nye 12 millioner i 2008 i tråd med anbefalinger fra bygge- ogeiendom. Bergsbygda skole: Behovene for nytt skolebygg skal utredes og ses i sammenheng medkommunedelplan for Bergsbygda som skal utarbeides i 2008. Iverksette tiltak for fysiske tilpasninger for elever med funksjonsvansker, herunder enflytting av familiehelsetjenester på Stridsklev til grendeskolen og Bovis ( spesialavdelingenved Stridsklev skole) inn i skolens bygningskropp. Generelt vedlikehold, i tråd med sak om dette behandlet av Bystyret i juni måned.Behovene for fornyelse av inventar og utstyr var oppe som sak i Utvalg for barn og unge 14.juni 2007. Utgangspunktet for saken var en kartlegging som viste store behov for fornyelser,spesielt innen IKT, digitalisert audiovisuelt utstyr og inventar. IKT, inventar og utstyr er derforstyrket med 25 millioner over en toårsperiode (2008-2009) for å bidra til å gi elevene bedreforutsetninger for læring og utvikling. Dette vil gi en betydelig standardheving, og være i trådmed Kunnskapsløftets fokus på digital kompetanse.Ny læreplaner, bruk av mer fleksible arbeidsmetoder og kommuneplanens målsettinger om åbruke skolene som flerbruksarenaer og lokomotiv i nærmiljøet gjør det nødvendig å vurdereegnethet og utviklingsbehov i skolene våre. Det legges fram en sak i 2008 med utgangspunkti dette. Målet med den nye planen er å flytte fokus fra kapasitetsspørsmål og tekniskestandarder til skolens kvalitet og innhold. Porsgrunnsskolene skal være modernelæringsinstitusjoner hvor det drives opplæring i samsvar med Opplæringsloven ogKunnskapsløftet. Saken vil også omfatte barnehagene og utviklingsbehovene der, dette somen følge av en oppfatning av barnehage og skole som ett opplæringsløp hvor det er behovfor en tydelig sammenheng. En sak om hvordan dette arbeidet vil bli organisert ble lagt framtil politisk behandling høsten 2007. Denne saken omhandlet også elevtallsutvikling, samtskolekretsgrensene mellom Tveten, Bjørkedal og Bergsbygda skoler.51

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturIKT – planen for skolene er påbegynt. Et høringsutkast vil være ferdig i første kvartal 2008,og planen ferdigstilles før sommeren. Det er innledet et samarbeid med IKT-clusteret ”IKT-Grenland” i den hensikt å styrke IKT-kompetansen i barnehage og skole betydelig.Oppvekstområdet Heistad-Brattås er valgt som pilot i dette prosjektet. I praksis skal detutvikles samarbeidsformer mellom IKT-Grenland og skole/barnehage som skal bidra til atelevene i dette oppvekstområdet har en dokumentert IKT-kompetanse som selvsagtrelaterer seg til målene i læreplanene, men i tillegg har ambisjoner om å være ledende inasjonal sammenheng. Prosjektet har som mål å gjøre IKT i barnehage og skole til enGrenlandssatsing. IKT-planen må gjenspeile disse ambisjonene.Når det gjelder drift av skolene generelt i perioden så er det snakk om en videreføring avressursinnsatsen på dagens nivå.Kommuneplanens samfunnsdel har Aktive barn og unge som satsingsområde for årene 2006til og med 2009.Strategier og tiltak: Utvikle skolene til lokomotiv i nærmiljøene Tiltak som omhandler elevmedvirkning, elevrådsarbeid og felles digital informasjons- oglæringsplattform (Fronter) er godt i gang, og videreføres. Flere skoler jobber med daglig fysisk aktivitet og sunnere kosthold som satsingsområder. Jobbe med holdninger og verdier. Barn og unge skal utfordres til miljø- ogsamfunnsinnsats gjennom ulike forebyggende og holdningsskapende verktøy/metoder.Skolen har ansvar for å aktivisere foreldrene til å bidra i arbeidet. Åpne arenaene og invitere barn og unge på egne premisser. I Porsgrunn kommune erkultur og byutvikling i fokus. Skolene er viktige medspillere i de mange prosessene sompågår. Vellykket resultat av satsing på Barne- og ungdomsuka i byjubileet gir inspirasjontil en videreføring av denne, ikke i samme størrelsesorden, men med mål om å vise fremdet som skjer i barnehager og skoler i byens arenaer. Kulturformidlingsplanen MAGDAog lokalt organisasjons- og elevrådsarbeid gir i tillegg mange innspill til aktivitet ogdeltakelse. Sikre trygge og utfordrende fysiske hverdagsaktiviteter ved å legge til rette for organiserteog uorganiserte aktiviteter i nærmiljøene, i skogen og i idrettsanleggene. Gjennomreguleringsplanene skal man sikre og ivareta grønne lunger og friområder. Skolene kanbidra med engasjement og samarbeid i reguleringen av sine nærmiljøområder. Prosjektet”Gøy og trygg på sykkel” er gjennomført med gode tilbakemeldinger i 2006 og 07 ogvidereføres i 08.Klokkerholmen leirskole og feriekoloniVed Klokkerholmen arrangeres det feriekoloni for elever fra Porsgrunn 6 uker isommerferien. Høst og vår er det leirskole for elever fra Porsgrunn og andre kommuner.Resten av året gis det tilbud om dykkerkurs, båtførerkurs og kurs i fiske og friluftsliv forelever fra Porsgrunn og Bamble.Gjennom de ulike tilbud, jobbes det med trivsel og mestring som kan styrke elevenesselvbilde.Av investering og vedlikehold arbeides det med å få lagt vann og avløp inn til de enkeltebygg, samt å få bygget om kjøkkenbygg i henhold til gjeldende lover og forskrifter.52

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturPorsgrunn voksenopplæringssenter.1. september 2005 ble det innført ny refusjonsordning for statlige tilskudd til norskopplæringfor minoritetsspråklige voksne. Samtidig har man opprettet et nasjonalt register overpersoner som har rett til norskopplæring. Disse kommer inn under et nytt finansieringssystemsom medfører en inntektsreduksjon i forhold til tidligere på rundt 35-40%.Etter at overgangsordingen mellom et gammelt og nytt finansieringssystem er utløpt, vil dettekunne medføre rundt 2 millioner kroner i reduserte statlige tilskudd. Tilskuddet gis nå percapita og ikke per undervist time. Bystyret vedtok å kompensere dette inntektsbortfallet forbudsjettåret 2007 med kr. 1.4 millioner for hvert av årene i planperioden.En konsekvens av dagens arbeidsmarkedssituasjon er en økning i importert arbeidskraft.Gjennom dette øker behovet for norskopplæring til utenlandske arbeidstakere i Norge.Voksenopplæringen tilbyr slik opplæring og betjener bedrifter og andre gjennom kveldskurs.Denne aktiviteten er økende. Antallet barn i barnehage og skole med rettigheter iftmorsmåls- og norskopplæring øker også og er hovedårsaken til veksten ivoksenopplæringens budsjett.8.2.6 KulturKultur, idrett og fritidBeskrivelse av tjenesteområdetTjenesteområdet omfatter virksomhetene: ”Bibliotek”, Filmsentret Charlie”, ”Kulturskolen” og”Kultur, idrett og fritid”Kultur, idrett og fritidUtfordringer og målHovedutfordringen er nå, som tidligere, videreutvikling av kulturarenaene. Her erhovedfokuset rettet mot videre planlegging av kulturhus i sentrum, samt totalrenovering avKjølnesbadet og andre aktuelle tiltak ved Campus som skateanlegg og kunstisbane.Byjubileet har skapt stor begeistring som bør følges opp med videreføring av utvalgteprosjekter/arrangementer. Det samme gjelder kreativ byutvikling med kunst og kultur somintegrert del byplanleggingen. Tilrettelegging for kultur som næring står også sentralt.KulturhusBystyret har tidligere vedtatt å utarbeide et skisseprosjekt for kulturhus på Østre brygge.innenfor en kostnadsramme på kr. 190 mill. basert på vinnerutkastet fra arkitektkonkurransegjennomført 1.halvår 2007. Utkastet er basert på godkjent rom- og funksjonsprogramutarbeidet i nært samarbeid med representanter for brukerne. I forbindelse medbehandlingen av handlingsprogrammet for perioden 2008 – 2011 vedtok bystyret atkulturhusprosessen skulle holde fram i tråd med tidligere planer, dvs. planlegging i 2009 ogbygging i 2010-2011. Vedtaket innebærer driftsstart i begynnelsen av 2012.Kreativ ByutviklingKreativ byutvikling som metode i by- og kulturutvikling har vært modell for virksomheteneinnen By- og kulturutvikling siden 2005 og i det treårige arbeidet med byjubiléet. Dettehandler om å bruke kunst og kultur som en integrert del av byplanleggingen i sentrum.Gjennom å sette fokus på byens kvaliteter og muligheter og legge til rette for positivomdømmebygging har det blitt skapt engasjement og forventninger blant aktører og byensinnbyggere. Vi ser også sammenhengen mellom satsing på kulturutvikling og53

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturnæringsutvikling som sentral. Videreføring av stedsans, 3. julikonsert, Porselensbiennalen og”søndag i by’n” er aktuelle prosjekter å ta med videre inn i handlingsprogramperioden.Evaluering av og erfaringshøsting fra byjubileet skal gjennomføres og resultatene av denneevalueringen, med eventuelt hvilke tiltak som skal videreføres og finansiering av disse, blirlagt fram som egen sak til politisk behandling.Vedlikehold av kunsten i det offentlige romI løpet av de 10 siste årene har byen fått en rekke nye utsmykkinger. Dette er kunst som ermed å gjøre byen mer attraktiv. Men dessverre er det noen eksempler på kunstverk som ikkeer tilstrekkelig vedlikehold og fulgt opp, f. eks utsmykkingen utført av Per Barclay. Den snart10 år gamle utsmykkingen, som teknisk sett er en krevende installasjon, må rehabiliteres.Med hvert kunstverk følger det en FDV dokumentasjon og en brukeravtale som forpliktervirksomheten til å ivareta verket. Denne forpliktelsen bør ivaretas av hensyn til giver,publikum og kunstverkene. I tillegg mottar Porsgrunn kommune midler fra det statligeUtsmykkingsfondet for offentlige bygg og her ligger også en forpliktelse og en forventning omat vi ivaretar kunsten på best mulig vis. Det vil bli vurdert administrativt om noe av økningentil bygningsmessig vedlikehold også skal tilflyte rehabilitering og vedlikehold av kunst. Istørrelsesorden dreier det seg om ca. 100.000 kroner pr år.Tilskudd til Grenland FriteaterGrenland Friteater (GF) er nå fast post på statsbudsjettet fra og med 2008. Dette vil sikreGrenland friteater og driften av Porsgrunn internasjonale teaterfestival (PIT) i åreneframover. Den statlige andelen, 4. mill kroner (60%), forutsetter at regionen dekkergjenstående 40% av totalt tilskudd på kr. 6.666.000. Andelen deles likt mellomfylkeskommune og kommune. Porsgrunn kommune yter i dag totalt 570.000 kroner i tilskuddtil GF og PIT. Konsekvensen av statsbudsjettvedtaket innebærer behov for økning avkommunens tilskudd med kr. 763.000 fra og med 2008, noe bystyret vedtok å slutte seg til.Fylkeskommunen har også vedtatt å være med på en slik økning. De nærmere betingelsenefor bruken av midlene vil bli utarbeidet i samarbeid med Fylkeskommunen og nedfelt i enavtale som vil bli lagt fram som egen sak til politisk behandling. Det kan for eksempel væreen forutsetning at friteateret leverer forestillinger til barn og unge på nærmere angitte vilkår,rådgivingsvirksomhet, viderefører enkelte av prosjektene fra årene med byjubileum osv, jfr.kommentarene under avsnittet ”kreativ byutvikling”.Den kulturelle bæremeisen - kunstformidling til barn i førskolealderKunstformidling til barnehagebarn ble satt i system våren 2003. Utgangspunktet forBæremeisen var det eksisterende kulturtilbudet i Porsgrunn. Den er nå videreutviklet til å hahovedfokus på formidling av forestillinger med profesjonelle aktører. Hovedhensikten er å gibarn mulighet til å møte og oppleve kunst. I det videre arbeidet må en se på organiseringenav tilbudet. Flere produksjoner må også til for de aller minste. Med flere arrangører/mottakere av gode kunstopplevelser for førskolebarn, så vil også arbeidsmulighetene øke forkunstnerne.Den kulturelle spaserstokkenDen kulturelle spaserstokken er et statlig initiativ for å få kulturtilbud av god kvalitet ut til eldremennesker. Bystyret vedtok, i forbindelse med behandlingen av kommunens overskudd for2006, å bevilge kr. 250.000 til den kulturelle spaserstokk for 2007. Det er etablert et nærtsamarbeid med kulturskolen og representanter fra institusjonene og eldrerådet for å få etbest mulig tilpasset tilbud. En stor del av de bevilgede midlene blir brukt på innleie av lærerefra kulturskolen. "Spaserstokken” er også fremmet som følgeprosjekt i tilknytning tilKvalitetskommuneprosjektet som starter neste år, og bystyret vedtok å støtte tiltaket med100.000 kroner i 200854

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturFritidstilbudPorsgrunn har i mer enn 15 år hatt et aktivt skatemiljø. Mye av aktiviteten har værtkonsentrert rundt to ramper på gamle Urædd stadion. Rampene der er nå preget av mangeårs bruk og er i en dårlig forfatning. Dette er også ramper som må vike plass for fremtidigboligbygging på området. En skatepark i betong er planlagt bygget på Kjølnes som en del avdet øvrige tilbudet på Campus Kjølnes. En slik beliggenhet er gunstig i forhold til tilgangen tilfasilitetene i idrettsparken. Kostnadene for skateparken er beregnet til ca kr 3,6 millioner.Tidspunktet for bygging, sees i sammenheng med utbygging av gamle Urædd stadion ogfinansieringen sees i sammenheng med bevilgning gitt til svømmehallene, bl.a. på Kjølnesog gjenstående midler der etter at planlagt rehabilitering er gjennomført.De siste årene har Skien og Porsgrunn Kommune samarbeidet om gjennomføringen avUngdommens Kulturmønstring. Dette har vært en vellykket satsing. Det er et ønske åvidereutvikle dette interkommunale samarbeidet gjennom en vinterkulturfestival for ungdom iGrenland. Målet er å skape en årlig møteplass for kreative ungdom i Grenland innen alleuttrykk som kunst, dans, musikk og design. Kostnadene med videreutvikling er beregnet til150 000 kroner, men det ble ikke funnet rom for denne utvidelsen av arrangementet iperioden. Derimot vedtok bystyret å øke støtten til frivillige lag og foreninger med 150.000kroner i 2008Idrett og FrisklivTotalrenoveringen av Stridsklevbadet pågår nå med planlagt åpning i oktober 2008.Driftsmidler er lagt inn i handlingsprogrammet. Det legges opp til publikumsbading fire dageri uka. Øvrige dager vil svømmehallen bli leid ut til varmtvannsgrupper. På dagtid vil badetvære til disposisjon for skolene.Kunstisbane på Kjølnes er et etterlengtet mosjons- og breddeanlegg med fullbandybanestørrelse, for bruk i perioden oktober – april. Kunstisanlegg avgir strøm, noe somgjør driften av anlegget rimeligere. Med kunstgress som toppdekke kan banen benyttes tilfotball i sommerhalvåret. Kostnaden ligger i størrelsesorden 20 millioner kroner og kan sees isammenheng med tidligere bevilgning til svømmehallene når disse er utbedret.Rådmannen er også kjent med at det planlegges, sammen med fotballforbundet, nyekunstgressbaner og vil komme tilbake med egen sak om dette.Campus Kjølnes trenger noen enkle og synlige løft. Lederforum Kjølnes foreslår realiseringav skiltplan for området, oppgrading av grøntområder inkl. avtale om vedlikeholdsansvar,samt portal / markering av området med oversiktskart. I dette budsjettopplegget ligger det500 000 kroner til dette i 2008, under forutsetning av at fylkeskommunen, høyskolesystemetog andre aktører på området også bidrar.Datainfoskjermer til idrettshallene på Vestsida, Stridsklev, Heistad, Eidanger og Kjølnes vilvise oppdatert utleie, ledig utleietid og relevant informasjon. Dette ligger inne med kr 300 000i 2008.Som for all annen kommunal infrastruktur, er det et stort behov for rehabilitering avkommunale idrettsanlegg. Den styrking av vedlikeholdsbudsjettet som handlingsprogrammetlegger opp til, forutsettes imidlertid også å komme disse anleggene til gode.FolkehelsearbeidKommunen har undertegnet en avtale om partnerskap for Folkehelse med TelemarkFylkeskommune, for perioden 1.4.2007 til 31.12.2009. I avtalen ligger etablering av 100 %55

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kulturstilling som folkehelsekoordinator, med delvis finansiering fra fylkeskommunen. Avtalenforventer egeninnsats i forhold til tiltak/prosjekter det søkes midler til. Prosjektetkonsekvensjusteres for 2008 og 2009. Denne egeninnsatsen dekkes innenfor rammen avsatttil dette formål.KulturskolenKulturskolens opptrappingsplan vedtatt i bystyret i sak 56/05 hadde bl.a. følgendesammendrag/målsetting: 30 % av grunnskoleelevene i kulturskolen, 2000 elever ikulturskolen, 900 nye elevplasser, utvidelse av tilbudene, nye tilbud, 12 nye årsverk.Økningen av nye stillinger med virkning f.o.m. 1. august 2007 resulterte i at ventelistene påslagverk, sang og gitar nå er borte. Det er fortsatt lange ventelister innen piano og visuellekunstfag. Total venteliste er nå på ca 250 søkere. En videre utvikling i tråd med vedtattopptrappingsplan forutsetter økt kapasitet innen produksjon av konserter, forestillinger ogarrangement. Elevtallet har de siste 5 år økt fra 900 til 1300. Økt elevtall medfører bådeflere og større produksjoner og mer aktivitet. Det er imidlertid ikke forutsatt økning ikulturskolens budsjett i perioden.BiblioteketMålet er å utvikle biblioteket som kulturarena og møteplass og opprettholde gode utlåns- ogbesøkstall. Tjenestene må synliggjøres bedre, og mediebudsjettet burde vært styrket for åøke utlånet og redusere køene. Slitasjen på bokstammen er stor, og bibliotekets manglendemulighet til å skaffe publikum det de etterspør av aktuell litteratur og andre medier somlydbøker, språkkurs og musikkinnspillinger, kan påvirke biblioteket i negativ retning i åraframover.Utvikling og rehabilitering av hovedbiblioteket vil medføre behov for nye plan- oginnredningsløsninger. I budsjettet for 2008 ligger det inne en fornyelse av inventar og utstyr.Inneklimaet bør også forbedres. Dette må sees i sammenheng med bevilgningene tilvedlikehold og utvikling av kommunens bygningsmasse i årene som kommer. Automatiseringav utlåns- og innleveringsfunksjonene, gjør at hovedbiblioteket kan drives mer effektivt.Brukerundersøkelser viser at publikum ønsker økt åpningstid m.a. på torsdag og på lørdag.Det vil bli vurdert å styrke bibliotektjenesten i senere handlingsprogram.Filmsenteret ”Charlie”Filmsentret Charlie er et velutviklet, moderne filmsenter, med et godt omdømme blantpublikum. Senteret scorer merkbart over landsgjennomsnittet på brukertilfredshet, menkonkurransen om publikum blir stadig sterkere og det er en stor utfordring å opprettholdekvaliteten på produktet. Målet er å videreutvikle et kinotilbud tilpasset publikum ogopprettholde gode besøkstall og billettinntekter. Som kommunal kino er Filmsenteret”Charlie” veldig fokusert på å gi tilbud til skoler, barnehager, pensjonister (blant de beste ilandet) og spesielle grupper, til en rimelig penge.Nye stoler i sal 1+2+3 er et viktig tiltak for å opprettholde kvaliteten på lokalene og erinnarbeidet i budsjettet med kr 1,7 mill. i 2008.56

