Lys & Liv 04-2005 web - Det teologiske Menighetsfakultetet

lyslivInformasjonblad for Menighetsfakultetetnr&liv4 september200571. årgang: KATOLSKE STUDIER VED MF s 8 - 9: MF ALUMNI SKAL STYRKE KONTAKTEN MED TIDLIGERE STUDENTER s 17UKT-studentene Jenny MarieÅgedal (t.v) og Eva Marie Jansvikønsker velkommen til nyttsemester fra plenen utenfor MFbyggeti Gydas vei 4 i Oslo.www.mf.no

Side 2aktueltDet 195. semesteret ved MF er i gang:Semesteråpning iforventning og gledeTekst: Terje Hegertun Foto: Marianne TorpOnsdag 17. augustvar det duket foråpningen av det195. semesteret vedMenighetsfakultetet.Men dagen førhadde allerede flerehundre nye studenterankommetGydas vei 4 for å bliønsket velkommensom helt ferske studenter.MF bruker fire dager på ågjennomføre åpningen avsemesteret. Det inkluderermottak av nye studenter,selve semesteråpningen ogderetter en lang rekke kurs oginformasjonsmøter tilknyttetde enkelte studieprogrammene.En strøm av spørsmål skalbesvares før studentene erklar til å ta den endeligebestemmelsen om hvilke fagUniversitetslektor Ann Midttun(nr. 2 fra v.) i samtale med nyestudenter som ankom MF tirsdag16. august.de skal følge. En ofte kompliserttimeplan skal gå i hop, ogfakultetet har på sin side eninformasjonsplikt som skaletterleves.Semesteråpningen starteralltid med gudstjeneste. Denble ledet av studentprest OlavTrømborg og predikant varpraksiskoordinator MargarethGlad. Deretter fulgte den akademiskeåpningen hvor rektorVidar L. Haanes ønsket bådede norske og internasjonalestudentene velkommen. Hanba alle studere med åpentsinn og kritisk blikk, og la segutfordre - ikke bare faglig,men også personlig og eksistensielt.Det var trangt om plassen under semesteråpningen 17. august. En delmåtte sitte i trappeoppgangen. MF har ønsket nærmere 400 nyestudenter velkommen denne høsten.Mellom 20 og 30 faddere (i blått) tok imot nye studenter som kom tilMF for første gang 16. august.Åpningsgudstjenesten ble avsluttet med friske toner som utløste gledeog begeistring blant studentene.

Side 3Førstekonsulent Claudia Steidl Talgo og Rune Vik ved studieresepsjonen i samtale med nye studenter.Høstsemester med inntaksstoppFor første gang velger MFhøsten 2005 å begrenseopptaket til studier. Detbetyr at fakultetet sattestopp for studentopptaketetter å ha nådd det måltalletman hadde satt seg.– I år har antall søkere gått opp, mentotalsummen av studenter har gått ned.Vi håper å få de mest motiverte studentene,og at vi kan tilby bedre kvalitet. Blantannet har vi begrenset opptaket pågrunnstudier til 150 studenter, sier studiekonsulentClaudia Steidl Talgo.Trangere nåløye– Vi vil satse på økt kvalitet både i serviceog undervisning, og vi ønsker å satsehelt og fullt fra semesterstart. Det betyr atopptaket for 2005 ble avsluttet tidligereenn de senere års praksis, og med laveretall enn tidligere år. Samtidig håper vi at«møtt-tallene» og ikke minst studiepoengproduksjonenvil se minst like braut som de har gjort tidligere.Før tok vi opp alle som var kvalifisert,og i tillegg var det såkalte «restetorget»åpent, hvor man kunne søke om studieplassselv om alle søknadsfrister haddegått ut. Det førte til store opptaks-tall,men frafallet spesielt i høstsemesteret harvært stort. I år var «restetorget» kunåpent i noen få timer - til alle ledige plasserpå grunnstudiene var fulle.Pga det ressurskrevende oppleggetrundt grunnstudier (seminargrupper, ekskursjonerm.m.), har vi nå avsluttethovedopptaket. Over 150 studenter harbegynt på grunnstudiene. Noen av dissevil sannsynligvis kun ta exphil/exfacsiden dette har vært en tradisjon blantsøkere som ikke har kommet inn på sittegentlige studieønske. Det betyr at visannsynligvis vil ha god plass til våre nyegrunnstudiestudenter. Exphil/exfac vartidligere et eget studieprogram som stofor godt over 50 studenter som takket jatil plassen, men som aldri fullførte, sierClaudia.Flere populære emnerTverrkulturell Kommunikasjon (TK)har vært så populært at vi til og medmåtte operere med poengrangering. Detteer en veldig hyggelig tendens og vi håperat det på sikt betyr konkurranse om studieplasserved MF, og at vi slik får debest kvalifiserte søkerne til oss.Grunnstudier er like populære som før,men det er flere som søker teologi frastarten av – minst 30 nye. Studiet iUngdom, Kultur og Tro (UKT) startermed et ønskekull på 26 studenter.Dessuten er det hele 47 nye studenter påpentekostale emner i tillegg til andre somtar de samme kursene. Det er 19 studenterpå katolske emner, 24 som tar estetiskeemner og et ennå ukjent antall KRLdeltidsstudenterrundt omkring i Norge.I tillegg er det flere studieretninger enntidligere, blant annet en mastergrad i diakonimed 12 studenter. (se side 15).– Det er nærmere 70 nye masterstudentersom starter denne høsten, deriblant ninye studenter på vårt internasjonale masterprogram,avslutter studiekonsulentClaudia Steidl Talgo.

