NIM nr 2 2013.pdf

Norsk foreningfor idrettsmedisinog fysisk aktivitetNUMMER 2 - 2013NFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPI28. ÅRGANG■ Undervannsrugby■ Aktivitetsdeltagelse hos barn medfunksjonshemming■ Behandling av klumpfot■ Nye doktorgrader■ Postoperativ rehabilitering etterachillesruptur■ Presentasjon av styrene i FFIog NIMF■ Aktuelle utlysninger

IDÉ DESIGN LAYOUT TRYKK FERDIGGJØRINGFollotrykk AS har spisskompetansepå de flesteområder innen trykksakproduksjon.Vi kan hjelpedeg med alle faser i framstillingen,helt fra idé ogutforming til produksjonog distribusjon.Ta kontakt for prisAVD. LANGHUSHåndverksveien 2, Berghagan IndustriområdePostboks 96, 1403 LanghusTlf: 64 91 71 01 • Fax: 64 86 74 29E-post: post@follotrykk.noAVD. ÅSRaveien 2 - Åstorget, 1430 ÅsPostboks 96, 1403 LanghusTlf: 64 97 08 00E-post: kjell@follotrykk.no, tommy@follotrykk.nowww.follotrykk.no

NIMFs styreEva K. Birkelund, LederOverlege, Ort.avd. Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum.E-post: evakbirk@gmail.comTel: 93 21 78 18Jørn Torjussen, KassererOverlege, Ort.avd., Martina Hansens Hospital,Dønskivn. 8, 1346 GjettumE-post: joern@torjussen.orgTel: 93 06 77 05Tone Grønmo, SekretærKonst. overlege fys. med. A-husE-post: gronmo@hotmail.comTel: 99 61 62 44Tore Prestgaard, StyremedlemBergveien 23, 3212 SandefjordTel: 97 06 49 61Anne Brodwall, StyremedlemNesbru Legesenter, 1394 NesbruE-post: abrodwa@online.noTel: 93 06 30 95Nikolai Paus Grova, StyremedlemBrenneveien 30 A, 1339 VøyenengaE-post: ngrova@gmail.comTel: 92 04 06 92Hilde Moseby Berge, StyremedlemSenter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskoleE-post: hilde.moseby.berge@nih.noTel: 90 58 39 30Bent Ingebrigtsen, VaramedlemAlm.praktiker Volda, spesialist i alm.med.E-post: bent@ingebrigtsen.meSiri Bjorland, VaramedlemLIS fys.med OUSE-post: sibjorl@online.noFFIs styreTrine Moholdt, LederTrondheim. Cardiac Exercise Research Group, NTNU.Harald Langhellesvei 23, 7022 TrondheimE-post: trine.moholdt@ntnu.noTel: 97 09 85 94Kurt Tomas Nyheim, KassererDahletun fysioterapiKjerringnesset 12, 8480 AndenesE-post: kurttomas@hotmail.comTel: 72 55 21 90 / 99 40 41 79Karin Rydevik, Nestleder/kurskomiteHjelp24 NIMI, Bergsliensgate 10b, 0354 OsloE-post: karin.rydevik@nimi.noTel: 23 26 56 68 / 92 81 60 39Maria Øgreid Leitao, StyremedlemStavanger IdrettsklinikkSteingata 105, 4023 StavangerE-post: marialeitao@hotmail.comTel: 815 56 156 / 47 20 30 11Aleksander Killingmo,Styremedlem/kurskomiteeAurskog. Bjørkelangen Fysikalske institutt & NIMI.E-post: aleksander.killingmo@gmail.comTord Moen, KurskomiteTromsø. Klinikk 24 Tromsø, alpinlandslaget herrer.E-post: tord@klinikk24.noBritt Elin Øiestad, Sekretær/nettansvarligNIMI & Oslo Universitetssykehus.Søndre Rød 4C, 0752 OsloE-post: britt.e.oiestad@nimi.noTel: 23 26 56 81 / 92 80 30 89Norsk foreningfor idrettsmedisinog fysisk aktivitetEva Birkelundleder NIMFFørst av alt vil jeg takke for tillitensom ny leder i NIMF! Det er en storære å overta vervet etter en ringrevsom Terje Halvorsen. Jeg gleder meg til åta fatt på oppgaven sammen med gamle,og to nye, medlemmer i styret.Vi registrerer med glede stadig flerehenvendelser fra ulike deler av landethvor man ønsker å starte nye lokallag,eller blåse liv i gamle som har ligget nedeen tid. Det er viktig for NIMF at disse lokallagene fungerer, og jeg håper vi kan bidratil større aktivitet rundt om i landet. Husk at det kan søkes midler fra moderforeningen.Vi venter i disse dager i spenning på den nye norske versjonen av boka ”Idretts -skader” som kommer i ny drakt og på nytt forlag. Den skal etter planen komme påmarkedet i løpet av juni. Den engelskspråklige utgaven , som har vært på markedeten stund, er veldig bra, og vi håper og tror at den norske blir like bra!Jeg vil minne om at det i september arrangeres grunnkurs idrettsmedisin trinn 1 og2, og at fristen for innsendelse av abstracts til høstens vakreste eventyr Idretts medi -sinsk Høstkongress er 30. august.Høstens kongress avholdes i Sandefjord, og er den 30. i rekken. Fagprogrammet erspennende, så det er ingen grunn til å vente med å melde seg på.Helt til slutt; Takk til Hilde M. Berge og Ben Clarsen for arbeidet med den norske ut -gaven av BJSM. Flott arbeid og reklame for norsk idrettsmedisin. Hvis det fremdeleser noen som ikke har lest den, anbefaler jeg det på det sterkeste.Ha en strålende sommer!NFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPITrine Moholdtleder FFIFørst vil jeg takke for alle godetilbakemeldinger vi har fått for foredraget”Aktiv for livet” som nå skalvære sendt ut til alle FFI-medlemmer. Sådeilig med litt ros! I min hverdag som forskerspireer det nemlig en del nedturer, p-verdier på 0.06, gretne reviewere og forsøkspersonersom ikke gjør som jegsier… Når det er sagt; jeg har verdensbeste jobb og får lov til å prøve å finne utnye ting om hvorfor det er lurt å trene og hvordan man skal gjøre det for å få bestmulig effekt. At jeg i tillegg får lov til å være en del av idrettsfysioterapimiljøet er enkjempebonus. Vi er en engasjert og over gjennomsnittlig oppdatert faggruppe, vil jegpåstå. Deltakelsen på seminarene vi arrangerer er svært god, og vi merker at medlemmenei FFI er sugne på fagstoff. Vi i styret prøver å finne kurstema som er spennendeog i tiden, er praksisnære, men som samtidig har et vitenskapelig fundament.De siste årene har faggruppa først og fremst hatt et faglig fokus. Om dere som medlemmerser at det er mer fagpolitiske saker som vi bør ta tak i, så ta kontakt!I september blir det et nytt FFI-seminar, med tendinopatier som tema. FysioterapeutChristian Couppe fra Danmark kommer og holder kurset for oss. Tradisjonen tro blirdet en god blanding av teori og praksis. Vi håper at du melder deg på! Følg med påhjemmesidene våre for mer informasjon om seminaret. De siste to seminarene vårehar vært fullbooket og jeg minner om at det er førstemann til mølla. Det er hellerikke fryktelig lenge til høstkongressen går av stabelen, denne gangen i Sandefjord.Programmet er meget lovende. Kjenner jeg kongresskomiteen rett, så blir dette suksess.Vi håper selvfølgelig at du melder deg på høstkongressen! I fjor ble det for førstegang prøvd å arrangere kongressen fra fredag morgen til søndag ettermiddag, ogdenne modellen videreføres også i Sandefjord. Færre dager borte fra jobb, rimeligere,like mye faglig påfyll og god stemning… Men før høsten er her, kan vi glede oss oversommeren som er i gang.Lad batteriene og nyt livet, hvor enn du skal befinne deg i sommer!4IDRETTSMEDISIN 2•2013

UndervannsrugbyFoto: Petter F. Schmedling /www.pshop.no– tøff idrett med få skaderINGRID EITZENI følge websiden www.oddee.com er undervannsrugby rangert som nummer3 på listen over verdens mest bisarre idretter – kun slått av sjakk-boksing ogkone bæring (http://www.oddee.com/item_87009.aspx#GBu4MLIAYVdHtioq.99).Men hva er egentlig undervannsrugby? NIM tok en prat med Mari Bratteteig(24), som spiller undervannsrugby i Akkaren Sportsdykkerklubb og også harvært fast på Norges landslag de siste 7 årene.Den første varianten av undervannsrugbyble oppfunnet i Tyskland i 1961 – daLudwig von Bersuda fra den tyske undervannsklubbenDUC Köln for moro skyldfylte en vannpoloball med en saltvannsløsning,slik at den sank når den kom ivanlig vann. Deretter spente Bersudaopp et nett i midten på bunnen av bassenget,og fant opp en oppvarmingsøvelsemellom to lag, hvor poenget fordet angripende laget var å få ballen overtil den andre siden og opp i en bøtte.Undervannsrugby har siden blitt etablertsom en egen idrett, og er særlig populærti de nordiske landene, i tillegg til opprinnelseslandetTyskland.Undervannsrugbysesongen varer fraaugust-september til mai måned, ogbestår av en Norgesserie over 4 runder itillegg til NM og eventuelle utenlandsketurneringer. Norge holder et høyt nivå,og er regjerende verdensmestre. Det erseks spillere i bassenget på hvert lag,pluss inntil seks innbyttere. To spillerealternerer som keeper, to spiller back ogto er spisser. Matchtiden er 2x15 minutter.Mål scores ved å få ballen opp i enkurv som står plassert på midten av spilleområdetskortside, på bunnen inntilbassengveggen.Det er forbudt å:• Angripe motstanders maske, snorkeleller svømmeføtter• Dra i eller holde motstandernes badedrakt/shorts• Dytte eller dra i en motspiller for åkomme hurtig til overflaten• Sparke eller slå en motspiller med vilje• Ta grep rundt halsen• Holde en motstander som ikke harballen• Holde fast eller flytte målkurvenTre dommere er involvert under kamp,og av disse befinner en seg på land mensde to andre er i vannet – en på bunnenog en på overflaten. Dommerne signaliserermed armbevegelser når det eravbrudd i spillet. Siden spillet foregårunder vann må man imidlertid i tilleggbenytte lydsignaler for at dommerne skalkommunisere spilleavbrudd til spillerne.De viktigste signalene er:SPILLEREGLER• En lang tone: Spillet settes igang.Kan skje ved start av kampen ogetter alle dommeravbrudd underspillets gang• To lange toner: Mål.• Flere korte toner/støt: Avbrudd i spillet(friball, straffe og/eller utvisning)IDRETTSMEDISIN 2•2013 5

UNDERVANNSRUGBYFoto: Petter F. Schmedling /www.pshop.noDet åpenbare åpningsspørsmålet til Marivar – hvordan finner man ut at man vilbegynne med undervannsrugby?- Jeg selv har bakgrunn som svømmer, ogdet er det mange andre som også har.Jeg trente svømming i flere år, og så vardet undervannsrugbytrening rett ettersvømmetreningen. Jeg ble nysgjerrig, syntesdet så både rart og morsomt ut – ogdermed var det gjort.Etter å ha sett på rugbytrening fra bassengkantendenne maikvelden i Lambert -seter Bad, kan undertegnede bekrefte atrugby definitivt ser både rart og morsomtut. Det er dog kanskje ikke så underlig atdet er vanskelig å forstå noe særlig av spilletfra land, når hele poenget er at idrettenforegår under vann. Under vannsrugby erdermed en av få idretter som faktisk er enreell tredimensjonal sport; hvor bådebredde, lengde og dybde må vurderes iforhold til teknikk og taktikk. Ballen, som erfylt med saltvann, veier ca. 3 kg og synkermed en hastighet på en meter per sekund.Derfor må bassenget ha en viss dybde;som regel benyttes bassenger med dybdefra 3.5 til 4.5 meter. Bredde- og lengdemålenepå bassengene varierer, men børideelt være 12.5 x 10 meter. Samtlige nordiskelandslag, og i tillegg Tyskland, valgte iår å trekke seg fra deltagelse i EM – fordibassenget som skulle brukes hadde ytremål på 25 x 12.5 meter og en dybde påhele 5 meter.- Man må ha spesifikk «rugby-kondis» forå holde på med dette, sier Mari. Fordi vier så mye under vann, og samtidig skalforsøke å bevege oss hurtig, er det krevendekondisjonsmessig, og vi må trenemye i basseng. Strategi og taktikk vektleggesogså på bassengtreningene.Akkaren har fellestreninger 3 gangerukentlig. Kvinner og herrer trener sammen.Fordi det er såpass få kvinneligespillere på høyt nivå er de avhengige avmatching fra herrene. Kvinner har faktiskogså lov til å delta i kamper på herrelag –men ikke omvendt.Ressurstreningen som kommer i tillegg tilbassengøkter er for de fleste konsentrertrundt styrketrening. For egen del trenerMari styrke 2-3 ganger i uken.- I forhold til skader er undervannsrugby enganske snill idrett, men man får myejuling. Man blir utsatt for slag og spark, ogmå tåle stor belastning og fysiske utfordringer– og det er alltid ferskingene somhar mest blåmerker! Som oftest er detdog fordi de er litt på etterskudd i spillet,men uansett vil en god fysikk hjelpe degtil å unngå skader.En av de mer alvorlige skadene som forekommeri undervannsrugby, er slag motørene som kan gi skade på trommehinnen.For å forebygge dette bruker spillernealltid en badehette med ørebeskyttelse.Øynene er godt beskyttet av dykkermaske.Noen backspillere brukeralbuebeskyttelse fordi de ofte dyttes motbassengveggen, og en del mannlige spillerebruker susp.I forhold til belastningsskader er undervannsrugbyspillererelativt lite utsatt, ogde følger derfor heller ikke noe spesifiktskadeforebyggende treningsprogram,utover generell styrketrening. Svømme -føttene som benyttes er imidlertid tunge,og de fleste bør ha en periode medgradvis tilvenning i bruken av disse for åunngå senebetennelser og smerter i føttene.- Undervannsrugby er en morsom idrettsom man kan holde på med i mange år,avslutter Mari, før hun og resten av gjengenforsvinner under vann igjen.Lyst til å se mer? Undervannsrugbyvar en av idrettene som ble presenterti serien "Min idrett" på NRK ivåres. Programmet finnes fritt tilgjengeligpå nett-tv:http://tv.nrk.no/serie/min-idrettMari Bratteteig. Foto: Ingrid Eitzen.6IDRETTSMEDISIN 2•2013

FFI vinterseminar 2013:Løpsanalyse, skader og tiltakAV MARIA ØGREID LEITAO, MARIALEITAO@HOTMAIL.COMFYSIOTERAPEUT/SPESIALIST I IDRETTSFYSIOTERAPI, STAVANGER IDRETTSKLINIKK, FFI STYRETDen 7. og 8. mars arrangerte Faggruppenfor Idrettsfysioterapi sitt årlige Vinter -seminar. Temaet ”Løping, løpsanalyse ogskader” trigget 60 fysioterapeuter frahele landet til å melde seg på kurset, somble arrangert på Ullevål Stadion i Oslo.Hovedforeleser var fysioterapeut og PhDRichard Willy som forsker på løpeskaderved Ohio Running Laboratory, Universi -tetet i Ohio.Richard Willy innledet med å snakkeom de mest vanlige løpeskadene, medprimært fokus på ulike kneplager og årsakertil disse. Han vektla tre viktige diagnoserhos løpere: Patellofemorale smerter(PFS),løperkne og hopperkne. Avdisse har PFS størst forekomst (49%),etterfulgt av løperkne (24%) og hopper -kne (13%). PFS og løperkne sees hyppigsthos kvinner(62% på begge), mens forekomstenpå hopperkne er størst blantmenn (57%).Ifølge Willy oppstår patellofemoralesmerter hos løperen med svake og/ellerstramme quadriceps, og sees hyppigst hosløperen med medial kollaps (se bilde 1).Løperkne oppstår ofte hos den uerfarneløperen, hos løperen som har økt doseringenfor raskt, eller hos løperen medsko med mye støtte. Årsaken kan væreproksimal: kontralateral pelvisdrop oghofteadduksjon, eller distal: overpronasjonog innadrotasjon av tibia (bilde 1).Hopperkne assosiereres gjerne med forhøy dosering i forhold til styrke. Dennediagnosen sees ofte hos ”the strider” (sebilde 4) og pasienter som er quadricepsdominante,det vil si at de har økt aktiviteti quadriceps og redusert aktivitet iglutealmusklatur i forhold til det som erforventet under aktivitet (spisse knærunder knebøy).I. The collapser - ”kollapseren”: Kontralateral pelvisdrop (se bukselinning som heller ned mot venstre),hofteadduksjon, inadrotasjon av hofta, inadrotasjonav tibia og overpronasjon.II. The weaver - ”den veivende løperen”: Løperen kryssermidtlinja i fotisett, og ”veiver”dermed fra side til side.III. The glut amnesiac -”gluteusamnesi”: Løperen somhar ”glemt” rumpa si. Rett/bakoverlent løpestillingmed redusert gluteusaktivering og redusert hofte -ekstensjon.IV. The striker - ”den strake løperen”: Lander medkneet i mer eller mindre full ekstensjon ved hælisett.IDRETTSMEDISIN 2•2013 7