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – barn, unge og kultur8.2.7 Driftstiltak Barn, unge og kultur2008 2009 2010 2011Søskenmoderasjon - barnehager 1.000 1.000 1.000 1.000Stedfortredende styrer ved Vestsiden oppvekstsenter 100 100 100 100Kulturhusleder 0 0 0 720Drift av Stridsklevbadet 605 1.700 1.700 1.700Økt tilskudd til Grenland Friteater 770 770 770 770Økt timetall grunnskole kompensert av staten 1.947 4.673 4.673 4.673Øke støtten til frivillige lag og organisasjoner 150 0 0 0Tilskudd til ”Den kulturelle spaserstokken” 100 0 0 0Saturnveien, 2 x 25% helgestillinger 230 230 230 230Tilskudd til ”Alternativ til vold” 50 0 0 0Ny fagstilling med arbeidsområde ”Barnehage” 0 0 0 0Sum nye tiltak 4.952 8.473 8.473 9.193Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 1.175 - 1.175 - 1.175 - 1.175Tiltak i ”Opptrappingsplan psykisk helse” rettet mot barn og unge 2008Oppfølging av barn på helsestasjonene 340Oppfølging av førskolebarn - PPT 600Styrking av helsetilbudet til ungdom 269Psykologtimer ved ungdommens helsestasjon 5557

8.3 Helse og omsorgH A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorg8.3.1 Omtale av rammeområdetRammeområdet Helse og omsorg omfatter kommunalsjefsområdet omsorg samt deler avkommunalsjefsområdet helse og velferd. Virksomhetene som inngår i rammeområdet er listetRammeområdet omfatter følgendevirksomheter:‣ Tjenestekontoret‣ Familiehelsetjenester‣ Sosial- og flyktningetjenesten‣ Legetjenester og miljørettethelsevern‣ Psykisk helsetjeneste og rusomsorg‣ Borgehaven bo- ogrehabiliteringssenter‣ Hjemmetjenesten StridsklevHjemmetjenesten HerøyaHjemmetjenesten Vest‣ Hjemmetjenesten EidangerHjemmetjenesten Brevik‣ Helse- og aktivitetssentrene‣ Frednes sykehjem‣ St.Hansåsen sykehjem‣ Brevik sykehjem‣ Mule sykehjem‣ Miljøarbeidertjenesten for voksnefunksjonshemmedeopp i tekstboksen til venstre. De ulike tjenesteneog oppgavene som ligger til den enkeltevirksomhet, blir beskrevet nærmere under de uliketjenesteområdene.8.3.2 Utfordringer innenfor ramme-området:BrukereBrukerundersøkelser viser gjennomgående godetilbakemeldinger på tjenestene, men henvendelserfra tjenestemottakere og pårørende ser ut til åvære økende innenfor enkelte av områdene. Bådeopplevd svikt i rutiner, utsatt iverksettelse, oggenerelt om innholdet i tjenestene omfattes avhenvendelsene. Antallet formelle klager påutmåling eller avslag viser ikke samme utvikling.For å sikre kvalitet på tjenestene – og dannegrunnlag for virksomhetenes forbedringsarbeidinnfører Porsgrunn kommune et felles elektroniskinternkontrollsystem. Prosessen har startet iomsorg og helse og velferd, men skal etter hvertomfatte hele kommunen. Dette må det, sammen med innføring av individbasert pleie ogomsorgsstatistikk (IPLOS), arbeides videre med i 2008. Det vil da være naturlig å samtidiggå videre med en mer presis beskrivelse av standard på ulike tjenester.Et generelt samfunnstrekk er at stadig flere av tjenestemottakerne er under 67 år, og i dennealdersfordelingen inngår eksempelvis både yngre psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede, personer med psykisk lidelse, en kronisk lidelse eller ervervet hjerneskade ogtiltak innenfor rusomsorgen. Mangfold i behov og krav til kompetanse er derfor økende. Bådenye statlige føringer og enkeltindividers bevissthet om rettigheter og rett til medvirkningskjerper krav til kreativitet, fleksibilitet og endringsvilje. Av sentrale mål nevnes spesielt. Individuelle planer for voksne skal implementeres Det vil være behov for en styrking av legetjenester i sykehjem i tråd med sentraleføringer for omsorgsplanlegging. Hensiktsmessige boformer og tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser ogdobbeltdiagnoser, samt mennesker med psykisk utviklingshemming/funksjonshemmingutvikles og videreføres. Tiltakene i Forebyggende plan for barn og unge – tidlig intervenering skal realiseres. Tilbudet til personer med demenssykdom må videreutviklesAndre aktuelle mål og tiltak omtales under de konkrete tjenestene.MedarbeidereSom på landsbasis må det antas at omsorgstjenestene i Porsgrunn kommune vil få behov forå øke personalinnsatsen og i tillegg øke medarbeidernes kompetanse for å møte nye58

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgbrukerbehov. Sentrale virkemidler for å rekruttere og beholde personell vil være både å økestillingsandeler og å gi rom for kompetanseutvikling og gode arbeidsmiljø. I det vedtattehandlingsprogrammet er det i lagt inn ressurser til oppstart av dette arbeidet, sammen medubenyttede midler som ble bevilget i 2007.Den årlige medarbeiderundersøkelsen er omtalt i den generelle delen, men to avspørsmålsstillingene har gjennomgående en lavere score enn i 2006; ”god nok tid til å utførearbeidsoppgaven” og ” muligheten for å få en stillingsstørrelse som er tilpasset dine behov”.Spesielt interessant er dette i forhold til at antall tjenestemottakere ikke øker vesentlig, menat det blir meldt om mer omfattende behov/mer omfattende utmåling av tjenester for denenkelte. Det vil være aktuelt å gå nærmere inn i problemstillingen med tidsbruk etter hvertsom statistikk basert på IPLOS-data foreligger. Videre vil ulike temaer rundt muligheten forøkte stillinger, i første omgang blir drøftet som del av eget prosjekt.Det stilles krav til virksomhetene om å målrette arbeidet med kompetanseheving, og atprioriteringene skal nedfelles i utviklingsplaner. For 2007 ble det bevilget 1 mill. kroner ekstratil kompetanseheving i tråd med St. melding nr.25 ”Mestring, muligheter og mening”.Hoveddelen av disse ressursene vil bli benyttet i 2008, sammen med virksomhetenes samlakompetansebudsjett der hovedprioritering i perioden 2007-2009 er videreutdanning innenfortemaene ”Aldring og eldreomsorg”. Gjennom kommunens overordnede opplæringsplan vilutviklingsprogram for mellomledere være høyt prioritert.Sykefraværsarbeidet generelt i kommunen blir omtalt i handlingsprogrammets fellesdel. Fordette rammeområdet har det over lengere tid vært store variasjoner i sykefraværet, noe somkrever ulik oppfølging. Det vil i tiden fremover være nødvendig å målrette enkelttiltakytterligere.OU-05 medførte endringer og sammenslåinger av virksomheter, og hadde som formål å gibest mulig koordinerte og effektive tjenester. I 2008 skal endringene evalueres.SamfunnI 2007 ble det gjennomført arbeidsseminar med deltakelse fra ansatte, politikere oghøgskolen i Telemark, med målsetting om å lage en plan som tjener som ramme for videresatsning innen for omsorg og helse. Innspill til planen fra brukerorganisasjoner og andreaktuelle parter, sammen med administrative og politiske forslag og resultat frabrukerundersøkelser vil danne grunnlag for mer konkretiserte prioriteringer og tiltak.Rusomsorgen har hatt en betydelig vekst i omfang og differensiering av tilbud gjennom desiste årene. Disse tilbudene bør nå stabiliseres og videreutvikles som helhetlige tjenestetilbud.Videre vil det i 2008 være et mål å evaluere kommunens tiltak i ”Opptrappingsplanenfor psykisk helse” for på denne måte å skaffe til veie et best mulig grunnlag å kunne fastsettehvilke oppgaver som skal videreføres.For 2008 vil det også være en sentral oppgave å arbeide videre med organiseringen avstatlige etater og deler av kommunale tjenester (NAV) innenfor fastsatte frister. Leder måansettes, og lokaler for samlokaliseringen etableres.Innføring av familiesentermodellen har vært prøvd ut i en rekke kommuner og er basert påanbefalinger fra Helse og sosialdirektoratet. Modellen innebærer et tverrfaglig samarbeidmellom barnevern, familiehelsetjenester og pedagogisk psykologiske tjenester (PPT), og vilbli etablert i 2008-2009.59

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgØkonomiVirksomhetene innenfor rammeområdet har i 2007 hatt utfordringer med økte tjenestebehovog til dels store avvik fra tildelte rammer. Det vil fortsatt være aktuelt å videreføre denpositive erfaringen med å avsette en reservert bevilgning til å iverksette nye tjenester tilressurskrevende tjenestemottakere i løpet av året.Positiv endring for 2008 er at en større del av utgiftene til ressurskrevende brukere dekkesover statlige tilskudd.Det er skjedd en positiv utvikling ift. økonomisk sosialhjelp. Utgiftene her er betraktelig laverei 2007 enn tidligere år. Det er grunn til å tro et dette vil vedvare grunnet et godtarbeidsmarked samt målrettet innsats med avklaring og oppfølging.Av spesielle utfordringer for 2008 kan nevnes: Dokumentere utviklingen av at en stadig større andel av tjenestene rettes mot yngretjenestemottakere. Fortsatt slik at statlig styrking/overføring for ”ressurskrevende brukere” ikke omfatterpersoner over 67år. Tilrettelegge for økt bruk av heltidsstillinger uten vesentlig endring i de totalelønnsutgiftene, gjennom ulike tiltak. Ansettelse av leder og etablering av kontorer for NAV Porsgrunn Det er store kostnader knyttet opp mot personer med alvorlige psykiske lidelser ogdobbeltdiagnoser, som ikke omfattes av statlige overføringer. Sikre hensiktsmessig bruk av ressurser etter at midler fra ”Opptrappingsplanen for psykiskhelse” går inn som del av rammetilskuddet8.3.3 Tjenester for hjemmeboendeBeskrivelse av TjenesteområdetHjemmetjenesten er organisert i 5 virksomheter, samt en avdeling under Borgehaven bo- ogrehabiliteringssenter. Hjemmetjenestene yter hjemmesykepleie og praktisk bistand (ihovedsak hjemmehjelp), på heldøgnsbasis i hjemmet.I tillegg til det som blir beskrevet under 8.3.3, vises det til at det også i virksomhetene”Psykisk helsetjenester og rusomsorg” og innenfor ”Miljøarbeidertjenester for funksjonshemmede”ytes tjenester til hjemmeboende, underlagt samme lovverk. Dette blir imidlertidomtalt særskilt under 8.3.7. og 8.3.8.Hjemmetjenestene har i tillegg til den ambulerende tjenesten også faglig og administrativtansvarlig for omsorgsboliger med stasjonær bemanning.Det er nå en samordnet natt-tjeneste for hele kommunen, med ansvar for de ambulerendetjenestene. Natt-teamet er organisert under hjemmetjenesten i Brevik.Omsorgslønn for personer som har særlig tyngende omsorgsoppgaver administreres avhjemmetjenestene, uavhengig av den omsorgstrengendes alder. Koordinering av dette erlagt til hjemmetjenestene Herøya.Brukerstyrt personlig assistanse er organisert under virksomhetsleder Doktorløkka .60

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgHelse- og aktivitetssentrene drives i dag på ulike steder i kommunen og er et forebyggendetiltak, der det er mulighet for ulike kurs og sosialt samvær. Ved oppstart av Borgehaveninngår ressurser fra helse- og aktivitetssentrene som en integrert del av aktiviteten der.I tillegg til helse- og aktivitetssentra er det dagavdelinger for hjemmeboende på St.Hansåsensykehjem og Mule sykehjem. Ved Mule er dagtilbudet målrettet for personer meddemensdiagnose, mens det ved St.Hansåsen blir drevet som et mer generelt forebyggendeog sosialt fremmende tiltak. Tilbudet er faglig og administrativt underlagt virksomhetsleder påsykehjemmene.Borgehaven har i tillegg til drift innen egen virksomhet ansvar for rehabilitering oghjelpemidler til tjenestemottakere i hele kommunen. Lovpålagte transportoppdrag blantannet til dagsentra på St.Hansåsen og Mule sykehjem er også en oppgave som er tillagtrehabiliteringsavdelingen.Utfordringer og målInnføring av individbasert pleie og omsorgsstatistikk (”IPLOS”) har vist seg krevende og erikke gjennomført etter den tidsplanen statlige myndigheter hadde som intensjon vediverksettelse. Foreløpige data har ikke gitt ønsket effekt for analyse av kostnad/tidsbrukmellom virksomheter. Det er et mål å kunne ta dette verktøyet i bruk til interne formål i 2008.Dette betyr at det fortsatt må videreutvikles rutiner for kontinuerlig bruk av systemet i allevirksomheter som omfattes av kravet.Porsgrunn kommune sine virksomheter innenfor omsorg har fortsatt høyere ressursbruk ennkommunene innenfor effektiviseringsnettverket som Porsgrunn er en del av. Med bakgrunn iat sammenligningene hittil baserer seg kun på Kostradata, vil det være et mål å økekompetansen for å ytterligere kunne gå inn i informasjonen som kan hentes ut. Målet er å”luke ut” evt. feilkilder som fortsatt kan ligge i dataene.Månedlige rapporteringer på vedtak om tjenester har vist en økning i antallettjenestemottakere i yngre aldersgrupper (I ”Kostra” klassifisert under 67 år). I tillegg viserveksten i bruken av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) økning primært også for yngretjenestemottakere. At tjenestemottaker selv ikke må inneha oppgaven som arbeidsleder, kanha medvirket til dette. Det foreligger også et forslag til lovendring som kan påvirkekommunens muligheter til selv å bestemme hvordan tjenester skal organiseres. Tjenestenmå inngå i analysearbeidet som en del av helheten, for å vurdere om det er merhensiktsmessig å yte andre hjemmetjenester.Det må vurderes ytterligere samlokalisering av tilbud til personer med omfattendeomsorgsbehov eller behov for sosial stimulering/aktivitet ut over det som kan dekkes avdagens ordninger. Som eksempel på målgruppe er her yngre personer meddemensdiagnose.Det har i 2006/2007 vært gjennomført et målretta arbeid med internkontroll påtjenesteutøvelsen. I både tidligere vedtatte serviceerklæringer og i prosedyrer som nå erutarbeidet, vises det i liten grad hvilket omfang/hvilken kvalitet tjenesten skal ha. Enmålsetting for 2008 skal være at det for utvalgte tjenester beskrives hvilket omfang ellerkvalitet tjenestene skal ha, som en videreutvikling av internkontrollsystemet. Tiltaket vilomfatte også tjenester som ligger under sykehjemstilbudet i kommunen.Regnskapstall for 2007 viser et merforbruk i alle hjemmetjenester. Selv om det ikke er envesentlig økning i antallet tjenestemottakere ytes det mer tjenester til enkeltpersoner, gjernepå andre tider av døgnet enn det som har vært vanlig tidligere. Det blir viktig å styrke61

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgtjenestene i tråd med det som er fastsatt i enkeltvedtak, og dette tiltaket vil ha 1.prioritet forbudsjettåret 2008, med en fordeling mellom de 6 ”ordinære” hjemmetjenestene.Når det gjelder styrking av bemanning i omsorgsboligene på Mule bo- og servicesenter tilsamme nivå som for andre, så er det ikke tatt høyde for dette i det vedtattebudsjettopplegget. Dette må likevel ses i sammenheng med internfordelingen av ressurser tilhjemmetjenestene, som boligene med bemanning er en integrert del av.Det blir ytt en vesentlig innsats av private omsorgsytere, her synliggjort gjennom utmåling/utbetalingav omsorgslønn. Innsatsen bør ses i sammenheng med St. melding 25, ”Mestring,muligheter og mening” som omtaler m.a. behovet for å beholde dagens private omsorg pådagens nivå. Staten anbefaler en avlønning på nivå med hjemmehjelp, noe som forutsetterøkte, årlige utbetalinger i størrelse 2,5mill kroner på de vedtakene som er iversatte i dag. Idet vedtatte handlingsprogrammet er det ikke tatt høyde for dette.8.3.4 HelsetjenesterBeskrivelse av tjenesteområdetHelsetjenester omfatter legetjenester, legevakt, miljørettet helsevern, helsestasjoner,jordmortjeneste, familierådgivning, skolehelsetjeneste, ungdomshelsetjeneste, ergo- ogfysioterapitjeneste 0 – 18 år, koordinering av habiliteringbehov 0-18 år og vaksinasjon/smittevern og rehabilitering voksne.Utfordringer og målStatlige føringer understreker behovet for å øke innsatsen innen det sykdomsforebyggendeog helsefremmende arbeidet. Mestring og brukerperspektivet er vektlagt. En god psykiskhelse gjør mennesket bedre rustet til å møte livets ulike sider. Allerede i samfunnsplanleggingenmå det helsefremmende perspektivet inkluderes.Arbeid med Familiesenter intensiveres. Sammen med barnevern og PPT jobbes det medstruktur og metodikk for familiesenter. Det arbeides med å utvikle samarbeidsrutiner for desom yter tjeneste til barn og unge.Det ble vedtatt å gi et tilskudd til prosjektet ”Alternativ til vold” på 100.000 kroner i 2008..Dette for å se på hvilke områder kommunen bør ha økt fokus på ift. voldsproblematikken inære relasjoner. Dette er fordelt med 50.000 kroner på dette tjenesteområdet og 50.000kroner til Barnevernet.Telemark fylkeskommune har et prosjekt kalt ”Hjem for en 50-lapp” som skal sikreungdommer trygg transport hjem på kveld og natt. Bystyret vedtok å få laget en utredningsom blant annet viser hvor mye dette vil koste kommunen og hvor mye en kan regne med åfå i støtte dersom en velger å delta i prosjektet. Det ble satt av 50.000 kroner til detteformålet i 2008.Prosjektet ”Interkommunalt miljørettet helsevern i Grenland” som omfatter de 6 kommunene iGrenlandssamarbeidet vil bli videreført som fast ordning fra 01.01.08.Prosjektet ”Forurenset grunn i barnehager” er lagt til miljørettet helsevern i Grenland etter atStatens forurensningstilsyn har plukket ut Porsgrunn kommune som en av femindustrikommuner der en er pålagt å undersøke om det er forurenset grunn i barnehagene.Tiltaket er omtalt under rammeområdet Barn, unge og kultur.62

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgDet har vært en styrking av rehabiliteringstilbudet ved etablering av 15 døgnrehabiliteringsplasseri Borgehaven. For å få til denne satsingen har rehabilitering til andre blitt noenedprioritert. Det er behov for rehabiliteringstjenester til både beboere i sykehjem oghjemmeboende. En god rehabiliteringstjeneste er både forebyggende og helsefremmende.Denne tjenesten muliggjør at personer blir mer selvhjulpne og mindre hjelpetrengende. Deter meldt behov for styrking av denne tjenesten med opprettelse av nye fysio- ogergoterapistillinger samt gi tilbud til ytterligere en turnuskandidat - fysioterapi. Dette er detikke funnet rom for.Fastlegeordningen i Porsgrunn har ikke hatt tilstrekkelig kapasitet for å imøtekommeinnbyggernes behov for valgfrihet. De fleste pasientlistene har vært lukket, og det har bareunntaksvis vært ledige plasser. I løpet av 1. kvartal 2008 vil det være 2 nye legehjemler påplass, noe som bør bidra til å løse problemetEtter krav hjemlet i forurensningsforskriften er det utarbeidet en tiltaksutredning og ethandlingsprogram for å redusere svevestøvet fra vegtrafikk og fra andre kilder som foreksempel fyring med ved. Etter en høringsrunde vil det bli vurdert å innføre piggdekkavgift isentralt grenlandsområde fra høsten 2008.Aktuelle strategier og aktiviteter innenfor tjenesteområdet vil være: Legge til rette for samordning av helsetjenester, PPT og barnevern i Familiesenter Styrke oppfølgingen av barn på helsestasjonene, både ved 2- og 4-årskontrollene. Detinnføres bruk av to nye programmer for kartlegging. Dette er også etter anbefaling fraSosial- og helsedirektoratet. Vurdere helsestasjonsstrukturen Styrke og dokumentere habiliteringsarbeidet gjennom utvikling av internkontrollsystem Prioritere bruk av ”friske” midler fra Opptrappingsplanen til målgruppa barn og unge:8.3.5 Sosiale tjenesterBeskrivelse av tjenesteområdetSosial- og flyktningtjenesten forvalter økonomisk sosialhjelp, veileder og gir råd til klienter,koordinerer tiltak i forhold til arbeid, sysselsetting, skole og trygd, gir økonomisk rådgivningog gjeldsrådgivning.Sosial- og flyktningtjenesten yter også tjenester overfor flyktninger som bosettes i kommunenpå grunnlag av avtaler med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), flyktninger somkommer som familiegjenforening samt flyktninger som flytter til Porsgrunn fra andrekommuner og som har bodd i Norge i mindre enn 5 år. Lov om introduksjonsordning fornyankomne flyktninger ble innført 01.09.04. Nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år sombosettes i kommunen, med behov for grunnleggende kvalifisering, har rett og plikt til å delta iordningen. Dette innebærer et toårig kvalifiseringsløp med norskopplæring, samfunnskunnskapog tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet bl.a.språktreningsplasser og arbeidstreningsplasser.Bevilgning til det kommunale foretaket ”Arbeidstjenesten – KEOPS” administreres av Sosialogflykningtjenesten.Utfordringer og målFor 2008 er ambisjonen fortsatt å redusere antall hovedklienter som er sosialhjelpsmottakere,ved riktig og rask avklaring for den enkelte. Dermed kommer flere raskere videreut i arbeidsliv eller utdanning. For enkelte vil også denne avklaringen danne grunnlag fortrygdesøknader. Våren 2005 etablerte kommunen en avklaringsenhet kalt LOTUS, og denneer lokalisert i lokaler ved arbeidstreninga i Porsgrunn, KEOPS . Målgruppa er alle som søker63