Side 4lys liv &Utgiver:Det teologiske MenighetsfakultetRedaksjon:Vidar Haanes (ansv. red.), TerjeHegertun (red.), Marianne Torp(red.sekr.), Kristin Norseth.Mailadresse:lysogliv@mf.noLys og Liv er informasjonsbladet tilDet teologiske Menighetsfakultet.Med sine 25.000 abonnenter er detet av de største innen kristen pressei Norge. Alle nåværende og tidligerestudenter, ledere og medlemmer iforeninger, ledere i samtlige menighetsrådog alle navngitte bidragsyterefår bladet gratis tilsendt. Kristneorganisasjoner og venner og familieav studenter og ansatte er blant abonnentene.Ved kildeangivelse kanartikler fra Lys og Liv fritt gjengis.Gaver til MF gir skattefritak:Gaver kommer under regelen for tilskuddtil vitenskapelig forskning.Dette er i tillegg til eventuelle gavertil frivillige organisasjoner. Inntil kr.10.000 eller maks 10% av inntektenkan trekkes fra. (jfr. Skattelovens §6-42). MF må ha giverens fødselsnummerhvis beløpet skal innrapporterestil skattemyndighetene.MF tilbyr følgende grader:– Bachelor i teologi– Bachelor i Ungdom, kultur og tro– Bachelor i KRL (innenfor fagområdeneKultur- og samfunnsfag)– Disiplinbasert Mastergrad i kristendomskunnskap– Erfaringsbasert master i kristendomskunnskap,studieretningKRL fagdidatkikk (deltid)– Master i teologi– Master of Philosophy in Theology– Mastergrad i kirkelig undervisning(kateket)– Master i diakoni– Cand. theol. (prestestudiet)– Ph.d. innenfor fagområdenekristendomskunnskap og teologiDeltidsstudier i KRL på bachelor ogmastergradsnivå samt ex.phil/ex.facstudiertilbys ulike steder i Norge,bl.a. som videreutdanningstilbud forlærere.Besøksadresse:Gydas vei 4, OsloPostadr.: Postboks 5144Majorstuen, 0302 OsloE-post: post@mf.noTlf.: 22 59 05 00. Fax.: 22 59 05 05Bankgiro: 3000 17 41841MFs hjemmeside: www.mf.noFax til info. kontor: 22 59 05 01Grafisk produksjon:Koinos, SkårerTrykk:Østfold Trykkeri, AskimOpplag dette nr: 25.000Neste nr.:november 2005lederKatolske studier ved MFI flere tiår ble MF betraktet som lutherdommenshøyborg i Norge. Mange husker densåkalte dissentersaken våren 1970, som førtetil at man åpnet for ikke-lutherske studenter.Professor Leiv Aalen mente at MF ved dettehadde gitt rom for moderne økumenisme, ogdermed brutt sin forpliktelse på kirkens evangelisk-lutherskebekjennelse, som i likhet medden gamle kirke gjør læremessig konsens tilubetinget vilkår for enhver form for kirkeligsamfunn.Det er ingen tvil om at Luther selv ønsket åstå i tradisjonen fra den gamle kirke, og alltidla vekt på de oldkirkelige bekjennelser. Menmed argumentet om konsensuskrav fra dengamle kirkens teologer, synes ikke Aalen å tahøyde for at disse faktisk var katolikker, og atflere av dem utvilsomt ville ha plassert norskelutheranere utenfor «den sanne kirke».Jeg er ikke av dem som mener at den lutherskelære i sin norske form er i besittelseav hele sannheten. Det betyr ikke at manåpner for relativisme. Det avgjørende spørsmålfor en luthersk teolog er om andre kirkersteologiske tradisjoner er i samsvar medSkriftens ord, ikke om de er identiske medden lutherske bekjennelse i ett og alt. Dennorske kirke bekjenner troen på «én hellig,alminnelig og apostolisk kirke». Kirken i apostoliskforstand lar seg ikke begrense til énkonfesjon, men favner langt videre og kryssergrensene for ulike kirkelige tradisjoner. Dennorske kirke har inngått avtaler med denanglikanske kirke, den metodistiske kirke ogde reformerte og unerte kirker i Europa. Dethar likeledes pågått læresamtaler mellom lutheranereog katolikker, som blant annet harført til en felles uttalelse om rettferdiggjørelseslæren.Presteutdannelsen for Den norske kirke eren grunnleggende og identitetsskapende delav MFs virke, og det store flertall av norskeprester og biskoper er utdannet her. Like fullter ikke MF et presteseminar, men en vitenskapeligforsknings- og undervisningsinstitusjonsom vil tjene Den norske kirke. Etter atInstitutt for kristendomskunnskap ble åpnet i1967, har MF stadig utvidet fagporteføljen.Dagens studiekatalog inneholder beskrivelsenav en rekke bachelorprogram og masterprogrami tillegg til profesjonsstudiet i teologi,masterstudier for kateketer og diakoner, samtto PhD-program.MF har i dag studenter fra en rekke kirkesamfunn,og særskilte avtaler medMetodistkirken, Pinsebevegelsen, Den katolskekirke og Frelsesarmeen. Metodistisk teologihar vært forelest i flere år ved fakultetet. Ifjor startet undervisning i pentekostale emner,for studenter som tar sikte på en bachelorgradeller mastergrad i pentekostal teologi.Det er behovet for kvalifisert utdannelse avpastorer som er drivkraften for samarbeidetogså med Pinsebevegelsen.Flere katolske studenter har allerede fullførtstudier ved MF. I 1998 var en gruppekatolske prestestudenter på besøk for å blibedre kjent med institusjonen og norsk kirkelivi sin alminnelighet. Det var konkrete studentersbehov, og ikke samtaler på topplan,som var utgangspunktet for at MF vurdertemuligheten for et katolsk studietilbud. Detskyldes likevel velvilje fra Den katolske kirkeog et betydelig forbedret samarbeidsklima nårMF dette semesteret kan tilby to ulike studieprogrammed katolsk profil. Det første emnetsom tilbys er kalt: «Liturgia, diakonia, martyria».Senere kommer emner om katolsk lære ifortid og nåtid, samt om katolsk sosiallære.MF har ingen planer om å bli et interkonfesjonelteller konfesjonsløst lærested. Den teologiskeidentiteten som ligger i fakultetetslæregrunnlag er viktig for undervisningen,læringsmiljøet og læreuttalelsene. Men dettrenger ikke være noen motsetning mellom etevangelisk-luthersk læregrunnlag og en økumeniskåpenhet. Den som både er sannhetssøkendeog trygg på sitt eget teologiske ståsted,vil fungere best i dialog med andre.Dersom Den norske kirke i fremtiden skalvære en troverdig samtalepartner i økumeniskedialoger, er det bare en fordel at samtalenstarter allerede i studietiden.Under pave Johannes Paul II’s besøk iNorge i 1989 uttrykte biskop Bremer det slik isin tale ved fellesgudstjenesten:«Utfordringen er klar: Vi må rekke hverandrehånden igjen». Paven sa det på sin måte:«Måtte vår Herre Jesus Kristus, KirkensHerre, føre arbeidet for Kirkens enhet videretil målet».Vidar L. HaanesVidar L.Haanesrektor