FFI VINTERSEMINAR 2013Aktiv bevegelighetstreninger viktig!VideoanalyseDeltakerne på kurset fikk spesifikke retningslinjeri forhold til å filme pasientermens de løper. Mobiltelefoner og enklevideokamera ble brukt. Willy vektla filmingbakfra og fra siden, både helkroppsfilmingog filming nært av fotisett bakfraog fra begge sider. Løpernes corekontroll,armbevegelser, samt hofte-, kne- og fotbevegelserble analysert i sakte film. Utfra filmene kategoriserte han fire hovedkategorierav ugunstig løpsteknikk:ØvelserHvis man observerer et eller flere ugunstigeløpsmønstre, skal man gi pasientenkonkrete arbeidsoppgaver. Man startermed korte løpeøkter der pasienten fårnoen få oppgaver, øker etter hvert antallelementer som skal jobbes med, samtlengde på løp. Rent praktisk anbefalteWilly å legge opp et enkelt program førløpeøkten, med lite utstyr og få øvelser.Han demonstrerte diverse eksempler påstyrke og stabilitetsøvelser der hovedmåleter å bedre den totale nevromuskulæreutførelsen.Videre poengterte han viktigheten avmuskulaturens utholdenhet, og at dettebør tas med som et element i opptreningen.Lange arbeidsperioder og mangerepetisjoner er en del av opplegget for åbehandle og forebygge løpsskader.I sitt eget studie på kvinnelige løpere,fant Willy og hans medarbeidere ingenendring i løpeteknikk for ”the collapser”etter 6 uker med styrketrening av hofteabduktorer.Til tross for disse resultateneanbefaler han spesifikk styrketrening ogstabilitetstrening for mage/rygg og hofte/kne/fot. Han begrunner dette med at hanønsker økt bevisstgjøring om det svakeområdet som skal brukes i endring av uønsketløpemønster. Kombinasjonen av spesifikkestabilitet/styrkeøvelser/beve gelighets -trening med løpetrening gir best resultatmed tanke på endring av ugunstig løpeteknikkog dermed oppfølging av skader.Lande på forfot, midtfot eller hæl?De aller fleste av oss lander på hælen nårvi løper. Det debatteres stadig hvorvidtdet er gunstig å endre på dette for mereffektiv løping eller forebygging av skader.Ifølge Willy skal man ikke gjøre for storeendringer fra det ene til det andre. Deulike løpestilene har alle sine fordeler ogulemper. Det å endre løpesteget kangjøre at man blir kvitt ett problem, menkanskje får et annet. Richard Willy fokusererheller på å korrigere løpefeilenemed å gjøre små justeringer.Andre faglige innleggI tillegg til Richard Willy, fikk vi interessantebidrag fra spesialist i ortopedi OveTalsnes fra Sykehuset i innlandet Elverumog Oslo Universitetssykehus, spesialistlegeOdd Arne Daljord og spesialist i idrettsfysioterapi/manuellterapeutThomas T.Øde gaard, begge fra NIMI . Ove Talsnesdelte sine erfaringer rundt stressfrakturerog løping. Han presenterte gradering avstressreaksjon i knokler, røntgen-, og kliniskefunn i forbindelse med de ulike nivåene.Han poengterte at man skal unngåenhver stikkende smerte under løp, menat man ved ømhet kan vurdere å fortsetteå løpe. For eksempel kan man startemed løping selv om man kjenner ømhetetter at en stressfraktur har grodd.Odd Arne Daljord, som har lang erfaringmed undersøkelse og behandling avpasienter med leggplager, gjennomgikkdifferensialdiagnostikk av akillestendinopatiog paratendinitt, og viktigheten av åkunne skille mellom disse ettersom be -handlingen på de to diagnosene er ulik.Både Talsnes og Daljord understreket at visom idrettsmedisinere må vektlegge klinikkennår vi diagnostiserer og legger oppbehandlingsplan til pasientene våre.Thomas Ødegård ledet praktiske work -shops med basistrening. Ødegård kommed påminnelser om at den største risikofaktoren for skade er tidligere skade,og at forebyggende arbeid og ut for -drende og idrettsspesifikk trening derforer veldig viktig.Alt i alt var det to strålende og lærerikedager!Nå gleder vi oss til neste kurs 12.-13. september, med tema tendinopatier.Følg med på våre nettsider:http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Idrettsfysioterapihttps://www.facebook.com/FaggruppenForIdrettsfysioterapi?fref=ts8IDRETTSMEDISIN 2•2013

Nye kriterierfor tolking av EKGhos idrettsutøvereHILDE MOSEBY BERGE, H.M.BERGE@NIH.NOSPESIALIST I ALLMENNMEDISIN OG IDRETTSLEGE, NIMF. DOKTORGRADSKANDIDAT I PROSJEKTET «DET NORSKE IDRETTSHJERTET» VEDSENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NIH.I februar 2013 kom det nye kriteriene fortolking av EKG hos idrettsutøvere. De blepublisert i British Journal of SportsMedicine som tre artikler:1) Normale EKG -funn hos idrettsutøvere 1 ,2) Unormale EKG -funn ved cardiomyopatier 23) Unormale EKG -funn ved elektriske ledningsforstyrrelser3 .Og i april i år kom en gratis e-læringsmodulbasert på disse tre artiklene, menmed mange flere illustrasjoner, på BMJ-Learning (se link på siden).Initiativtager er professor JonathanDrezner ved Department of FamilyMedicine ved University of Washington.Han så behovet for detaljerte kriterier tilpraktisk bruk og etter flere års forarbeidarrangerte han en konsensuskonferanse iSeattle i februar 2012, derav navnetSeattle-kriteriene. Eksperter innenidretts kardiologi fra Europa og Amerikadeltok på konferansen og har bidrattmed eksklusivt billedmateriale og utarbeidelseav artikler. Fokus for konferansenvar å utarbeide eksakte kriterier fortolking av EKG og standard for oppfølgingav patologiske funn hos idrettsutøvere.Målgruppen er leger med liten eller ingenerfaring i å tolke ekg- hos idrettsutøvere.Drezner et al. har vist i en tidligere studieat korrekt tolking av ekg ble signifikantforbedret etter en kort opplæring medlignende detaljerte kriterier i praktisklommeformat 4 . Spesielt ble andelen kategorisertsom normale økt fra 70% til90% og det reduserer andelen somtrenger videre oppfølging betraktelig.Håpet er at Seattle-kriteriene via BMJs e-læringsmodul vil spre seg til hele verdenslik at alle tolker EKG likt, studier blirsammenlignbare og hjertet til idrettsutøvereblir ivaretatt på best mulig måte.References1. Drezner JA, Fischbach P, Froelicher V, et al.Normal electrocardiographic findings:recognising physiological adaptations inathletes. Br J Sports Med 2013;47:125-36.2. Drezner JA, Ashley E, Baggish AL, et al.Abnormal electrocardiographic findings inathletes: recognising changes suggestive ofcardiomyopathy. Br J Sports Med 2013;47: -137-52.3. Drezner JA, Ackerman MJ, Cannon BC, etal. Abnormal electrocardiographic findingsin athletes: recognising changes suggestiveof primary electrical disease. Br J SportsMed 2013;47:153-67.4. Drezner JA, Asif IM, Owens DS, et al.Accuracy of ECG interpretation in competitiveathletes: the impact of using standisedECG criteria. Br J Sports Med 2012.http://learning.bmj.com/ECGathleteFølg linken, opprett en gratis konto og du har fri tilgangtil læringsmodulen med 150 eksempler fra ekghos idrettsutøvere.IDRETTSMEDISIN 2•2013 9

New moduleson BMJ LearningECG interpretation in athletesWritten by international experts in sports cardiology, covering:> ECG interpretation in athletes: identify your learning needs> Recognizing physiologic adaptations in athletes> Abnormal ECG findings in athletes: recognizingchanges suggestive of cardiomyopathy> Abnormal ECG findings in athletes: recognizingchanges suggestive of primary electrical disease> ECG interpretation in athletes: test your knowledgeRegister for your free BMJ Learningaccount now at learning.bmj.com/ECGathleteAfter completing the course of learning modulesyou should be able to:> Recognize ECG findings in athletes that are part ofnormal physiological adaptation> Recognize ECG changes associated with cardiomyopathies,including hypertrophic cardiomyopathy (HCM),arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy(ARVC), dilated cardiomyopathy (DCM),and left-ventricular non-compaction (LVNC)> Calculate the corrected QT interval using anappropriate formula> Recognize common early repolarisation patterns inathletes and distinguish these from pathological findings> Describe the evaluation and secondary testing of ECGabnormalities to assess for a pathological cardiac disorderRegister for your free BMJ Learningaccount now at learning.bmj.com/ECGathleteModules producedin associationwith:With the participation ofthe EACPR Sports CardiologySection, aregisregistered branch oftheEuropean Society of Cardiology10IDRETTSMEDISIN 2•2013

British Journal of Sports Medicinei «norsk» utgave i mai 2013Norsk forening for idrettsmedisin ogfysisk aktivitet og Foreningen for idrettsfysioterapihar nylig blitt assosierte medlemslandav «British Journal of SportsMedicine» (BJSM). Tidsskriftet er rangertsom nummer fire av 82 idrettsmedisinsketidsskrift i verden og har en impactfaktorpå ca 4.2. Som medlemsland fikk vi enunik mulighet til å presentere norskidrettsmedisinsk forskning i årets maiutgaveog som gjesteredaktører hadde viet «luksusproblem» med altfor mangeartikler klare for trykk. Vi la vekt på å visebredden i norsk idrettsmedisinsk forskningog hadde på forhånd oppfordretfolk fra hele landet til å sende artikler tilBJSM. Vi vet at ennå flere hadde forsøkt,men tidsskriftet aksepterer bare ca 30%av innsendte manuskript. Som gjesteredaktørerhadde vi ingen innflytelse påfagfelle-vurderere eller redaksjonskomite,men valgte blant de artiklene somallerede var godkjent og publisert online.Artikkelen av Grethe Myklebust et al.som viste at forebygging av korsbåndsskaderi norsk kvinnehåndball er en suksessga oss inspirasjon til tittelen «Missionpossible!» 1 . BJSM er til enhver tid fritt tilgjengeligfor alle lesere med norsk IPadresse.Vi håper på en ny «norsk» utgaveallerede i 2014 og oppfordrer forskerefra hele landet til å bidra.Følg linken og du kommerdirekte til den «norske» utgaven av BJSM.http://bjsm.bmj.com/content/47/8.tocReferences1. Myklebust G, Skjolberg A, Bahr R. ACLinjury incidence in female handball 10years after the Norwegian ACL preventionstudy: important lessons learned. Br JSports Med 2013;47:476-9.Takeda Nycomed-prisenfor beste frie foredrag 2013Faggruppen for idrettsfysioterapi(FFI) og Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) har også i år gledenav å annonsere Takeda Nycomed-prisen (tidligere Nycomedprisen) for beste frie foredrag for 2013.Det utdeles to priser, et reisestipend på kr 15 000 oget stipend på kr 5 000. Prisene utdeles under Idretts -medisinsk Høstkongress. Reisestipendet skal benyttestil deltagelse på årsmøtet til American College ofSports Medicine (ACSM) påfølgende år, hvor prisvinnerforedragetvil bli presentert som “The NycomedPharma Norwegian Sport Medicine Award”. ACSM vildessuten dekke kongressavgiften for prisvinneren.Prisene utdeles til de to beste foredrag. Foredraget kanpresenteres som et vanlig foredrag, poster eller somen video med fastsatt tidsramme. Innsendte videoermå også presenteres med et sammendrag.Forsknings rådene i FFI og NIMF innstiller de seksbeste arbeidene på grunnlag av innsendte sammendraguavhengig av fagområde. En priskomité beståendeav to medlemmer fra hver av forskningsrådenesamt en representant fra kongresskomiteen, velger utprisvinnerne blant de innstilte etter at de er presentertpå Høstkongressen. Alle sammendrag som sendes inntil Høstkongressen vil delta i konkurransen med mindreman reserverer seg fra deltagelse ved innsending.Dette er Takeda NycomedTakeda Nycomed er Norges største leverandør av legemidler,målt i volum. Vi produserer og selger noen av de mest kjentelegemidlene og handelsvarene i Norge.Takeda Nycomed har cirka 500 medarbeidere, og driftsinntekteneutgjorde ca. 2,2 milliarder kroner i 2011 (15 måneder).Selskapets røtter går tilbake til 1874. Da startet farmasøytenMorten Nyegaard import av farmasøytiske produkter. Nyco bleetablert i 1890 og skiftet navn til Nycomed i 1986.I 2013 er det 100 år siden egen produksjon ble startet. Blant produktenevar Globoid, som er en av Norges mest kjente farmasøytiskemerkevarer gjennom tidene.Over 70 prosent av omsetningen for Takeda Nycomed i Norgekommer fra eksport til egne selskaper og til samarbeidspartnere.Hovedkontoret ligger i Asker med marketing- og salgsfunksjoner,staber og produksjonsanlegg for kalsium tyggetabletter.I Elverum produseres flytende legemidler.Siden 2011 har selskapet vært en del av Takeda og skiftet i Norgenavn til Takeda Nycomed i 2012. Takeda er et forskningsbasert,globalt selskap med hovedvekt på legemidler. Takeda er til stede imer enn 70 markeder. Målt i salg av reseptbelagte legemidler erTakeda verdens 12. største farmasøytiske selskap.Mer informasjon om Takeda på www.takeda.comMer informasjon om Takeda Nycomed påwww.takedanycomed.noIDRETTSMEDISIN 2•2013 11

Prof. Karim KhanProf. Heather McKayAss. Prof. Ann CoolsProf. Lennard FunkIdrettsmedisinsk høstkongressSandefjord 8. - 10. november 2013!Hvorfor virker trening?Skulder fra A-ÅSykelig overvektSupermosjonistenKliniske undersøkelsesmetoderKun 5 minutter fra Torp Internasjonale flyplass.Direkte tog, buss etc.Møt opp - vi kommer til å se etter deg!Teknisk arrangør:Døvre Event & Marketing ASwww.dovreevent.comKongressens hjemmeside: www.imkongress.comKontakt: kongress@doevre.no

Barns aktivitetsglede– den beste re/habiliteringsmedisin?Aktivitetsgleden til barn med funksjonsnedsettelser kan overskygge strevet!Denne artikkelen baserer seg Astrid Nyquist sitt doktorgradsarbeid. Studien, som har et barnesentrertperspektiv og omhandler barn med funksjonsnedsettelser, dokumenterer at gleden veddeltakelse i fysisk aktivitet er stor. Denne gleden overskygger strevet - men dette forutsetter atbarna får tid til å lære en aktivitet godt og at de får være sammen med jevnaldrende.ASTRID NYQUIST, ASTRID.J.NYQUIST@GMAIL.COMPHD IDRETTSVITENSKAP, LEDER FOR FORSKNING UTVIKLING OG UTDANNING VED BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTERIntroduksjonDet er ikke tvil om at deltakelse i fysiskaktivitet, lek og selvvalgte fritidsaktiviteterinnebærer fordeler for alle barn, også barnmed funksjonsnedsettelser. Deltakelse ifysisk aktivitet utgjør en sentral del avbarns utvikling 1 og det gir grundig dokumentertehelsegevinster 2,3 . Fysisk aktivitetgjør også barn i stand til å oppnå dennødvendige fysiske og sosiale kompetansensom trengs for blant annet å deltamed jevnaldrende på fritiden 4-6 . På denandre siden har barn med funksjonsnedsettelserdeltakelsesbegrensninger pådette feltet 7 . Dette gir en diskrepansmellom hvor viktig det er å delta i fysiskaktivitet og muligheten en del barn har tilå delta i aktivitet i fellesskap med andrebarn 8-10 . Så langt har kunnskapen omhvorfor det er slik, og hvordan deltakelsei fysisk aktivitet oppleves av barn medfunksjonsnedsettelse, vært lite utforsket.Denne studien har derfor undersøkt hvilkefysiske aktiviteter barna selv ønsker ådelta i, hvilke aktiviteter de faktisk deltar i,og ikke minst hvordan de opplever å del -ta i fysisk aktivitet både under et re/habili -teringsopphold og på fritiden hjemme.Alle foto: Beitostølen Helsesportsenter.Materiale og metodeTre hundre barn i alderen 6-17 år deltoki studien, alle med diagnoser som innebærerulik grad av fysisk funksjonsnedsettelse.Førtifemprosent hadde diagnosencerebral parese i ulik grad, og den resterendehalvdelen fordelte seg på et bredtspekter av diagnoser som ulike muskelsykdommer,følgetilstander etter skaderog kreft, ryggmargbrokk, nevrologiskesyk dommer, sansetap og psykisk utviklingshemningeller kromosomavvik/syn -IDRETTSMEDISIN 2•2013 13

BARNS AKTIVITETSGLEDEdromer. Relatert til grovmororisk funksjonkan alle barna i studien sies å habegrenset bevegelsesmulighet. Noenbeveger seg uten hjelpemidler innendørs,men har begrensinger ved gange utendørs,noen går med hjelpemidler bådeinne og ute, mens en andel primært brukerrullestol. Av barna har 6 av 10 enindividuell plan (IP) som indikerer behovfor koordinert tverrfaglig oppfølging,mens 3 av 10 har støtte/fritidskontaktsom skal fungere som en tjeneste for åfremme deltakelse i blant annet fritidsaktiviteter.Utvalget hadde en jevn fordeling avgutter og jenter, hvor aldersgruppen 10 -13 år var noe større enn de to andrealdersgruppene; 6-9 år og 14-17 år.Alle barna gjennomførte et re/habili -teringsopphold på tre uker ved Beito -stølen Helsesportsenter (BHSS) sammenmed sine foreldre. BHSS er en landsdekkendere/habiliteringsinstitusjon som tilhørerspesialisthelsetjenesten og har tilrettelagtintensiv fysisk trening og aktivitetsom hovedvirkemiddel. Intensivfysisk trening og aktivitet kombineresmed medisinsk, pedagogisk og sosialfagligveiledning og oppfølging, og arbeidsmodellener tverrfaglige team som tilretteleggergruppeopphold med individorientertemålsettinger. Fysisk aktivitet tilpassesog anvendes slik at det tilretteleggesfor deltakelse i meningsfull aktivitet tiltross for en funksjonsnedsettelse, og ikkeprimært på grunn av en funksjonsnedsettelse11,12 .Deltakelse ble i studien definert sominvolvering og engasjement i sentrale livssituasjoner(ICF). mens fysisk aktivitethenviste til lek, idrett, mosjon, friluftsliv,kroppsøving og trening.Studien ble gjennomført i to delerhvor første del undersøkte aktivitetsønskerog deltakelse i fysisk aktivitet bådeunder og tre måneder etter habiliteringsoppholdved BHSS. Ett hundre og førtinibarn og deres foreldre deltok i den delensom anvendte en tilpasset versjon av detindividualiserte, semistrukturerte intervjuverktøyetCanadian OccupationalPerformance Measure (COPM) 14 .I den andre delstudien gjennomførte149 barn Children’s Assessment ofParticipation and Enjoyment (CAPE) ogPreferences for Activities of Children(PAC) 15 . Disse kartleggingsinstrumenteneer utviklet for å undersøke barns deltakelsei fritidsaktiviteter; både aktivitetsmangfold,frekvens, kontekstuelle forholdog glede over deltakelse i aktuelle aktiviteter.I tillegg dokumenteres hvilke aktiviteterbarna ville ønske å delta i hvis dekunne velge fritt.I begge delstudiene ble det ogsågjennomført utdypende intervju av barn ialdersgruppen 10-13 år etter en strategiskkriterieutvelgelse på bakgrunn av erfaringsbasertfeltkunnskap. Seks barn ogderes foresatte deltok i utdypende intervjumed fokus på hvordan det oppleves ådelta i fysisk aktivitet, og hvilke fremmendeog hemmende faktorer de erfarer i forholdtil videreføring av deltakelse i hjemmemiljøetetter re/habiliter ings oppholdet.Fem andre barn deltok i utdypende intervjumed fokus på hvordan de opplever sindeltakelse i fysisk aktivitet på fritiden.14IDRETTSMEDISIN 2•2013