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgøkonomisk sosialhjelp og som har behov for avklaring av arbeidsevne, interesse, bakgrunn,kompetanse, helse og rusbruk, motivasjon og evner. Det er etablert tett samarbeid medKEOPS for klienter som har behov for arbeidsutprøving, arbeidstrening og videreformidling tilarbeid.Sosial- og flyktningtjenesten skal samorganiseres med NAV høsten 2009, og leder for fellesNAV-kontor ansettes i begynnelsen av 2008. Etablering av felles NAV kontor er planlagt tilhøsten 2009. Et hovedmål med organisasjonsformen er at flere skal tilbakeføres til arbeideller aktiv virksomhet slik at færre har trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse.Kommunen har fått anmodning fra IMDi om å ta i mot 50 flyktninger i 2008 i tillegg tilfamiliegjenforening. På grunn av boligsituasjonen i Porsgrunn er det imidlertid tatt høyde forat vi i år som i fjor tar imot 35 flyktninger. I tillegg kommer gjenforeninger. Det er usikkerhet iforhold til antallet som vil komme som familiegjenforening, og er dermed en utfordring forbosettings- og kvalifiseringsarbeidet. Kostnadene knyttet opp mot disse er også usikre. Sålangt er erfaringene med introduksjonsprogrammet gode. Det forplikter alle parter;flyktningen, kommunen og NAV. Hver deltaker får en individuell plan utarbeidet på bakgrunnav behov, forutsetninger og ønsker. Det er også regelmessig samarbeid i et tverretatlig teamhvor saker som gjelder flyktninger behandles. Det er også tett samarbeid med Voksenopplæringssenteret,Familiehelsetjenester, Bygg og eiendom og andre instanser etter behov.Målet for flyktningarbeidet er å bosette i henhold til den avtale kommunen har med IMDi ogat flest mulig av alle bosatte flyktninger kommer ut i ordinært arbeid eller utdanning etterdeltakelse i introduksjonsprogrammet.Basert på utfordringer og mål slik disse er skissert ovenfor vil følgende tiltak og strategier ståsentralt innenfor tjenesteområdet Tiltaksarbeidet i forhold til unge klienter mellom 18-25 år følges opp og i samarbeid medavklaringsenheten LOTUS, KEOPS og andre samarbeidspartnere iverksettes tiltak Langtidssosialhjelpsmottakere følges spesielt opp i samarbeid med andre etater. Videreføre etablerte samarbeidsfora med NAV-arbeid og NAV-trygd fram motsamlokalisering i Porsgrunn kommune samt utvikle nye samarbeidsarenaer Leder for NAV-kontoret ansettes i 2008 og skal lede arbeidet med organiseringen avNAV arbeid, NAV trygd og Sosial- og flyktningtjenesten Flyktningarbeidet videreutvikles etter intensjonen i Introduksjonsloven8.3.6. SykehjemBeskrivelse av tjenesteområdetPorsgrunn kommune disponerer totalt 306 sykehjemsplasser på døgnbasis, og av disse er 5midlertidige som en del av opptrappingen til vedtatte 50 nye plasser. Sykehjemsplassene erfordelt på 5 sykehjem og Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter, og 23 dagplasser fordeltmed 15 plasser på St.Hansåsen sykehjem og 8 på Mule sykehjem. 15 døgnrehabiliteringsplasserpå Borgehaven. 1 barnebolig Borgehaven.Døgnplassene fordeles med ulike formål: korttidsopphold for rehabilitering, avlastning,observasjoner, omfattende pleie i en kortvarig periode og lindrende enhet med primærmålgruppe kreftpasienter. Langtidsavdelingene er av varierende størrelse, og de minsteavdelingene er i hovedsak tilrettelagt for, og benyttet til skjermede enheter for demente.Tjenestekontoret fatter vedtak om inntak til de ulike enhetene. I tillegg til aktivitet i egeninstitusjon, ytes det fra flere av institusjonene akutt-tjenester på natt til beboere iomsorgsboliger som ligger i tilknytning til sykehjemmet.64

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgUtfordringer og målSykehjemmene har etter at det tidligere er iverksatt en modell for differensiering avbemanning ved de ulike avdelingene, vurdert at det er både behov for en generell styrkningav bemanningsfaktor og for noe økning i antall plasser øremerket personer med demensdiagnose.Det arbeides videre med ulike modeller for en bedret omsorg for demente, bådesom kortsiktig og langsiktig tiltak. Tiltaket ses i sammenheng med bruk av den vedtatteøkningen i sykehjemsplasser.Det har i perioder vært rundt 20 personer som har ventet på iverksettelse av vedtak omopphold i institusjon.Det er tidligere avsatt en investeringsramme på kr. 100 mill. til bygging av 50 nyeinstitusjonsplasser/boliger med stasjonær, heldøgns bemanning. Det er derfor i budsjettet for2008 og videre i handlingsprogrammet vedtatt at bygging av ca.20 plasser ved Breviksykehjem og nytt sykehjem på Vestsiden med ca. 30 plasser skjer etter plan, Samtidig er detlagt opp til at det etableres ytterligere 2 midlertidige plasser (fra før av 5 startet opp i 2007),som vurderes benyttet inntil utbygging i Brevik er ferdigstilt.Det har over tid blitt synlig stadig større forskjeller i standard på kommunens sykehjem.Vinterhaven (korttidsplasser) ved Brevik sykehjem og store avdelinger ved St.Hansåsensykehjem har begrensninger både i størrelse på pasientrommene, toalettforhold og inndelingav oppholdsareal. Rådmannen tar med i utredning av utbygging av sykehjem i Brevik, atplassene på Vinterhaven integreres i skisseprosjektet for å vurdere dette i en samletkostnadsramme. For 2008 blir videre forbedringer av verandaer ved St.Hansåsen sykehjemet prioritert område, sammen med noe ombygginger i 4.etasje etter at Brevik sykehjem erferdigstilt.For 2007 har virksomhetene, med unntak av Borgehaven og Mule, meldt om at inntekt fraegenbetaling er lavere enn budsjettert. Dette skyldes dels at det er en økning i tildeling avtjenester som det ikke kan kreves egenbetaling for, dels at konsekvensjustering av budsjettetfor 2007 ble satt for høyt på grunn av ekstraordinære inntekter som ble ført i 2006.8.3.7. Psykisk helsetjeneste og rusomsorgBeskrivelse av tjenesteområdetTjenestene ytes etter Lov om sosiale tjenester og ”kommunehelsetjenesteloven”.Virksomheten er gir følgende tjenester; Feltpleie, Dagsenter for personer med rusproblemer,Natthjem, oppsøkende tjenester for personer med rusproblemer, bofellesskap for personermed dobbeltdiagnoser, bofellesskap for personer med alvorlige psykiske lidelser. Videreomfatter tjenesteområdet Rusteam, Psykisk helsetjeneste, støttekontakter og dagsenter forpersoner med psykiske problemer/lidelser. Dagsentrer for personer med legemiddelassistertrehabilitering (LAR) finansieres av denne virksomheten, men er organisert i samarbeid medKEOPS.Utfordringer og målI omtalen av rammeområdet foran beskrives utfordringer innenfor områdene brukere, medarbeidere,samfunn og økonomi. De generelle beskrivelsene omfatter i stor grad også deområdene som er utfordrende for psykisk helsetjeneste og rusomsorg, både i forhold tilbrukerbehov og krav om internkontroll og kvalitet.65

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgDet er en utfordring at stadig yngre personer med psykiske lidelser har omfattende behov påheldøgnsbasis, og ett av tiltakene for å imøtekomme nye behov er å v samlokalisere boligerfor denne målgruppen.Det er i tillegg til bistand i dagliglivet en sentral oppgave å gi et meningsfullt innhold ihverdagen med sysselsetting/aktivisering utenfor bolig og gjennom fritidstilbud. Dette er enoppgave som løses sammen med frivillige organisasjoner, og samarbeidet blir videreutvikletog formalisert i form av avtaler. Det stilles krav til omstilling ved endringer i tjenestetilbudet,samt evne til å tilpasse både ressursbruk og arealer.Et av kommunens virkemidler for å gi tjenestemottakere en meningsfull fritid erstøttekontaktordningen. Det er en utfordring å rekruttere tilstrekkelig antall støttekontakter.Ved ”Blåveiskroken” bofellesskap som ble åpnet i 2007, har antall ansatte økt i forhold tilførst antatt. For å sikre gode arbeidsforhold for de ansatte vurderes det hvordan bygningenkan tilpasses/utvides. Dette arbeidsmiljøtiltaket er det tatt høyde for i budsjettet for .Kompleksitet i brukerbehovene medfører at det er behov for tjenester fra både kommunen ogspesialisthelsetjenesten. Oppfølging av hver enkelt tjenestemottaker nedfelles i individuelleplaner samtidig med at det utvikles bedre og mer praktisk samarbeid med spesialisttjenesteni sykehus og distriktspsykiatrisk senter (DPS).Sentrale føringer sier at minimum 20 % av de øremerkede midlene skal komme målgruppen”Barn og unge” til gode. Porsgrunn bystyre har i tidligere sak gått inn for å tilstrebe enfordeling med 25% til barn og unge. Budsjettert tilskudd for 2008 er kr. 24.189.000. Andelentil barn og unge er kr. 5.630.000, dvs. 23,3%. 2008 er siste år i Opptrappings-perioden. Fra2009 vil tilskuddet bli innlemmet i Rammetilskuddet.Bystyret har tidligere vedtatt bruk av økt tilskudd for 2008 med kr. 3.080.000. I statsbudsjettetfor 2008 fikk Porsgrunn et tilskudd på 3.815.000 kroner som er 735 000 kroner høyere enndet en antok tidlig på høsten 2007. På bakgrunn av vedtak i bystyresak nr. 71/07”Budsjettendring psykisk helse og rusomsorg” og konsekvenser for 2008 av dette vedtaketer budsjettet til Blåveiskroken botiltak økt med vel 3 mill. kroner i tillegg til nye tiltak finansiertmed øremerkede midler. Økningen på 735.000 kroner går inn som delvis finansiering av øktbudsjett i Blåveiskroken.8.3.8. Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmedeBeskrivelse av tjenesteområdetMiljøarbeidertjenesten yter tjenester til voksne funksjonshemmede innenfor lov om sosialetjenester som omfatter praktisk bistand og opplæring, samt avlastning for foreldre. I tillegg gishelsetjenester i form av daglig oppfølging av helsetilstanden til den enkelte, på lik linje meddet de øvrige hjemmetjenestene tilbyr. Fra 2006 er deler av tjenesten lagt som en avdeling iBorgehaven bo og rehabiliteringssenter, for de tjenestemottakerne som har bolig der.For å ivareta funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser som ikke kan nyttiggjøreseg tiltak fra NAV-arbeid, gir virksomheten dagtilbud til ca. 30 personer på hel- eller deltid. Itillegg følges arbeidsmarkedstiltak med sine tilskuddsordninger opp fra virksomheten.Støttekontakter til voksne, med unntak av oppdrag knyttet til psykisk helsehjelp ogrusomsorg, er tillagt virksomheten.66

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgUtfordringer og målDet er i tillegg til bistand i dagliglivet en sentral rolle å gi en meningsfull hverdag medsysselsetting/aktivisering utenfor bolig og gjennom fritidstilbud.Miljøarbeidertjenesten organiserer dagtilbud på ”Gartnerløkka” dagsenter og har meldt ombehov for en kapasitetsøkning der. I budsjettopplegget for 2008 er antallet varig tilrettlagtearbeidsplasser (VTA) økt med to plasser.For å gi gode og koordinerte tilbud må brukermedvirkningen som er lovbestemt formaliseresog det må settes av tid til dette. Sentrale virkemidler er samarbeidsmøter og individuelleplaner. Som hovedmålsetting og prioritering har likevel miljøarbeidertjenesten iverksettelseav utviding av enkeltvedtak og omgjøring av hvilende vakt på vaktrom til aktiv tjeneste. Ihandlingsprogrammet er det lagt inn en styrking på 1,5 mill. kroner som utgjør noe i overkantav 3 årsverk.I tidsperioden 2007-2008 og videre i 2010-2011 er det foreløpig meldt om behov for boligerog tjenester til 12-15 personer som i dag i hovedsak bor sammen med pårørende. Målet er ågi gode og trygge tjenester til disse personene, som en ser som mest hensiktsmessig åetablere samlokaliserte boliger for. Det er vanskelig å anslå omfang av tjenester helt konkreti forkant av en etablering, men i handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i engjennomsnittsberegning ved hjelp av erfaringstall, samt en beregning av at det er behov fornattevakt. Fra 2008 er det lagt opp til halvt års drift for 6 nye boenheter, ut fra forutsetningernevnt ovenfor.8.3.9 Tiltak Helse og omsorgDriftstiltak innenfor rammeområdet:2008 2009 2010 2011SAMBA, interkomm.tilbud til barn med store hjelpebehov 0 3.500 3.500 3.500Økt grunnbemanning ved hjemmetjenestene 2.500 2.500 2.500 2.500Heltid - deltid i omsorg 1.000 2.000 2.000 2.000Nye sykehjemsplasser 1.000 2.000 12.000 12.000Andel av lønn til leder av NAV 250 500 500 500Miljøarb.tj., nye VTA-plasser 228 228 228 228Økt bemanning ved Miljøarb.tj.,botiltaka 1.500 1.500 1.500 1.500Tilskudd til ”Alternativ til vold” 50 0 0 0Miljøarb.tj., ny gruppebolig - bemanning 3.000 5.850 5.850 5.850Sum nye tiltak 9.528 18.078 28.078 28.078Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 1.451 - 1.451 - 1.451 - 1.451Vedtatt bruk av økte midler i h.h.t. Opptrappingsplan for psykisk helse2008Midler til kjøp av sysselsettingstiltak (gårdsbruk med mer) 150Videreføring av tiltak fra prosjektet "Å komme seg" 15075% årsverk samt driftsutgifter til utvidelse av dagsenter/sysselsetting 400Tilskudd til transport 10Informasjon 6Økt støttekontakttilbud 5050% stilling miljøterapeut Gunnigata Bofellesskap 2102 x100 % stilling miljøterapeut Blåveiskroken bofellesskap 840Oppfølging av barn på helsestasjonene 34067

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011rammeområde – helse og omsorgVedtatt bruk av økte midler i h.h.t. Opptrappingsplan for psykisk helse (forts.)2008Oppfølging av førskolebarn - PPT 600Styrking av helsetilbudet til ungdom 269Psykologtimer ved ungdommens helsestasjon 55SUM VEDTATT FOR 2008 3 080Ekstra statstilskudd som følge av forslag til statsbudsjett for 2008 bruktpå ”Blåveiskroken”735SUM 3 81568

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikk8.4 Plan og kommunalteknikk8.4.1 Omtale av rammeområdetRammeområdet består av virksomhetene ”Byutvikling”, ”Brann- og beredskap”, ”Renhold ”,Remmeområdet omfatter følgendevirksomheter:• Byutvikling• Brann og beredskap• Renhold• Bygge- og eiendomsavdelingen• Byggdrift• Bydrift• VAR – vann, avløp og renovasjon• Geodata”Byggdrift”, ”Bydrift” og ”VAR - vann, avløp ogrenovasjon”. Virksomhetene renhold og byggdriftomtales senere som ”eiendomsdrift”. I detteavsnittet omtales også forholdene til kommunensbygge- og eiendomsforvaltning mer generelt,(bygge- og eiendomsavdelingen) for å få et merkomplett bilde av kommunens utfordringer som enbetydelig eiendomsbesitter.8.4.2 Utfordringer innenfor rammeområdetBrukereDet er i de siste årene gjennomført en rekke innbygger- og brukerundersøkelser. På viktigeområder er tilbakemeldingene entydige og stabile, for eksempel: Stor tilfredshet med drikkevann, renovasjonstjenester og brannsyn/feiing. Mindre grad av tilfredshet med veivedlikehold, herunder asfaltering og fjordbåttilbudet Større grad av tilfredshet med tjenestene knyttet til plan- og byggesaksbehandling enn isammenlignbare kommuner. En fersk brukerundersøkelse viser stor tilfredshet med Pasadalen avfallsmottakVirksomhetene i rammeområdet har utarbeidet tjenesteerklæringer. Det legges i dettebudsjett ikke opp til endringer i den standard som er beskrevet i vedtatte tjenesteerklæringer.Imidlertid er det innenfor vedtatte budsjett, stadig rom for forbedringer, bl.a. medutgangspunkt i ny teknologi, nye maskiner og annet utstyr osv. Denne utviklingen vilfortsette.I vanskelige planprosesser har kommunen fått gode tilbakemeldinger ved at en har søkt ålegge til rette for bred bruker- og innbyggermedvirkning. Slik tilnærming i viktige prosesser vilholde fram og utvikles. Kommunedelplan for Bergsbygda, som vil bli gjennomført i 2008,forutsetter en slik bred medvirkning fra lokalsamfunnet.På andre områder finnes det utvilsomt et forbedringspotensiale. Det kan for eksempel være isalg av bolig- og næringseiendommer. Bystyret vedtok høsten 2006 nye retningslinjer fordette og det arbeides med å strømlinjeforme disse i organisasjonen. Formannskapet bleorientert om dette i egen sak i møte den 12.6. 2007. Dette vil ha et spesielt fokus i 2008.MedarbeidereRammeområdet har ca 250 årsverk. Høstens medarbeiderundersøkelse viser en gjennomsnittligtilfredshet på 4,3, med en variasjon fra 4,0 til 5,0. Ønsket er 4,5. Undersøkelsen viserogså at det i enkelte virksomheter er en negativ trend i de ansattes tilbakemeldinger på flereområder. Dette må det arbeides spesielt med i 2008.Sykefraværet i deler av organisasjonen har vært høyt, selv om det i rammeområdet somhelhet har vært lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Det har vært jobbet godt ogsystematisk med å få ned sykefraværet og spesielt er det gledelig å se utviklingen irenholdsvirksomheten. Arbeidet her er et godt eksempel på at det nytter.69