lys og liv-andakten Side 5Lær meg å kjenne...«Jeg har fått en sang på hjernen,» heter detom sanger som går og går inni hodet ogikke vil slippe taket. Jeg har fått en salmepå hjernen, men jeg velger heller å si atden er kommet til meg. Jeg liker nemlig atden er der. Den gir god mening nå ibegynnelsen av et semester. I overgangenmellom sommer og høst, mellom ferietidog nytt arbeidssemester.«Lær meg å kjenne dine veier og gå demtrøstig skritt for skritt» har salmedikterenJakob Paulli skrevet. For mange er sommerenen tid da vi tar oss tid til å stoppe opp.Oppleve noe som gir mening til livet, somreising, venner, gode opplevelser ellerStørre enn all vår søken, all vårforskning og alt vårt strev ettersant liv og sann kunnskap, eralltid Guds kjærlighetåndelig fornyelse. Vi får mulighet til åkjenne etter hvor vi er og hvor vi vil. Søkeå kjenne Herrens veier. For mitt vedkommendehar jeg først og fremst vært sammenmed barn. Ikke så veldig annerledesenn hverdagen, men likevel meningsfylt.Og jeg har vært noen dager på festival iSeljord og opplevde det å kjenne etter.Hvordan lever jeg, hva er Guds veier ilivet mitt. Det var sommeren.Nå er det høst, og neste vers i salmendukker frem: «Lær meg å kjenne dine tankerog øves i å tenke dem.» Jeg undervisernye studenter på MF. Jeg har gjort det før,og mye er rutine. Men jeg blir ganske oppgløddlikevel, nærmest andektig. For nårjeg sitter der og planlegger hvordan jegbest mulig skal få studentene til å like DetGamle Testamente, merker jeg hvor viktigjeg selv synes faget mitt er. For bak allespørsmål som reises i bibelstudiet, om kilderog tekstutgaver, historieproblem og litterærevirkemidler, ligger nettopp mulighetentil å bli kjent med Gud. Hva Gudstanker er, og hvordan jeg kan «øves i åtenke dem»? Det er derfor vi studerer ogforsker i dette faget, intet mindre. Ikke rartjeg blir andektig…?Salmen har et vers til. Det viktigste:«Men lær meg fremfor alt å kjenne dingrenseløse kjærlighet.» Større enn all vårsøken, all vår forskning og alt vårt strevetter sant liv og sann kunnskap, er alltidGuds kjærlighet. Det er ikke vi som skalbære Gud frem gjennom liv og lære, detverken står eller faller på oss. Det er Gudsgrenseløse kjærlighet som bærer meg, uansettegne ferdigheter.Nettopp den vissheten gjør det muligfor meg å fortsette på de store uoppnåeligelivsutfordringene; å følge Guds veier og åtenke Guds tanker. God høst!Kristin MoenSaxegaard erstipendiat ved MFog tilknyttet GTseksjonen.

Side 6Tekst og foto:Marianne Torpmf på kryss og tversMaster ofPhilosophyin TheologyProfessor HansKvalbein er en professorenesom har undervistmye våre kvotestudenter.Her sammenmed fra venstre LemmaDesta fra Etiopia,Judith Jailo Kajellah fraTanzania og HamiltonTimothy Shihemi fraKenya.Gratulerer,Katrine!For litt over et årsiden var det et dobbeltoppslagiLys&Liv om KatrineBråtane som drømteom å bli sykehusprest.I juni fikk hun sittvitnemål og er nåferdig med presteutdannelsen.Her blirhun gratulert avrektor Vidar L.Haanes.Praktikumskandidatenevåren 2005Rektor Vidar Haanesflankert av praktikumskandidatenesom fikk sinecand.theol-grader i vår.Det var tilsammen 22praktikumskandidater, og21 av dem er avbildet her.På hver sin side av denmidterste raden sees to avpraktikumslærerne,Halvor Nordhaug ogKristin Sollie Schøyen.▼InDegrstTanColEtiopSanfraFoNapoKMyanfra

InternasjonaleprogramstudenterDe nye internasjonale programstudentene.Fra venstrebak: John Materu fraTanzania, Daniel Garcia fraColombia, Dawit Olika fraEtiopia, professor Kjell OlavSannes, Andrea Pöhlmannfra Tyskland og AlexanderLücke fra Tyskland.Foran fra venstre: MariusTeican fra Romania,Napoleon Che Chebineh fraKamerun, Eh Tar Gay fraMyanmar, Franziska Försterfra Tyskland og Vum KhatPau fra Myanmar.▼50-årsjubilanterpå MFAv de 22 som tok praktikumi 1955 møttes 12 til jubileumi Oslo. De var også til stedeunder årets semesterstart.Sittende fra venstre: ArneFylling, Martin Enoksen,Torleiv Hausken ogGunnar Brunstad.Stående fra venstre: ArneRudvin, Gudmund Gjelsten,Johannes Berg, KarlWikse, Olav Alvsåker, IngeBergem, Olav Seim og KnutFlø.Maud Eriksendisputerte25.-26. august holdt cand.philol.Maud Eriksen sine prøveforelseningerog forsvarte sin avhandling«Moral Voices and Ethical Dialogue:A study of Literary character andmoral authority». I sin avhandlingspør Eriksen om hvordan man kanfylle moralske begreper medmeningsfylt innhold, og på hvilkenmåte det moralske språket kan opplevessom sant, troverdig og forpliktende.Eriksen tar utgangspunkt i enskjønnlitterær tekst av den britiskeforfatteren og filosofen IrisMurdoch. Den franske hermeneutikerenPaul Ricoeur og den russiskelitteraturviteren Mikhail M. Bakhtiner anvendt i tilknytning til den filosofisk-teologiskedrøftingen.Avhandlingen kan leses påwww.mf.no under forskning.