BARNS AKTIVITETSGLEDEResultaterHer fremstilles resultatene slik de foreliggeri én sammenstilling av begge delstudiene iden hensikt å synliggjøre viktige gjennomgåendekomponenter av funnene.Bedret ferdighet og økt foreldretrygghetved re/habiliteringsoppholdBåde barna og foreldrene opplevde at dettre uker lange re/habiliteringsoppholdetga mange positive opplevelser i fysiskaktivitet med jevnaldrende, at det bedretbetydningsfulle ferdigheter og økte foreldretrygghetenfor barnas videre deltakelsei fysisk aktivitet i hjemmemiljøet. Selv omutførelsen og tilfredshet med utførelsen ivalgte aktiviteter var til dels god førre/habiliteringsoppholdet, rapportertebåde barna og foreldrene bedring i utførelseog i tilfredshet i løpet av re/habili -teringsoppholdet. Dette vedvarte ogsåetter tre måneder. Barna og foreldrenevektla betydningen av å lære noen fåselvvalgte aktiviteter så godt at de kunnedelta sammen med jevnaldrende også ihjemmemiljøet.I tillegg viste det seg at barnas medvirkningi valg av aktiviteter hadde storbetydning for i hvilken grad oppfølgingeni hjemmemiljøet i etterkant av re/habilite -ringsoppholdet ble vellykket.Ønske om mer aktivitetsgledeBarnas aktivitetsønsker og deltakelse ifysisk aktivitet på fritiden gir innsikt i hvembarna gjør aktiviteter sammen med, hvoraktivitetene foregår og deres opplevdeaktivitets- og deltakelsesglede. Åtte av tibarn hadde ønske om å delta i bassengaktiviteter,og nesten like mange ville påturer, delta i ski aktiviteter, sykle eller ri.Disse preferansene sammenfaller til delsmed hvilke aktiviteter de faktisk deltar i,og de fleste barna deltar regelmessig iflere fysiske aktiviteter på fritiden sammenmed familien. Imidlertid ønskerbarna å være mye mer aktive, spesieltsammen med jevnaldrende, enn de haranledning til. Til tross for at deres funksjonsnedsettelsekommer tydelig fram ifysisk aktivitet og påvirker deres deltakelsesmuligheti fellesskap med jevnaldrende,synes de likevel at dette ermeningsfullt og gøy, vel vitende om at dehar andre forutsetninger.Barnas egne strategier og kompetanse forå få deltaSamlet sett kan det tyde på at barnaserfaringer med deltakelse på den enesiden viser seg å være svært positive ogmeningsfylte og på den andre siden bådeuforutsigbare og preget av utfordringersom gjør det vanskelig å oppleve medvirkningog deltakelse.Barna beskriver individuelle strategierfor å imøtekomme utfordringer om deltakelsei aktivitet, noe som innebærer atde bruker mye tid og krefter på å tilpasseegne forutsetninger, behov og ferdighetertil den aktuelle situasjonen. Barnaviser at de har tro på at de kan delta,men i en del situasjoner synes imidlertidikke deres medvirkning, mening og deltakelseå bli etterspurt.Diskusjon og implikasjonerDet diskuteres hva som bør være grunnlagetfor å endre vår praksis, og jeg har engrunnleggende respekt for den kontinuerligpågående gode praksisen i feltetre/habi litering og trening av barn og unge.Det er også slik at overføring av forskningsresultatertil anbefalinger for praksiskrever kritisk oppmerksomhet og kjennskaptil studien begrensninger. For holdsom at de fleste barna som deltok har enmoderat funksjonsnedsettelse er en slikmerknad.Imidlertid synes det å ha fremkommetnoen tydelige funn som kan ha betydningfor praksis, kanskje også utover re/habili -te ringsarenaen. Disse indikasjonene kansammenfattes i fire punkter:1. Støtt opp om de holdningene som girbarna anledning til å anvende sin kunnskapom egen situasjon og tilrettelegging,slik at de kan nyttiggjøre seg egne erfaringer.Med dette menes å etterspørre barnasegne opplevelser og erfaringer, og åstyrke de forhold som gjør at barnmed funksjonsnedsettelser oppleversin kunnskap om egen situasjon sombetydningsfull 18 . Barna håndterer tildaglig sin situasjon, og tilretteleggingsom kan medvirke til at deres kunnskapkan nyttiggjøres ytterligere også ire/habiliteringssammenhenger, synesrelevant.2. Anerkjenn betydningen av ferdighetsutviklingi meningsfulle aktiviteter som forutsetningfor deltakelse sammen medjevnaldrende, og legg til rette for mangeulike muligheter å gjennomføre aktivitetog deltakelse påDet å inneha tilstrekkelige ferdigheter ien aktivitet er av betydning for opplevelseav deltakelse. Ferdighetsbegrepetbør romme fleksibilitet i tilpasninger avaktivitetene og utførelsen. Barna oppleverat de daglig utfordres og må tilpassesine ferdigheter. De anser detteselv som betydningsfullt for deltakelse.Det å utvikle ferdigheter i en aktivitetsom har betydning i den gjeldene kontekstenser ut til å være en strategisom fremmer barnas fellesskap medjevnaldrende. Konsekvensen er et øktfokus på den sosiale deltakelsesdimensjonenog et bevisst forhold til spørsmåletom hvilke aktiviteter det er relevantå kunne 19 . En aktivitet kan ogsåutføres på mange ulike måter, og det eren viktig oppgave å anerkjenne dettebåde i fagmiljøet og i jevnaldermiljøet 20 .Det å avdekke og legge til rette fornoen av alle de mulighetene som finnesfor å prøve ut og utføre en aktivitet,er en oppgave for praksisfeltet. Entilrettelegging hvor dette kan foregå igrupper, hvor barna deltar sammenmed andre som også har behov for tilpasninger,poengteres som viktig i enlæringsfase. I tillegg er det sentralt åvekt legge funnet om at barn gjerne vilgjøre mer enn de gjør av fysisk aktivitet.3. Fokuser på aktivitetsgledeBetydningen av aktivitetsglede kan viseseg å være avgjørende både i en her ognå situasjon, og som en viktig faktormed tanke på å forbli aktiv og deltakende.Dette støttes av tidligere forskningsom fremhever at når barna deltari selvvalgte aktiviteter som er artige,varierte og støttet av jevnaldrende,kan det føre til at de fortsetter å væredeltakende 9,21,22 . Aktivitetsglede er herment som noe annet en bare å ha detgøy. Det forstås mer som en omfattendepsykologisk prosess, hvor gledesammen med interesse, engasjement,begeistring og medvirkning utgjør sentraleelementer som igjen sammenfallermye med kjennetegn for indre motivasjon12,23 . Å erfare glede inkluderermuligheten for å erfare autonomi, væreen del av et lag og å oppnå et nivå avlæring og suksess 24 . Imidlertid er det slikat aktivitetsglede ikke nødvendigvistrenger å være den umiddelbare opplevelsennår en deltar i fysisk aktivitet.Barna påpeker også selv at de ikke alltidkan vente til de får lyst eller selvIDRETTSMEDISIN 2•2013 15

Wireless (R)evolution for terapeuterVi presenterer vår nyeste innovasjon, ”Chattanooga Wireless Professional”– En revolusjonerende muskelstimulator, uten ledninger!Chattanooga følger nå opp suksessen i Norge med vår innovative trykkbølge apparat med nesterevolusjonerende produkt, Wireless Professional – en trådløs muskelstimulator, spesielt tilpassetfor våre nordiske terapeuter og klinisk arbeid i det daglige liv.Med ubegrenset mobilitet uten ledninger, kan pasientene gjøre funksjonelle øvelser og samtidigforbedre ytelsen gjennom elektroterapi. Med moderne design, brukervennlig grensesnitt(selvfølgelig på Norsk), tilpasser patenterte ”Muscle Intelligence” -teknologi Trådløs Professionaltil hver pasients unike muskel fysiologi. Stimulatoren er programmert med de mest populæreprogrammene som er enkle å nne.Du er i gang med behandlingen etter bare tre klikk!For oss handler det om evolusjon gjennom revolusjonerende produkter – for å gi enkle ogpålitelige produkter, for å hjelpe deg til og hjelpe andre.Distribuert i Norge av:byDJO Nordic AB | Murmansgatan 126 | 212 25Malmö | Tel 8006 1052| E-mail info.nordic@DJOglobal.com | www.DJOglobal.no

BARNS AKTIVITETSGLEDEfinner ut at det kan være gøy før endeltar. Aktivitetsglede kan også sies åvære en ”ferskvare”, dette kan forståsslik at opplevelse av glede i en aktivitetkrever en viss kontinuitet i deltakelsefor at den skal opprettholdes. Dissefaktorene gir en situasjon hvor vi måtilrettelegge for at barna får tilstrekkeligtid og gis mange sjanser til å oppleveglede.4. Utforsk kunnskap og praktiske ferdigheteri bruk av ulike metoder som fremmerbarnas medbestemmelseMed dette menes at fagpersoner måkomme videre fra det å støtte at barnahar en rett til å delta, til å se på hvordandet i ulike situasjoner kangjennomføres i praksis 18,22 . Ulike metodiskeverktøy, og dialogen mellom fagpersonene,barna og de foresatte, seessom sentralt i dette. Det å fremmemedbestemmelse og å være inkludertog involvert i beslutningsprosesser eren sentral del av temaer knyttet tilbarns deltakelse.Referanser1. Øia T, Fauske H. Oppvekst i Norge. Oslo:Abstrakt forlag; 2010.2. Sosial- og helsedirektoratet. Fysisk aktivitetfor deg med bevegelseshemninger råd oganbefalinger. Oslo: Sosial og Helsedirek to -ratet; 2005.3. Anderssen SA, Kolle E, Steene-Johannes -sen J, Ommundsen Y, Andersen LB. Fysiskaktivitet blant barn og unge i Norge. Enkartlegging av aktivitetsnivå og fysisk formhos 9- og 15- åringer. Oslo: Helsedirek -toratet; 2008. Report No.: IS-1533.4. Jahnsen R, Villien L, Aamodt G, StangehelleK, Holm I. Physiotherapy and PhysicalActivity - Experiences of adults with cerebralpalsy, with implications for children.Advances in Physioterapy 2003 Jan1;5(1):21-32.5. Kolle E. Physical activity patterns, aerobicfitness and body composition in Norwe -gian children and adolescents The Norwe -gian school of sport sciences; 2009.6. Løndal K. Revelations in bodily play. Astudy among children in an after-schoolprogramme. The Norwegian school ofsport sciences; 2010.7. Helsedirektoratet. Handlingsplan for habiliteringav barn og ung. Oslo: Helse og om -sorgsdepartementet; 2009.8. King G, Petrenchik T, Dewit D, McDougall J,Hurley P, Law M. Out-of-school time activityparticipation profiles of children withphysical disabilities: a cluster analysis. ChildCare Health Dev 2010 Sep;36(5):726-41.9. Imms C. Children with cerebral palsy participate:A review of the literature. DisabilRehabil 2008;30(24):1867-84.10.Tøssebro J, Ytterhus B. FunksjonshemmeteDet skifte som er i ferd med å skje iforhold til hvordan vi tenker og formulererideer omkring barn og ungesutvikling, behandling og læring seesogså i Rosenbaums og Gorters forskning25 . De kaller det f-ordene i barnere/habilitering,som står for en endringfra tanken om at vi skal reparere eller”fikse” kroppsfunksjoner som gir aktivitets-og deltakelsesbegrensninger,over til tilpasning av aktiviteter og tilretteleggingav omgivelsene og begrepersom ”fitness, function, friendship,family og fun”. Settes disse begrepenepå dagsorden i vår forståelse av sentraledimensjoner om barns utvikling vilogså innholdet i ”re/habiliterings medi -sinen” måtte endres 26 .KonklusjonDet fremkommer i denne studien atbarn som strever til dels mye med å læreseg fysisk aktivitet likevel har stor glede avå delta. Denne aktivitetsgleden byggerimidlertid på forutsetningen om at barnaselv må får være medvirkende i valg avbarn i skole og familie. Inkluderingsidealerog hverdagspraksis. Oslo. Norway: Gylden -dal akademiske; 2006.11.Standal OF. Relations of meaning. A phenomenologicallyoriente case study oflear ning bodies in a rehabilitation context.Oslo: Norwegian School of SportSciences.; 2009.12.Sæbu M. Physical activity and motivation inyoung adults with a physical disability. Oslo:Norwegian School of Sport Sciences; 2011.13.Greene S, Hogan D. Researching children'sexperience. Approaches and methods.London, England: Saga publications Ltd; 2005.14.Kjeken I. Canadian Occupational Perfor -mance Measure, Norsk Utgave. Third ed.Oslo: NRRK, Diakonhjemmet Sykehus;2001.15.King G, Law M, King S, Hurley P, Hanna S,Kertoy M, et al. Children's Assessment ofParticipation and Enjoyment (CAPE) andPreferences fo Activities of Children(PAC). San Antonio,TX, USA: HarcourtAssessment; 2004.16.Onwuegbuzie AJ, Combs JP. EmergentData Analysis Techniques in Mixed MehodsResearch: A Synthesis. In: Tashakkori A,Teddlie C, editors. Mixed Methods inSocial & Behavioral Tesearch. 2 ed. Thou -sand Oaks, California: SAGE Publications.Inc.; 2010. p. 397-430.17.Greene JC. Mixed Methods in Social Inquiry.1 ed. San Francisco: Jossey-Bass; 2007.18.Strandbu A. Barnets deltakelse. Hverdags -lige og vanskelige beslutninger. Oslo:Universitetsforlaget; 2011.19.Koster M, Nakken H, Pijl SJ, van Houten E.Being part of the peer group: a literaturestudy focusing on the social dimension ofaktiviteter, og det forutsetter at deltakelsekan foregå med betydningsfulleandre; som oftest nær familie og jevnaldrende.Skal aktivitetsgleden overskyggestrevet må det gis tid og trygghet til ålære seg en ferdighet tilstrekkelig til at enmestrer aktiviteten 26 .Aktivitetsgledens plass i re/habiliteringligger etter min vurdering i det mulighetsrommetsom oppstår når vi flytterfokuset fra en ren behandlingssituasjonmed vekt på individuelle problemer overtil en læringssituasjon med fokus på ressursene,medvirkning og den sosiale deltakelsesdimensjonensbetydning.TakksigelserDet rettes en stor takk til alle de 300barna og deres familier som har deltatt idenne studien. Dere er min uunnværligeinspirasjon og mine viktigste kilder til innsiktog kunnskap.En takk også til Stiftelsens SophiesMinde som har vært den viktigste finansieringskildenfor denne studien.inclusion in education. International Journalof Inclusive Education 2009 Mar 1;13(2):117-40.20.Ytterhus B, Tøssebro J. Jevnaldermiljøet;Mellom organisert barndom og selvforvaltning.In: Tøssebro J, Ytterhus B, editors.Funksjonshemmete barn i skole og familie:Inkluderingsideal og hverdagspraksis. 1 ed.Oslo: Gyldendal akademisk; 2006. p. 50-74.21.Palisano Rj, Chiarello LA, Orlin M,Oeffinger D, Polansky M, Maggs J, et al.Determinants of intensity of participationin leisure and recreational activities by childrenwith cerebral palsy. Dev Med ChildNeurol 2010 Oct 21.22.King G, McDougall J, Dewit D, Petrenchik T,Hurley P, Law M. Predictors of ChangeOver Time in the Activity Participation ofChildren and Youth with PhysicalDisabilities. Child Health Care 2009;38(4):321-51.23.Hunter JP, Csikszentmihaly M. The positivepsychology of interested adolescents.Journal of Youth and Odolescence2003;32:27-35.24.MacPhail A, Gorely T, Kirk D, Kinchin G.Children's experiences of fun and enjoymentduring a season of sport education.Res Q Exerc Sport 2008 Sep;79(3):344-55.25.Rosenbaum P,Gorter JW,MacPhail. The “Fwordsin childhood disability: I swear this ishow we should think! Child Health Care2011;38(4):457-463.26.Nyquist A. Jeg kan delta. Barn med funksjonsnedsettelserog deltakelse i fysiskaktivitet – en multimetodestudie i enhabiliteringskontekst. Oslo: Norges Idretts -høg skole; 2012.IDRETTSMEDISIN 2•2013 17

NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØRENDroppfinger– Mallet fingerLARS GOPLEN, ORTOPEDIINGENIØRORTOPEDISKE HJELPEMIDLER ASLARS.GOPLEN@NIMI.NOVanligvis ser man droppfinger etterskade pga ballspill, men det er ikke uvanligetter helt hverdagslige aktiviteter somf.eks. å stikke hånden med i en trangbukselomme.Mekanismen er at ekstensorsenenrupturerer når DIP-leddet på en strakfinger blir utsatt for plutselig eller uventetfleksjon. Leddet vil da ikke kunneekstenderes aktivt og har en karakteristisk«dropp» (fig.1). Hvis det er en isolertseneskade uten skjelettskade erbehandlingen å holde leddet i hyperekstensjonkonstant i minst åtte uker.Prognosen er god, også hvis skaden ikkeer fersk.For å fiksere leddet er det mest hensiktsmessigå bruke ortose. Den børvære så liten og lett som mulig. Detbeste er da å lage den individuelt meden lavtemperatur thermoplast rett påhuden. I dette tilfellet 1,6 mm Turbocastfra Rehband.Materialet varmes i vann eller varmluftfor å bli formbart (fig.2). Så legges detrett på fingeren mens leddet holdes iønsket vinkel. Det trimmes slik at PIPleddethar fri bevegelse (fig.3) og festesmed tape. Hele prosessen tar ca 15minutter og er et bedre alternativ ennmer klumpete, prefabrikerte ortoser.Fig. 1. Wikipedia.Fig. 2. Lars Goplen.Fig. 3. Lars Goplen.18IDRETTSMEDISIN 2•2013

Behandling avbarn med klumpfotKlumpfot, eller Pes Equino Varus, er en medfødt fotdeformitet som forekommer hos ca 1/1000nyfødte i Norge. Dette samsvarer med insidensen på verdensbasis hvor den er 1-2/1000 1 .I 50% av tilfellene er begge føtter involvert, og det er registrert dobbelt så mange gutter somjenter med klumpfot 2 .ANITA HODDEVIK DAGSGARD (ANDAGS@OUS-HF.NO) & KIRSTI KROSBY (KKROSBY@OUS-HF.NO)SPESIALFYSIOTERAPEUTER, ORTOPEDISK AVDELING, RIKSHOSPITALET, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUSKlumpfot er ikke forårsaket av en misdannelsei embryoet. En normalt utvikletfot blir til en klumpfot i løpet av andre trimesterav svangerskapet. Klumpfot ersjelden påvist med ultralyd før den 16.svangerskapsuke. Akkurat som hofteleddsdysplasiog idiopatisk skoliose, erklumpfot en utviklingsmessig deformitet 3 .Årsaken er ikke kjent, men det er en vissarvelig tendens. Klumpfot opptrer hosellers friske barn, men også som et delfenomenved arthrogrypose og ved nevrologiskelidelser som myelomeningocele 3 .En klumpfot har 4 hovedkomponenter:inversjon og adduksjon av forfoten,inversjon av hælen og bakfoten, equinus iankel- og subtalarleddene (talus og calcaneuspeker nedover og talus «stårhøyt»), samt intern rotasjon av leggen. Avutseende ser foten ekstremt supinert ut,som om den er vridd nedover og innover.Calcaneus, naviculare og cuboid errotert medialt i forhold til talus og holdesstramt i en addusert og invertert stillingav stramme ligamenter og sener. Selv omfoten er ekstremt supinert så er forfotenpronert i forhold til bakre del av foten ogdette forårsaker fotens cavus 4,5,6 .Foto: Haukeland Universitetssjukehus.Behandling av klumpføtterDet har vært ulike tilnærminger i forholdtil behandling av klumpføtter. Operasjonvar i mange år standard behandling, meni dag brukes Ponseti’s metode i størstedelen av verden. Siden 2002 har detteogså vært primærbehandlingen i Norge.Grunnleggeren av metoden er den spanskeortopeden Ignacio Ponseti. Hanstartet sitt arbeid som ortoped i IowaCity i USA tidlig på 1940-tallet, og hargjennom årene opparbeidet et systemfor behandling av klumpføtter.Ignacio Ponseti publiserte første gangsin metode i « The journal of Bone andJoint Surgery» i 1963, men den fikk ikkenoe internasjonalt gjennomslag på dettidspunktet. Han fortsatte imidlertid åutøve sin metode, og da han i 1995publiserte en langtidsstudie som refererte35 års erfaring med metoden begynteandre ortopeder å bruke metoden 3 .Korrigering av den alvorlige feilstillingeni foten krever at man har en klar forståelseav den funksjonelle anatomien ifoten. Leddene mellom fotrotsknokleneer funksjonelt avhengige av hverandre, ogbevegelse av hver knokkel involverersamtidig bevegelse/glidning i de tilstøtendeknoklene. Hvert ledd har sitt spesifikkebevegelsesmønster. Man må tadette med i beregningen når man korrigererfoten, slik at man får mest mulignormale anatomiske forhold mellomknoklene.Ponsetis behandlingsmetode har 3trinn, og starter i løpet av den førsteuken etter fødsel med seriegipsing. Der -IDRETTSMEDISIN 2•2013 19

BEHANDLING AV KLUMPFOTetter følger achillotomi, og til slutt vedlikeholdav den korrigerte stillingen meden fotabduksjonsskinne.Seriegipsing:Forsiktig og gradvis manipulasjon av feilstillingen.Knokler og ledd remodulererved hvert gipsskifte på grunn av den iboendeevnen ungt vev har til å responderepå endret mekanisk stimuli 3 . Man korrigererførst fotens feilstilling bortsett fraequinus (den stramme achilles og dermedhøyt opptrukne calcaneus) ved åinvertere og abdusere forfoten slik atden står riktig korrigert i forhold til bakfoten.Ved å gi et lett mottrykk mot talushodetsamtidig som man korrigerer foteni abduksjon, vil calcaneus abdusere ved årotere og gli under talus. Samtidig everterercalcaneus og dermed er varushælenogså korrigert (calcaneus kan ikkeevertere hvis den ikke er abdusert).Behandler berører ikke hælen underdenne korrigeringen. Denne mobiliseringengjøres gradvis kombinert med gipsing.Dette foregår over ca 5 uker medukentlige gipsskifter.Foto: Rikshospitalet.Foto: Clubfootclub.orgNår foten er korrigert undersøker manhvor stram equinus-komponenten er.Hvis den lett korrigeres over 15 graderdorsalfleksjon gipses foten i abdusert ogdorsalflektert stilling i 3 uker. Hvis ikkemå det gjøres en percutan achillotomi.Percutan achillotomi: Achillessenen bestårav strammere, mindre tøybare kollagenfibre.I over 90% av tilfellene gjøres en percutanachillotomi. Dette gjøres underlokalanestesi. Achillessenen kuttes ogfoten dorsalflekteres så 20-25 grader,sammen med abduksjon av foten. Barnetfår igjen gips som skal sitte på i 3 uker.Skinnebruk: Etter at man har fjernet densiste gipsen får barna en fotabduksjonsskinne.Føttene skal stå med skulderbreddesavstand. Man tilstreber 70 grader ab -duksjon og 20 grader dorsalfleksjon i affek -tert fot. Har man ensidig klumpfot skal dennormale foten stilles inn med 40 graderabduksjon og 0 grader dorsalfleksjon 3 .Foto: Rikshospitalet.Skinnen er ment å holde den korrigertefoten i rett stilling slik at den kan utvikleseg i den riktige anatomiske stillingen.Skinnen skal brukes kontinuerlig i 3måneder, deretter om natten og når/ hvisbarnet sover på dagtid frem til det er fylt4 år 7,8 . Det er svært viktig å bruke skinnensom anbefalt for å unngå tilbakefall.Barna følges opp på behandlendesykehus med jevnlige kontroller, i startenhyppig, inntil føttene er ferdig utvokst.Erfaringsmessig ser man at der er sårbareperioder forbundet med vekstspurt hvorfoten/føttene har en tendens til å dra seginn i feilstillingene igjen.Kompleks klumpfotNoen klumpføtter er mer rigide ogresponderer ikke tilfredsstillende påbehandlingen. Rigide klumpføtter kjennetegnesved en kort, tykk og bred fot,alvorlig spissfot og varusstilling. Man seren dyp fure tvers over fotsålen samtovenfor hælbenet. Et annet tydelig tegner også en kort stortå med hyperekstensjoni metatarsal-falangeal leddet. Disseføttene trenger en mer skånsom tilnærming,hvor man bruker lengre tid for åfullføre korrigeringen. Det gjøres alltidachillotomi. Fotabduksjonsskinnen stillesinn på maks 40 grader abduksjon vedoppstart 9 .Foto: Rikshospitalet.FysioterapiDet er ulik praksis hva gjelder fysioterapioppfølgingtil barn med klumpfotavhengig av hvilken linje de ulike sykehusenehar lagt seg på, deres tradisjon, erfaringog hva den enkelte ortoped ønsker.Ser man på den opprinnelige Ponsetismetode innlemmer denne ingen form fortøyning etter gipsfjerning. I Norge har dettidligere vært tradisjon for å kombineretøyninger med den ortopediske tilnærmingen.Bruk av tøyninger understøttesav den franske metoden: The FrenchFunctional (Physioterapy) Method, enklumpfotbehandling som bygger på dagligforsiktig mobilisering og tøyninger avkontrakt vev. Man forener nå fordelene ide to metodene, i stedet for å sammenlignedem som konkurrerende behandlingsmetoder10 . Mange steder i Norge harman derfor valgt å kombinere Ponsetismetode med tøyninger og fysioterapi.Forskning viser også at regelmessig fysioterapiinnlemmet i Ponseti-behandlingener fordelaktig i forhold til skinnebruk ogfor å unngå tilbakefall 10 .Ved å tøye får man tatt ut mer bevegelseenn det skinnen tillater og man fårtøyd mer spesifikt på stramt vev. Enannen fordel kan være at barna fårmykere føtter og dermed lettere klarer åbruke skinnen (compliance). Man ser20IDRETTSMEDISIN 2•2013

BEHANDLING AV KLUMPFOTogså at foreldrene blir godt kjent medbarnas føtter, da det er disse somgjennomfører tøyningene, og at man dermedlettere klarer å oppdage residiv.Etter gipsfjerning på sykehuset instrueresforeldrene i de samme tøyningsgrepenesom man bruker når man manipulererfoten i gipsen. Tøyningsregimet somblir beskrevet nedenfor er det man brukerved Oslo Universitetssykehus.Tøyninger;Tøyningene skal i startfasen gjennomføres3 ganger daglig med en effektiv tøyningstidpå 3-5 minutter på hvert grep. Det skalgjennomføres 3 ulike tøyningsgrep.• Hovedtøyning ad modum PonsetiFoto: Rikshospitalet.La leggen hvile på 2 fingre. Tommelenplasseres på talushodet. Motsatt hånd tartak på innsiden av foten og abduserer fotenHusk: Hælen skal være fri• Alt. utgangsstilling for hovedtøyning:Foto: Rikshospitalet.Barnet i mageleie i ”froskestilling”. Leggenfikseres mot underlaget med en hånd.Andre hånds tommel fikserer talushodetog abduserer forfoten• Tøyning av achillessenenHold en hånd rundt leggen og den andremed grep om hælen. Dra i hælens lengderetningFoto: Rikshospitalet.• Tøyning av forfotsadduksjonenFoto: Rikshospitalet.Grep på innsiden ved hælen og innenforstortåleddet. Tøy området imellomMan instruerer også i et tøyningsgrepsom går på det med mykgjøring og”åpning” av foten.• Mykgjøring, ”Åpning av foten”Foto: Rikshospitalet.Stryk med tomlene på ytre/indre fotrand, frahæl frem mot forfot og deretter ut til sideneDe aller fleste tøyer intensivt det førsteåret, og man anbefaler å tøye føttene tilbarnet er minst 2-4 år. På kontroll hosortoped/fysioterapeut på sykehuset vurderesbehovet for hvert tøyningsgrepsamt antall ganger daglig i forhold tilfotens utvikling. Nedtrapping og avslutningav tøyningene skal skje i samråd medbehandlende lege/fysioterapeut.Oppfølging lokaltI forbindelse med oppstart av tøyningeropprettes kontakt med fysioterapeutlokalt. Foreldrene tar selv kontakt medhelsestasjon. Lokal fysioterapeut følgeropp barnets utvikling samt veileder foreldreneog er deres lokale ressursperson.Den lokale fysioterapeut kan også veiledepersonalet i barnehagen der hvor dehar sagt seg positive til å hjelpe familienmed tøyningene. Det er viktig med samhandlingog god dialog mellom fysioterapeutenlokalt og sykehuset. Den lokalefysioterapeuten må forholde seg tilbehandlende sykehus’ retningslinjer.Residiv/tilbakefallResidiv er vanlig, spesielt hos barn medrigide klumpføtter. Man ser da at føttenehar en tendens til å trekke seg tilbake ifeilstillingene. Å bruke skinnen som anbefalter avgjørende for å unngå tilbakefall.Hvis man slutter å bruke skinnen før førsteleveår, har man sett at forekomsten avtilbakefall er så mye som 90%. Tilsvarendetall er 70-80% ved 2 år, 30-40% ved 3 år,10-15% når barnet er fylt 4 år og kun 6%etter at barnet er fylt 6 år 11 . Hvis residivopptrer hos barn som har brukt skinnensom anbefalt, er årsaken oftest en underliggendemuskelubalanse av foten somigjen kan lede til stivhet og tilbakefall 3 .Feilstillingene kommer gradvis og kanvære vanskelig å oppdage på et tidlig stadium.Ved tidlig tilbakefall hos spedbarn serman gjerne tap av fotabduksjon og/ ellerdorsalfleksjon med tilbakefall av forfotsadduksjonenog cavusstilling. Hos de eldrebarna er det mest vanlig at feilstilingeneoppstår i bakfoten med equinusstilling ogvarus i hælen. Tilbakefall av cavus de -formiteten er sjelden og vanligvis mild 12,3 .Behandlingen ved tilbakefall varierer uti fra graden av feilstillingene. Barnet kanseriegipses på samme måte som vedoppstart av behandlingen, med høye gipserog evt. achillotomi. Har barnet sluttetmed tøyninger kan det være aktuelt medgjenopptakelse av disse samt intensivfysioterapi. Noen barn må også starteopp igjen med fotabduksjonsskinnen omnatten. Der hvor man ikke kommer i målmed konservativ behandling gjennomføresdet kirurgiske inngrep med senetransposisjoner,tenotomier og osteotomierfor å få korrigert foten.Da man ikke kan være sikker på hvilkeføtter som utvikler residiv er det viktig åfølge opp alle barn med klumpføtter inntilføttene er utvokst. Behandlende syke-IDRETTSMEDISIN 2•2013 21

BEHANDLING AV KLUMPFOThus er hovedansvarlig for oppfølgingen.Lokal fysioterapeut spiller også en viktigrolle da han/hun sammen med foreldrenekan oppdage residiv på et tidligtidspunkt og fremskynde kontroller påsykehuset.Referanser1. Graf, A, Wu, K, Smith, PA, Kuo, KN, Krzak, J& Harris, G (2011): Comprehensive reviewof the functional outcome evaluationof club-foot treatment: a preferred methodology.Journal of Pediatric Ortho paedicsB, 2011, 21:20-272. Engesæter, C & Engesæter, L (1999):Metodebok Klumpfot, Ortopedisk avd.,Haukeland Universitetssykehus. Lokali sert30. april 2013 på Verdensveven:http://metodebok-ortopedi.ihelse.net/Metodebok_leger/pev2.htm3. Staheli, L (2009): Clubfoot: PonsetiManagement, Third Edition. Glo-bal Help.4. Gore, AI & Spencer, JP (2004): TheNewborn Foot. American Family Physician;2/15/2004, Vol. 69 Issue 4, 865-8735. Cummings, RJ, Davidson, RS, Armstrong, PF& Lehman, WB (2002): CongenitalClubfoot, The journal of Bone & Joint surgery,Vol: 84 A, Nr. 2 Feb, 290-3086. Ponseti, IV (1997): Common errors in thetreatment of cogenital clubfoot. Int Orthop21 (1997), 137-1417. Lehman, WB,Mohaideen, A, Madan, S,Scher, DM, Van Bosse, HJ, Lannacone, M,Bazzi, JS & Feldman, DS (2003): A methodfor the early evaluation of the Ponseti(Iowa) technique for the treatment ofidiopathic clubfoot. Journal of PediatricOrthopaedics, 2003 mar: Vol. 12 (2): 133-408. Morcuende, JA, Dolan, LA, Dietz, FR &Ponseti, IV (2004): Radical reduction in therate of extensive corrective surgery forclubfoot us-ing the Ponseti method.Pediatrics. 2004 Feb; 113(2): 376-80.9. Ponseti, IV, Zhivkov, M, Davis, N, Sinclair, M,Dobbs, MB & Mor-cuende, JA (2006):Treatment og the Complex IdiopathicClubfoot. Clinical orthopaedics and Relatedresearch.10.Dimeglio, A & Canavese, F (2011): TheFrench functional physical therapy methodfor the treatment of congenital clubfoot.Journal of Pediatric Orthopaedics B 2012,21:28-39.11.Morcuende, J (2012): Relapses and Bracingfor Children Treated with the PonsetiMethod. Ponseti International Association,Clubfoot Information for Parents.12.Ponseti, IV (2001): Relapsing clubfoot:Causes, prevention and treatment. TheIowa Orthopaedic Journal, vol 22:55-56.Vil du bli spesialist i idrettsfysioterapi?Vi minner om at kravene til å bli spesialist etter overgangsordningen snart utløper.Fram til 31.12.15 kan du fortsatt bli spesialist etter gammel ordning gjennom å byggeopp spesialistkompetanse via oppfylling av fagspesifikk kompetanse med bla krav omobligatoriske emner. Dette kan nås via kurs, kortere videreutdanninger og praksisinnen spesialistfeltet. Viktig også å kunne dokumentere tilknytning til idrettslag ellerlandslag. Siste søknadsfrist for overgangsordning er første september 2015.Vi minner om at det siste årsverket med spesialistpraksis skal gjennomføres etter atutdanningskravet er fullført, dog kan det gjenstå inntil 40 kurstimer. Dvs at det fag -spesifikke utdanningskravet må være fullført før 31.12.2014. Den nye spesialist ordningenkrever en mastergrad og veiledningstimer i praksis for å bli spesialist.For mer informasjon om de gjeldende kravene, gå inn på FFIs hjemmesider, viawww.fysio.noHvis du har spørsmål om spesialistkravene, ta gjerne kontakt med Bente Øfjord sentraltpå NFF: bo@fysio.no22IDRETTSMEDISIN 2•2013