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkI store deler av området er rekruttering av nye medarbeidere et stort problem. Dette har gittseg spesielt utslag prosjektlederstillinger knyttet til nybygg og nyanlegg, saksbehandlere påbyggesak, ingeniører, sivilingeniører, arkitekter og nær sagt alle typer fagarbeidere medfagbrev. Dette problemet er så stort at det kan få konsekvenser for den dagligekommunaltekniske driften, saksbehandling i plan- og byggesaker og framdriften avbyggeprosjektene. Ved rekruttering prøver kommunen å være så konkurransedyktig sommulig, innenfor vedtatte økonomiske rammer.Tjenesteområdet har lang tradisjon i å ha gode HMS-systemer, noe som også følges nøyeopp som en viktig del av sykefraværsarbeidet.SamfunnSamfunnsperspektivet innenfor Plan- og kommunalteknikkområdet er både knytta tilplanlegging av arealbruk for ulike samfunnsinteresser og utforming av det fysiske miljøet ogenkeltprosjekter og tiltak med formål å følge opp strategier og tiltak i ”Sammen omPorsgrunn”, som for eksempel:Aktive barn og unge: Utfordre barn og unge til miljø og samfunnsinnsats bl.a. i viktige planprosesser Sette krav i plan- og utbyggingssaker til å beholde/øke antall grønne lunger og friområderi nærområdet Bruke trafikksikkerhetsmidler i samarbeid med skoleneLokalt ansvar og medvirkning: Ta vare på engasjement og ildsjeler, arbeide videre med bygdeutviklingsprosjektet ogspore til bred deltakelse i viktige prosesser for lokalsamfunnet, som for eksempel iforbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan i Bergsbygda.En nyskapende miljøkommune: Revidere Klima og energiplan ”Smart trafikant”, oppfølging av sykkelsamarbeidet med industriparken Følge opp en ny bybaneutredning Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, både lokalt og i regionen Delta i utarbeidelsen av en ny trafikkmodell for Grenland Delta i arbeidet med en Bystrategi for Region sør Arbeide videre med et helhetlig gang- og sykkelvegnett med tilhørende handlings- ogtiltaksplan. Vurdere parkeringspolitikken i PorsgrunnFramtidsretta industri: Utnytte spillenergien fra industrien i fjernvarmesystemer til oppvarming, nærings- ogindustriformål. Der dette er mulig vil kommunale bygg bli tilknyttet dette systemet Evaluere og eventuelt videreføre biobrensel som energibærer i kommunale bygg, se påalternative løsninger som for eksempel jordvarme. Utvikle campus Kjølnes. I dette budsjett er det flere tiltak som relaterer seg til detteområdet.ØkonomiRammeområdet omfatter kommunal infrastruktur i form av ulike typer formålsbygg,leiligheter, veger, bruer osv. Utfordringene knyttet til dette er, innenfor tilgjengelig økonomiskramme, å vedlikeholde på et nivå som gjør at den kapital som er nedlagt i kommunensinfrastruktur ikke forbrukes. Fordelingen mellom løpende drift og vedlikehold har lenge værtslik at kommunens infrastruktur er i økende forfall. Om mulig burde mer av ressurssene70

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkbenyttes til vedlikehold, men dette ville gå ut over standarden på den løpende drift,eksempelvis vaktmestertjenester for brukerne, vintervedlikeholdet av veger med mer.Gebyrene for vann- og avløpstjenestene er tilpasset nye sentrale forskrifter, slik bystyretvedtok i september 07. I den saken ble det også redegjort for virkningen av de nyegebyrregimet på enkelthusholdninger og næring. Det er ikke lagt inn noen økning av m 3 -prisen for vann- og avløp, til tross for et høyre rentenivå. Det nye fastleddet regnes åkompensere for dette slik at det med dagens gebyrnivå er ventet en svak oppbygging avfond, som senere år vil bli justert enten ved et høyere aktivitetsnivå eller lavere gebyr. Det erlagt inn noe økning i gebyrene for plan- og byggesak, i samarbeid med de øvrigeGrenlandskommunene. Gebyrene for oppmålingstjenester øker med i snitt 3,7%8.4.3. Byutvikling og GeoData.Beskrivelse av tjenesteområdetTjenesteområdet består av virksomhetene ”Byutvikling” og ”GeoData”.Virksomhet for Byutvikling har arbeidsoppgaver innenfor følgende områder; Behandling, rådgivning/vurdering og utarbeiding av regulerings- og bebyggelsesplaner Behandling og rådgivning i byggesaker og behandling av delingssaker og seksjoneringer. Interkommunalt samarbeid om tilsyn i byggesaker. Miljøoppgaver innenfor flere områder; som forurensningssaker, friluftsliv, naturvern,klima- og energi og oppfølging av LA-21 arbeidet. Deltakelse i arbeidet med nytt kulturhus. Næringsutvikling, herunder informasjon, rådgivning og tilretteleggingPlan og byggesaksoppgavene er knytta til behandling av plan og byggesaker, meldingssakerog seksjoneringssaker. Virksomheten utfører også kommunale bebyggelses- ogreguleringsplaner, gjennomfører faglige utredninger som grunnlag for planarbeidet, og deltari planprosesser i samarbeid med private og offentlige aktører. Tjenestene er delvisgebyrfinansierte og svarfristene lovregulerte. Gebyrene er avhengige av at tidsfristeneoverholdes. Det produseres årlig ca 1000 byggesaker og behandles mellom 15 til 20reguleringsplaner.Virksomheten har også hovedansvaret for miljøoppgavene i kommuneorganisasjonen. Detteinnebærer at virksomheten har ansvaret for å behandle miljøoppgaver etterForurensningsloven, plan- og bygningsloven, naturvernloven, friluftsloven, vannressurslovenog miljøinformasjonsloven.Næringsutviklingsoppgavene består i å legge rammene for et godt samarbeid mellomkommunen og næringslivet. Hovedoppgavene er å koordinere og videreutvikle kommunenseget tjenestetilbud overfor næringslivet.Virksomheten har også en aktiv tilretteleggerrolle mot virksomhetene kultur, idrett og fritid,bydrift og bygge- og eiendom.I virksomheten GeoData vil landmåling med bl.a. kart- og delingsforretninger fortsatt være endel av ansvars- og tjenesteområdet. Dette går fram i ny Lov om eiendomsregistrering,sanksjonert i juni 2007. Lovendringen medfører samtidig opprettelsen av matrikkelen somdet offisielle eiendomsregister i den enkelte kommune. Dette registeret skal erstattegjeldende grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB) som nytt eiendomsregisterfor hele landet. Matrikkelen vil i tillegg også omfatte et eiendomskartverk. Kartdata tilmatrikkelen vil bli hentet inn fra kommunale og statlige digitale eiendomskart (DEK). Lovenavløser tidligere Delingslov og Signallov, og samordnes med Lov om seksjonering.71

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkreguleringsendring for Kulturhusområdet på Østre brygge, samt flere planer i Heistadsentrum.Virksomheten vil også delta i arbeidet med kommunedelplanen for Bergsbygda.Gea Norvegica Geopark IKS ble i September 2006 godkjent av UNESCO som Europeiskgeopark. Porsgrunn kommune er medeier og byutvikling har delprosjektlederansvaret for”Geoturisme, reiseliv og næringsutvikling”. I 2008 vil utarbeiding av kart, skilting og merkingvære hovedaktiviteten.Også i 2008 blir det viktig å følge opp Reiselivsplan for Grenland og videreutviklesamarbeidet med næringslivet i tråd med vedtatt handlingsplan.I samfunnsdelen er ett av satsningsområdene at Porsgrunn kommune skal være ennyskapende miljøkommune. Flere av de utfordringene som er vedtatt under dettesatsningsområdet vil være vårt ansvar. I 2008 vil det bli gjennomført en revisjon av Klima- ogenergiplanen i tråd med de nye utfordringene som klimaendringene setter til kommunen.Sammen med Næringsparken på Herøya gjennomføres prosjektet ”Smart trafikant”, som harfokus på å få flere til å velge miljøvennlige reisemåter til og fra jobb. Overinvesteringsbudsjettet er det avsatt 300.000 kroner spesielt til dette.Porsgrunn og Skien kommuner ønsker som felles prosjektpartner og i samarbeid med andreaktører å søke om deltakelse i et nytt Interregprosjekt kalt DERQ fra 2008, som følger oppsatsingen på vannveien og viderefører Water City International II prosjektet.Hovedmålsettingen i ett nytt prosjekt vil være å utvikle en strategi for å utnytte de regionalefortrinn knytta til vannveien og områdene langs den, slik at det bidrar til bærekraftigøkonomisk og sosial utvikling. Prosjektet finansieres i 2008 innenfor virksomhetens ramme,mens det seinere vil bli vurdert egen bevilgning.Innenfor tjenesteområdet ”Byutvikling” vil følgende temaer ha særlig oppmerksomhet iprogramperioden: Videreføre pilotkommuneprosjektet om ”Universell utforming.” Videreføre arbeidet med en gatebruksplan fra Meieritorget til Franklintorget Kartlegge og formidle betydningen av kultur som næring i Porsgrunn Legge til rette for en utvikling av nye næringsområder i Porsgrunn, herunder følge oppKU og reguleringsplan for utfyllingsområdene i Gunneklevfjorden på Herøya. Utbyggingskonkurranse for Gamle Urædd. Følge opp prosjektet ”Rein fjord” fase 3 slik at prosjektets miljømål nås Delta i et prosjekt for å kartlegge og initiere tiltak for å øke produksjonen av laks iSkiensvassdraget. Følge opp arbeidet med Kyststi og turløyper i samarbeid med de grønneorganisasjonene. Følge opp samarbeidsforum med de grønne foreningene i kommunen. Behandle søknader om utslipp av kloakk fra hus og hytter, og gi pålegg om tilknytning tildet kommunale avløpsnettet Følge opp satsningsområdene fra en ”En nyskapende miljøkommune” i samfunnsdelengjennom arbeidet med en revidert Klima og energiplan, ”Smart trafikant”, en nybybaneutredning, framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, ny trafikkmodell forGrenland og deltagelse i arbeidet med en Bystrategi for Region sør.I virksomheten GeoData vil etablering av matrikkelen medføre nye vedlikeholdsrutiner ogforbedrede tjenester i løpet av 2008. I regi av Grenlandssamarbeidet vil for øvrigsamarbeidet omkring en felles geodatabase, med en felles kartløsning mellom kommunene73

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkSkien, Bamble, Siljan og Porsgrunn komme vesentlig videre i 2008. En felles geodatabase vilgi en bedre infrastruktur for kartdata i regionen og samtidig legge til rette for nye ogensartede elektroniske tjenester i kommunene, samt effektivisering og ny interkommunalarbeidsdeling.8.4.4 Brann og feiervesenetBeskrivelse av tjenesteområdetBrann og feiervesenet ivaretar kommunens ansvar for brannberedskap og forebyggendebrannvern iht. gjeldende lovgivning. I tillegg ivaretas beredskap i forhold til ulykker og akuttforurensning. Brannvesenet drifter også kommunens trygghetsalarmordning, setter uttrygghetsalarmapparater og nøkkelbokser, på vegne av hjemmetjenesten.Porsgrunn brann- og feiervesen har god kvalitet på sine tjenester. Kostnadene for å drivePorsgrunn Brannvesen er noe høyere enn andre tilsvarende brannvesen.Utfordringer og målBrann- og feiervesenet har nå i 7 år vært samlokalisert med beredskapsstyrken til HerøyaIndustripark ( HIB ). HIB er nå etablert som et eget AS med Vaktservice AS som en aveierne, i tillegg til Hydro og Yara, noe som gir ytterligere utfordringer i forhold tilsamarbeidsrelasjoner.Brannsikring av tette trehusbebyggelser er nå blitt et nasjonalt satsingsområde.Kartleggingen er foretatt og en revidert brannsikringsplan for Brevik og andre områder iPorsgrunn ble behandlet av Bystyret før sommerferien i 2007. I tilegg ble lokaletilsynsforskrifter vedtatt. For å oppfylle dagens brannsikringsplan for Brevik er det behov forinvesteringsmidler for sprinkling av sykehjem og omsorgsboliger og tilskuddsmidler(driftsmidler) for å montere fasadesprinkling og loftsprinkling på store loft i den tettetrehusbebyggelsen. Gjennomføringen av dette vil bli vurdert i seinere handlingsprogram.I programperioden er det behov for investering i biler og utstyr for 7-8 millioner kroner. Nybrannbil til Brevik er bestilt og er klar til levering ca mai 2008. Denne og flere av bilene måfinansieres over flere år.Krav til fullstendig brannmannsutdanning for deltidsansatte kom i januar 2007 med engjennomføringstid på 4 år. Det er tatt kontakt med nabokommuner for å kunne samarbeideom lokale kurs, men kravet innebærer en vesentlig utgiftsøkning når Porsgrunn har 32deltidsansatte i Brevik og på Sandøya. Også dette er innarbeidet i handlingsprogrammet.Med en hyggelig utvikling av innbyggertallet for Porsgrunn vil også behovet for å økebemanningen på forebyggende avdeling komme, sannsynligvis med et halvt årsverk fra2009.Felles nødnett for politi, ambulanse og brann er under utbygging og vil trolig ferdigstilles iTelemark i 2009-2010. Staten vil dekke utbyggingskostnadene, men brukskostnadene viltrolig bli langt dyrere enn dagens radionett.8.4.5 EiendomsdriftBeskrivelse av tjenesteområdetByggevirksomhet og eiendomsforvaltning forestår alle byggearbeider knyttet til kommunenseiendomsmasse. Tjenestene omfatter også drift av tekniske anlegg, daglig tilsyn og løpendereparasjoner, renhold, brukerservice, skadeutbedring og vedlikehold knyttet til kommunensbygningsmasse, inkludert leilighetene. Tjenestene omfatter i tillegg drift og vedlikehold avutomhusarealene og lekeapparatene ved kommunens bygningsmasse. I tillegg omfattertjenesteområdet boligbistand. Dette innebærer å medvirke til at personer som ikke kan74

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkivareta sine boliginteresser selv, får hjelp til å skaffe seg en bolig. Våre virkemidler erkommunale utleieboliger, samt å yte startlån, evt. i samfinansiering med boligtilskudd.Nytt fra 1. januar 2008 er at driften av fjordbåtene, som tidligere lå under ”Bydrift”, nå er lagtinn under dette tjenesteområdet, nærmere bestemt til virksomheten ”Byggdrift”.Tjenestene i området utføres av virksomhetene bygge- og eiendom, byggdrift og renhold.Utfordringer og målDet strategiske eierskapet til kommunens eiendommer utøves løpende. Oftest kommer detstrategiske eierskapet til uttrykk gjennom saker til formannskapet vedrørende kjøp eller salgav eiendom. Det er forberedt en prosess for å selge grunneiendommer kommunen ikke harbehov for. Den største og mest sentrale eiendommen som vil forberedes for salg er gamleUrædd stadion.Investeringsomfanget vil fortsatt være høyt, men til forskjell fra allerede ferdigstilteinvesteringsprosjekter, som i sin helhet har vært lånefinansiert, vil nye store investeringsprosjekterbli finansiert også ved bruk av midler fra Skagerak Energi. De størsteenkeltprosjektene som bystyret har vedtatt i planperioden er nytt kulturhus, ny barneskole påHeistad, rehabilitering av svømmehallene på Kjølnes, Heistad og Brevik med hovedfokus påPorsgrunnshallen, og sist, men ikke minst 50 nye sykehjemsplasser. Prosjektene omtalesnærmere under respektive tjenester. Bystyret vedtok at ved alle nye byggeprosjekt skal detvurderes bruk av biovarmeanlegg.Noen år med satsing på å ta igjen etterslep knyttet til varslede pålegg fra tilsynsmyndigheter,som brannmyndighet, miljørettet helsevern, el-tilsyn m.m., synes å ha effekt.Det er også i 2008 og 2009 avsatt midler til å utbedre myndighetspålegg for i alt ca kr 12,5mill. Dette gjelder i hovedsak inneklima i enkelte barnehager og ivaretakelse av brannkravved enkelte skoler, bibliotek og et par andre bygg.Innen byggevirksomheten er det et mål å gjennomføre byggeprosjektene innenfor denøkonomiske rammen, til avtalt tid, uten skader på arbeidere og med god kvalitet påsluttproduktet. Det er etablert et samarbeid i byggeprosjektene som inkluderer brukere ogdriftspersonell på en god måte og som bidrar til et bedret sluttprodukt.I forhold til eiendomsforvaltningen er det en utfordring å bli stadig mer kostnadseffektiv ogsamtidig oppnå en forsvarlig forvaltning av de verdiene eiendomsmassen representerer. Deter en betydelig utfordring å redusere takten i forfallet når de økonomiske rammene forvedlikehold av eksisterende bygningsmasse i mange år har vært langt under de fagligeanbefalte rammene. Økningen av vedlikeholdet de siste år var kjærkomment til en slittbygningsmasse. I handlingsprogramperioden er bevilgningene til vedlikehold av kommunalebygg, økt, bl.a. med bakgrunn i bystyrets vedtak om vedlikehold av skolene ogfondsavsetning til vedlikehold, ved at det årlig til sammen er satt av i størrelsesorden kr 10-12 millioner til dette formål. Dette sammen med betydelige beløp avsatt til utvikling avkommunens bygningsmasse med bakgrunn i nye behov, utbedring av myndighetskrav mm.,gjør at det bygningsmessige vedlikeholdet vil få et bevilgningsmessig løft.Det er laget forslag til en egen bruksavtale mellom Bygge- og eiendomsavdelingen ogbrukerne av kommunale bygg for å optimalisere driften, og legge til rette for en klarererollefordeling. Arbeidet med å etablere avtaler med hver virksomhet blir videreført i 2008.Det er også et mål innen eiendomsforvaltningen å registrere kostnader som et grunnlag forsammenligninger med oss selv og andre. Dette har nå vært gjort de siste syv år. Vi arbeider75

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkfortsatt med å bruke slike tall i det løpende forbedringsarbeidet, dvs. å etablere benchmarkingsom et verktøy.Det arbeides med å forbedre prosessene med avhending av kommunale eiendommer, bådeinnenfor næring og bolig. Det er inngått avtale med megler som vil bidra til at disseprosessene går smidigere. Målet er at avhending av næringseiendommer skal gå raskereenn før. Dette er et spesielt satsingsområde i 2008.Det vil fortsatt være prioritert å gjennomføre et effektivt renhold. Imidlertid er vi kommet til etpunkt hvor effektivisering ikke lenger er mulig uten reduksjon av standard. Det har nylig værtgjennomført en sammenligning med andre kommuner med et godt resultat for Porsgrunn.Renholdet ved skolene har vært evaluert i 2007, med bakgrunn i at frekvensen for renhold avklasserom er endret til hver annen dag. I rapporten fra miljørettet helsevern fremgår det atfrekvensen kan fortsette som i dag på visse betingelser. Dette er det lagt til rette for. I tidenfremover vil derfor renholdet vri fokus fra ytterligere effektivisering til i sterkere grad ådokumentere kvaliteten av det arbeidet vi utfører. Dette vil vi gjøre i samarbeid med brukere,miljørettet helsevern og øvrig eiendomsforvaltning.Innen renhold var det i 2006 et meget høyt sykefravær. I samarbeid med NAV trygd og HMSavdelingenhar det vært arbeidet aktivt for å redusere sykefraværet. Dette arbeidet harmedført at sykefraværet har gått sterkt ned i forhold til 2006. I 2008 vil dette arbeidet blividereført.Det arbeides videre med å forbedre eiendommenes tekniske standard. Dette skjer ved at detlegges vekt på forebyggende arbeid i forhold til brann, elektriske anlegg og inneklima, samtat de utførte tilsynspålegg bedrer mulighetene for å opprettholde eiendommenes standard.Det er avsatt ca 20 mill. kroner til utviklingstiltak/utbedring av myndighetspålegg ihandlingsprogrammet i 2008.Fergene er gamle, men holdes i god stand, og regulariteten er bra. Dersom det ikke kommernye pålegg som ikke kan etterkommes, vil fergene kunne brukes i flere år framover.8.4.6 KommunalteknikkBeskrivelse av tjenesteområdetDette tjenesteområdet/virksomheten er ny f.o.m. 1. januar 2008 og har ansvar for dearbeidsområdene som lå til virksomhetene ”Bydrift” og ”VAR” (minus Fjordbåtene). Det nyeog utvidete tjenesteområdet får dermed ansvar for brygger, båthavner og kommunal veidrift,inkludert gatelys og parkeringsordning samt parker, lekeplasser, idrettsplasser og friarealer.Her inngår også tjenestene vannbehandling og vannledningsnett, avløpsrensing ogavløpsnett, tømming av slamavskillere og avfallsinnsamling og avfallsbehandling.Kommunalteknikk har også ansvar for landbruksvikarer, beredskap, jordeiendommer,skogeiendommer, vilt- og fisketiltak.Utfordringer og målDet er utarbeidet tjenesteerklæringer både for vei- og parkdriften. Rutetilbudet for fjordbåteneer beskrevet i ruteheftene. Det er disse som i stor grad styrer virksomhetens arbeid.Oppgaver som ikke er beskrevet i disse blir derfor ikke prioritert.Vinterdriften av veiene er et av de prioriterte områdene, noe som til en viss grad går ut overoppgavene knyttet til å hindre ytterligere forfall av veinettet i kommunen, som for eksempelasfaltering. I investeringsbudsjettet er det imidlertid satt av 3 mill. kroner til slike tiltak.76