Side 8nyheterTo nye studieprogrammer ved MF vil gi fordypning iLansering av katolsTekst: Terje Hegertun Foto: Marianne TorpUnder nærvær av framståenderepresentanter forden katolske kirke ble tonye studieprogrammer ikatolsk teologi markertved en lanseringskonferansepå MF torsdag 25.august. Deler av disse gradeneskal studeres ved MFog deler ved det paveligeuniversitetet Gregoriana iRoma.– Det er heldigvis få som fremdeles menerat den lutherske lære i sin norske form eri besittelse av hele sannheten, sa rektorVidar L. Haanes da han i sitt innledningsforedraghilste det nye studiesamarbeidetvelkommen.– Det avgjørende spørsmålet for en lutherskteolog er om andre kirkers tradisjonerer i samsvar med Bibelen og følger deoldkirkelige bekjennelser; ikke om de eridentiske med den lutherske bekjennelse iett og alt. Derfor er det blitt sagt at eksegeterved MF vil ofte ha mer å hente hoskatolske kolleger enn hos protestantiskeforskere som helt har oppgitt tanken omSkriftens enhet og autoritet.Under lanseringskonfernansen hilsteProfessor Mario Rarrugia fra Gregoriana iRoma foreleste over temaet «Genesis inAugustine, Luther and Beyond». MFsamarbeider med Rarrugia og Gregoriana omstudier i katolsk teologi og fromhetsliv.generalpriorinne Else-Britt Nilsen påvegne av den katolske kirken i Norge, oghun karakteriserte det som en gledeligbegivenhet at dette samarbeidet er kommeti stand. Programmet inneholdt forøvrigen rekke andre innslag, som fagligeforedrag, respons, panelsamtale og musikalskeinnslag av høy klasse.MF tilbyr fra i høst en femårig master iteologi som omfatter 50 studiepoeng medkatolske emner, og en toårig master i kristendomskunnskapsom omfatter 30 studiepoengmed katolske emnemoduler.Sentrale aktører under lanseringskonferansen for katolskeRoma, generalpriorinne dr. theol Else-Britt Nilsen, MF-pruniversitetssjukhus i Sverige og rektor ved MF, Vidar L. HFor masterstudent sr Maria H. Junttila ved Sta. Katarinahjemmet var lanseringskonferansen enstor dag. Neste studieår fortsetter hun sine studier i katolsk teologi ved Gregoriana i Roma.Middagsbønn i kapellet ved søstrene fra Sta. Katarinahjemsalme 119 var identisk med den som bes alle andre steder

Side 9g i katolsk teologi:lske studiertolske studier ved Menighetsfakultetet: fra venstre professor Mario Farrugia fra Gregoriana-universitetet iMF-professorne Jan Olav Henriksen og Terje Stordalen, professor Erwin Bischofberger fra Karolinskaar L. Haanes. Også professor Bernt Oftestad og dr. art. Nora Stene preston deltok i en panelsamtale.nahjemmet i Oslo. Middagsbønnen frateder der katolske tidebønner avholdes.Rektor Vidar L. Haanes i gemyttlig samtale medgeneralpriorinne Else-Britt Nilsen.Mastertilbudi pentekostalteologi■ Menighetsfakultetet har desiste to årene utviklet en rekkestudiemoduler i pentekostaltpreget teologi. I høst starter detførste kullet masterstudentermed pentekostal teologi somspesiell studieretning.Tilsammen har MF utvikletseks studiemoduler på laveregrad (100- og 200-nivå) og tomastermoduler. Studietilbudenehar vakt bred interesse og hattgod rekruttering fra både pinsebevegelsenog andre trossamfunn.I høst tilbys undervisningi tre kurs på grunn- og mellomnivå.I tillegg kommer altså nåmasterstudiene.Omlag 15studenter eri gang medto mastermoduler;henholdsvisPEN502 somer en pentekostalvariantav ST501lom ledelse, etikk og spiritualitet.Alle kursene er utviklet isamarbeid med PLT(Pentekostalt Senter for Ledelseog Teologi), som er pinsebevegelsensegen planlagte høyskolesatsingmed spesiell tilknytningtil Filadelfiamenig-heten iOslo.Fra neste semester er det planerom å tilby ytterligere et kjernekursi bibelteologi på masternivåmed vekt på nytestamentligeperspektiver innen pentekostalbibelteologi. Det arbeidesogså med planer om en studiemoduli oldkirkelig teologi ogen modul med vekt på praktiskteologisketemaer. Dette vil væreviktig med tanke på studentersom planlegger å gå inn i eneller annen form for pastoraltjeneste i eller utenfor pinsebevegelsen.UniversitetslektorTerjeHegertun eremneansvarligfor de pentekostalestudiemodulenevedMF.(systematiskteologi) medfokus påpneumatologi.Den andremodulen,PEN571, er etstudium somdrøfter forholdetmel-

Side 10Møte med...Arild Romarheims «andre liv»:SyngendeprestevikarDe siste åtte somrene har Arild Romarheim tilbrakt iLurøy prestegjeld på helgelandskysten. Enten hankommer som prestevikar, organist eller ferierendetrives han like godt. I år har han vært prest.– Tiden som vikarprest beriker, og det tar jeg med tilbaketil MF, sier han.Tekst: Kristian Wold Hegertun Foto: Marianne Torp– Tvers over veien, i den lokale butikken,er det en kaffekrok hvor det passet bra åta formiddagsmaten. Der fikk jeg mindaglige dose kontakt med folk. Uten unntakkom folk bort og ville prate. Her harjeg møtt både glede og sorg gjennom desiste åtte år.Prestegjeldet strekker seg fra fastlandetvest for Mo i Rana og langs med polarsirkelenhelt ut til Træna. Det består av ti forskjelligeprekensteder, og enkelte steder -som på øya Aldra der det kun bor tolvmennesker - er det bare en gudstjeneste iåret. For meg er dette vekselbruket veldigfruktbart. Når jeg jobber faglig får jegpåfyll til prestetjenesten – og motsatt.Uforglemmelig rotur– Dette er på alle måter et fantastisksted, der både tjenesten og fritiden erutrolig givende. Som prest er det jo viktigå ta vare på fridagene. Og i Lurøy er detbare å nyte de lokale herligheter: Naturenmed sine fjell, og ikke minst fiskekvoten!Ja, den er full med både torsk og sei, fortellerArild.– En frimandag jeg aldri vil glemme erda kona og jeg rodde rundt hele Lurøya.En ubeskrivelig tur. Det var varmt og vifisket middagen underveis. Jeg rodde faktiskså mye i sommer at fasongen blebedre; magen er merkbart mindre, humrerArild.– Det er slike opplevelser som gjør at enforstår hvor viktig fritiden er for prester.Skal en fungere i tjenesten, må en også giseg selv rom til å oppleve og å suge inninntrykk uten å skulle yte noe selv.– Det viktigste for en prest er å ha tid, jajeg vil nesten si det som et påbud: Vi presterSKAL ha tid. Det skylder vi våre medmennesker,det er det viktigste du har ågi. Vi opplevde i sommer flere tragiskehendelser med døden til følge. Jeg hadde isamtalen etterpå ikke stort annet å gi demenn tid - og kanskje et salmevers: «Veltalle dine veier og all din hjertesorg…»Tid er viktigere enn ord.Vår kristne arv- Selve tjenesten bar veldig preg av demånedene jeg faktisk var der. Det begyntemed 17. mai, så pinsedag, og fortsattemed feiring av unionsoppløsningen.Oppholdet fikk i det hele tatt et veldignasjonalt preg. Vår nasjonale kristne arvble en rød tråd gjennom gudstjenestene.Vi må forstå hva som skjer og hvor viktigdet er å bringe vår kristne arv videre tilbarna. For hva skjer egentlig i vår religiøsepluralistiske tid? Jeg snakker ikke omsekularisering, jeg snakker om religiøsendring. Det skjer en overgang til nye religiøsemåter å tenke på; gamle sannheterundergraves. Og en viktig brikke i dette erDa Vinci-boka. For også på Lurøy slukesdenne boka rått. Den gir folk en kritisktanke overfor kristendom, og noen «vet»nå hvordan de skal sette presten fast. Enprest får bruk for sine religionskunnskaper- på flere måter.– Gammel folketro er levende. Flere harsett «dama på skjæret» i dårlig vær medsydvest på hodet. De døde lever på eneller annen måte, ofte som ånder i hus.Kan presten hjelpe? Også en økende muslimfrykter påtagelig. Spørsmål om hvordanen møter utfordringen fra annerledestroende blir mer og mer aktuell – uansetthvor man bor. Dagen før bomben iLondon var Lurøy sangkor i byen, og blenesten berørt av terrorhendelsen, utført avfanatiske troende. Hvor du enn befinnerdeg møter du religionsvitenskapelige problemstillinger.Islamfrykten berører alle,og vi må kunne håndtere også dette i tjenestensom prester. Er det islams mål åoverta alle de vestlige land, også Norge?Jeg svarer at det største problem er ikkeislam, men at vi er så lite bevisste på våregen arv. Det ligger en vekker i dette –som folk forstår.Rød tråd– Så dette ble en rød tråd gjennom oppholdet:ta vare på arven. Hvis ikke vi holdervår nasjonale kristne arv i hevd, så vilandre religiøse ideologier overta. Det finnesen positiv fedrelandskjærlighet. Ogdessuten: Når vi blir glad i vår egen kulturellearv, så kan vi bedre forstå andreetniske grupperinger, og deres følelser forsine etniske og kulturelle tradisjoner. I denforbindelse er det naturlig å nevne at