En personlig kasustikk av etosteosarkom i venstre tibiahos en 7 år gammel jenteSTIAN ROSNES, ROSNESSTIAN@GMAIL.COMFYSIOTERAPEUT STAVANGER IDRETTSKLINIKKDet var bare få dager igjen til min koneskulle føde vårt 3. barn. Emilie på 7 ogsønnen vår på 5 år gledet seg til å få enlillesøster. Det var glede i huset! Så komtelefonen som snudde livet vårt påhodet. Vi måtte komme til StavangerUniversitetssykehus umiddelbart. De villeundersøke vår datter grundigere for åutelukke en malignant tumor.Bakgrunnen for å skrive denne artikkelener å bruke de erfaringene jeg har tillærtmeg som fysioterapeut, men ikkeminst som pappa til å belyse denne diagnosen.Osteosarkom er en viktig differensialdiagnose når vi undersøker barnog unge i klinikken. Jeg ønsker i hovedsakå fokusere på det som skjedde i de tremånedene i forkant av diagnosen somEmilie fikk 11. januar 2010.Tumor viser malignt utseende celler som produsererosteoid og ben med forkalkninger.Emilie hadde alltid hadde vært ei livsgladog frisk jente. Da hun i begynnelsen avoktober året før klaget periodevis overlette smerter i venstre kne og legg vedbelastning tolket vi det som voksesmerter.Dette hadde hun tidvis vært plagetmed tidligere. Hun var hverken hoveneller palpasjonsøm i området. Unger fallerog slår seg hele tiden under lek. Emilievar usikker på om hun hadde slått seg littpå skolen så vi tok det ikke på alvor pådette tidspunktet.I den påfølge tiden frem mot jul vedvartesmertene hennes. Vi begynte åkjøre henne til skolen i desember, og hunhaltet lett ved gange. Hennes allmenntilstandvar på dette tidspunktet god. Hunvar lite syk og hadde normal appetitt.Fortsatt ingen hvilesmerter. Hun ble idenne perioden undersøkt av kiropraktorog fysioterapeut som ikke fant noealarmerende. Det ble konkludert med atsmertene kom som resultat av letterebiomekaniske problemer som førte tilstress på mediale strukturer rundt kne ogAlle foto: Privat.legg. Hun var fortsatt ikke palpasjonsømeller hadde noen form for hevelse. Detble tilpasset såler for å korrigere fotstilling.Ellers var alle undersøkelsene avhofte, kne, fot og rygg negative.Da juleferien startet fikk Emilie hosteog lett feber. Hun spiste lite i julen ogfølte seg generelt slapp som ved en forkjølelse.Hun haltet fortsatt lett vedgange, men fremdeles var det vanskelig ålokalisere hvilke strukturer som forårsaketdette.På nyåret begynte ballen å rulle fort:3. januar fikk hun et slag mot innsiden avkneet under lek i snøen. Hun fikk kraftigesmerter og dette var første gang viobserverte en liten hevelse over medialeproksimale tibia.4. januar rigte vi fastlegen. Vi fikk kommeinn til time neste dag.5. januar tok vi et vanlig røntgen av kneetetter et besøk hos legen. Her vil jeg prisevår erfarne fastlege som med en gang tokoss på alvor. Fastlegen hadde erfart dettetidligere. Han mistenkte alvoret i sakenog ville at vi skulle ta røntgen samme dag.Jeg har snakket med flere foreldre isamme situasjon hvor dette har værtvanskelig å få til og dyrebar tid ble sløstbort. Osteosarkom er en aggressivtumour som vokser fort og derfor er tidligintervensjon essentielt.IDRETTSMEDISIN 2•2013 23

OSTEOSARKOMOsteosarkom et av de vanligstforekommende bensarkomene.I Norge er det 10–15 personersom får osteogent sarkom hvertår. Sykdommen er vanligst i alderen10–30 år, og gjennomsnittsalderved diagnose er cirka 16år. Osteosarkom forekommeroftere hos gutter enn hos jenter(2:1), og oppstår oftest i femur,tibia, humerus, men kan ogsåforekomme i hodet, ryggraden,ribben eller bekkenet.7. januar mottok jeg den verste telefonsamtaleni mitt liv fra StavangerUniversitetssykehus (SUS) som ba ossom å komme umiddelbart opp på akuttpoliklinikk. Den telefonen fra SUS huskesfortsatt som om det var i går. Det varsom om hele verden falt i grus i løpet avdenne korte samtalen. Husker alle tankenesom raste gjennom hodet underkjøreturen hjem fra jobb for å henteEmilie. Emilie har i ettertid forklart at hunikke har mange minner om denne førstetiden. På SUS ble det tatt et MR bilde ogvi ble henvist videre til Radiumhospitaleti Oslo.10. januar var vi på plass på Radium -hospitalet i Oslo hvor hun fikk den endeligediagnosen etter en biopsi som bletatt tidligere samme dag. Denne tiden erfortsatt uklar etter alt som skjedde såutrolig fort. Det er i slike situasjoner manskjønner hva som er verdifullt i livet. Sentpå kvelden fikk vi en telefon fra mammaentil Emilie. Lillesøsteren var kommet tilverden. Frisk og rask. Det var sorg ogglede på samme tid. Den lille jenta ble enverdifull trøst og opphav til masse søskenkjærlighetfor Emilie i en tøff tid.I de påfølgende 10 månedenegjennomgikk denne lille uskyldige jentavår 18 cellegiftkurer samt en stor kneoperasjonhvor det ble satt inn en vokseprotesei venstre kne.Ettertanke:Det som knager på oss foreldre er om viBURDE ha skjønt alvoret tidligere? Burdevi tatt et røntgen tidligere? Ville det haforandret noe? Vi har sett på bilder oggått gjennom månedene før hun ble sykuttallige ganger. Er hun unormalt blek?Ser hun tynn ut? Var voksesmertene hunopplevde fra hun var yngre et varsel?Det er selvsagt alltid lett å være etterpåklok.Som helsepersonell som undersøkerbarn og unge til daglig ser vi her atdet ikke alltid er lett å plukke opp sjeldediagnoser på et tidlig stadie. I etterkantser vi kanskje tydeligere at symptomeneikke passer helt med noe annet som vi tildaglig undersøker i klinikken.Det er nå 3 år siden Emilie var ferdigmed cellegiftsbehandlingen. Hun har hattutallige kontroller og flere operasjonerog det er heldigvis ingen spor etter sykdommen.Hun går nå i 5. klasse og er densamme livsglade jenta som hun var førsykdommen. Det er fantastisk å se hvordanbarn henter seg inn igjen. Det stårdet stor respekt av og noe vi voksne kanlære mye av. Hun bærer derimot medseg mange erfaringer som en liten jentestrengt tatt ikke burde ha. Funksjons -hemmingen som hun har i kneet er nokdet som er sårest for henne nå i ettertid.Det er tross alt en liten pris å betale forå fortsatt ha henne med oss på jul, påske,ferier og i hverdagen.Jeg håper at jeg med dette har greid åsette fokus på denne alvorlige diagnosen.Økt kunnskap om ostesarkom hos helsepersonellog foreldre kan redde liv.Årsaken er som oftest ukjent,men barn som har fått behandlingfor retinoblastom (svulst iøyet) har økt fare for å utvikleosteogent sarkom. Osteogentsarkom kan også utvikles etterstrålebehandling, og påviseshyppigere hos eldre pasientermed den sjeldne tilstandenPagets sykdom i ben. Mensforekomsten av de vanligstekreftformene ofte påvirkes avmiljøfaktorer som røyking, kostholdog forurensning, synesdette ikke å være tilfelle forosteogent sarkom.Symptomer er avhengig av tu -mors lokalisasjon.• Smerter er ofte første symptom.Pasientene kan settedette i sammenheng med ettraume eller fysisk aktivitet.• Benstrukturen blir endret ogdet kan oppstå fraktur i detpatologiske benet.• Ewings sarkom gir lokalisertsmerte og hevelse samt infeksjonslignendeallmensymptomer(feber, høy senkning, leukocytose).• Palpabel tumor24IDRETTSMEDISIN 2•2013

Sammendrag tilHøstkongressen 2013Høstkongressen 2013Sammendraget (abstract) skal inneholde følgende punkter:1. Tittel og forfattere inkludert arbeidsstedTittelen skrives med store bokstaver. Tittelen skal værepresis og begrenset til høyst 15 ord. På neste linje skrivesforfatterens navn, arbeidsstedets navn og stedsadresse(ikke gateadresse), samt land forskjellig fra Norge. Navnetpå den som skal presentere undersøkelsen understrekes.Dersom det er forfattere fra flere arbeidssteder markeresdette med hevede tall før navn og arbeidssted.Eksempel på tittelhode:HVORDAN UTARBEIDE ET SAMMENDRAG TILHØSTKONGRESSENHansen AA 1 , Nilsen BB 1 , Larsen CC 1 , Jensen DD jr. 21Idrettsmedisinsk avdeling, Sportssykehuset, Helseland.2Idrettsfysikalsk avdeling, Stadionklinikken, Trimbyen, Sverige.2. Undersøkelsens formål - innledningI innledningen settes problemet i fokus med et par setninger.Eksempel: Knesmerter er svært vanlig blant norske barn.Hver fjerde elev vil i løpet av ungdomsskolen være plaget avknesmerter.Innledningen avsluttes alltid med en kortfattet og presisbeskrivelse av formålet med undersøkelsen, for eksempel:Formålet med studien var å undersøke effekten av etforebyggende treningsprogram på forekomst av knesmerterhos ungdomsskoleelever.3. Kort metodebeskrivelseI metodebeskrivelsen omtales kortfattet de metodersom er benyttet for å besvare spørsmålet i innledningen.Dersom undersøkelsen dreier seg om pasientgruppereller forsøkspersoner, må disse beskrives med relevantedata. Velkjente tester trenger ingen beskrivelse, men nyemålemetoder må beskrives kortfattet og nøyaktig.Avsnittet avsluttes med beskrivelse av de statistiskemetoder som er benyttet.5. Diskusjon og konklusjonI diskusjonen skal funnene relateres til litteraturen forøvrig (uten at du tar med referanser). Stadfest dine funnog pek på betydningen av dem. Sammendraget avsluttesmed en konklusjon som besvarer spørsmålet i innledningen.LayoutSammendraget skal skrives på norsk og ikke overstige300 ord. Skriv teksten i ett sammenhengende avsnitt medrett venstre marg og enkel linjeavstand i Mikrosoft Word,Times New Roman 12 punkt, ikke bruk stiler (styles), kunnormal tekst. Benytt standard forkortelser, terminologi,symboler og rettskrivning i henhold til veiledning i ordlistefor Tidsskriftet for Den norske Læge forening. Spesielleforkortelser må skrives fullt ut med forkortelsen i parentesved første gangs bruk. Benytt SI-systemet for måleenheter.Tabeller og figurer kan benyttes dersom de arealmessigerstatter tilsvarende tekst.Innsending og vurderingSammendraget sendes på e-post som tilheftet word-fil til:frieforedrag@imkongress.com eller post@imkongress.comInnsendelsesfrist: 30. august 2013Aksepterte sammendrag presenteres som frie foredrag(10 minutter+ 5 minutter til diskusjon) på Høstkongressen.Presentasjonen må lages i PowerPoint.Innsendte sammendrag (abstract) blir vurdert av forskningsutvalgenei FFI og NIMF.4. Sammendrag av resultateneI resultatdelen presenteres de viktigste resultatene. Dersomdet er stilt flere spørsmål i innledningen, beskrives dissefortløpende. Det er ikke nødvendig å presentere samtligeresultater. Konsentrer deg om hovedproblemstillingene.IDRETTSMEDISIN 2•2013 25

NIMFs styre 2013EVA K. BIRKELUNDLeder. Utdannet i Oslo, avsluttende eksamen1999. Assistentlege ortopedisk avd.Sykehuset Innlandet, Elverum fra 2001-2004.Jobber som overlege ved ortopedisk avdelingSI-HF Elverum. Laglege for StorhamarDragons, elitedivisjon ishockey, fra 2000.ANNE-KRISTI BRODWALLStyremedlem. Cand.med 1985. Spesialist iallmennmedisin 1995, Idrettslege NIMF2003. Jobbet med litt forskjellig idrett,bla.lege for NTG Geilo 1997/98. Nå siste tidikke fast laglege, men tilknyttet ishockeyFrisk-Asker, ellers veldig opptatt av at allmennpraktikerneengasjerer seg i idrettmedisinen.JØRN TORJUSSENKasserer. Ortoped. Overlege ved ortopediskseksjon for rygg- og barneortopediMartina Hansens Hospital, Bærum.Tilknyttet Norges Snowboardforbund.Gjennomført studier på skadeforekomsthos snowboardkjørere på elitenivå.NIKOLAI PAUS GROVAStyremedlem. Spesialist i ortopedisk kirurgiog idrettsmedisin. Har jobbet på Bærumsykehus, Martina Hansens Hospital, Riks -hospi talet, Kongsberg sykehus og NIMI.Jobber nå på Ringvoll Klinikken.TONE GRØNMOSekretær. Utdannet i Oslo, ferdig i 2001. Harjobbet i 4år ved Hjelp24 NIMI AS. Jobbet påOlympiatoppen i 2006. Jobber nå som assistentlegeved Avdeling for fysikalsk medisin ogrehabilitering ved OUS, avd Ullevål som ledd ispesialisering. Idretts medi sinsk grunnkurstrinn1 og trinn2. Laglege for Furuset Ishockeynår de spilte i eliteserien. Vikarlege i StabækFotball menn sesongen 2008. Tidligere aktiv innebandyspiller i eliteserieog på landslag med VM-bronse og flere serie- og NM-gull.TORE PRESTGAARDStyremedlem. Cand. med. Freiburg, Tyskland1980. Jobbet i 2 år som ass.lege ved kirurgisk.avd.Lörrach, Tyskland 1981-82. Tore erspesialist i allmennmedisin og har bak seg 20år med allmennpraksis i Sandefjord, 1983-2003 (av brutt av et år i USA 1993-94, Familymedicine). Idrettslege NIMF (12-13 årsiden?) Har jobbet ved KysthospitaletStavern siden 2003. Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i2006, etter dette overlege på fys.med. avd. Tore har i mange årvært laglege for Runar og Sandefjord håndball herrer og nå kunSandefjord. Lege for Norsk Badmintonforbund i 7-8 år frem til2008. Jobber i tillegg ved Idrettsskadeklinikken Sandefjord og harliten privatpraksis som fysikalsk medisiner. Har etter hvert fått goderfaring med ultralyddiagnostikk og UL-veiledede prosedyrer.HILDE MOSEBY BERGEStyremedlem. Spesialist i allmennmedisin,Idrettslege NIMF. Fastlege vikar Vinderenlegekontor. Stipendiat på prosjektet ”TheNorwegian athlete’s heart – screening offootball players” ved Senter for idrettsskadeforskning,Seksjon for idrettsmedisinskefag, Norges idrettshøgskole. Tidligere jobbetfem år ved Hjelp24 NIMI.BENT INGEBRIGTSENVaramedlem. Utdannet lege fra Universi -tetet i Oslo 1999. Jobbet 10 år som fastlegeved Volda legsenter,i 2003/2004 ass.legeved gyn/føde avd. Volda sykehus.Fra 1. september2012 fastlege ved HornindalLegesenter. Alltid drevet idrett, som yngremed allsidig idrettsaktivitet, men mest langrenn.Engasjert som trener innen barne- ogungdomsidrett, og som landslagstrener I Norges Døve-Idrettsforbund. Laglege for Volda Handballklubb, sitter i styret iVolda Handball som prosjektleder for Volda Handball Elite.SIRI BJORLANDVaramedlem. Utdannet fysioterapeut i 1998og lege i 2006. Konstituert OverlegeFys.med. og Rehab. avd OUS, Ullevål.Redaktør for NIMF hjemmeside 2011-2012, sittet i styret Idrettsmedisinsk høstkongress2011 og 2012. Tidligere jobbetmed idrettskader på Nimi, 4 år som fysioterapeutsamt 2 av årene som lege i spesialisering.Bakgrunn som friidrettsutøver.26IDRETTSMEDISIN 2•2013

FFIs styre 2013TRINE MOHOLDTLeder. Fysioterapeut og PhD fraNTNU. Postdoc ved Institutt forsamfunnsmedisin og K.G. JebsenCenter of Exer cise in Medicine,Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,Det medisinske fakultet,NTNU.ALEKSANDER KILLINGMOKurskomitè. Utdannet fysioterapeutfra Høgskolen i Oslo 2005,mastergrad i Idrettsfysioterapi fraNorges Idrettshøgskole 2011. Erfysioterapeut på Nimi og Bjørke -langen Fysikalske Institutt. Jobbermest mulig med idrettsmedisin ogførst og fremst underex og skulder.KURT-THOMAS NYHEIMKasserer og sponsorkontakt.Uteksaminert fra HIST i Trond -heim i 2004. Idrett og psyko logigrunnfag fra NTNU. Daglig lederog fysioterapeut Dahletun Fysio -te rapi AS i Andøy kommune.Mot taker av NIMs kasustikkpris2011. Engasjert som fysioterapeuti Andenes IL, Hålo ga land fotballkretsog Nordland idrettskrets. I tillegg jobbet med utøverefra topp til bredde innenfor en rekke idretter.TORD M. PELTOPERAMOENKurskomitè. Fysioterapeut fra Høg -skolen i Tromsø 2005, før dettegrunn- og mellomfag idrett. Ut -dannet manuellterapeut i Australia2011. Jobber som daglig leder/manuallterapeut klinikk24 i Tromsøsamt som manuellterapeut foralpinlandslaget for herrer.KARIN RYDEVIKNestleder/kurskomitè. Utdannet fy -sio terapeut ved Karolinska Insti tuteti Stockholm, 2003 og har en master -grad i Idrettsfysio terapi fra NorgesIdrettshøgskole 2008. Jobber til dagligsom fysioterapeut på Nimi Ulle -vål i Oslo og som forskningsmedarbeiderved Norsk Forskningssenterfor Aktiv Reha bili tering (NAR).BRITT ELIN ØIESTADSekretær/nettansvarlig. UtdannetMen s en dieckfysioterapeut (1999)med hovedfag i helsevitenskap fraNTNU i 2004. Disputerte for doktorgradved Universitetet i Oslo i2011 med fokus på korsbåndsskaderog kneleddsartrose. Jobber nå sompostdoktor på Norsk forskningssenterfor Aktiv Rehabilitering (NAR)med forskning på kneleddsartrose.MARIA ØGREID LEITAOStyremedlem. Utdannet fysioterapeuti 2000 i Newcastle, Eng land.Spesialist i idrettsfysioterapi. Jobbernå som fysioterapeut ved Stavan -ger Idrettsklinikk. Fysiotera peutfor herrelandslaget i håndball. Harde siste 8 årene vært tilknyttetlandslaget i beachvolleyball ogdeltok i Beijing-OL 2008 i regi avOlympiatoppen som ansvarlig fysioterapeut for de norskebeachvolleyball-lagene.IDRETTSMEDISIN 2•2013 27