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkI parkdriften er det sentrumsområdene som får størst oppmerksomhet, noe Porsgrunnsførstepris i det blomstrende konkurransen ”Det blomstrende Norge” i 2006 er et resultat av.Idrettsplassene, spesielt anleggene på Kjølnes får større fokus, dette er aktivitetsområde forsvært mange unge. Også sikkerheten på lekeplassene har høy prioritet og i tillegg harkommunen en unik skjærgård som inngår i et interkommunalt samarbeid med Bamble ogKragerø.I vedlikeholdssammenheng prioriteres de høytrafikkerte gatene, noe som fører til flere vegermed svært lav standard. Målet er i størst mulig grad å opprettholde vegkapitalen. For åopprettholde dagens veikapital må veinettet oppgrades for minimum 3 mill. i 2008. Dette erdet tatt høyde for i budsjettet. Vi har i dag et etterslep på ca. 18 millioner kroner for å fåveiene opp på akseptabelt nivå.Driften av de grønne arealene, lekeplassene, idrettsanleggene og friarealene i skjærgårdenforsøkes opprettholdt på nåværende nivå, men standardreduksjon vurderes fortløpende derdet ikke går ut over bruk/sikkerhet. Blomsterprakten i sentrumsområdet kan neppevidereføres uten sterkere privat medvirkning.En generell utfordring er rekruttering av fagfolk. På grunn av lav arbeidsledighet ogetterspørselen i markedet er det få ledige fagfolk, noe som gjør det viktig å sørge for at vibeholder de vi har.Porsgrunn kommune har 25 bruer, og det er et stort behov for opprustning av disse. Dette ernå lagt inn i en plan hvor eksternt firma foretar hovedkontroll hvert femte år, menskommunen selv står for øvrige årlige kontroller. Det er nødvendig med økt fokus på kontrollog vedlikehold/oppgradering av bruer.Trafikksikkerhetstiltakene er videreført med 1,5 millioner kroner i 2008. Det søkes om delvisfinansiering av disse fra fylkets bevilgning til trafikksikkerhetsformål.Flere områder ved Bratsberg Bruk fikk gatevarme via fjernvarmeanlegget i perioden 2005-2007. Erfaringene med dette er bra, og kostnadene i forbindelse med denne oppvarmingener forutsigbar.Rådhusamfiet ble ferdigstilt i løpet av 2007 og gatevarmeanlegget blir satt i drift vinteren2008.Bymiljøtiltakene videreføres i 2008 med kunstisbane i Rådhusparken, gitt som gave avsparebankstiftelsen dnbnor. En nødvendig opprusting av Nordentorget planlegges i 2009.Det er også foreslått å sluttføre arbeidene med Prestegårdshagen på bymuseet med enbevilgning på kr 750 000.Det er ønskelig å bygge gangbru over Lilleelva ved Borge skole og ruste opp flerestrekninger langs denne elva. Dette vil bli vurdert i seinere handlingsprogram.Bystyret vedtok å bevilge 500.000 kroner i 2008 til planlegging/tilrettelegging av LannerindustriområdeHovedutfordringene for vann og avløp er å opprettholde nåværende gode standard ogregularitet i årene som kommer gjennom et riktig reinvesteringsnivå på ledningsnettet. Somhjelpemiddel har SINTEF i samarbeid med oss utarbeidet plan for rehabiliteringsbehov forledningsnettet fram til 2056. Utskiftingstakten på vannledningsnettet bør ligge på 1 % (ca.3000 m/år). Vi unngår da å skyve forfallsproblemet til fremtidige generasjoner. Dennesatsingen gjenspeiles i investeringsbudsjettet.77

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkEvalueringsrapporten etter epidemien i Bergen, som skyldes bakterier i drikkevannet,konkluderte blant annet med at denne type utbrudd i teorien kunne skjedd ved alle vannverk iNorge ved at noen typer bakterier overlever klorbehandlingen. UV bestrålingsanlegget detble satt av midler til i fjor, for å forhindre denne type smitte, blir ferdigstilt våren 2008. Viforeslår utvidelse av bassengkapasiteten i Valleråsen i 2011. Dette som et tiltak for å sikreforsyningen ved stans i anlegget.I avløpssektoren arbeides det parallelt både med å øke tilknytningen fra gammelstrandsonebebyggelse og reinvestering i eksisterende anlegg. Kloakkrenseanlegget iOklungen med tilhørende ledningsnett blir ferdigstilt våren 2008. Også avløpsnettet er i forfallog vil, som vannledningsnettet, kreve tilsvarende investeringer i årene som kommer.Strategien i avfallssektoren er gitt i vedtatt avfallsplan og er knyttet til økt satsing påkildesortering, hjemmekompostering og informasjon. Fra 2008 innføres innsamling avplastemballasje fra husholdningene. Bystyret har vedtatt å videreføre dagens renovasjonsordningmed energigjenvinning av blandet husholdningsavfall og kontrakt på dette er inngåttfram til 2011. Innsamling av avfall fra husholdningene har vært ute på anbud. Veolia Miljø harfått kontrakten for alle Grenlandskommunene.Pasadalen avfallsanlegg er oppgradert og har utvidede åpningstider for å bedretilgjengeligheten for kundene.Til vannforsyningen er det satt av 85 mill. kroner i perioden, hvorav 14.5 mill. i 2008 og 27mill. til rentvannsmagasin i 2011. Øvrige midler går til nødvendig reinvestering i ledningsnettet.På avløpssiden er det satt av 62 mill. kroner i perioden, hvorav 15,5 mill. i 2008. Dette vil gåtil reinvestering i ledningsnettet og øket tilknytning i strandsonene. Det er vedtatt entilskuddsordning til private avløpsanlegg som vil ha en antatt kostnad på 0,3 mill. kroner pr.år.Utbyggingen av de lokale miljøstasjonene for mottak av avfall, er ferdig og det ligger ingeninvesteringer inne på renovasjon i perioden. Driftskostnadene til behandling av avfallet viløke med ca 1 mill. kroner grunnet kostnadene ved innsamling av plastemballasje og nyttinnsamlingsanbud i tillegg til økende avfallsmengder.Med de relativt tunge og langsiktige reinvesteringene i ledningsnettet er det vanskelig åunngå økning av gebyrene. Grunnet ny forskrift har vi innført fastledd på vann ogavløpsgebyrene i stedet for minsteavgift. Dette gjør at prisen pr. m 3 kan holdes stabil iperioden. Selvkostregnskapet viser da at vi setter av midler på fond som igjen kan brukes tilå utjamne evt. videre renteøkninger. Rentenivået ser ut til å øke.Virksomheten har flyttet til nye kontorer bygget i tilknytning til renseanlegget påKnarrdalstrand.Tabellen viser utviklingen av gebyrene for vann og avløp beregnet som kr/m 3 og forrenovasjonsgebyr pr. abonnent. Vannsalget forutsettes å bli ca. 3,77 mill m 3 pr. år som er enliten økning, mens ”avløpssalget” forutsettes å bli ca 3,0 mill. m 3 . Renten settes til 6% mot5% i 2007.78

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og kommunalteknikkTjeneste/år 2007 2008 2009 2010 2011Vann, fastledd, kr 600 600 600 600Vann, gebyr, kr/m 3 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00Avløp, fastledd, kr 1 000 1 000 1 000 1 000Avløp, gebyr, kr/m 3 12,20 12,20 12,20 12,20 12,20Renovasjon, pr. abonnent 1 430 1 460 1 460 1 500 1 500Beløpene er i faste 2007 kroner.Foreslåtte størrelse på gebyrene vil medføre noe oppbygging av fond i perioden. Størrelsenpå fondsoppbyggingen er noe usikker pga. endringen i gebyrene med fast/variabel del og nyarealberegning på boligene, og vil eventuelt bli foreslått korrigert i senere handlingsprogram.8.4.7 Driftstiltak Plan og kommunalteknikk2008 2009 2010 2011Nye lokaler til NAV, husleie 0 468 600 600Nye lokaler til NAV, drift av lokalene 0 50 200 200Brann Brevik - flere med på utrykninger 450 450 450 450Byggdrift - økt ramme vedlikehold 0 2.000 2.000 2.000Byggdrift - økte areal gir økte FDV-kostnader 300 1.000 1.500 1.500Kildesortering av plast fra husholdningen 0 0 0 0Sum nye tiltak 750 3.968 4.750 4.750Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 2 377 - 2 377 - 2 377 - 2 37779

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011kirker og trossamfunn8.5 Kirker og trossamfunn8.5.1 Omtale av rammeområdetDette rammeområdet omfatter tilskudd til Porsgrunn kirkelige fellesråd og til andretrossamfunn som har medlemmer bosatt i Porsgrunn. Sistnevnte mottar tilskudd beregnet pågrunnlag av bevilgninger til formål kirkelig fellesråd, med fradrag for utgifter til kirkegårdsdrift.Ut fra kirkeloven av 1996, har kommunen forpliktelser i forhold til kirkelig fellesrådsansvarsområde på linje med andre kommunale virksomheter. Det er et nært og godtsamarbeid mellom kirke og kommune basert blant annet på formelle avtaler omtjenestelevering.8.5.2 Utfordringer innenfor rammeområdetTjenesteområdet har et selvstendig ansvar innenfor den økonomiske ramme som bystyretstiller til disposisjon og vil bare i helt spesielle tilfeller kunne be om ekstrabevilgninger.Kommunens driftsreduksjoner de seneste år har også påvirket kirkens budsjetter ogfellesrådet har gitt uttrykk for at ytterligere reduksjoner vil medføre store driftsmessigeutfordringer, noe som vil merkes blant annet på vedlikehold og servicetilbud. Fra fellesrådetgis det imidlertid uttrykk for tilfredshet med vedlikeholdet av kirkegårdene og atkirkebyggenes behov for vedlikehold blir kartlagt gjennom kommunale vedlikeholdssystemer.Det pågår nå et arbeid for å oppdatere og ajourføre tjenesteavtalen mellom kirkenog kommunen. Porsgrunn kirkelige fellesråd har gitt signaler om behov for konsekvensjusteringav budsjettet for 2008. De områdene som er påpekt er driftsutgifter knyttet tilutvidelsen av Eidanger kirkegård, innarbeiding av vedlikeholdspost i driftsbudsjettet og øktaktivitet i forbindelse med vedtatt trosopplæringsreform. Bystyret vedtok å sette av 750.000kroner til vedlikehold av taket på Østre Porsgrunn kirke. I tillegg ble det vedtatt å gå tilanskaffelse av nytt orgel i Stridsklev kirke.8.5.3 Driftstiltak innenfor rammeområdet:2008 2009 2010 2011Eidanger kirkegård - økte rammer drift/vedlikehold 200 200 200 200Vedlikehold tak Østre Porsgrunn kirke 750 0 0 0Sum nye tiltak 950 200 200 200Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 100 - 100 - 100 - 10080

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet driftsoversikt9. Samlet oversikt over driftstiltakeneDriftstiltak innenfor rammeområdet Formannskapet2008 2009 2010 2011Mellomlederprogram 350 0 0 0Kommunedelplan Bergsbygda 250 0 0 0Kvalitetslosen 400 400 400 400Innsparing telefoni -500 -500 -500 -500Hydrogenbilavtalen 150 150 150 150Fjernarkiv i Rådhusgt. 7 464 436 56 56Støtte til bygdeutviklingsprosjektet 150 0 0 0Hjem for en 50-lapp 50 0 0 0Til ordførers disposisjon 450 0 0 0SLT-satsing 150 0 0 0Sum nye tiltak 1 914 486 106 106Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 897 - 897 - 897 - 897Driftstiltak innenfor rammeområdet Barn, unge og kultur2008 2009 2010 2011Søskenmoderasjon - barnehager 1.000 1.000 1.000 1.000Stedfortredende styrer ved Vestsiden oppvekstsenter 100 100 100 100Kulturhusleder 0 0 0 720Drift av Stridsklevbadet 605 1.700 1.700 1.700Økt tilskudd til Grenland Friteater 770 770 770 770Økt timetall grunnskole kompensert av staten 1.947 4.673 4.673 4.673Øke støtten til frivillige lag og organisasjoner 150 0 0 0Tilskudd til ”Den kulturelle spaserstokken” 100 0 0 0Saturnveien, 2 x 25% helgestillinger 230 230 230 230Tilskudd til ”Alternativ til vold” 50 0 0 0Ny fagstilling med arbeidsområde ”Barnehage” 0 0 0 0Sum nye tiltak 4.952 8.473 8.473 9.193Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 1.175 - 1.175 - 1.175 - 1.175Driftstiltak innenfor rammeområdet Helse og omsorg2008 2009 2010 2011SAMBA, interkomm.tilbud til barn med store hjelpebehov 0 3.500 3.500 3.500Økt grunnbemanning ved hjemmetjenestene 2.500 2.500 2.500 2.500Heltid - deltid i omsorg 1.000 2.000 2.000 2.000Nye sykehjemsplasser 1.000 2.000 12.000 12.000Andel av lønn til leder av NAV 250 500 500 500Miljøarb.tj., nye VTA-plasser 228 228 228 228Økt bemanning ved Miljøarb.tj.,botiltaka 1.500 1.500 1.500 1.500Tilskudd til ”Alternativ til vold” 50 0 0 0Miljøarb.tj., ny gruppebolig - bemanning 3.000 5.850 5.850 5.850Sum nye tiltak 9.528 18.078 28.078 28.078Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 1.451 - 1.451 - 1.451 - 1.45181

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet driftsoversiktDriftstiltak innenfor rammeområdet Plan og kommunalteknikk2008 2009 2010 2011Nye lokaler til NAV, husleie 0 468 600 600Nye lokaler til NAV, drift av lokalene 0 50 200 200Brann Brevik - flere med på utrykninger 450 450 450 450Byggdrift - økt ramme vedlikehold 0 2.000 2.000 2.000Byggdrift - økte areal gir økte FDV-kostnader 300 1.000 1.500 1.500Kildesortering av plast fra husholdningen 0 0 0 0Sum nye tiltak 750 3.968 4.750 4.750Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 2 377 - 2 377 - 2 377 - 2 377Driftstiltak innenfor rammeområdet Kirke og trossamfunn2008 2009 2010 2011Eidanger kirkegård - økte rammer drift/vedlikehold 200 200 200 200Vedlikehold tak Østre Porsgrunn kirke 750 0 0 0Sum nye tiltak 950 200 200 200Driftsposter - ikke prisjustert fra 2007 - 100 - 100 - 100 - 10082

10. Samlet investeringsoversiktH A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet investeringsoversiktI teksten knyttet til rammeområdene i kap. 8 er både foreslåtte drifts- og investeringstiltak omtalt. Nedenfor er listet opp en oversikt overforslagene til investeringstiltak gruppert pr rammeområde:FORMANNSKAPETBevilgningersomvidereføresBudsjett2008Budsjett2009Budsjett2010Budsjett2011Merknader til investeringstiltakeneIKT - utstyr til folkevalgte 1 000 0 0 0 Kjøp av IKT - utstyr til nye folkevalgte - opplæringRammebeløp - rådmannens ledergruppe 2 000 2 000 2 000 2 000 Beløp avsatt til uforutsette tiltak gjennom åretIT-investeringer 1 500 1 500 1 500 1 500 Innkjøp av ny programvare og nye servereNytt e-post og kalendersystem 2 000 0 0 0 Innkjøp av nytt e-post og kalendersysteme-Grenland – felles IKT-strategi 1 000 1 000 3 000 3 000 Innkjøp av nye felles fagapplikasjonerTelefoni-tiltak 500 0 0 0 Utbedring av telefonisystemetSum Formannskapet 8 000 4 500 6 500 6 50083

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet investeringsoversiktBARN, UNGE OG KULTURBevilgningersomvidereføresBudsjett2008Budsjett2009Budsjett2010Budsjett2011Merknader til investeringstiltakeneTveten barneskole 12.000 0 0 0Vedlikehold i henhold til kartlagt og kostnadssatt behovvåren 2007Grønlis skole - funksjonshemmede 1.500 0 0 0Tilpasninger for rullestolbruker, elev fra skoleåret2008/09Ny skole Heistad 5.000 70.000 95.000 0 Vedtatt i bystyret i desember 2006Fornying IKT og inventar skolene 12.500 12.500 0 0I tråd med innmeldte behov, lagt fram for bystyret i juni2007Nye barnehageplasser 7.000 3.000 0 0 Primært for å kunne opprette nye plasser i BrevikBrattås barnehage - parkering m.v. 490 0 0 0Undersøkelse forurensede uteområder -Statlig pålegg om å kartlegge omfanget av forurenset2.340 0 0 0barnehagergrunn i barnehageneNytt barnevernsprogram 438 0 0 0Hovedbiblioteket - utsk. inventar 250 0 0 0 Nytt utstyr og inventarKulturhus sentrum 2.000 4 000 100 000 82 500 Skisseprosjekt og oppstart detaljprosjektStoler Charlie 1.700 0 0 0 Til salene 1, 2 og 3Campus Kjølnes, svømmehaller 20.000 50.000 24.750 0 Rehabilitering på svømmehallen på KjølnesIdrett, inventar og utstyr 300 0 0 0 Nytt bookingsystem idrettanleggeneSum barn, unge og kultur 65.518 139.500 219.750 82.50084

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet investeringsoversiktHELSE OG OMSORGBevilgningersomvidereføresBudsjett2008Budsjett2009Budsjett2010Budsjett2011Helsestasjon Stridsklev 2.000 0 0 0Helsesøstertjenesten - nytt IT-program 120 0 0 0Nye sykehjemsplasser 20.000 20.000 30.000 30.000Merknader til investeringstiltakeneHelsestasjonen må ut av sine nåværende lokalerfor å gi rom for BOVIS (Stridsklev skole)Kommunikasjonsverktøy ift. Helse Sør Øst slik atepikriser fra sykehuset kan komme automatisk ogdirekte.Trinnvis utbygging basert på politiske vedtak om50 nye plasserInventar sykehjemmene 400 400 400 400 Utskifting av gammelt inventar sykehjemmeneSt. Hansåsen - verandaer 4.000 0 0 0 Kvalitetsforbedring for pasienterSt. Hansåsen - ombygging 0 2.000 0 0 Kvalitetsforbedring for pasienterBlåveiskroken 3.000 0 0 0 Tilpasse lokalitetene i forhold til økt bemanningBotilbud PU og funksjonshemmede 7.000 7.000 0 0Bygging av botiltak for seks personer med psykiskutviklingshemming.Kjøp av utleieboliger/leiligheter 0 3.000 3.000 3.000 For å imøtekomme sosiale boligbehovForvaltningslån 23.500 24.000 24.500 25.000Sum Helse og omsorg 60.020 56.400 57.900 58.40085