Side 11– Det viktigste for en prest er å ha tid. Ja, jegvil nesten si det som et påbud: Vi prester SKALha tid. Tid er viktigere enn ord. Det sierførsteamanuensis Arild Romarheim vedMenighetsfakultetet. Han har i år bak seg enlengre periode som vikarprest på Helgeland.organisten i Lurøy (som er engelsk) og jeg har et herligsamarbeid. I sju år har vi holdt våre konserter ogvært på «turne» i hele prestegjeldet. Han spiller, jegsynger. I anledning 1905 valgte vi som tema «Detnorskeste av Norge». Forsamlingen var skeptisk davi startet opp med Telemark (stev og lurlokk) mendet hele endte bra - til alles tilfredshet - i Nordland:«Å, eg veit meg eit land langt der oppe mot nord…»Sterkt minne– Mitt sterkeste minne fra prestetjenesten nå i sommerer fra en begravelse jeg forrettet på den allerytterste øya, Selvær. Der bor det seksti mennesker.Det var åtti (!) i det lille bedehuset på øya. Selve jordfestelsenvar på ei anna øy, hvor kirkegården lå. Deeldre damene står igjen på kaia og vinker den dødefarvel til sin siste reis - med hvite lommetørkler - slikskikken er på stedet. Når kista er heist om bord ogbåten siger ifra brygga, stemmer alle i: «Jeg er en seilerpå livets hav, på tidens skiftende bølge. DenHerre Jesus meg kursen gav, og denne kurs vil jegfølge».Det er i slike øyeblikk en forstår hva det vil si å tavare på arven, avslutter Arild Romarheim.Herlig rotur rundt hele Lurøya - et solid dagsverk på frimandagen.Privat foto

Side 12nye ansikterDen nye læreren i sjelesorg på praktikum, Sjur Isaksen,Vil formidle den kirkeligSjur Isaksen er den nyelæreren i sjelesorg påpraktikum. – Dette er etfag som inviterer til erfaringsbasertundervisning;jeg ønsker å dele medstudentene den faktiskevirkelighet som prestetjenestener, sier Sjur.Tekst: Kristian Wold Hegertun Foto: Marianne Torp– Denne sjansen til å jobbe ved MF erjeg glad for, og jeg gleder meg til undervisningsbiten.Jeg er jo ikke ansatt somsjelesørger, men som universitetslektorfor å undervise i faget sjelesorg, og da ihovedsak for de som er på siste semester.Værøy – en perle i nord- Jeg studerte selv på MF og ble uteksaminertfra praktikum sommeren 1982.Siden har jeg vært menighetsprest i treforskjellige menigheter. Og det var virkeligtre forskjellige menigheter! fortellerSjur til Lys&Liv. – Først var jeg iLarvik, så var jeg på Værøy i Lofotenog nå sist i Rælingen på NedreRomerike. Tiden på Værøy var åtte flotteår. Det er en øy med ca 750 menneskerlangt ute i Lofoten. Og det er et stedder du blir kjent med alle, og vet hvoralle bor, forteller Sjur.Identitet som prest– Med bakgrunn i hva jeg har gjort,så føler jeg at identiteten min som teologligger i å være menighetsprest. Menved siden av periodene som menighetspresthar jeg også gjort andre ting. Densjelesorgfaglige utdannelsen har jeg ihovedsak fra USA, men også fraModum Bad. En periode har jeg ogsåledet et prosjekt i Presteforeningen omåndelig fordypning og veiledning knyttettil presters liv og tjeneste. Da traffjeg masse flotte, ærlige, dyktige, sårbareog kjempende prester med stor kompetansei å ta imot andre menneskers fortellinger,men som ofte synes det varvanskelig å dele sin egen fortelling mednoen. Sjelesorgfaget er spesielt på denmåten at man ikke kan dyktiggjøre seg idet uten å inkludere sin egen personlighet/fortellingi utdannelsen. Men dermeder heller ingen diskvalifisert iutgangspunktet! hevder han.«Det nest beste»– Da jeg søkte på denne stillingenved MF, var det et poeng at fakultetet lavekt på den type erfaring jeg har sommenighetsprest. Jeg har vært menighetspresti stort sett hele mitt yrkesaktiveliv, og jeg har ikke seriøst vurdert åvære noe annet. Men så dukket detteopp. I et avskjedsintervju iMenighetsbladet hjemme sa jeg at jeggikk fra det beste til det nest beste. Deter selvfølgelig ikke så smart å si nårman kommer til et nytt arbeidssted,men jeg er nok veldig glad i å jobbe ikirkens «førstelinjetjeneste», som detgjerne heter. Men når jeg først skullegjøre noe annet er jeg glad for at det liggerså tett opp til det beste: oppmuntre,motivere og utruste andre til den prestetjenestenjeg selv er veldig glad i.Men jeg vil nok bli prest igjen, detvar ikke så lett å slutte, sier Sjur.