NIMs kasuistikkpris 2013Tidsskriftet Norsk idrettsmedisin utlyser en pris som blir delt ut under Idrettsmedisinskhøstkongress hvert år. Prisen på kr 5 000,- går til førsteforfatter av beste kasuistikk somer innsendt som fritt foredrag til Høstkongressen innen 30. august 2013,eller som er publisert i NIM i løpet av det siste året.Prisen kan kun deles ut til medlemmer av FFI/NIMF. Bedømmelsen vil spesielt legge vektpå klinisk relevans og tverrfaglighet. Det stilles ikke krav til vitenskaplig dokumentasjon.Tidsskiftet ønsker å publisere vinneren samt andre innsendte bidrag av god kvalitet påfølgende år.Kasuistikkene bedømmes av NIMs redaksjonskomite, eller av medlemmer iNIMFs og FFIs styre ved inhabilitet.For å bli vurdert må kasuistikken sendes som wordfil eller pdf til idrettsmedisin@gmail.cominnen 30. august 2013. Teksten kan utvides fra fritt foredrag versjonen til maks 400 ord for bedømmelse.Kan deles i tre: 1) innledning/bakgrunn, 2) selve pasientbeskrivelsen og 3) diskusjon.Norsk foreningfor idrettsmedisinog fysisk aktivitetNFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPIUtlysning: Fysiopartnerprisen 2013Prisen kan kun utdeles til medlemmer av Faggruppen forIdrettsfysioterapi.Forskningsprisen på kr.10.000,- deles i år ut på FFI sittIdrettsfysioterapiseminar 12. -13. september i Oslo.For nærmere informasjon og statutter:http://www.fysio.no/Media/Files/Statutter-FysiopartnerprisenSøknad sendes til FFI sitt forskningsrådv/ Inger Holm: iholm@ous-hf.noSøknadsfrist 10. august 201328IDRETTSMEDISIN 2•2013

NYE DOKTORRANDERFysioterapeut Silje Stensrud forsvarte 23. april sin doktorgrad med tittelen ”Knee function and exercise inmiddle-aged patients with degenerative meniscus tears” ved Syddansk Universitet i Odense i Danmark.Doktorgradsarbeidet er et samarbeid mellom Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) i Osloog Forskningsenheten for muskuloskeletal funktion og fysioterapi (FoF) ved Syddansk Universitet iDanmark. Arbeidet har vært veiledet av Professor Ewa M. Roos fra Syddansk Universitet og ProfessorMay Arna Risberg fra NAR og Norges Idrettshøgskole.Knee function and exercise in middle-agedpatients with degenerative meniscus tears”Bakgrunn for studienHos middelaldrendevoksne oppstår degenerativmeniskskadeofte spontant uten etforutgående traume,eller det er en heltudramatisk utløsende årsak; det kan værenok å bøye seg ned for å ta opp en sokkfra gulvet. Ikke alle får symptomer, menveldig mange får det. Typiske symptomerer smerte og nedsatt leddbevegelighet,som igjen kan føre til nedsatt leddfunksjon.Degenerativ meniskskade ses påsom et ledd i en større og mer alvorligtilstand; kneartrose, eller populært kaltslitasjegikt. Kneartrose er en irreversibeltilstand, og kan gi mye smerte og sværtredusert funksjon for den berørte.Mange pasienter som får verifisert endegenerativ meniskskade blir sendt tilartroskopisk behandling (kikkhullskirurgi).Det har skjedd mye på den fronten desiste årene, så inngrepet som utføres idag er mye mer skånsomt for leddetsammenlignet med tidligere. Likevel så erdet lite evidens for at artroskopisk kirurgi,herunder meniskreseksjon, gir ønskederesultater på sikt, og det tyder ikke på aten slik behandling tilfører ytterligereeffekt sammenlignet med sham-artroskopi,optimalisert ikke-operativ behandling,eller veiledet trening. Trening, sammenmed en eventuell vektnedgang, anbefalesderfor som første behandlingstiltak fordenne pasientgruppen. Den terapeutiskevaliditeten av eksisterende treningsregimerer derimot ikke tilstrekkelig beskreveti de studier som er gjort, og effektenav treningsprogrammene på muskelstyrkeog funksjon er ikke kjent.I 2009 ble det startet opp en stor, randomisertstudie (RCT) med det overordnendeformål å undersøke knefunksjonhos middelaldrende pasienter meden ikke-traumatisk degenerativ meniskskade.En veldefinert gruppe av pasientermellom 35-60 år med MR-verifisertsymptomatisk degenerativ mensiskskadeble inkludert fra to norske sykehus. Allepasientene var videresendt fra primærsektor med henblikk på artroskopiskbehandling grunnet knesmerter og nedsattfunksjon. Inkluderte pasienter ble randomiserttil enten et 12-ukers treningsprogrameller til artroskopisk kirurgi.ResultaterForut for randomiseringen ble selvrapportertknefunksjon samt bilateral muskelstyrkeog knefunksjon undersøkt hos82 pasienter (35% kvinner), der alle varkandidater for kirurgi. Pasientene rapportertemer smerte, redusert knefunksjon,og redusert knerelatert livskvalitetsammenlignet med en gruppe populasjonsbasertekontroller. I tillegg varquadriceps styrke samt knefunksjonredusert på skadet ben sammenlignetmed motsatt ben. Disse resultatenebekreftet at knefunksjon hos pasientermed degenerativ meniskskade er redusertforut for kirurgi.Pasienter som ble randomisert til treninggjennomgikk et 12 ukers program,bestående av neuromuskulære- og styrketreningsøvelser.Dette programmet erdetaljert beskrevet i en case serie (n=20)publisert i Journal of Orthopaedic &Sports Physical Therapy (JOSPT) i 2012.Muskelstyrke og knefunksjon ble undersøktumiddelbart etter gjennomførtintervensjon samt etter 1 år. Alle inkludertepasienter økte sin quadriceps styrke,og de aller fleste forbedret også knefunksjon.Nesten alle av de inkludertepasientene rapporterte at kneet fungertebedre, at de hadde mindre smerter ogbedre knerelatert livskvalitet etter treningsperioden.Det ble ikke rapportertom bivirkninger etter treningen, og etter1 år var ingen av pasientene blitt operert.Totalt ble 82 pasienter randomisert tilenten å gjennomføre et 12-ukers treningsoppleggeller til å behandles medartroskopisk kirurgi. Endringer i muskelstyrkeog knefunksjon ble undersøkt ogsammenlignet etter 12 uker. Pasienterrandomisert til trening oppnådde en kliniskrelevant og statistisk signifikantøkning i quadriceps styrke sammenlignetmed pasienter randomisert til artroskopi.Det var ingen signifikant forskjell i knefunksjon.Pasienter randomisert til treningoppnådde vesentlige forbedringer(moderate til store effektstørrelser) i allestyrke- og funksjonstester etter 12 uker.Kliniske implikasjonerDe første resultatene publisert fra denneRCT`en viste altså at det er vesentligefunksjonsbegrensninger hos middelaldrendepasienter med degenerativmeniskskade forut for kirurgi. Det varmulig å gjennomføre et 12-ukers neuromuskulær-og styrketreningsprogram pådenne pasientgruppen; treningen resulter-IDRETTSMEDISIN 2•2013 29

NYE DOKTORRANDERte i forbedret knefunksjon og muskelstyrke,uten rapportering av bivirkninger.Økningen i muskelstyrke var bedre forpasienter randomisert til trening sammenlignetmed pasienter randomisert til kirurgi.Begge gruppene oppnådde dog forbedringeri knefunksjon. Som et resultat avdette arbeidet er det nå tilgjengelig etterapeutisk valid treningsprogram formiddelaldrende pasienter med degenerativmeniskskade. Fremtidige studier vilvise om dette programmet er bedre ennandre treningsprogrammer, og om depositive resultatene på kort sikt også vilmedføre positive resultater på lang sikt.Stensrud S, Risberg MA, Roos EM. Knee functionand knee muscle strength in middleagedpatients with degenerative meniscustears eligible for arthroscopic partial meniscectomy.Br J Sports Med, Published OnlineFirst 14 December 2012Stensrud S, Roos EM, Risberg MA. A 12-weekexercise therapy program in middle-agedpatients with degenerative meniscus tears: acase series with 1-year follow-up. J OrthopSports Phys Ther 2012;42(11):919-31Interessert i å lese mer om effekten av ulike behandlingsalternativer for degenerativemeniskskader? Artikkelen “Surgery versus Physical Therapy for a Meniscal Tear andOsteoarthritis” ble nylig publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet New EnglandJournal of Medicine. Konklusjonen i denne studien ved 6 måneders oppfølging indikereri likhet med Stensrud sin studie at denne pasientgruppen kan oppnå forbedringer i funksjonetter trening og fysioterapi som er på linje med artroskopisk menisektomi.Artikkelen er fritt tilgjengelig og kan lastes ned via denne linken:http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1301408Fysioterapeut og PhD Tone Bere forsvarte 5. april sin doktoravhandling”Mechanisms of injuries in World Cup alpine skiing” ved Senter for idrettsskadeforskning ved NorgesIdrettshøgskole. Veiledere for arbeidet var Professor Roald Bahr og professor Lars Nordsletten.Mechanisms of injuries in World Cup alpine skiingFoto: Andreas Birger Johansen/NIH.Hovedmålet med doktorgradsprosjektetvar åbeskrive skademekanismeri World Cup (WC)alpint basert på systematiskevideoanalyserav skader rapportertgjennom det Internasjonale skiforbundet(FIS) sitt skaderegistreringssystem (ISS).– Jeg opplever at mange mener mye ommange forskjellige faktorer når en skadeoppstår. Var det løypa eller føreforholdenesin skyld? Var det noe feil på utstyret?Burde utøveren ha trent på en annenmåte? Eller gjorde hun eller han en feil vurderingder og da? På Senter for idrettsskadeforskningsøker vi å finne forskningsbasertesvar på hvorfor skader oppstår, slik atvi kan redusere dem, sier Tone Bere.I løpet av 3 WC-sesonger (2006-09),ble det innhentet skadesituasjoner påvideo som deretter ble systematisk analysertmed spesielt fokus på kjøresituasjon,utøverens posisjoner/bevegelser ogløyperelaterte faktorer (Artikkel 1).Videre ble fremre korsbånd (ACL)-skaderanalysert mer detaljert. WC-trenereanalyserte individuelt kjøresituasjonen iforkant av hver enkelt skade for å beskrivemed egne ord faktorer de mentehadde betydning for skaden relatert til 6pre-definerte kategorier; utøverteknikk,taktiske valg, utstyr, fart og løypesetting,sikt-, snø- og løypeforhold og eventueltandre faktorer (Artikkel 2).I tillegg ble ACL-skadene analysert avinternasjonale eksperter innen biomekanikkog idrettsmedisin relatert til alpint forå beskrive selve skademekanismen vedskadetidspunkt (Artikkel 3). To ACL-skaderble analysert ved hjelp av en mer avansertmodellbasert-bildematching (MBIM) teknikkhvor utøverens posisjoner og bevegelserble rekonstruert tredimensjonalt.Denne metoden gir et bedre estimat påbevegelser i kne og hofte sammenlignetmed visuelle analyser (Artikkel 4).De fleste skadene skjedde i en svingfase(n=55 av 69), eller i forbindelse med landingetter hopp (n=13). Nesten halvpartenav skadene (46%) skjedde i siste fjerdedelav løype. Majoriteten av skadenelokalisert til hodet og overkropp (96%)skjedde som følge av et fall, mens kneskadeneskjedde hovedsakelig (83%) underkjøring, før eller uten fall (Artikkel 1).Faktorer relatert til utøverteknikk, taktiskevalg og spesifikke snø- og løypeforholdble antatt å være avgjørende faktorer somledet opp til ACL-skadene. Tekniskeutøverfeil og upassende taktiske valg varde dominerende faktorene (Artikkel 2).Tre hovedmekanismer for ACL-skaderble identifisert, og disse fikk navnene «theSlip-Catch» (n=10), «the Landing Back-Weighted» (n=4) og «the DynamicSnowplow» (n=3) (Artikkel 3).Felleskarakteristikk for “Slip-Catch”-situasjonenevar at utøveren var i ubalansebakover og innover i en svingfase og mistettrykket på ytterskien. I det utøverenprøvde å gjenvinne grep på skien ved åekstendere kneet, tok skien brått ogukontrollert tak. Dette presset kneet iinnadrotasjon og valgus.De to detaljerte MBIM-analysene visteat knefleksjonen økt brått med mer enn30° i løpet av 60 ms i begge skadesituasjonene(Artikkel 4). I den samme periodenobserverte vi også en rask økning i innadrotasjonav tibia med en peak på ca. 10°,mens valgusvinkelen økte mer gradvis.Det Internasjonale Skiforbundet, FIS, erpartner i prosjektet. Sammen medSenter for idrettsskadeforskning har FISopprettet et register for skader i verdenscupen.– Engasjementet viser at FIS er opptattav utøvernes sikkerhet. Registeret gir osset klart bilde av skadeomfanget. Basertpå det kan vi se på skademekanismene,slik vi har gjort i dette prosjektet. Enrekke tiltak er satt i verk for å forebyggekorsbåndskader, så det blir spennende åfølge med kommende sesonger for å seom de har effekt, sier Tone Bere.Presentasjon av nye doktorander ved Norges Idrettshøgskole (NIH) er basert på materiale somtidligere er publisert på NIH sine nettsider, www.nih.no. Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse.30IDRETTSMEDISIN 2•2013

NYE DOKTORRANDERFysioterapeut og PhD Håvard Moksnes forsvarte 24. mai sin doktorgradsavhandling”Functional and radiological outcomes following anon-operative treatment algorithm after ACL injuries in skeletallyimmature children” ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole.Veiledere for arbeidet var Professor May Arna Risberg og professor Lars Engebretsen.Arbeidet ble utført som et prosjekt hos Norsk Forskningssenter for Aktiv rehabilitering,som er et samarbeid mellom Senter for idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole,Ortopedisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Norsk Idrettsmedisinsk institutt (Nimi).Functional and radiological outcomes followinga non-operative treatment algorithm after ACLinjuries in skeletally immature childrenFoto: Andreas Birger Johansen/NIH.Antall barn sompådrar seg fremrekorsbåndsskade ser uttil å være økende, ogskadene ser ut til åskje i alpint, ved twintipskikjøring og i fotball.Etter en korsbåndsskade hos barnbenyttes et av tre behandlingsalternativer:Operasjon med rekonstruksjon avet nytt korsbånd som kan gjøres ordinærteller med teknikker som unngårboring gjennom vekstsoner og påfølgenderehabilitering, eller ikke-operativrehabilitering. For voksne er en korsbåndsoperasjonstort sett ukomplisert.Men ettersom barns skjelett er i vekst,kan boring i legg- og lårbeinet føre tilvekstforstyrrelser. Der for blir barn somhenvises til OUS eller Nimi med fremrekorsbåndsskade i utgangspunktetbehandlet med trening som rehabilitering,og de bruker skinne på kneet vedvridningsaktiviteter. Operasjongjennomføres vanligvis ikke før barneter utvokst, dog med unntak ved storgrad av instabilitet eller på grunn aveventuelle tilleggsskader på menisk ellerbrusk.Formålet med doktorgradsarbeidetvar å dokumentere hvordan knefunksjonenutvikler seg hos barn etter fremrekorsbåndsskade. Høy-kvalitets MR bleogså inkludert for å undersøke om detforekommer tidlige tegn til slitasjeforandringeri kneet etter korsbåndsskadeeller korsbåndsoperasjon hos barn.Prosjektet startet i 2006, og doktorgradeninkluderer 46 pasienter. Barnsom var 12 år eller yngre og som blehenvist til Oslo Universitetssykehus ellerNimi med fremre korsbåndsskade bleinkludert i prosjektet. Barna gjennomgikkundersøkelse hos professor ogortopedisk kirurg Lars Engebretsen ogfunksjonstesting hos Håvard Moksnesen gang i året. I tillegg ble de fulgtmånedlig med et internettbasert spørreskjemafor å dokumentere hvilketaktivitetsnivå barna holdt etter korsbåndsskadeeller operasjon.To tredjedeler av barna har hatt godeffekt av opptreningen og holder påmed sine aktiviteter som før. Hele 88prosent av barna rapporterer at de eraktive i idrett og skolens kroppsøvingstimeri prosjektperioden. De fleste ungdommenei Moksnes’ studie klarer segaltså godt uten korsbåndet. Tretten avbarna er blitt operert med rekonstruksjonsom følge av nedsatt knefunksjonpå tross av gjennomført rehabilitering.– Vi kommer alltid til å ha noen tilfellerder operasjon er nødvendig. Men nårto tredjedeler klarer seg bra uten operasjon,er min anbefaling å avvente. Kanvi utsette operasjonen til barnet erutvokst reduserer vi risikoen betraktelig,forteller doktorgradsstipendiaten.Sydover i Europa og i USA anbefalerkirurgene som oftest operasjon. Dehevder at risikoen for meniskskader ogartrose som følge av et røket korsbånd,er for stor hvis de ikke opererer.– Vi har tatt MR av vår gruppe gjennomprosjektet.Vi har sett noen nye meniskskader(19%), men forekomsten er ikkehøyere enn i studier der barn hargjennomgått tidlig korsbåndsoperasjon.Derfor mener jeg at førstegangsbehandlingenikke skal være operasjon, men enaktiv veiledet rehabilitering. Heller ikkealle voksne bør operere uten å ha prøvdopptrening først, mener Moksnes.Doktorgradsstudien er den størsteprospektive undersøkelsen i verden, derbarn med fremre korsbåndskade blirfulgt gjennom et behandlingsoppleggmed aktiv rehabilitering uten operasjon,og inkluderer barn fra hele Norge.Presentasjon av nye doktorander ved Norges Idrettshøgskole (NIH) er basert på materiale somtidligere er publisert på NIH sine nettsider, www.nih.no. Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse.IDRETTSMEDISIN 2•2013 31