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet investeringsoversiktPLAN OG KOMMUNALTEKNIKKBevilgningersomvidereføresBudsjett2008Budsjett2009Budsjett2010Budsjett2011Merknader til investeringstiltakeneKjøp av bil byggdrift 250 250 250 250Utstyr brannvesenet 1.700 2.000 2.000 2.000 Kjøp av biler og utstyrKjøp og salg av tomter 2.000 2.000 2.000 2.000 Strategiske tomtekjøpEiendomsforv. - brannpålegg 3.350 1.250 0 0 Blant annet Eidangerhallen og hovedbibliotekEiendomsforv. - utviklingstiltak 8.000 8.000 8.000 8.000 Nye behov hos brukerneEiendomsforv. - pålegg miljøretta helsevern 4.800 3.600 0 0 I hovedsak inneklima barnehagerEiendomsforv. - utredning, kostnadssetting 500 500 500 500 Løpende aktivitetRehabilitering vann 14.500 14.500 14.500 14.500 Utbedring ledningsnettValleråsen renseanlegg 0 0 0 27.000 Nytt vannmagasinRehabilitering avløp 15.000 15.000 15.000 15.000 Utbedring ledningsnettKnardalstrand renseanlegg 500 500 500 500 RehabiliteringsarbeiderRasfarlige områder, sikring 500 500 500 500 Sikring på kommunalt arealMuseumshagen 750 0 0 0 Ferdigstilling av PrestegårdParker, lekeplasser, friarealer - div. tiltak 1.500 1.500 1.500 1.500 Utbedring med vekt på sikkerhetKunstisbane Rådhusparken 5.000 0 0 0 Gave fra DnBnorTrafikksikringsmidler 1.500 1.500 1.500 1.500 I samarbeid med skoleneOppfølging "smart" traffikant 300 300 0 0 Trafikksamarbeidet med HydroDiv. vegutbedringer 3.000 3.000 3.000 3.000 Asfaltering, utbedringCampus Kjølnes, infrastruktur 500 0 0 0 Skilting, merking m.m. i samarbeid med fylkeskomm.Fornyelse vedlikeholds maskiner, vei/park 2.500 2.000 2.000 2.000 Kjøp av nytt utstyrNordentorget, rep. av dekke 0 4.000 0 0Sum Plan og kommunalteknikk 66.150 60.400 51.250 78.25086

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011samlet investeringsoversiktKIRKE OG TROSSAMFUNNBevilgningersomvidereføresBudsjett2008Budsjett2009Budsjett2010Budsjett2011Merknader til investeringstiltakeneVedlikehold kirkebygg 1.000 0 0 0 Generelt vedlikehold av kirkebyggProsj. seremonibygg Eidanger kirkeg. m.m. 1.000 0 0 0 Planlegging av livssynsnøytralt seremonibyggUtvidelse Brevik kirkegård 0 3.000 0 0 Ønsket økning av antall gravplasserKirkene - brannsikring 200 1.000 1.000 1.000 Brannsikring av kommunens kirkebyggNytt orgel Stridklev kirke 500 1.000 1.000 Nytt orgel i stedet for nytt sevicesenter I Torggt. 7Sum Kirke og trossamfunn 2.700 5.000 2.000 1.00087

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrerVedlegg 1:Gebyrer1.1. GebyrgrunnlagVANNUTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 krDrift vannverk 9 650 Stipulert forbruk 14 100Andel fellesutgift 590 Målere 7 800Kapitalkostnad 13 276 Fastgebyr 6 240Avsetning til fond 4 624SUM gebyrgrunnlag 23 516 SUM inntekter 23 516KLOAKKUTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 krDrift kloakk 24 900 Stipulert forbruk 26 962Andel fellesutgift 973 Målere 8 174Kapitalkostnad 18 297 Fastgebyr 9 700Avsetning til fond 4 746Refusjon Skien 4 080SUM gebyrgrunnlag 44 170 SUM inntekter 44 170RENOVASJONUTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 krDrift renovasjon 24 000 Abonnentgebyr 26 572Andel felleskostnader 395Kapitalkostnader 2 150Avsetning til fond 27SUM gebyrgrunnlag 26 545 SUM inntekter 26 545FEIINGUTGIFTER 1000 kr INNTEKTER 1000 krDrift feiervesenet 2 589 Gebyr 2 990Diverse utgifter 401SUM utgift 2 990 SUM inntekt 2 990I felleskostnader inngår del av regnskap og innfordring, personal,IT mv. Dekningsgraden forvann, kloakk, renovasjon og feiing er 100%.88

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer1.2. VAR-gebyrer ekskl. mva.TYPE GEBYR Kroner eks. m.v.a. Endring2007 - 2008I. a. VANNTilknytning pr. eiendom 1,00Årsgebyr, pr. m 3 6,00 0 %Fastgebyr 600,00I.b. KLOAKKTilknytning pr. eiendom 1,00 -Årsgebyr, pr. m 3 12,20 0 %Fastgebyr 1.000,00 -I. c. RENOVASJONVanlig abonnement pr. dunk 1.460,00 + 2 %Septiktømming:- tømt hvert 2. år, pr. m 3 pr. år 110,00 -- tømt hvert 4. år, pr. m 3 pr. år 60,00 -Tømme tette tanker, pr. m 3 pr. gang 120,00 -Mottaksanlegg Pasadalen: -- Personbil uten henger, inkl. m.v.a. 50,00- Personbil med henger, inkl. m.v.a. 100,00(Prisene gjelder ved levering av inntil 2 m3 avfall)I. d. FEIINGPr. pipe pr. år 129,00 + 5 %Tilsyn av fyringsanlegg (ikke mva avgift) 129,00 + 5 %PRISEKSEMPEL for en enebolig på 120 m 2 , 1 søppeldunk og 1 pipe.*TYPE GEBYRENHETSPRISKroner eks. m.v.a.PRISEKS.:En enebolig inkl. m.v.a.*I. a. VANNFastgebyr 600,00 750,00Årsgebyr etter stipulert forbruk 6,00 900,00I.b. KLOAKKFastgebyr 1000,00 1 250,00Årsgebyr etter stipulert forbruk 12,20 1 830,00I. c. RENOVASJONVanlig abonnement pr. dunk pr. år 1 460,00 1 825,00Septiktømming hvert 2. år. Kr/kubikkmeter/år. 110,00Septiktømming hvert 4. år. Kr/kubikkmeter/år 60,00Tømme tette septiktanker. Kr/kubikkm./pr. gang 120,00I. d. FEIINGTilsyn av fyringsanlegg mv* 129,00 129,00Feiing av en pipe 129,00 161,25EIENDOMSSKATT*Bolig m/eiendomsskattegr.lag 0.9 mill. kr.og 4,0 ‰ 3 600 3 600,00SUM GEBYRER/EIENDOMSSKATT 10 445,25Gebyrer i perioden: eks. m.v.a.2007 2008 2009 2010 2011Vann, gebyr, kr/m3 6,00 6,00 6,00 6,00 6,00Avløp, gebyr, kr/m3 12,20 12,20 12,20 12,20 12,20Renovasjon, gebyr for en husholdning 1430,00 1460,00 1460,00 1500,00 1500,00Feiegebyr pr pipe 123,00 129,00 129,00 129,00 129,00Tilsyn fyringsanlegg 123,00 129,00 129,00 129,00 129,00* Beløpene er i faste 2007 kroner.89

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer1.3 Gebyrregulativ for plan- og byggesakDefinisjoner:ByggesaksgebyrBruksarealBygningstypeEtasjeantallGebyr for behandling av plansaker og byggesakerMåleregel for areal fastlagt i GAB, jfr. NS 3940.Som definert i GABFastlagt etter regler i GAB.1. Gebyrregulativ for plansaker: (C.2.2) :a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling.Faktureres når plansaken mottas til behandling. Samme gjelder også planprogram for 15 600,-konsekvensutredninger (KU)b. Arealgebyr:Pr. 100 m² planareal < 100.000m² eller 100m² BRA (ved TU>100%)310,-Maks gebyr er 100.000,- kroner(BRA=bruksareal, TU=tomteutnyttelse, jfr. Miljøverndepartementets veileder T-1205).Pr. 100 m² planareal>100.000m² 155,-Maks gebyrer (Faktureres ved utleggelse til offentlig ettersyn.) 105.000,-c. Bearbeidingsgebyr:‣ Faktureres etter kommunens dokumenterte utgifter.Gebyr for bearbeiding av planer opp til digital form og i henhold til Miljøverndepartementets standard(sosi-standard) for regulerings- og bebyggelsesplaner. Blir ikke avkrevd hvis planen er utarbeidet ihenhold til disse.d. Unntak fra gebyrer under pkt. b og c:Følgende formål blir ikke gebyrbelagt:- Eksisterende bebyggelse. Når det ikke legges til rette for høyere utnyttelse.- Landbruk- Friområder- Fareområder. Når areal innenfor fareområde ikke kan brukes på regningssvarende måte.- Friluftsområder på land og i sjø.- Idrettsanlegg som er offentlig tilgjengelige- Spesialområder som kirkegårder, urnelunder og naturvernområde. Dette gjelder også når disseområdene er regulert til bevaring.e. Bebyggelsesplaner.Bebyggelsesplaner følger samme mønster som ovenfor, men det betales 75% gebyr av satsene derhvor bebyggelsesplanen er hjemlet i kommuneplanen eller i kommunedelplan, eller 50% gebyr avsatsene hvor den er hjemlet i reguleringsplan.f. Mindre vesentlige endringer av regulerings- og bebyggelsesplaner.Det betales 30% gebyr av satsene, maks. kr. 15.000,- for mindre vesentlig endring i h.h.t. § 28-1,nr 2g. Reguleringsforespørsel, lagt fram for det faste utvalg for plansaker20 000,-Dersom det blir fremmet planforslag til 1. gangs behandling etter en positiv avgjørelseav reg. spørsmålet reduseres beløpet i pkt. 1g med 50%. Dette trekkes fra gebyrbeløpeti 1 A.2. Meldingssaker og oppføring av skilt (pbl §§ 81,85,86a, 86b,93g og 107)a. Sak som krever oppdatering av offentlige kart eller register 1 870,-b. Sak som ikke krever oppdatering av offentlige kart eller register 520,-3. Rene eneboliger og fritidsboligeretter § 93 første ledd bokstav a. og §95 (enkle tiltak), for hver enkelt sak. (C.3.5)* Rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling 8 300.-* For første igangsettingstillatelse 730,-* For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-90

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer4. Hybelleilighet i enebolig* Pr. leilighet: 1560,-5. Rekkehus, kjedehus, tomannsboligog andre boligtyper inntil 3 etasjer + kjeller i tiltaksklasse 1 og 2 er pr. leilighet.* Rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling 6 760,-* For første igangsettingstillatelse 730,-* For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-Ved større utbygginger kan satsene i pkt 8 benyttes.6. Byggesaksgebyr for behandling av søknader etter § 93 første ledd bokstav a, og §95Omfatter : Garasjer, uthus og lignende med bruksareal inntil 50 m2* Rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling 1 870,-* For første igangsettingstillatelse 730,-* For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-Ut over 50m2 betales et tillegg på 50,- kr. Pr.m2 BRA.7. For oppføring av enkle lagerbygg uten innlagt vann og faste arbeidsplasser § 93 første leddbokstav a* Gebyret for nybygg (C.3.5.3) 2 080,-‣ * For tilbygg/påbygg til disse bygningskategorier er gebyret ved rammetillatelseog ved ettrinns søknadsbehandling 1 250,-* For første igangsettingstillatelse 730,-* For hver øvrig igangsettingstillatelse520,-Med unntak av driftsbygninger i landbruket, betales det kr.15,- pr. m² i tillegg.8. For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, som ikke omfattes av pkt. 2-7,betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal etter følgende takst:Rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling:0 - 50 m2 kr 4.592,- + kr. 72,- pr. m²51 -100 m2 kr. 8.588,- + kr. 39,- pr. m² som overstiger 50 m ²101 -200 m2 kr. 11.784,- + kr. 33,- pr. m² som overstiger 100 m²201- 400 m2 kr. 17.176,- + kr. 20,- pr. m² som overstiger 200 m²401- 600 m2 kr. 22.021,- + kr. 17,- pr. m² som overstiger 400 m²over 600 m² kr. 28.469,- + kr. 11,- pr. m² som overstiger 600 m²For tilbygg/påbygg bolig og fritidsbolig betales 50% av ovennevnte satser maks 4 080,-For hovedombygging betales 1/2 del av ovennevnte satser.Tilbygg som ikke gir bruksareal, betales gebyr i henhold til pkt. 2, meldingFor første igangsettingstillatelse 730,-For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-9. Fasadeendring (pbl § 93 pkt b) (C.3.5.4)* Fasadeendring 1 040,-10. Bruksendring C.3.5.5Bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.m.Bruksendring som krever bygningsmessige endringer betales gebyr som forhovedombygging + gebyr under punkt 2.1 870,-11. Riving hvor det ikke skal oppføres ny bygning (C.3.5.6)* Riving hvor det ikke skal oppføres ny bygning 1 040,-91

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer12. Behandling av plan for avfallsdisponering* Behandling av plan for avfallsdisponering for nybygg, riving, vesentlig endringeller vesentlig reparasjon av bygning eller anlegg, der tiltaket omfatter et samletbruttoareal på mer enn 400 m². 1 870,-13. For behandling av alle type saker på fritidseiendommerGebyrFor nye hytter brukes pkt. 3 i regulativet. For tilbygg til bebyggelsen betales det gebyrsom blir størst av punktene 8 og 12.4 160,-14. Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner (pbl §93e) (C.3.5.7)Rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling:a. Tiltaksklasse 11 560,-b. Tiltaksklasse 2 og 33 640,-‣ For første igangsettingstillatelseFor hver øvrig igangsettingstillatelse730,-520,-For andre søknadstiltak skal det bare kreves særskilt gebyr der søknaden er etselvstendig tiltak.Minstegebyr:1 560,-Gebyret skal beregnes ut fra brukte timeverk og utgifter til fagkyndig bistand.15. Gebyr for godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker. (C.3.3)Gebyr for lokal godkjenning av faglig leder og alle funksjoner tilknyttet søknaden(gjelder pr. aktør) 1 080,-Gebyr på søknad der sentral godkjenning er gitt. (gjelder pr. aktør) 105,-Avslag på søknad om lokal godkjenning. (gjelder hele søknaden)520,-For arbeider unntatt gebyr etter pkt.20 betales ikke gebyr etter pkt. 15.Gebyrene gjelder også for personlig godkjenning (§17 i «Forskrift om godkjenning foransvarsrett»).16. Dispensasjon (C.3.4)a. Dispensasjon fra arealdisponering i gjeldende plan 4 160,-b. Andre vedtak/dispensasjoner som treffes før tiltak kan gjennomføresetter reglene for melding pbl §§ 81,85 og 86a 1 040,-17. Gebyr for behandling av seksjonering (E.1)Gebyr pr. søknad:Sak der befaring blir foretatt 4 395,-Sak som ikke krever befaring 2 636,-Summen er utregnet som fem ganger rettsgebyret for saker der befaring blir foretatt og tre gangerrettsgebyret for saker uten befaring. Gebyret reguleres etter rettsgebyret. Utarbeidelse avsituasjonskart skal inngå som en del av kart- eller delingsforretning og er ikke medtatt i gebyret. Vedavslag betales 50% av gebyrene i pkt. a. og b. Dersom kommunen må utarbeide situasjonskart skalutarbeidelse av dette betales etter det til enhver tid gjeldende regulativ for arbeider utført etterdelingslovens regler..I tillegg betales det tinglysingsgebyr 1 582,-92

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer18. Konstruksjon og anlegg (pbl §93a,j og f) og separate avløpsanlegg §66 (C.3.5.12)a. Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur, rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling:Tiltaksklasse 1 1 040,-Tiltaksklasse 2 og 3 2 080,-For første igangsettingstillatelse 730,-For hver øvrig igangsettingstillatelse 730,-b. Veger med tilhørende innretning inntil 500m lengde, rammetillatelse og ved ettrinnssøknadsbehandling:Tiltaksklasse 1 1 560,-Tiltaksklasse 2 og 3 3 120,-Ved veger > 500m betales et tillegg på 50% av ovennevnte satser.For første igangsettingstillatelse 730,-For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-c. Damanlegg, basseng, rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling:Tiltaksklasse 1 2 080,-Tiltaksklasse 2 og 3 4 160,-For første igangsettingstillatelse 730,-For øvrige igangsettingstillatelse 520,-d. Røranlegg (vann, avløp olje….) for inntil 1 km lengde, rammetillatelse og ved ettrinnssøknadsbehandling:Tiltaksklasse 1 1 560,-Tiltaksklasse 2 og 3 for første ledning 3 120,-for ledning nr. 2 1 560,-for ledning nr. 3 1 560,-Ved røranlegg over 1 km lengde betales et tillegg på 50% av ovennevnte satser.For første igangsettingstillatelse 730,-For øvrig igangsettingstillatelse 520,-e. Behandling av utslipps saker:Utslippsøknader for eneboliger, hytter og lignende 4 160,-Større utslipp vurderes i forhold til utslippsbelastning basert på PE (personekvivalenter) og satsenstarter på kr. 4000,- for inntil 10 PE. Trinnvis økes gebyret til kr. 6.000,- for inntil 30 PE, kr. 12.000,-inntil 100 PE og kr. 20.000,- over 100 PE. Søker kan belastes med utgifter til nødvendigeresipientundersøkelser, Konsulentutredninger, annonsering etc. Inspeksjon/tilsyn utføres etter behov(foreløpig er det ikke regelmessige tilsyn).Gebyr for tilsyn settes til kr. 600,- pr gang. Det presiseres at det ikke skal625,-innkreves faste årlige gebyr.Brygger/kaier:Tiltaksklasse 1 kr. 4 000,-. 4 160,-Tiltaksklasse 2 og 3 kr. 8 000,-8 320,-I tillegg: kr. 100,- pr løpemeter kaifrontFor første igangsettingstillatelse 730,-For øvrig igangsettingstillatelse 520,-19. Vesentlige terrenginngrep (pbl §93i) (C.3.5.11),Rammetillatelse og ved ettrinns søknadsbehandling: 1 872,-For første igangsettingstillatelse 730,-For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-20. Heis, rulletrapp (pbl §106a) (C.5.5.13), rammetillatelse og ved ettrinnssøknadsbehandling:Heis, rulletrapp for person eller kombinasjon person/vare: 3 120,-For første igangsettingstillatelse 730,-For hver øvrig igangsettingstillatelse 520,-Ved midlertidig installasjon i privat bolig med en bruksenhet settes gebyret til kr.0,- 0,-93

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer21. Endring i forhold til gitt tillatelse eller registrert melding (C.4)Endring i forhold til gitt tillatelse hvor endring medfører ny nabovarsling ogmeldingsendring som medfører ny oppdatering av kart eller register 1 250,-22. Avslag på søknad etter pkt. 2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,14,18,19,20,21Betales gebyr med 75 % av satsene i ovennevnte pkt. Hvis avslagssak omgjøres ved klagefratrekkes innbetalt avslagsgebyr.23. Delingssøknad (pbl §93h) (C.3.5.10)Delingssøknad 2 080,-Avslag på delingssøknad 2 080,-24. Ulovlig byggearbeid (ulovlig igangsetting)For tiltak som er igangsatt uten byggetillatelse og/eller som er i strid med plan- ogbygningslovgingen betales et gebyr etter den medgåtte tiden kommunen har hatt medoppfølging av ulovligheten. 7 280,-Gebyret skal dekke alle ekstrautgifter bygningsmyndighetene har fått som følge av ulovligheten.25. Øvrig‣ Kommunen kan engasjere særskilt kontrollør av statiske beregninger, tilfluktsrom, lydforhold,varmeisolering og tetthet. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgått utgifter.‣ Kommunen kan kreve dekning for utgifter i forbindelse med plan- og byggesaker, dersom detpåløper utgifter fra andre offentlige myndigheter.‣ Alle gebyrer skal betales til kemneren etter regningsoppgave fra kommunen. Betaling skjer etterde satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad registreres av administrasjonen.‣ Krav om gebyrer sendes tiltakshaver.‣ Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kandet fravikes av administrasjonen.94