studentrådetSide 13n, har bred erfaring som prest:ge virkelighetMer enn...Jepp. Da var vi i gang med det 195. semesteri MFs historie (tallet som uteble fra åretsåpningsseremoni). Fantastisk mange semester!Forhåpentligvis er både jeg og andre studenterher på huset godt i gang med å studerenår dette leses – og skulle vi ikke være det,så er det sannsynligvis allikevel fortsatt håpfor dette semesteret.Det å studere på MF er på minst ett punktgrunnleggende forskjellige fra studiene vedmange andre universiteter og høyskoler. Somved alle de andre studiestedene, er MF etsted hvor man tilegner seg kunnskap. Men detvi skal studere i dette bygget er ikke bare forhodet. Det vi studerer berører på en ellerannen måte selve Livet. Vi studerer ved etteologisk fakultet, og det er Gud som på flerevis er i søkelyset for studiet vårt.Vår kunnskap om Gud og vår relasjon tilham berører oss grunnleggende og det berøreross eksistensielt. Det berører oss sommennesker. Det vi hører om og erfarer av Gudberører ikke bare tankene våre, men ogsåvåre dypere oppfatninger og følelser. HvemGud er, får noe å si for hvordan vi lever livenevåre.Når så dette skal pakkes inn i en skolehverdag,er det kanskje mye som blir litt annerledes.Med studieprogramkataloger og emnekataloger,forelesninger og en god mengde studielitteratur,er det jo ikke sikkert at alt er likefriskt og inspirerende til enhver tid. Like fullttror jeg at den jevne MF-student er en engasjertstudent. Nettopp fordi det vi studerer her,i bunn og grunn virkelig betyr noe for oss.Derfor tror jeg heller ikke at vi ønsker å forholdeoss likegyldige til MF som studiested.En av de første arbeidsdagene for Sjur Isaksen (t.h.) var å være sammen medpraktikumsstudenter i Holmenkollen kapell. Her i samtale med Magne Mølster,Line Heiberg Ringen, Elin Morch Holte og Martin Ljønes.Studentrådet finnes for at vi som studenterskal ha gode muligheter til å både involvereoss i og til å påvirke studiehverdagen vår. Hvaer dine ønsker for studiestedet ditt? Hva skulledu ønske at du så mer til på MF – eller mindreav for den saks skyld? Hva slags utdannelseønsker du deg? Hva er målet ditt når du erferdig utdannet her på huset? Enten det ernye ideer eller tanker om hvordan ting kunneha vært gjort annerledes, så er det synspunktersom vi i Studentrådet gjerne lytter til. Senden mail til sr@stud.mf.no eller snakk til en avoss som sitter i Studentrådet.Fortsatt godt høstsemester, og lykke tilmed et studium som ikke bare angår hodet,men også troslivet!Holdt kortforelesningUnder semesteråpningen holdthan en kortforelesning om «Å voksenedover». Der påpekte han at kampenom førsteplassen i Guds rike erannerledes enn i alle andre riker.«Den som vil være den første, måvære den siste av alle». – Vekst erikke nødvendigvis en oppadstigendekurve. Det handler heller om åvokse innover - og nedover; ikkemålbart andre steder enn i himmelen.For når vi strever oss oppover,kan det hende vi møter Gud på veii motsatt retning. Verken som ansatteeller studenter må vi glemme atnår vi søker i det høye, lar han segfinne i det lave, sa Isaksen.Ole MartinOle MartinGlomvik er leder avStudentrådet

Side 14noen går...Adm. sjef Gunnar Rein Olsen går over i nystilling etter 24 år ved Menighetsfakultetet:– MF stårgodt rustetfor framtidenEtter å ha værtansatt siden 1981har administrasjonssjefGunnarRein Olsen søktpermisjon, ogbegynner i ny stillingvedLovisenberg nå iaugust.– MF har værten god arbeidsplassog står godtrustet til å møtemorgendagensutfordringer, sierGunnar i en samtalemed Lys&Liv.Tekst: Kristian Wold HegertunFoto: Marianne TorpGunnar Rein Olsen har selvfølgeligfulgt utviklingen vedfakultetet tett og peker på trehovedepoker fra sin tid påMF. Få er imidlertid klar overat han begynte ved MF sombibliotekar?– Ja, jeg begynte som ungbibliotekar, men ble fort ansattsom IT-konsulent. MF møttepå den tiden egentlig den førsteIT-revolusjon. Dermedmåtte alt tilrettelegges frabunnen av, og vi startet innføringenav ulike datasystem,både kontorstøttesystem ogøkonomibehandlingssystemer.Senere er det kommet nye fellessystemerfor både studierog annet, så IT-siden haregentlig hele tiden krevd oppdateringerog nyinnføringer,forteller Gunnar.– For det andre har MFsbygningsmasse gjennomgåttstore endringer. MF flyttet i1972 inn i nytt bygg i Gydasvei. Og da var det et flott sted,for all del. Men på nitti-talletfølte vi nok at bygningenbegynte å bli nokså sliten.Samtidig startet diskusjonenom vi skulle flytte. Vi begynteå prosjektere et nybygg og detble lagt mange planer. Mensom kjent endte det med at virehabiliterte dette huset i stedet.Vi mottok en erstatningfra departementet for littkronglete saksgang, og desiste fem, seks årene har byggetvært gjenstand for betydeligeoppgraderinger.– Ellers har MF som institusjonbeveget seg fra en merisolert luthersk institusjon til ååpne seg mot både en endretsamfunns- og kirkevirkelighet.Det er kommet nye interessantesamarbeidsrelasjoner,og MFs selvforståelse har påen gledelig måte endret seg itakt med endrede betingelserfra det samfunn det utdannesfor, sier Gunnar.Godt rustet– MF står i det hele tattgodt rustet til å møte nyeutfordringer. Arbeidet medkvalitetsreformen og akkrediteringengjør at MF står i førstelinje både med tanke påfaglighet og systemer for kvalitetssikring.Akkrediteringrommer nemlig to ting: Detfaglige, som er godt kjent,men også kvalitetskrav tiløvrige rammebetingelser.Jobben videre er å følge oppdet kvalitetssystem som nå eretablert. For det er ikke lett åholde den standarden vi harnå uten å jobbe bevisst meddet. Men MF må selvfølgeligogså lykkes med rekrutteringog fortsatt være studentorienterte.Vi opplever et økendestudentmarked og det er viktigå fortsette å være attraktivefor fremtidens studenter, sierden nylig avgåtte administrasjonssjefen.Engasjert og motivert– MF har i tillegg vokst veldigde siste ti årene med henblikktil økonomi og antallstillinger. Jeg tror det er viktigat dette nå kvalitetssikres ogat MF heller konsoliderer denvirksomheten som nå drives,enn å tenke på å vokse stortmer den nærmeste tiden. Fordet er viktig å holde de rammenesom er etablert. MF harvært en null-bedrift fra år tilår og har ingen rik onkel.Derfor må det drives rasjoneltfor å få maksimalt ut av demidler en disponerer tilenhver tid, slik at en kanutvikle institusjonen. Da må