Allsidig ultralydsystem fra GEUtviklingen avultralyd har tatt store stegde siste årene, og dagensapparater er svært brukervennligervennligesamtidig somman oppnår detaljrike bilder med høy oppløsning. Dette har gjort ultralyd til et viktig diagnos-tisk hjelpemiddel, del, og stadig flere allmennleger nleger går til anskaffelse felse avultralyd. Ultralyd kan bidratil en sikrerediagnostiseringg av pasienter i tillegg til å være et spennende verktøy i hverdagen. Alere kan tilby et bredtspekter av apparater parater fra GE Healtcare. e. Ultralyd fra GE gir deg et system med høy ytelse på alt fra bilde kvalitettilbrukerergonomi. Velg mellom ulike modeller av bærbare og stasjonære systemer. Alle apparatene aratene haregenskaper som DICOM (opsjon), CrossXBeam sXBeam (spatial compunding), ng), SRI (Speckle Reduction Imaging),THI (Tissue Harmonic Imaging), og ikke minst en utrolig prosessering av rådata.Logiq eLogiq P6Stasjonært system med utroligbildekvalitet. Matriseprobe, HybridContrast og elastografi erbare noenav de avanserte egenskapene.Du jobber raskere og smarteremed - 2D- og doppleroptimalisering,auto kalkulasjoner, automatiske atiske IMTmålinger og en kommentarassistent.Venue 40Vårt bestselgende apparattil bådeleger og fysioterapeuter. Systemet eri laptopformat o at og leveres em/tralle ellerdocking (dockingen har 3probe-porter). Apparatet har de sammeinnstillingsmulighetene ogfunksjonenesom de større stasjonæremodellene.Deriblant simultan split screen, Logiq-view (panoramabilder opptil 60mm),eSmart Trainer (USB modul med 3Danimerte scanningteknikker), er), easy3Dog automatisk IMT måling.Bærbart system m/tralle eller docking.Lekkert design medtouchscreen. Quicktouch kommandoerfor dybde, gain, frysog lagre. Bildene kan lagres på SD korteller USB. Dette apparatet paratet er spesieltgodt egnet til muskel og skjelett under-søkelser, og har svært god bildekvalitet.DICOM som opsjon. Finnes med appli-kasjon for blant annet anestesi, point ofcare og muskel/skjelett. elett. Enkel rengjøringav skjerm.Logiq S7Stasjonært system designet for å leverebilder av høy kvalitett ved alle typerundersøkelser. serDenne ne skanneren erspekket med alt man trenger av funksjonerog er samtidig enkel og intuitiv i bruk.Blant funksjonene finner du elastografi,flow kvantifisering ognåleprogrammetB-steer+. Med GE sin S-Agile AcousticArchitecture og en kraftfull prosessoroppnås en fantastisk bildekvalitet.Er du interessert sert i ultralyd og ønsker et tilbud eller en demonstrasjon av et av våre apparater?Send en epost til kundeservice.no@alere.com e.com så kontakter vi deg.Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo lTelefon: 24 05 66 10lFax: 24 05 67 80alere.no© 2013 Alere. Med enerett. ett. Alere logoen og Alere ervaremerker for Alere gruppen med selskaper.

Tilbakemelding fra fysioterapeut tilhenvisende lege er ofte mangelfullHILDE MOSEBY BERGE, H.M.BERGE@NIH.NOHJELP24 NIMI AS, ULLEVÅL STADION, POSTBOKS 3843, 0805 OSLO, ALLMENNMEDISINSK FORSKNINGSENHET, SEKSJON FOR ALL-MENNMEDISIN, INSTITUTT FOR HELSE OG SAMFUNN, UNIVERSITETET I OSLO.PETER DØVING, PETER.DOVING@NIMI.NONORSK IDRETTSMEDISINSK INSTITUTT (NIMI)THOR EINAR ANDERSEN, THOR.EINAR.ANDERSEN@NIH.NOSENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NORGES IDRETTSHØGSKOLE.SammendragBakgrunnPasienter med plager i muskel- og skjelettsystemetblir ofte henvist til fysioterapi.Legen trenger informasjon om behandlingenfor å vurdere pasientens helsetilstand.Få studier har fokusert på denne samhandlingen.Hovedmålet med denne studienvar å studere hvordan fysioterapeutenekommuniserte med henvisende lege ogkort beskrive pasientenes resultat etterfysioterapi.Materiale og metodeAlle pasienter (n=119) med muskel- ogskjelett plager som var henvist til fysioterapiav leger ved Norsk idrettsmedisinsk institutti løpet av to påfølgende uker ble inviterttil å delta. Hundre (84%) pasientersvarte og fylte ut spørreskjema. Fysiotera -peu tene fylte ut tilsvarende spørreskjemaangående pasientens behandling og resultat.Informasjon ble også innhentet fra fysioterapijournalene(n=46).ResultaterSyttifire pasienter (gjennomsnittsalder40,1 år) gikk til fysioterapeut som svartepå spørreskjema for 69 (93%) av pasientene.Etter behandling følte 50 (72%)pasienter seg bedre og 19 (28%) ikkebedre. Samlet var 18 (18%) av pasientenemisfornøyd med legens eller fysioterapeutensvurdering eller behandling. Kommuni -ka sjon med lege var dokumentert i 9(20%) av fysioterapijournalene. Vurderingav pasientens tilstand, valg av behandlingsmetodereller resultat manglet i 25(54%) av journalene.FortolkningOmtrent tre fjerdedeler av pasientenesom fikk fysioterapi ble bedre. Henvisendelege mottok adekvat informasjon fra fysioterapeutom bare en av fem pasienter.Manglende kommunikasjon kan forklaresmed utilstrekkelig journalføring av fysioterapeutene.IntroduksjonMuskel- og skjelettlidelser er den vanligstetilstanden i allmennpraksis og eransvarlig for 18% av alle konsultasjoner 1 .I 1994 ble 43% av pasienter med muskelogskjelettlidelser i Danmark henvist tilfysioterapi av allmennlegen, i 1997 varandelen økt til 86% 2,3 . Legene forventer åbli informert om fysioterapeutenes vurderingog innhold i behandling, samt pasientenesetterlevelse og resultat avbehandling 4,5 . I en studie fra Storbritanniasom så på kommunikasjon mellom allmennlegerog fysioterapeuter, ønsket47% av legene en kort rapport etter førstevurdering og 72% etter avsluttetbehandling 6 . Allmennleger har ansvar forpasientens samlede helsesituasjon ogmener derfor det er avgjørende å bliholdt oppdatert 7-9 . For spesialistkandidateri fysikalsk medisin og rehabilitering, erbehandling og rehabilitering implementerti samarbeid med et tverrfaglig teamobligatorisk. Norske pasienter anser tettsamarbeid mellom lege og fysioterapeutsom viktig 10 . I hvilken utstrekning fysioterapeuterkommuniserer med henvisendelege er ukjent. Fysioterapeuter har tradisjoneltikke blitt avkrevd formell journalskriving8 , men de er i Norge underlagt lovom Helsepersonell, og lovfestet dokumentasjoner derfor obligatorisk 11 .Målene med denne studien var å studerei hvilken grad fysioterapeuter kommuniserermed henvisende lege og kortbeskrive pasientenes resultat etter fysioterapi.Materiale og metodeNorsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI)er en tverrfaglig poliklinikk som hovedsakeligbehandler pasienter med muskelogskjelettlidelser. I løpet av studieperiodenhadde tolv leger konsultasjoner oghenviste pasienter til fysioterapi. Blantlegene var seks spesialister og tre spesialistkandidateri fysikalsk medisin og rehabilitering,og tre var spesialister i allmennmedisin.Syv var i tillegg autoriserteidrettsleger gjennom Norsk idrettsmedisinskforening.Legejournalen til alle pasienter somkonsulterte en av disse legene i løpet avto påfølgende uker i januar 2007 bleundersøkt nøye fire måneder senere.Pasienter som kom med plager i muskel-IDRETTSMEDISIN 2•2013 33

MANGELFULL TILBAKEMELDINGTabell 1. Behandlingsintervensjoner mottatt av pasientene (n=69).og skjelettsystemet, og som ble henvist tilfysioterapi, ble vurdert for inklusjon oginvitert til å delta i studien. Pasienter medandre medisinske lidelser eller som oppsøktelegen for oppfølging, ble ekskludert.De aktuelle pasientene fikk et brev ogferdigfrankert svarkonvolutt fra sin lege.De krysset av på et spørreskjema ograngerte resultatet etter behandling somenten bra, bedre, uforandret eller verre.Disse svarene ble senere slått sammen tilto kategorier; bedre (bra/ bedre) ellerikke bedre (uforandret/verre). Prosjektle -de ren (HMB) fikk skriftlig samtykke frapasientene til å innhente data fra deresjournaler.Kopi av pasientens samtykke ble sendttil fysioterapeuten sammen med en ferdigfrankertsvarkonvolutt og tilsvarendespørreskjema. Fysioterapeuten noterteogså når behandlingen startet og sluttetog antall behandlinger pasienten mottok.Ventetid og varighet av behandling blekalkulert fra disse dataene. Fysiotera -peuten krysset også av for hvilke behandlingsmetoderde benyttet og de ble kategorisertsom aktive eller passive intervensjoneri henhold til en predefinertprotokoll (tab 1). Fra legejournalen blefølgende informasjon om hver pasientinnhentet: alder, kjønn og diagnose i henholdtil ICPC-2 (The InternationalClassification of Primary Care). I fysioterapijournaleneble det registrert om følgendeforutbestemte informasjon var tilgjengelig:vurdering av pasientens tilstand,resultat etter behandling og dokumentertkommunikasjon med lege (muntligansikt til ansikt, telefon eller skriftlig epikrise).I tillegg ble dokumenterte behandlingsmetoderregistrert og sammenlignetmed fysioterapeutenes svar fra spørreskjemaene.Både pasienter og fysioterapeuter fikkminst to purringer via brev og/ eller telefonom å besvare spørreskjemaene.Dataene ble samlet inn over en periodepå fem måneder. Diagnosene ble inndelti spesifikke sykdomsdiagnoser (ICPCL70-99) og diagnoser relatert til symptomerog smerte (ICPC L01-29).Dataene ble analysert i SPSS, versjon16. Pasienter som allerede hadde værthos fysioterapeut ved første legekonsultasjon,eller som manglet data frabehandlingsperioden, ble ekskludert fraanalysene av median ventetid, behandlingstidog antall behandlinger. Grad avoverensstemmelse mellom fysioterapeutenessvar og pasientenes svar på resultatav behandling og dokumenterte behandlingsmetoderble målt med kappa statistikk;κ < 0.20 representer dårlig, 0.21 -0.40 svak, 0.41- 0.60 moderat, 0.61 - 0.80god og κ > 0.81 veldig god overensstemmelse(12).Prosjektet ble fremlagt for leder avregional etisk komite, men trengte ikkegodkjenning utenom skriftlig samtykke frapasientene.ResultaterTolv leger diagnostiserte 243 pasientermed muskel- og skjelettlidelser og henviste120 (49%) av dem til fysioterapi.Totalt 119 pasienter ble invitert til å deltai studien (en var død), hvorav 100 (84%)svarte og ble inkludert (fig 1). Av disseoppsøkte 74 fysioterapeut som fylte utspørreskjema for 69 (93%) av dem (fig1), 35 var kvinner, gjennomsnittsalder38,3 år og 34 menn, gjennomsnittsalderFigur 2. X-aksen viser 46 individuelle fysioterapijournaler og y-aksen viser antall behandlinger med og utenkorresponderende notater.34IDRETTSMEDISIN 2•2013

MANGELFULL TILBAKEMELDINGTabell 2. Pasientenes demografiske data, behandlingsforhold og forskjeller i pasientenes og fysioterapeutenesopplevelse av pasientens fysiske tistand.Figur 1. Studiens flytdiagram.42,0 år. Pasientene ble behandlet av 48fysioterapeuter fordelt på 30 institutter.De resterende 26 pasientene oppsøkteikke fysioterapeut (fig 1).Ni pasienter fikk allerede fysioterapi dade ble inkludert i studien, mens 60 varnyhenvist. Tre manglet data fra behandlingsperioden.Svar fra fysioterapeuteneviste at 47 pasienter hadde fullført be -handling. Median ventetid på fysioterapivar 2,9 uker; median behandlingstid var11,3 uker og median antall behandlingervar ni (tab 2). Hjemmeøvelser var denvanligste behandlingsmetoden for 50 avpasientene (tab 1). Tøyning ble tilbudt 34pasienter, intramuskulær stimulering mednåler 33 pasienter og balanse/koordi na -sjonsøvelser 31 pasienter. Totalt ble aktiveintervensjoner benyttet i 149 behandlingerog passive i 166, median seks tilsammen per pasient.Svar fra pasientene viste at 72% varsubjektivt bedre etter fysioterapi mens28% ikke var bedre. Overensstemmelsemellom fysioterapeut og pasient i forholdtil resultat av behandling (bedre/ikkebedre) korresponderte i 68% av tilfellene.Kappaverdien var allikevel lav (κ =0,05), en indikasjon på dårlig overensstemmelse.Samlet var det en tendens tilat fysioterapeutene overvurderte pasientenesresultat av fysioterapi sammenlignetmed resultat rapportert av pasientene.Spesifikke sykdommer ble diagnostisertav legene for 43 pasienter og 33(77%) av disse pasientene svarte at devar bedre etter behandlingsperioden,sammenlignet med bare 17 (65%) av detjueseks pasientene som ble diagnostisertmed symptom og smerte diagnoser.Tjueseks pasienter oppsøkte aldrifysioterapeut, åtte fordi de ble bra utenbehandling, ti fordi de var uenig i legensanbefaling og åtte av forskjellige andregrunner. Etter behandlingsstart sluttetfem pasienter, tre fordi de var uenig ifysioterapeutenes behandlingstilnærming,og to fordi de opplevde dårlig oppfølging.Totalt var 18 (18%) av pasientenemisfornøyd med legenes og/eller fysioterapeutenesbehandling.Vi fikk kopi av fysioterapijournalene til46 pasienter og tjuefem (54%) av journalenehadde ingen notater fra en til ti avgjennomførte behandlinger (fig 2). Fem(11%) av fysioterapijournalene inneholdtingen vurdering av pasientens fysiske tilstand,og for 10 (22%) var vurderingenvanskelig å forstå. Fysioterapeutene skrevingenting om resultat av behandlingsmetodenefor 23 (50%) av pasientene.Overensstemmelse mellom fysioterapeutenessvar fra spørreskjemaet ogbehandlingsmetoder dokumentert ijournalene var dårlig for hjemmeøvelser(κ = 0,000), og svak for tøyning (κ = 0,214),intramuskulær stimulering med nåler(κ = 0,394) og balanse og koordinasjon(κ =0,348). Kommunikasjon med legenevar dokumentert i bare ni (20%) av fysioterapijournalenetil tross for at 22 (32%)svarte at de hadde vært i kontakt medlegen.DiskusjonStudien undersøkte behandlingsresultatettil pasienter med muskel- og skjelettlidelseretter fysioterapi, og hvordanfysioterapeutenes vurdering og behandlingsmetoderble kommunisert med pasienteneslege. Hovedfunnene var at trefjerdedeler av pasientene som ble henvisttil fysioterapi gikk til behandling og 72%av disse ble bedre, mens 28% ikke blebedre. Majoriteten av fysioterapijournalenemanglet viktig informasjon, og bare20% kommuniserte til henvisende legeom pasientens pågående behandling ellerresultat etter avsluttet behandling.Svarprosenten fra både pasienter(84%) og fysioterapeuter (93%) var god,sammenlignet med 55% i en annen studiesom rapporterte pasienttilfredshetetter fysioterapibehandling 13 . Legene påNIMI var erfarne med pasienter medmuskel- og skjelettlidelser og henvistefærre pasienter enn allmennpraktikere iIDRETTSMEDISIN 2•2013 35