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer1.4 Gebyrregulativ for oppmålingssaker, 2008Definisjoner:Oppmålingsbebyr Gebyr for behandling og måling av eiendommer etter areal.Beregningsgrunnlag Statens kartverks indekstallIndekstall Pr. 1.sept. 2006 = 351,4Pr. 1.sept. 2007 = 364,4 Prosentvis stigning = 3,7%1. Gebyr for kart- og delingsforretning over tilleggsareal:Areal i kvm: Gebyr i kroner:0 75 3 01176 150 3 538151 300 4 549301 450 5 574451 600 6 565601 750 7 590751 900 8 587901 1.050 9 6101.051 1.200 10 6171.201 1.350 11 627Overstiger arealet 1.500 kvm. beregnes gebyr1.351 1.500 12 651etter pkt. 2.1b. Gebyr for kartforretning over eksisterende eiendom, evnt. samtidig justeringberegnes 50% av satsene i pkt. 2.2. Gebyr for kartforretning over nytt registernummer.Areal i kvm:For areal over 5000 kvm. øker gebyret pr.påbegynt dekar med; kr. 994,-Gebyrer i punktene 1, 1b og 2 gjelder også eiendommer for fritidsformål.Gebyr i kroner:0 1.500 12 6511.501 2.000 13 9162.001 2.500 15 1822.501 3.000 16 4453.001 3.500 17 7133.501 4.000 18 9774.001 4.500 20 2414.501 5.000 21 5083. Gebyr for kartforretning over grenselinje.A. Beregningsgrunnlag: Sidelengde. Grenselengde i m: Gebyr i kroner0 50 2 530>50

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrerGebyr etter antall grensepkt:B. Beregningsgrunnlag: Antall punkter.Antall pkt.: Gebyr i kroner:Inntil 2 pkt. 2 530Deretter økes gebyret for hvert overstigende punkt med: 1 807Det rimeligste alternativet av A eller B skal benyttes.4. Gebyr for grensepåvisning etter målebrev.Brukes der det er tilfredsstillende målebrev. Der det ikke finnes målebrev eller målebrevetikke er tilfredsstillende avholdes kartforretning og det betales gebyr etter pkt. 1b.Antall grensepkt.: Gebyr i kroner:Inntil 2 pkt. 2 530Deretter økes gebyret for hvert overstigende pkt. med: 8765. Gebyr for kartforretning over punktfeste.For kartforretning over punktfeste betales 50% av minstebeløpet i tabell 2 dersommerking og/eller oppmåling i marka er nødvendig. Hvis det er unødvendig med merkingog/eller oppmåling i marka beregnes gebyr som for registreringsbrev etter pkt. 10.6. Gebyr for avbrutt forretning.Ved tilbakekalling (etter at forretning er berammet), avbrutt eller annullert forretningbetales i kroner:Pluss andel av totalgebyret som fastsettes etter skjønn av oppmålingsmyndigheten pågrunnlag av medgått tid.Ved tilbakekalling før forretning er berammet betales i kroner:7. Gebyr for påtegning/ajourføring av målebrev.For påtegning ved grenseregulering/justering av målebrev etter Delingslovens § 2-3og forskriftenes kap. 11 og 20 betales i kroner:1 8043601 807Når nytt målebrev blir utstedt i stedet for at eldre målebrev blir ajourført, skal det ikkebetales større gebyr enn for ajourføring. Bekreftelse av riktig kopi av originalmålebrevetuten at evnt. endring påtegnes betales kr. 310,-. Jfr. Betalingssats ved tinglysingen,som er 1/5-del av rettsgebyret.NB! For utstedelse av nytt målebrev kan det utføres som kontorforretning hvor detikke er nødvendig å innkalle partene og at det ikke utføres markarbeid.Blir det nødvendig å utføre ny kartforretning betales etter pkt. 1b.8. Gebyr for ajourført gjenpart av målebrev.Med ajourført gjenpart av målebrev menes det her et nytt dokument hvor alle grenser erkontrollert både på den aktuelle eiendommen og naboeiendommene. Alle aktuelle fradelingerog grensereguleringer tas med. For slik ajourført gjenpart betales 10 % avgebyret for kartforretning, dog minst kroner:1 8079. Gebyr for midlertidig forretning.For midlertidig forretning betales et ekstra gebyr på kroner:2 53096

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrerFullt gebyr for selve forretningen etter pkt. 1a eller pkt.2 kan kreves samtidig.Hvis midlertidig forretning må avholdes av grunner som skylles kommunens oppmålingsmyndighet,skal det ikke kreves ekstra gebyr for den midlertidige forretningen.10. Gebyr for registreringsbrev.For utarbeidelse av registreringsbrev betales:Berører den enkelte sak flere registernummer, kommer et tillegg for hvert ekstraregisternummer på:2 53072411. Gebyr for kart- og delingsforretning der deler av arbeidet utføres av andre.Forskriftenes kap. 3.3.For forretninger der deler av arbeidet utføres av andre, for eksempel NVE, NSB, ellerStatens vegvesen, fastsettes gebyret til kommunen etter hvor stor andel av arbeidetkommunen utfører etter flg. prosentskala:Klargjøring og registrering 30 %Innkalling og avholdelse av forretningen 20 %Merking 10 %Måling 20 %Beregning 10 %Uttegning 10 %Uavhengig av denne tabellen kan det inngås spesielle avtaler i enkelte tilfeller omfordeling av arbeid og gebyr.12. Gebyr for kartforretning og kart- og delingsforretning over større sammenhengendearealer.For slike forretninger over større sammenhengende parseller/eiendommer til landbruks-,frilufts- og allmennyttige formål betales etter anvendt tid beregnet til maksimum halvtgebyr etter pkt. 2 og 3.13. Gebyr for plassering av bygg (inkl. garasje).Kronera. Plassering av 3 punkter + høyde 5 306b. Samtidig plassering av flere bygg på felt:- første bygg 5 306- øvrige bygg (pr. bygg) 2 652Ved 2. gangs påvisning beregnes 50% av satsen i pkt. a14. Gebyr for plassering av mindre tiltak/meldingssaker.KronerPlassering av 3 punkter + høyde 2 33715. Gebyr beregnet etter medgått tid.Gebyr for oppmålingstekniske arbeider, som ikke kan beregnes etter foranstående satser,beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. Timeprisen skal beregnes etter 1,2 promille avbrutto årslønn for den enkelte arbeidstaker.(Eks.: Måling av arealer/tomter ved seksjonering.)KronerMinstegebyr skal være: 1 807Om gebyr etter ovennevnte satser likevel blir åpenbart urimelig kan oppmålings-97

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrermyndigheten fravike regulativets satser både oppover og nedover. Hvis helt spesiellegrunner taler for det kan oppmålingsmyndigheten gi fullt fritak for gebyr.16. Ekspedisjonsgebyr.Når rekvirenten samtidig bestyrer og gjør det tekniske, jfr. forskr. pkt. 3.3, eller forestårforarbeidet (kartarbeidet/dokumentasjon) for registreringsbrev bortfaller vanlig gebyr.Det betales da et ekspedisjonsgebyr på kroner:I tillegg betales for hvert ekstra registernummer dersom ikke annet er avtalt,(Jfr. forskriftenes pkt. 17.2) etter flg satser:1 80736017. Gebyr for kart- og delingsforretning over tomter som kan fastsettes ut fra naturgitteforhold.Gebyr for kart- og delingssaker der grenser er gitt på grunnlag av naturgitte forhold oghvor det ikke utføres markarbeid (f.eks en holme eller lignende) beregnes gebyr etter50 % av minstesatsene etter pkt. 2.18. Indeksregulering.Satsene i regulativet tar utgangspunkt i Statens kartverks indekstall, som pr. 1 januar1996 var 240,21.Senere reguleres gebyrene pr. 1. januar hvert år i forhold til indekstallet for kart- ogoppmålingsarbeider. Reguleringen beregnes ut i fra indekstallet for oktober månedåret før. Gebyrendingen fra 2005 til 2006 var imidlertid en oppjustering med 20%.De nye gebyrene kunngjøres.19. Betalingsbestemmelser.Gebyr skal betales til kommunekassa/kemneren etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten.Betalingen skjer etter regulativet og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet.Dette gjelder også tinglysingsgebyr. NB! (På rekvisisjonstidspunktet.)Betalingen kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid er igangsatt.Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskaper, bil- og evnt. båtgodtgjørelse, adm.utg.,merkemateriell og arbeidet med merking av grenser i marken.Tinglysingsgebyr kommer i tillegg.Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene, jfr. Skattedirektørensrundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene.98

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrer1.5 ”Kultur, idrett og fritid” - priser for leie av lokalerIdrettsanleggHverdager Hverdager Helg trening Helg arrangtrening arrangement1/1 idrettshall1/1 svømmehallGratis / kr 85 kr 170 Gratis / kr 165 kr 1651/1 bane½ idrettshall Minibane Gratis / kr 40 kr 80 Gratis / kr 80 kr 80Bryting/boksing/skytingGarderobeGratis / kr 19 kr 35 Gratis / kr 35 kr 35Kjølnes stadion Gratis / kr 165 kr 165 Gratis / kr 165 kr 235Utenbys lag/organisasjonerIdrettsanlegg1/1 idrettshall1/1 svømmehall1/1 baneHverdagertreningHverdagerarrangementHelg treningHelg arrangkr 165 kr 235 kr 235 kr 235½ idrettshall Minibane kr 85 kr 120 kr 120 kr 120Bryting/boksing/skytingGarderobekr 35 kr 45 kr 45 kr 45Kjølnes stadion kr 585 kr 700 kr 585 kr 700Private leietakereAlle dager og tider, trening + arrangement1/1 idrettshall + 1/1 bane kr 235½ idrettshall + Minibane kr 120Bryting/boksing/skytingkr 45GarderobeKjølnes stadion kr 585Svømmehall kr 585Merk:‣ Leieprisene er pr time.‣ Bruk av bord, stoler og sceneelementer er inkl i hall-leien, men bør bookes inn ved leiebestilling.‣ Ved utleie utover ordinær åpningstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter.‣ Leieprisen for Kjølnes Stadion er inkl. bruk av elektronisk tidtakeranlegg samt øvrig spesialutstyrfor friidrett. Redusert dagspris kan avtales ved enklere bruk av anlegget.‣ Ved all skolebruk – som innenbys leie o. 19 år.‣ Frist for leietaker for avbestilling av booking er fastsatt til 8 dager før.‣ Frist for Kultur, idrett og fritid for endring av booking ifm kamper/arrangementer, er fastsatt til 8dager før.‣ Pris ved utleie til kommersiell virksomhet vurderes i hvert enkelt tilfelle.‣ Det fastsettes enten en fastpris med utgangspunkt i priser for private, eller en prosentvis andel avarrangementsinntektene.Utleie av Eidangerhallen – SamfunnshusLeieobjekter Innenbys Utenbys PrivateMøterom 1 uten anretning kr 85 kr 120 kr 235Møterom 1 med anretning kr 125 kr 180 kr 350Møterom 2 uten anretning kr 70 kr 95 kr 190Møterom 2 med anretning kr 100 kr 140 kr 280Møterom 3 uten anretning kr 130 kr 200 kr 395Møterom 3 med anretning kr 200 kr 280 kr 555Samfunnssal uten anretning kr 270 kr 395 kr 790Samfunnssal med anretning kr 415 kr 595 kr 1 18599

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrerKun anretning kr 180 kr 260 kr 520‣ Pris for kommersielle leietakere vurderes i hvert enkelt tilfelle.‣ Alle priser gjelder dag/kveldsleie.‣ Ved utleie utover ordinær arbeidstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter.HallinventarInventar/utstyr Innenbys Utenbys Private KommersielleBord kr 19 kr 30 kr 30 Etter avtaleStol kr 6 kr 12 kr 12 ”Sceneelement kr 26 kr 40 kr 40 ”BILLETTPRISER SVØMMEHALLBarn, enkeltbillett kr 30,-Barn, klippekort kr 175,-Voksen, enkeltbillett kr 45,-Voksen, klippekort kr 330,-Vannaerobic enkeltbillett kr 80,-Vannaerobic, klippekort kr 470,-Tilleggsbillett frokost kr 35,-PRISER PÅ UTLEIE AV ANDRE KOMMUNALE KULTURARENAERLokale Leietakere/type bruk Gammel sats Ny satsForeninger - forestilling 1500,- inkl. lys/lyd * 1560,- inkl. lys/lyd *Utenbys foreningerForeninger - øvelse500,- 520,-TeatersalenUtenbys foreningerLeie av flygelSettes likkostnadene ved å fåSettes lik kostnadeneved å få stemt flygelet.stemt flygelet.Foreninger - forestilling 1500,- 1560Brevik kino - salenBrevik kino - møteromForeninger - øvelse 500,- 520,-BreviksrevyenForhandles medbrukerstyretFaste brukere 0,- 0,-Øvrige foreninger 200,- / 500,- 210- / 520,-Forhandles medbrukerstyretLokale Leietakere/type bruk Gammel sats Ny satsGamle PostenFaste brukere 0,- 0,-Øvrige foreninger 200,- / 500,- 210,- / 520,-Stridsklev ogLundedalenForeninger 200,- / 500,- 210,- / 520,-FritidssentreForeninger i PFMR 0,- 0,-Mule VardeØvrige foreninger 200 – 500,- 210 – 520,-Bedrifter 1500,- 1560,-SANSEAVDELINGENAlle dagerOrientering enkeltpersoner kr 180,-Orientering grupper kr 310,-Leie pr time, enkeltpersoner - hvite rommet kr 95,-Leie pr time, enkeltpersoner – øvrige rom kr 50,-Leie pr time, enkeltpersoner – alle rom kr 160,-100

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011gebyrerLeie pr time, familie - hvite rommet kr 145,-Leie pr time, familie – øvrige rom kr 95,-Leie pr time, familie – alle rom kr 180,-Leie pr time, grupper – alle rom kr 180,-MerknaderGenereltBarn og unge under 20 år har gratis leie av disse kulturarenaene. Forslag til endringergjelder derfor øvrige leietakere.Praksisen med gratis leie for virksomheter i Porsgrunn kommune videreføres for dekulturarenaene som har slik utleie.TeatersalenTeatersalen har ingen faste voksne brukergrupper som bidrar til driften, kun punktutleie.Prisene bør justeres slik at de samsvarer med utleieprisene for Brevik kino. Det gis likevelanledning til å øke leiesatsen til 10 prosent av billettinntektene (minimum kr.1500,-) vedstore, potensielt inntektsbringende arrangementer og/eller arrangementer som kreverspesiell tilrettelegging av teknisk karakter. Administrasjonen vurdere denne muligheten ut ifra skjønn. Se for øvrig tabell over.Brevik kino:Prisene står fast, men det gis samme muligheter å øke leien ved større inntektsbringendearrangementer, slik som for teatersalen.Gamle Posten, Stridsklev og Lundedalen fritidssentre:Praksis med fritak for leie for faste brukere som bidrar vesentlig til driften videreføres.Utleiepriser harmoneres ut over dette med Brevik kino.Nærmiljølederne på husene gis mulighet til å fastsette leiesatsen alt etter arrangementetskarakter og størrelse, innenfor de rammer som er gitt.Mule VardeDet er i hovedsak foreninger tilsluttet Porsgrunn frilufts- og miljøråd som benytter huset.Disse foreningen er også involvert i vedlikehold av parken og i driften av stedet. Gratis leiefor disse videreføres. Ut over dette er det hovedsakelig kommunale virksomheter og bedriftersom leier Mule Varde som møtelokale. Andre lag/foreninger benytter i liten grad stedet.Administrasjonen forslår å harmonere leiesatsene overfor lag/foreninger med de øvrigekulturbyggene. Administrasjonen gis mulighet til å fastsette leiesatsen alt etter hvor storedeler av bygningen som leies ut, innenfor de rammer som er satt. Leiesatsen for næringslivetøkes, men vil fortsatt ligge i det nedre sjiktet.101

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomiske rammer for virksomheteneVedlegg 2:Økonomiske rammer for virksomheteneRegnsk. Budsj. Budsj. Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011FORMANNSKAPETRådmannens ledergruppe 5.494 6.187 6.135 5.985 5.985 5.985Personalavdelingen 24.945 28.084 29.078 30.094 30.094 30.094Økonomiavdelingen 7.809 6.985 7.266 7.266 7.266 7.266Serviceavdelingen 30.951 30.711 30.474 30.631 29.617 30.251IKT-avdelingen 10.531 11.074 10.903 10.903 10.903 10.903Utviklingsavdelingen 12.399 10.811 12.948 12.148 12.148 12.148Kemnerkontoret 4.698 5.334 5.369 5.369 5.369 5.36996.827 99.185 102.172 102.396 101.381 102.016BARN, UNGE OG KULTURPorsgrunn Byjubileum 2007 1.973 3.599 0 0 0 0Porsgrunn bibliotek 7.363 7.688 7.562 7.584 7.584 7.584Filmsentret Charlie -879 -206 -400 -400 -400 -400Kultur, idrett og fritid 17.514 19.033 20.050 20.895 20.650 21.370Felles – barn og unge -438 -690 4.434 6.980 6.980 6.980Brattås barnehage 894 1.238 1.015 1.015 1.015 1.015Frednes barnehage 838 1.153 960 960 960 960Radehuset og Hovenga barnehager 888 1.924 1.405 1.405 1.405 1.405Lundelia barnehage og Åpen barnehage 665 1.376 1.040 1.040 1.040 1.040Lyngveien barnehage 775 1.267 892 892 892 892Vallermyrene barnehage 1.145 1.402 1.130 1.130 1.130 1.130Flåtten barnehage 0 -58 -196 -196 -196 -196Skrukkerød barnehage 1.117 1.780 1.528 1.528 1.528 1.528Kommunal innsats i private førskoletiltak 821 1.319 1.100 1.100 1.100 1.100Pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) 11.259 13.930 14.925 14.925 14.925 14.925Bergsbygda skole 3.986 4.193 4.230 4.230 4.230 4.230Borge skole 13.371 15.951 17.458 17.458 17.458 17.458Brattås skole 13.685 14.292 14.983 14.983 14.983 14.983Brevik oppvekstsenter 16.786 18.508 18.585 18.585 18.585 18.585Grønli skole 12.804 13.637 13.604 13.604 13.604 13.604Heistad skole 12.274 13.573 14.386 14.386 14.386 14.386Hovet skole 14.130 14.995 14.683 14.683 14.683 14.683Klevstrand skole 9.477 10.144 10.484 10.484 10.484 10.484Langangen skole 3.969 4.333 4.106 4.106 4.106 4.106Myrene skole 12.075 13.875 14.733 14.733 14.733 14.733Stridsklev skole 18.155 19.927 20.753 20.753 20.753 20.753Tveten skole, Bjørkedal skole,Tveitanlia bh 13.460 13.330 13.376 13.376 13.376 13.376Vestsiden oppvekstsenter 22.880 24.655 24.766 24.766 24.766 24.766Heistad ungdomsskole 15.190 16.826 16.650 16.650 16.650 16.650Kjølnes ungdomsskole 14.087 14.308 15.213 15.213 15.213 15.213Stridsklev ungdomsskole 11.513 12.230 12.849 12.849 12.849 12.849102

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomiske rammer for virksomheteneBARN, UNGE OG KULTUR – FORTS.Regnsk. Budsj. Budsj. Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011Tveten ungdomsskole 14.854 15.989 16.186 16.186 16.186 16.186Porsgrunn kommunale kulturskole 5.987 6.704 7.515 7.515 7.515 7.515Porsgrunn voksenopplæringssenter 1.630 9.851 10.966 10.966 10.966 10.966Klokkerholmen m.m. 1.639 1.978 1.868 1.868 1.868 1.868Saturnveien barne- og ungdomssenter 13.625 13.129 13.727 13.727 13.727 13.727Barnevern 33.810 36.101 37.181 37.131 37.131 37.131323.321 363.281 373.745 377.107 376.863 377.583HELSE OG OMSORGTjenestekontoret 5.410 6.050 6.033 6.033 6.033 6.033Felles - helse og omsorg 0 1.580 6.478 11.978 21.978 21.978Familiehelsetjenester 10.297 11.008 11.982 11.932 11.932 11.932Legetjenester og miljørettet helsevern 22.768 24.131 25.032 25.032 25.032 25.032Psykisk helsetjeneste og rusomsorg 27.337 36.997 41.379 41.381 41.379 41.379Sosial- og flyktningetjenesten 55.449 53.426 55.087 55.337 55.337 55.337Frednes sykehjem 20.879 25.489 26.035 26.035 26.035 26.035Doktorløkka 21.855 23.757 24.633 24.633 24.633 24.633St.Hansåsen sykehjem 48.055 48.535 49.766 49.766 49.766 49.766Brevik sykehjem 17.985 18.826 18.577 18.577 18.577 18.577Mule sykehjem 28.254 28.844 28.896 28.896 28.896 28.896Hjemmetjenesten Vest 15.175 14.596 14.689 14.689 14.689 14.689Hjemmetjenesten Stridsklev 17.198 17.968 18.275 18.275 18.275 18.275Hjemmetjenesten Eidanger 19.108 18.839 19.198 19.198 19.198 19.198Hjemmetjenesten Brevik 13.919 13.391 13.627 13.627 13.627 13.627Hjemmetjenesten Herøya 12.958 19.754 20.355 20.355 20.355 20.355Miljøarbeidertjenesten 62.636 66.070 71.832 74.682 74.682 74.682Helse- og aktivitetssentrene 1.584 2.136 2.108 2.108 2.108 2.108Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter 53.212 57.448 58.326 58.326 58.326 58.326454.079 488.845 512.306 520.858 530.856 530.856PLAN OG KOMMUNALTEKNIKKGeoData 4.908 5.139 5.633 5.633 5.633 5.633Brann- og feiervesen 19.543 20.678 22.476 22.476 22.476 22.476Byggdrift 54.989 51.176 52.528 55.278 55.928 55.928Kommunalteknikk 40.505 32.666 28.825 28.825 28.825 28.825Renhold 19.467 24.740 26.156 26.156 26.156 26.156Bygge- og eiendomsavdelingen -7.510 -942 -9.705 -9.487 -9.155 -9.405Byutvikling 8.214 10.109 9.787 9.787 9.787 9.787140.117 143.565 135.698 138.666 139.648 139.398KIRKER OG TROSSAMFUNNKirke og trossamfunn 12.502 13.231 14.469 13.719 13.719 13.71912.502 13.231 14.469 13.719 13.719 13.719103