Leder Side 15en prøve å være litt bedre enn deandre, og nøkkelen til det er å hamotiverte medarbeidere. Det ermye å vinne på at de ansatte haren positiv holdning til institusjonen.MF må derfor fortsette å sikreseg engasjerte og entusiastiskemedarbeidere, sier Gunnar.LokalpolitikkI tillegg til å styre MF-skuta medstø hånd, har Gunnar blant annetvært lokalpolitiker i Oslo KrF.– De siste årene har jeg værtnestleder, og det ønsker jeg å fortsettemed. Jeg har stor glede avmitt politiske engasjement, og ikkeminst har det nettverk som ennaturlig skaffer seg, vært godt å hai jobben. Å kunne benytte seg avkanaler inn til det politiske ogbyråkratiske Norge, kan være strategisknyttig.MF har vært en god arbeidsplasshvor jeg har hatt mange utfordringerog hvor jeg har lært mye.I tillegg har jeg hatt gleden av åjobbe med veldig mange godemedarbeidere, avslutter GunnarRein Olsen som allerede er i fullgang i en tilsvarende stilling vedLovisenberg diakonale høgskole.Gunnar Rein Olsenpå avskjedsmarkeringenpå MF.Her i samtale medbiblioteksjef ElnaStrandheim vedMFs lærings- ogressurssenter.Menighetsfakultetet og Diakoniva starter masterstudier i diakoni■ For første gang tilbyr MF, i samarbeidmed Høyskolen Diakonova, et mastergradsstudiumi diakoni. I høst starter 11studenter på denne masteren.- Vi ønsker å skape et utdanningstilbudsom er både praksisnært og yrkesretta,sier avdelingsleder på Diakonova, TormodKleiven. – Dette forutsetter at vi klarer åholde utdanningen nært knyttet til utøvelseav diakoni. Og vi mener at våre modellergjør sammenhengen mellom teori ogpraksis tydelig, spesielt når undervisningennettopp tar utgangspunkt i praktiskesituasjoner. Samtidig skal ikke dette stå imotsetning til å utruste studentene til enteoretisk refleksjonskompetanse. Godpraksis er alltid forankret i teoretisk innsikt.– I tillegg ønsker vi å tenke helhetlig ommennesket, sier Kleiven. – Vi vil vektleggebåde kunnskapen om diakonal teori ogden enkeltes personlige premisser i dettefaget. Det forutsetter en tett dialog medstudentene.Den nye masteren er en nyskapendediakoniutdanning som bygger på et likeverdigsamarbeid mellom de to institusjoner.MF bringer inn sine konkrete kompetanseområderog mulighet for masterstudier,mens Diakonova spiller inn sin kompetanseog faktiske erfaring i å utdanne diakoner.– Jeg tror dette blir et meget godtog fruktbart samarbeid, sier Kleiven.