MANGELFULL TILBAKEMELDINGDanmark (49% versus 86%) 3 . Henvis -nings diagnosen var spesifikk for 62% avpasientene, dette i kontrast til en studiefra USA hvor bare 32% fikk en spesifikkdiagnose av sin lege 14 . Dette kan også hamedvirket til forbedringen av pasientenstilstand, fordi evidens-basert fysioterapikan være mer effektiv hos pasienter medspesifikke diagnoser 14 . Det naturlige forløpetav muskel- og skjelettlidelser kanvære vanskelig å forutse og noen bedresspontant, derfor hadde ikke alle bruk forhenvisningen. Studiens retrospektivedesign reflekterer fysioterapeutenes vanligejournalføring ved mange institutter.Siden hjemmeøvelser var den mestbenyttede behandlingen, hadde det værtønskelig å registrere pasientenes etterlevelsemed hjemmeøvelsene, og å studerehvordan fysioterapeutene evaluertedenne behandlingen. Dessverre var ikkestudien designet for dette formålet.Rapportert kommunikasjon var mer hyppigenn dokumentert i journalene, oguformell kontakt mellom leger og fysioterapeuterkan ha hatt en positiv effektpå resultatet. Denne observasjonen erstøttet av en studie utført i Storbritannia 9 .Mange studier som evaluerer fysioterapibehandlingmåler pasienttilfredshet ogikke objektivt resultat 13,15 . Pasientens fokuser ofte sentrert rundt utførelse av oppgaverog bedre deltagelse, noe som ikkenødvendigvis korresponderer med fysioterapeutenesprefererte fokus på anatomiskresultat 16,17 . Dette kan forklare hvorfordet var dårlig overensstemmelsemellom fysioterapeutenes og pasientenesopplevelse av det endelige resultatetetter behandling.Fysioterapibehandling av muskel- ogskjelettlidelser involverer ofte forskjelligebehandlingsmetoder, allikevel var 28% avpasientene uforandret eller verre etterbehandling. Det kan ha mange forklaringer,en kan være at for mange upassendepasienter ble henvist. Regelmessig kommunikasjonmellom lege og fysioterapeutkan forbedre legens forståelse av pasientersom mest sannsynlig vil ha fordel avfysioterapi. Slik kan unødvendige henvisningerbli redusert og høyt spesialiserthelsepersonell slik som fysioterapeuterkan fokusere sine evner om pasientersom mest sannsynlig vil forbedre sittresultat etter foreskrevet behandling 3,9 .Noen av pasientene i studien var misfornøydmed oppfølgingen, og det erofte rapportert også i andre studier 15 .Bedre kommunikasjon mellom helsepersonellvil sannsynligvis forbedre pasientenestilfredshet med behandlingen 9 .Fysioterapijournalene manglet forutbestemtetyper av informasjon. En førstegangsvurderingsom akkurat beskriver ogdokumenterer pasientens lidelse er viktig,likeså repeterte notater som dokumentererpresist valg av behandling og detaljerom pasientens progresjon 18 . Det erviktig å finne ut hvorfor fysioterapijournalerer mangelfulle og sette i gang passendetiltak for å bedre journalføringen.Dette må på plass før kommunikasjonmed legene kan bedre seg, da skriftligkommunikasjon ofte baserer seg på journalkopier.Det er ingen andre studier i litteraturensom kvantifiserer kontaktenmellom leger og fysioterapeuter, men deter enighet om at kommunikasjonenburde bli bedre og at det vil bidra til etgunstig resultat for pasientene 8,9 .KonklusjonTre fjerdedeler av pasientene som blehenvist til fysioterapi gikk til behandlingog tre av fire ble bedre. Majoriteten avfysioterapijournalene manglet viktig informasjonog bare en av fem kommunisertetil henvisende lege om pasientenspågående behandling eller resultat etteravsluttet behandling.Arbeidet ble finansiert av Den Norske LegeforeningsKvalitetssikringsfond. Vi takkerMagne Thoresen for statistiske råd.Hva tenker du om kommunikasjonenmellom lege og fysioterapeut?Send oss gjerne dine meninger!idrettsmedisin@gmail.comLitteratur1. SEDA - Sentrale data fra allmennlegetjenesten2004-2006. Rapport nr. 15, 2007.www.ssb.no/emner/03/90/rapp_200715/rapp_200715.pdf (1.6.2012)2. Lyster G, Michelsen L. Report of DanishPhysiotherapists, Client Identification,September 1994. Copenhagen, Denmark:AIM-Nielsen; 1994.3. Jorgensen CK, Fink P, Olesen F. Patients ingeneral practice in Denmark referred tophysiotherapists: a description of patientcharacteristics based on general healthstatus, diagnoses, and sociodemographiccharacteristics. Phys Ther 2001; 81: 915-23.4. Atwal A, Caldwell K. Do all health andsocial care professionals interact equally: astudy of interactions in multidisciplinaryteams in the United Kingdom. Scand JCaring Sci 2005; 19: 268-73.5. Scaffardi RA. Study of written communicationbetween general practitioners and acommunity physiotherapist. J R Coll GenPract 1989; 39: 375-6.6. Breen A, Carrington M, Collier R, et al.Communication between general andmanipulative practitioners: a survey.Complement Ther Med 2000; 8: 8-14.7. Rand SE, Goerlich C, Marchand K, et al.The physical therapy prescription. Am FamPhysician 2007; 76: 1661-6.8. Hulme JB, Bach BW, Lewis JW. Commu -nication between physicians and physicaltherapists. Phys Ther 1988; 68: 26-31.9. Clemence ML, Seamark DA. GP referralfor physiotherapy to musculoskeletal conditions--aqualitative study. Fam Pract2003; 20: 578-82.10.Lippestad J-W, Eitzen I, Harsvik T, Loeb M,Hem K-G. "Selv om vi ikke kom dit vi skulle,er vi i alle fall ikke der vi var". Evalueringav Henvisningsprosjektet: Slutt rapport.Oslo: SINTEF Unimed; 2003. STF78A034514.11.The Health Personnel Act. Chapter 8, §39-§40. 1999.www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/lover_regler/reglement/2002/Act-of-2-July-1999-No-64-relating-to-Health-Personnel-etc.html?id=107079 (1.6.2012).12.Altman DG. Inter-rater agreement. I:Altman DG, red. Practical Statistics forMedical Research. 1994. utg. London:Chapman & Hall, 1991: 403-9.13.Casserley-Feeney SN, Phelan M, Duffy F, etal. Patient satisfaction with private physiotherapyfor musculoskeletal pain. BMCMusculoskelet Disord 2008; 9: 50.14.Davenport TE, Watts HG, Kulig K, et al.Current status and correlates of physicians'referral diagnoses for physical therapy. JOrthop Sports Phys Ther 2005; 35: 572-9.15.Hills R, Kitchen S. Satisfaction with outpatientphysiotherapy: focus groups to explorethe views of patients with acute andchronic musculoskeletal conditions. Physi -other Theory Pract 2007; 23: 1-20.16.Soberg HL, Finset A, Roise O, et al. Identi -fication and comparison of rehabilitationgoals after multiple injuries: an ICF analysisof the patients', physiotherapists' andother allied professionals' reported goals. JRehabil Med 2008; 40: 340-6.17.Dziedzic K, Jordan JL, Foster NE. Land- andwater-based exercise therapies for musculoskeletalconditions. Best Pract Res ClinRheumatol 2008; 22: 407-18.18.Hills R, Kitchen S. Satisfaction with outpatientphysiotherapy: a survey comparing theviews of patients with acute and chronicmusculoskeletal conditions. Physi otherTheory Pract 2007; 23: 21-36.36IDRETTSMEDISIN 2•2013

FFI IDRETTSFYSIOTERAPISEMINARTendinopatierhttp://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Idrettsfysioterapi.Faggruppen for IdrettsfysioterapiNytt grunnkurs i treningslæreFra i høst arrangerer NFF nytt grunnkurs i treningslære for fysioterapeuterKurset er 2 x 2 dager med teori og praksisKurset arrangeres første gang: 22.- 23. nov 2013 + 30.-31. jan 2014Mellom disse dagene blir det en oppgave som skal gjøres og som giruttelling i form av godkjente kurstimer.Samlet gir kurset 40 godkjente timer i treningslæreKursledere: Håvard Østerås og Trine MoholdtIDRETTSMEDISIN 2•2013 37

VINNEREN AV NIMS KASUISTIKKPRIS 2012Postoperativ rehabilitering etter totalruptur av akillessenen – en casestudieKARIN RYDEVIKFYSIOTERAPEUT, MSCIIDRETTSFYSIOTERAPI, NIMI ULLEVÅL OG NORSK FORSKNINGSSENTER FOR AKTIV REHABILITERING (NAR),OSLO, NORGE. KARIN.RYDEVIK@NIMI.NOIntroduksjonAkillessenen er kroppens største og sterkeste sene. Total akillessenerupturer en meget vanlig idrettsskade og rammer flestmiddelaldrende menn. Det er begrenset forskningsbasert kunnskapom hva som er den optimale rehabilitering etter kirurgiskbehandling av total akillesseneruptur, men studier viser at tidligmobilisering og vektbæring er viktig for å oppnå god funksjon 1 .Hensikten med denne casestudien er å presentere Nimis postoperativerehabiliteringsprogram for pasienter med total akillesseneruptur,basert på vitenskapelig evidens som finnes i dagog klinisk erfaring.Materiale og metodeMann, 47 år. Total ruptur av høyre sides achilles ved innebandy.Patienten ble opererert på Nimi 10 dager etter skaden.Pasientens mål var å komme tilbake til å kunne løpe i en time.Følgende spørreskjema og tester ble brukt for å evaluerepasientens funksjon ni måneder postoperativt:– Selvrapportert spørreskjema 2 : «The Achilles Tendon TotalRupture Score» (ATRS)– (poeng 0-10)– Tåhev – høyde (cm)– Et hink – lengde (m)– Tre hink – lengde (m)– 6 meter hink på tid (s)– Range of motion (ROM) i dorsalfleksjion: «Knee to wall test» (cm)– Hvilevinkel i ankelledd målt i mageliggende med kne i 30graders fleksjion (grader)Tåhev.38IDRETTSMEDISIN 2•2013

POSTOPERATIV REHABILITERINGKnee to wall test.ResultatNi måneder postoperativt scoret pasienten 88 av 100 poengpå ATRS. Funksjons testene tok utgangspunkt i ikke-involvertfotsom 100% funksjon, og sammenlignet med resultatet fra deninvolverte foten. Tåhev høyde (cm): 11/8 (-18%), et hink (m):1,551,40 (-10%), tre hink (m): (4,95/4,72 (-5%), 6 meter hink påtid (s): 1,661,72 (-4%), dorsalfleksjon (cm): 15/13 (-14%), hvilevinkel:24/18 grader.Diskusjon og konklusjonDet finnes hovedsakelig 3 risikofaktorer som bidrar til nedsattfunksjon etter total ruptur av akillessenen:1. Reruptur2. Forlengelse av senen3. Nedsatt kraft i plantar fleksjonFor å minske risikoen for de ovenstående punktene, basererNimis postoperative re ha biliteringsprogram seg på bevisst progresjonog dosering av øvelser.IDRETTSMEDISIN 2•2013 39

POSTOPERATIV REHABILITERINGHvilevinkel i ankelledd.Belastning: Casen fikk belaste foten fullt i ortosen fra 10 dager,men krykker ble brukt i starten for trygghet og gradvis belastning.Krykker ble også brukt når ortosen ble avviklet i uke 7 forå unngå halting. Under opptreningen hadde casen belastning ihenhold til styrketreningsprinsipper fra uke 13, dvs. 80-90% avmax repetisjonsmaksimum (RM). Før uke 13 var det en tilvenningsperiodemed gradvis økende belastning på tåhev.Unngå smerter: Casen fikk informasjon om at smertene ikkeskulle overstige VAS 2-3 (0=ingen smerte, 10= verst tenkeligesmerte) under eller etter trening. Det kan være vanskelig forpasienten å skille mellom smerter og stivhet i senen under trening,men et godt objektivt mål er hevelse etter aktivitet ellertrening. Hvis hevelse oppstod skulle aktiviteten/øvel sene nedgraderesgjennom færre repetisjoner.Unngå passiv tøyning: Casen fikk informasjon om at akillessenenikke skulle tøyes passivt. Dette for å minske risikoen for forlengelseav senen. Hvilevinkelen i ankelen ble målt regelmessigfor å følge med på at ikke senen ble for lang under rehabiliteringen.Dynamiske bevegelser som knebøy og steg opp trapp iulike høyder er bra øvelser for å gradvis øke bevegeligheten iankelen og elastisiteten i senen. Manuell mobilisering av talocruralleddetble utført ved behov.Denne casen viser at det fortsatt er nedsatte funksjonmål i denskadde akillessenen (4-18%) ni måneder postoperativt. Tidligerestudier har vist at det er signifikant sideforskjell i tåhevshøyde 6och 12 måneder etter ruptur av akillessenen, og at funksjonsnedsettningenkan vedvare 24 måneder etter skade 3,4 . På det selvrapportertespørreskjemaet ATRS scoret casen 88 av 100 poeng.Tidligere studier har vist at 77,8% har over 85 poeng 12 månederetter skade, og dette anses som god funksjon 3 . Casen klarteved 9 måneder å løpe i en time uten smerter.Tidlig mobilisering og aksial vektbæring virker gunstig vedrehabilitering av total akillesseneruptur for å optimalisere godfunksjon 1 . Både klinisk erfaring og studier viser at en forlengetakillessene reduserer muligheten for maksimal tåhev, og påvirkergange- og løpsmønster 5 . På bakgrunn av dette bør ikke passivtøyning av senen utføres de første tre månedene etter totalakillesseneruptur. Husk at pasientens funksjon, hevelse rundtakillessenen og smerter styrer belastningen gennom hele rehabiliteringsperioden.Referanser1. Kearney RS, McGuinness KR, Achten J,Costa ML. Physiotherapy. 2012 Mar;98(1):24-32. A systematic review of earlyrehabilitation methods following a ruptureof the Achilles tendon.2. Nilsson-Helander K, Thomeé R, SilbernagelKG, Thomeé P, Faxén E, Eriksson BI, KarlssonJ. The Achilles tendon Total Rupture Score(ATRS): development and validation. Am JSports Med. 2007 Mar;35 (3):421-63. Olsson N, Nilsson-Helander K, Karlsson J,Eriksson BI, Thomée R, Faxén E, SilbernagelKG. Major functional deficits persist 2years after acute Achilles tendon rupture.Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc.2011 Aug;19(8):1385-93.4. Silbernagel KG, Steele R, Manal K. Deficitsin heel-rise height and achilles tendonelongation occur in patients recoveringfrom anAchilles tendon rupture. Am JSports Med. 2012 Jul;40(7):1564-71.5. Silbernagel KG, Willy R, Davis I. Preinjuryand postinjury running analysis along withmeasurements of strength and tendonlength in a patient with a surgically repairedAchilles tendon rupture. J OrthopSports Phys Ther. 2012 Jun;42(6):521-940IDRETTSMEDISIN 2•2013

UTLYSNING avNimi-prisen 2013Nimi-prisen, som i år utdeles for 10. gang,gis til førsteforfatter av den beste publi ka -sjonen i et internasjonalt tidsskrift.Kriteriene for prisen er som følger:• Artikkelen må være publisert, dvs trykketog utgitt i perioden 1. september 2012 til1. september 2013.• Prisen kan kun gis til medlemmer avNorsk forening for idrettsmedisin ogfysisk aktivitet (NIMF) eller Faggruppenfor idrettsfysioterapi (FFI). Samme personkan ikke vinne prisen mer enn to gangereller to år på rad.• Pengepremiebeløpet er på kr. 20.000,-(tyvetusenkroner).Utdeling/ bekjentgjørelse av vinner:• Prisen deles ut på Idrettsmedisinsk høst -kongress 2013 av representant fra Nimi.• Prisvinner presenterer sitt arbeid i et 20minutters foredrag i forbindelse med til -deling av prisen.• Vinneren bekjentgjøres i NorskIdrettsmedisin.Søknadsfrist: 1. september 2013.Søknaden sendes, sammen med treeksemplarer av publikasjonen, til:Professor Inger Holm,Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet,Sognsvannsveien 20, 0027 Oslo.Har du spørsmål angående prisen?Ta kontakt med kristin.bolstad@nimi.nowww.nimi.noIDRETTSMEDISIN 2•2013 41

NYHETER FRA SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING VED KATHRIN STEFFENLES MANGE SPENNENDEOG INFORMATIVE ARTIKLERVED Å FØLGE LINKEN UNDER HVER INNLEDNIGNyheter på www.klokeavskade.no og www.ostrc.no siden forrige utgave av NIMNye sider på norsk og engelsk- Ny doktorgrad – Fraråder operasjon av barneknærhttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Ny-doktorgrad-Frarader-operasjon-av-barneknar/- Interessert i hvordan alpinskader skjer?http://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Hvordan-skjer-skader-i-World-Cup-alpint/- Skadeforebygging virker – og forbedrer prestasjon!http://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Skadeforebygging-virker---og-forbedrer-prestasjon/- Skadeforebygging – Misson possible!http://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Skadeforebygging-Mission-possible/- Trenere er nøkkelpersoner i skadeforebyggende arbeidhttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Trenere-er-nokkelpersoner-i-skadeforebyggende-arbeid/- Leddmomentartefakter – en vanlig feil i bevegelsesanalysehttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Leddmomentartefakter--en-vanlig-feil-i-bevegelsesanalyse/- Den første av 2 spesialhefter i BJSM fra de 2012 London-lekenehttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Den-forste-av-2-spesialhefter-i-BJSM-fra-de-2012-London-lekene/- Det er forskjell på hopp og finterhttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Det-er-forskjell-pa-hopp-og-finter/- Vridde knær og vonde vinkler – ny doktorgrad fra Senter for idrettsskadeforskning omfremre korsbåndskader i WC alpinthttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Vridde-knar--vonde-vinkler-Ny-doktorgrad-fra-Senterfor-idrettsskadeforskning-om-fremre-korsbandskader-i-WC-alpint/- Nye retningslinjer i behandling av hjernerystelser i idretthttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Nye-retningslinjer-for-behandling-av-hjernerystelser-i-idrett/42IDRETTSMEDISIN 2•2013

NYHETER FRA SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING VED KATHRIN STEFFEN- Overraskende funn av høyt ambulatorisk blodtrykk blant profesjonelle fotballspillerehttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Overraskende-funn-av-hoyt-ambulatorisk-blodtrykkblant-profesjonelle-fotballspillere/- Høyt blodtrykk forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdom også hos profesjonellefotballspillerehttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/Hoyt-blodtrykk-forbundet-med-okt-risiko-for-hjerteog-karsykdom-ogsa-hos-profesjonelle-fotballspillere/- En ikke-operative behandlingsalgoritme fungerer bra for barn med korsbåndskaderhttp://www.ostrc.no/no/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2013/En-ikke-operativ-behandlingsalgoritme-fungerer-brafor-barn-med-korsbandskader/KONGRESS KALENDER2013JUNI26-29: ECSS: 18 th Annual Congress of the EuropeanCollege of Sports Sciencehttp://www.ecss-congress.eu/2013/13/Barcelona, Spain27-28: CSMSS - International Conference on SportMedicine and Sport Sciencehttps://www.waset.org/conferences/2013/paris/icsmss/Paris, FranceJULI11-14: AOSSM - The American Orthopedic Societyfor Sports Medicine Annual CongressChicago, Illinois, USAhttp://www.sportsmed.org/Education/Meetings/Annual_Meeting_2013/2013_Annual_Meeting/AUGUST12-13: ISSSMC - International Sports Science andSports Medicine Conference 2013Newcastle, Englandhttp://www.isssmc.com/SEPTEMBER12-13: FFI IdrettsfysioterapisemniarTema: TendinopatierUBC/Ullevål Stadion, Oslohttp://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/IdrettsfysioterapiTips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan væreav interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.IDRETTSMEDISIN 2•2013 43