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomiske rammer for virksomheteneRegnsk. Budsj. Budsj. Økonomiplan2006 2007 2008 2009 2010 2011DIV. IKKE-FORDELTE UTGIFTER/INNTEKTER.Lønnsreserve m.m. 3.069 -3.484 33.415 33.415 33.415 33.415Avskr. VAR ikke fordelt -14.990 -16.080 -17.150 -17.864 -17.808 -17.590Effektivisering/omstilling 1 % pr. år -15.000 -30.000 -45.000 -60.000-11.921 -19.564 1.265 -14.449 -29.393 -44.175SUM PORSGRUNN KOMMUNE 1.014.925 1.088.543 1.139.655 1.138.297 1.133.074 1.119.397104

Vedlegg 3:H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomireglement for Porsgrunn kommuneBudsjettreglement for Porsgrunn kommuneVedtatt av bystyret 15.05.03 i sak 25/03, 29.04.04 i sak 18/04, 28.10.04 i sak 69/04,13.12.07 i sak 156/07§ 1 Formål og styringsprinsippReglementet fastsetter de formelle ”kjørereglene” for ulike ansvarsroller og arbeidsoppgaverpå budsjettfeltet. Reglene og retningslinjene baserer seg på mål- og rammestyring som detgrunnleggende styringsprinsippet.§ 2 Ord og uttrykk – definisjonerMed budsjettmyndighet menes myndighet til å vedta årsbudsjettet, herunder endre ellerjustere det iht. lov, forskrift eller reglement.Med et rammeområde forstås et sett virksomheter og tjenester som sorterer inn under enfelles ”overbygning”, hvis økonomisk aktivitet begrenses av den rammen (bevilgningen) somer vedtatt for rammeområdet. Et rammeområde vil bestå av flere virksomheter som politiskhører inn under det samme faste utvalget evt. formannskapet.Med en virksomhet forstås det tjenesteområdet som den enkelte administrative leder harøkonomiansvaret for.Med rammebudsjettering forstås at det enkelte område får fastsatt sine disponible midlersom en nettobevilgning.Med nettobevilgning for et rammeområde forstås summen av utgifter og avsetninger medfradrag for inntekter og bruk av avsetninger som hører hjemme innenfor rammeområdet.Med fordelingsfullmakt menes myndighet til å fordele bevilgningene som er vedtatt iårsbudsjettet samt gi interne retningslinjer for de inntektene som er ført opp i årsbudsjettet.Med disponeringsfullmakt forstås myndighet til å disponere bevilgningene som er ført opp iårsbudsjettet.Med budsjettendringer forstår vi endringer som bare bystyret kan vedta. Medbudsjettjusteringer forstås reguleringer (omfordelinger) innenfor de rammer som bystyret harfastsatt.Med budsjettresultat forstås det rene økonomiresultatet kombinert med envurdering/fastsetting av måloppnåelse for den enkelte virksomhet.§ 3 Plan- og budsjettprosessenØkonomiplan og årsbudsjett (handlingsprogrammet) samkjøres i en prosess og utarbeidessom ett dokument. Hver vår skal fremdriftsplan for arbeidet legges frem for formannskapet.Før oppstart av budsjettarbeidet i organisasjonen skal det fastsettes foreløpigebudsjettrammer for de fire rammeområdene. I samråd med formannskapet fastsetterrådmannen disse rammene og øvrige forutsetninger for budsjettarbeidet, og informerer defaste utvalgene og bystyre om dette i siste møte før sommerferien.I samarbeid med formannskapet utarbeider rådmannen forslag til årsbudsjett/økonomiplan.Dette forslaget skal foreligge i siste halvdel av oktober.105

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomireglement for Porsgrunn kommune§ 4 Årsbudsjettet – formalkrav og delegasjonBystyret skal fatte et årsbudsjettvedtak hvor de samlede driftsmidler til disposisjon skalfordeles ut på i alt fem rammeområder (1-5) samt en ikke-fordelt reserve. Den samlederammen til det enkelte rammeområde fastsettes som en nettobevilgning.Rammeområde 1 skal sortere under formannskapet, rammeområde 2 under utvalg for barn,unge og kultur, rammeområde 3 under utvalg for helse og omsorg, rammeområde 4 underutvalg for plan og kommunalteknikk og rammeområde 5 omfatter kirkelig fellesråd samttilskudd til trossamfunn. Formannskapet og de faste utvalgene er delegert myndighet til åfastsette en fordeling av bystyrets bevilgning ut på de aktuelle virksomhetene innenfor sittrespektive rammeområde. Rådmannen utarbeider som del av budsjettdokumentet hvert åren oversikt som viser innenfor hvilket rammeområde den enkelte virksomhet hører hjemme.I tillegg til en bevilgning for hvert av rammeområdene fastsetter bystyret en ramme tillønnsreserve og evt. andre utgifter/inntekter som det er hensiktsmessig blir fordelt påvirksomhetene i løpet av budsjettåret. Rådmannen delegeres myndighet til fordeling avdenne bevilgningen. Delegasjonsfullmaktene både i dette og de neste leddene, skal utøves isamsvar med de generelle, overordnede forutsetninger og målformuleringer nedfelt ibystyrets budsjettvedtak.De faste utvalgene og formannskapet kan gjøre omdisponeringer mellom virksomheteneinnenfor sitt respektive rammeområde. Rådmannen delegeres myndighet til å disponeremidler mellom ulike virksomheter for inntil kr. 500.000 pr. virksomhet pr. år.Den enkelte budsjettansvarlige for virksomheten gis delegasjon til å omdisponere (flytte)midler innenfor virksomhetens budsjett.Bystyret fastsetter investeringsbudsjettet for år 1 som en del av sitt årsbudsjettvedtak. Avvedtaket skal samlet investeringsramme klart framgå, og hvordan denne fordeler seg påenkeltprosjekter. Bortsett fra det som følger av fullmakten nevnt i siste ledd, er det barebystyret som kan fastsette finansieringen av investeringsprosjekt, herunder disponereinnsparinger (mindreforbruk) på ett prosjekt til å finansiere et eller flere andreinvesteringstiltak.De faste utvalgene og formannskapet gis disponeringsfullmakt gjennom året til å overføredriftsmidler til investeringstiltak, både eksisterende og eventuelt nye, innenfor bevilgningenfor sitt respektive rammeområde. Rådmannen gis tilsvarende fullmakt avgrenset til 500.000kr per prosjekt. Rådmannens og utvalgenes/formannskapets bruk av dennedisponeringsfullmakten skal i alle tilfeller legges fram til orientering for bystyret ikvartalsrapporteringen nevnt i § 5.§ 5 Budsjettstyring – rapportering og oppfølgingRammen for den enkelte virksomhet i årsbudsjettet er å oppfatte som bindende. Budsjettetskal følges opp gjennom året og endringer/justeringer skal foretas når det anses nødvendig.Gjennom året skal de faste utvalgene, formannskapet og bystyret forelegges kvartalsviseøkonomioppfølgingsrapporter. Det skal pr. utgangen av mars, juni og september rapporterespå grunnlag av status og forventet utvikling i budsjettåret.106

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011økonomireglement for Porsgrunn kommuneI kvartalsrapportene skal det i tillegg til status og forventet utvikling på rammeområdene,også redegjøres tilsvarende for de generelle inntekts- og utgiftsforutsetningene som er lagt tilgrunn for skjema 1A i vedtatt årsbudsjett. Budsjettjusteringer som vedtas administrativt iht. §4, med unntak av omdisponeringer innenfor en virksomhet, skal vises i disse rapportene.Regnskapsføringen og registreringen av budsjettendringer/-justeringer skal være spesielt àjour ved månedsskiftene mars/april, juni/juli og september/oktober, for atkvartalsrapporteringen skal gi et mest mulig korrekt og pålitelig bilde av situasjonen ogutsiktene.Vedtak om budsjettendringer forutsettes konsentrert til behandling av dissekvartalsrapportene. Budsjettendringer skal skje i de tilfellene det synes klart elleroverveiende sannsynlig, at det vil bli avvik i forhold til de gitte rammer for rammeområdene.§ 6 Resultatmåling – prinsipper og retningslinjerDet skal synliggjøres et økonomisk årsresultat for den enkelte virksomhet. Resultatet målessom forskjellen mellom regnskap og nettorammen til virksomheten. I tillegg skal grad avmåloppnåelse trekkes inn for å fastsette budsjettresultatet.Bystyret skal i samme møte som regnskapssaken, fastsette det endelige budsjettresultatetfor den enkelte virksomhet i en egen sak. I forkant er saken behandlet av de faste utvalgeneog formannskapet som skal innstille på endelig budsjettresultat for den enkelte virksomhetinnenfor sitt respektive rammeområde.Et positivt budsjettresultat kan stilles til framtidig disposisjon for den aktuelle virksomhet.Midlene stilles til disposisjon ved at budsjettrammen økes tilsvarende det aktuellebudsjettresultatet. Et negativt budsjettresultat skal i utgangspunktet dekkes inn av denaktuelle virksomhet. Nedbetalingen (inndekningen) skal som en hovedregel skje overmaksimalt to år.Følgende rettesnor gjelder for utmålingen av det endelige budsjettresultatet til en virksomhet:Et negativt økonomisk resultat skal ikke kunne snus til et positivt budsjettresultat, men isærlige tilfeller kan det reduseres med inntil 100 % dersom graden av måloppnåelsevurderes som svært god.Et positivt økonomisk resultat skal ikke kunne snus til et negativt budsjettresultat, men detkan reduseres ned til null dersom graden av måloppnåelse vurderes som lite god.§ 7 IkrafttredenKommunen skal tilpasse seg reglene og retningslinjene i løpet av 2003, fra tidspunkter somfastsettes nærmere av rådmannen.Resultatmålingen iht. § 6 skal første gang praktiseres på grunnlag av resultatene iregnskaps- og rapporteringsåret 2004.107

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og styringsdokumenteneVedlegg 4:Plan og styringsdokumentenePorsgrunn kommune benytter seg i dag av følgende overordnede plan- og styringsverktøy: Kommuneplanens langtidsdel, som består av en samfunnsdel og en arealdel Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett, dvs. kommuneplanens handlingsdel Balansert målstyring og felles målekart Utviklingsplaner for virksomhetene Månedlige og kvartalsvise regnskapsrapporter ”Årsmelding”, dvs. årsregnskap og årsberetningSammenhengen mellom de ulike plan- og styringsdokumentene fremgår av figuren nedenfor:KommuneplanensSamfunnsdel*2006-2009Balansert målstyringMålekartet –felles og eget4-årigHandlingsprogrammed økonomiplan ogårsbudsjett”Årsmelding”:Regnskap ogberetningLæringPlanDen enkeltevirksomhetsutviklingsplanKontrollGjennomføringResultater fra målekartetRapporter/RegistreringerLedersamtaler* Kommuneplanens langtidsdel består også av en arealdel, denne er rullert i 2007.108

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og styringsdokumentene1. Nærmere om kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdelKommuneplanens samfunnsdel fastsetter visjoner verdier og hovedsatsingsområder forkommunens innsats i forhold til samfunnsutvikling. Grunnlaget for dette ligger i fagligesituasjonsanalyser, utfordringene som reises gjennom faglig og politisk vurdering avkommunens innsats i forhold til behov, ønsker og tilbakemeldinger fra samfunnsaktører,brukere og lokalsamfunn.Planen gir først og fremst substansielle mål for de mål kommunen setter seg å oppnå på feltder kommunen har reell påvirkningskraft og myndighet. Men den peker også på strategiskehovedgrep for kommunens prioriteringer og arbeidsmåter på områder hvor kommunen harmindre direkte påvirkningskraft, for eksempel innen nærings- og kulturlivet.Kommuneplanens handlingsdel utgjøres i Porsgrunn av handlingsprogrammet medøkonomiplan og budsjett. Porsgrunns handlingsprogram er en overordnet plan for aktivitetenpå de ulike politiske ansvarsområdene og detaljeres på felt der det er behov. Den erheldekkende fordi den skal tjene som grunnlag for å styre kommunens aktivitetsnivå påsamtlige av virksomhetsområdene.Handlingsprogrammet skal synliggjøre og fastsette rammene og aktiviteten på desatsingsområdene som er fastlagt gjennom kommuneplanens samfunnsdel, likeledeseventuelle føringer som ligger i analysene av kommunens innsats i forhold til behov, ønskerog tilbakemeldinger fra samfunnsaktører, brukere, ansatte og lokalsamfunn (BMS). Ogselvsagt: føringer og rammer som staten gir gjennom statsbudsjettet og styringsdokumenter.Politikerne bruker handlingsprogrammet til å prioritere og fordele ressurser til kommunensaktiviteter, men også for å skape nødvendige sikkerhetsmarginer/handlingsrom.Administrasjonen bruker først planen som verktøy for å illustrere muligheter og konsekvenserav ressursfordelinger og for å foreslå salderingsmåte. Det vedtatte program, spesieltårsbudsjettdelen, blir grunnlaget for virksomhetenes detaljbudsjettering, utarbeiding avvirksomhetsplaner, utviklingsplaner osv.”Årsmeldingens” funksjon er å gi tilbakemelding på kommunens arbeid i året som har gått, ermålsetningene i kommuneplanen (både handlingsdelen og samfunnsdelen) nådd ?Årsmeldingen i Porsgrunn utgjøres i dag av årsberetning og årsregnskap. I tillegg lages detet nøkkeltallhefte.2. Balansert målstyring (BMS)Formannskapet vedtok i april 2003 å benytte ”balansert målstyring” som styringsverktøy ikommunen.Bakgrunnen for dette var bl.a. i innføring av ny organisering av kommunen, politisk ogadministrativt. Mer selvstendige og ansvarlige virksomheter med rådmannens fullmakter ogdet ansvar og delegering dette gir, forutsetter en god og systematisk kommunikasjon av mål,krav til resultater og rapportering av disse.Etter revisjon av kartet i 2006, har kommunen valgt disse fire fokusområdene for å måleutviklingen i organisasjonen:Brukere MedarbeidereSamfunn Økonomi109

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og styringsdokumenteneBalansert målstyring er et system som fokuserer på resultater. Fordelen ved denne typemålstyring er at den måler flere typer resultater; kvalitative og kvantitative, økonomiske ogikke-økonomiske. Målekartet beskriver kommunens fokusområder, definerte mål innenfordisse (kritiske suksessfaktorer), måleindikatorer og ambisjonsnivå. Måling av indikatorer skalvise om organisasjonen er på rett vei og gi grunnlag for læring og forbedring.Sentralt i balansert målstyring er målekartene som viser: Fokusområder Kritiske suksessfaktorer knyttet til hvert fokusområde Måleindikatorer som angir hva som skal målesAmbisjonsnivå knyttet til hver måleindikator. For eksempel måles brukertilfredshet på enskala fra1 til 6 med 6 som høyeste score. Sykefravær måles i prosent.Systemet omfatter et felles gjennomgående målekart for hele kommunen. Dettegjennomgående kartet er bestemmende for innhold og oppbygging avHandlingsplandokumentet. På grunnlag av det felles overordnede målekartet har hvervirksomhet utarbeidet sitt unike målekart. De unike målekartene er utgangspunkt forvirksomhetenes utviklingsplaner.Målekartet angir hva det er kritisk at vi lykkes med for at kommunen skal nå overordnedemål. Gjennom måleindikatorer målet vi resultater for å kunne vurdere hvor godt vi lykkes.Ambisjonsnivået forteller hvilket resultat kommunen ønsker å oppnå og hva som anses somet ”godt nok” resultat.I dette handlingsprogrammet presenteres rådmannens gjennomgående målekart forkommunen. I tillegg vil utfordringer, mål og tiltak knyttet til fokusområdene bli omtalt underhvert av tjenesteområdene i kapittel 4.Rapportering i balansert målstyring skjer på bakgrunn av egne registreringer av resultater oggjennom systematisk bruk av spørreundersøkelser rettet mot innbyggere, brukere ogansatte. Tidspunktet for rapportering varierer for ulike måleindikatorer. Enkelte indikatorerrapporteres hver måned, andre kvartalsvis eller i forbindelse med den årligeresultatvurderingen. Parallelt med arbeidet med revisjon av kartet jobbes det også med åvurdere og forbedre målemetoder.Målekart for Porsgrunn kommuneBrukereKritisk suksessfaktor Måleindikator (MI)Ambisjonsnivå(KSF)Ønsket Godt nokB1 Godt tjenestetilbud B1.1 Brukertilfredshet med tjenestetilbudet4,5 4,0B2 Brukertilfredshetmed medvirkningB2.1 Brukertilfredshet medmedvirkning 4,5 4,0MedarbeidereKritisk suksessfaktor(KSF)M1 TrivselM2 VelfungerendeHMS-systemMåleindikator (MI)AmbisjonsnivåØnsket Godt nokM1.1 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,0M1.2 Sykefravær 8,0% 9,0%M2.1 Virksomheter med oppdatertHMS-system 100% 95%110

H A N D L I N G S P R O G R A M 2008 - 2011plan og styringsdokumenteneMedarbeidere (forts.)Kritisk suksessfaktor(KSF)M3 Åpenhet ogmedvirkningM4 God ledelseMåleindikator (MI)AmbisjonsnivåØnsket Godt nokM3.1 Medarbeidertilfredshet medåpenhet og medvirkning 4,5 4,0M3.2 Tillitsvalgt/verneombudstilfredshet med åpenhet ogmedvirkning 4,5 4,0M3.3 Tilbud ommedarbeidersamtaler 100% 90%M4.1 Medarbeiders vurdering avvirksomhetsleder 4,5 4,0SamfunnKritisk suksessfaktor Måleindikator (MI)Ambisjonsnivå(KSF)Ønsket Godt nokS1 Bærekraftig utvikling S1.1 Innbyggertilfredshet medmulighet for medvirkning 4,0 3,5S2 Aktivt kultur- ognæringslivS2.1 Innbyggertilfredshet medkulturtilbudet 4,5 4,0S3 Gode oppvekst-/nærmiljøS3.1 Innbyggertilfredshet medtilbud barn/unge 4,5 4,0S3.2 Innbyggertilfredshet medomsorgs- og rusomsorgstilbudet 4,0 3,5ØkonomiKritisk suksessfaktor(KSF)Ø1 God økonomi- ogbudsjettstyringØ2 Realistisk budsjettmed handlingsromMåleindikator (MI)AmbisjonsnivåØnsket Godt nokØ1.1 Avvik mellom regnskap ogbudsjett på netto driftsramme +/- 1% +/- 3%Ø2.1 ledertilfredshet medmedvirkning i utarbeidelse avbudsjett 4,5 4,0Ø2.2 Kommunens nettodriftsresultat 3% 1%111