Side 16fokus på...UKT med på seminar om ungdomsforkynnelse 20. september på MF:Ungdomsforkynnelse- en jentegreie også!Tekst: Tone Stangeland KaufmanDe er unge, de er vestlendinger og de erveltalende. I tillegg liker de å pynte seg oggår gjerne kledd i rosa. UngdomspresteneMargit Lovise Holte og Hilde Barsnes harsammen med Andreas Hegertun, KnutTveitereid og Einar Andreas Weider skrevetei av de første bøkene om forkynnelsefor ungdom som er utgitt på norsk. («Vildu meg noe?» IKO, 2004).– Det er viktig at det kommer ut ei slikbok som formidler erfaringer fra norskemenigheter, norske ungdommer og sombefinner seg innenfor en norsk kontekst,svarer Margit på spørsmålet om hvorforde selv ble med på prosjektet.«Elsket, sett og velsignet»Når jeg spør dem hva de vil si er kjerneni det budskapet de formidler til ungdom,blir jeg møtt av protester fra dembegge to. – Det er ikke bare èn spesiellting. Det er helheten i det kristne budskapet,sier Hilde. – Det handler om at forkynnelsenmå vise ulike sider ved Gud.Jesus møtte ikke alle mennesker likt. Deter også viktig for forkynnere i vår tid.– Jeg er dårlig på «slogan-kristendom»,sukker Margit. – Men kanskje må det bli«Elsket, sett og velsignet». Tenåringer blirforvandlet i møte med Jesus når de oppleverseg elsket, sett og velsignet.I et kapittel i boka formidler Margitbetydningen av Jesu død på korset tildagens ungdommer på en måte som girgjenklang. – En scene fra filmen «Titanic»viser hvordan de to forelskede hovedpersonenekaver rundt i iskaldt vann etter atbåten har gått ned. De finner et trestykkesom bare tåler vekten av èn person.Gutten ber jenta klatre opp, vel vitendeom at han kommer til å dø. Hun var såelsket at det var verdt å dø for." (s. 53).Dette gir både henne og mange tenåringsjentertårer i øynene, og de kan fatte noeav Jesu enorme kjærlighet til dem.«Drop and go»-forkynnelseEt viktig tema for forkynnelsen er fellesskapetmed Gud og med hverandre. Ogda er det avgjørende å skape gode fellesskapder man kan dele liv og hverdag.Verken Hilde eller Margit har tro på såkalt«drop and go»-forkynnelse så lenge detikke finnes andre stabile voksenledereHilde Barsnes (t.v.) og Margit Lovise Holte er ungdomsprester og medforfattere av boken «Vil dumeg noe?» som handler om forkynnelse for ungdom. Foto: Marianne Torp (bildet til venstre) ogHarold Leenderts, IKO.som tenåringene allerede har tillit til.– Folk hører ikke på deg hvis du barekommer innom, leverer varene og gårigjen. Derfor er vi alltid med på ungdomsgudstjenesteneselv om det kommer andreog preker. Vi er det stabile bindeleddetmellom taleren og tenåringene. Vi inviterertaleren inn i fellesskapet og gir hameller henne vår troverdighet. Forkynnerenmå leve i fellesskapet sammen med tenåringene.Mye forkynnelse for ungdomhandler rett og slett om å tørre å være tilstede, mener de to engasjerte ungdomsprestene.Å bruke egne erfaringerBåde Margit og Hilde mener det er viktigå bruke sin egen historie, sine egneerfaringer og sine egne bilder i forkynnelsen.– Jeg kan ikke være noen annen ennden jeg er. Jeg må bruke de erfaringenesom livet har gitt meg, sier Hilde. Margiter enig. – En gang sa jeg for eksempel atsynd kan være som en hudorm – svart ogsynlig midt på nesa. Den er ikke så synligpå avstand, men kjip når en ser seg selvpå nært hold. Sånn kan det være medsynd også. Men det finnes kur mot hudormer,og kur mot synd. Det traff «fjortisjentene».Jeg fikk mange kommentarer påden andakten.Hva er en god tale?De to ungdomsprestene mener også deter viktig for jenter å få være jenter, ogsåsom forkynnere. – Jenter taler annerledesenn gutter. Jeg tror vi har en slags innebygdforventning om hva en god tale er:Den bør være holdt av en mann, helst en«funny guy», gjerne inneholde en videosnutt,ha tre punkter, humor og gjernenoen slogan-pregede overskrifter, sierMargit. – Det florerer av maskuline metaforerpå prekestolene. Fotball er bare etteksempel. Derfor hender det nok at vi iselvkritiske øyeblikk redigerer bort en delspesifikt feminine bilder når vi forberedeross, men det er jo bare tull. Jeg må brukemin historie og mine bilder.«Den automatiske likestillingen»Arbeidet med boka har gjort Hilde ogMargit mer bevisste på at forkynnelsemange steder fortsatt er en guttegreie.

– Vi trodde det var mer likestilt enn deter, sukker de begge oppgitt. – Når manskal sjekke ut nye, potensielle forkynnere,får man ofte guttenavn. Kristne miljøer ersom drivhus for gutter. Som jente må manderimot gjerne vise at man er god nok forå få slippe til.Gry Friis Eriksen har skrevet en rapportsom heter «Den automatiske likestillingen»utgitt av Kirkerådet. Der hevderhun at alle er enige i at likestilling er viktig,men at ingen gjør noe med det. BådeMargit og Hilde mener hun har et poeng.- Jeg kommer til å være kristenfeminist tilmin døyand dag! proklamerer Margitengasjert på kav sunnmørsk.Et argument som mange gutter brukerfor å forklare hvorfor det finnes så få jentersom forkynner er at jenter sier nei tilutfordringer, prøver jeg meg. – De harnok til en viss grad rett i det, medgirMargit. – Jeg mener imidlertid det er viktigat jenter sier ja til verv og posisjoner.Definere vår egen rolle– Det finnes omtrent ingen kvinneligeungdomsprester som er eldre enn oss, ogheller ikke mange kvinnelige forkynnerforbilder,forteller Hilde. – Vi jenter måderfor definere vår egen rolle som ungdomsprester.Det å være ungdomspresthar også vært et guttedomène. Det harliksom vært en tendens at jenter skulleSide 17holde seg til sjelesorg, lovsang og diakoni.Heller ikke jeg trodde jeg kunne bli ungdomsprest.Ikke fordi jeg ikke hadde jobbetmed ungdom, for det hadde jeg johele tida, men fordi hodet mitt haddevanskelig for å koble det å være jente meddet å være ungdomsprest.– Det å være ungdomsprest har gjernevært en klatreposisjon til et fetere kall,skyter Margit inn. - Og så har all kveldsjobbingengjerne satt en stopper formange kvinner etter at de fikk barn. Detrare er bare at mannen kan jobbe kveld tiltross for at han har barn!Å gi hverandre backing– Jenter må bli flinkere til å gi hverandrebacking! Det er få voksne damer somhar heiet meg fram. Men det har faktiskvært noen mannlige prester som har støttetmeg, forteller Hilde. Både hun ogMargit mener Anne Pettersen, somtidligere var praksisleder på MF, er ethederlig unntak.– Som jenter må vi jobbe med å gi hverandretrygghet i jentesammenhenger. Vimå endre vår kultur. De fleste av oss harvært på jentedoen og målt oss med denpeneste jenta i klassen. Vi trenger å stå imot det presset, sier Margit. Det er trist atjenter som sitter i diverse fora «disser»(ungdomsuttrykk for å diskreditere, rakkened på) andre jenter for å takle egen usikkerhet.Det er viktig å ikke bli bitter, menheller prøve å være konstruktiv.Første andakt er bra. Uansett!De to ungdomsprestene er opptatt av åfå fram nye forkynnere, og at det er viktigå backe både gutter og jenter når de forførste gang er i ilden som predikanter.– Første andakt er bra. Uansett! sierHilde engasjert. – Selv hadde jeg min førsteandakt som 15-16 åring i TenSing.Noen spurte meg og fulgte meg opp. Designaliserte: «Vi er ikke bekymret!» oggav uttrykk for at de hadde tro på meg.Jeg fikk mange tilbakemeldinger og nyeutfordringer. Det ble en bekreftelse på atjeg kunne brukes til dette, forteller Hilde.Rekruttering av jenter– Det er ikke så mange jenter som vokseropp rundt de synlige damene, reflektererMargit. Men jentene trenger ogsåjenteledere å speile seg i. Det må være enbredde av kvinner i kirka. Både Hilde ogMargit ønsker å være et forbilde for«sine» jenter. – Kvinnekampen har enannen misjon nå enn på sytti-tallet, menerMargit. – Vi er evig takknemlige for demsom stod på barrikadene da. Men vi måta tak i de utfordringene som møter oss ivår tid. Og en av dem er rekruttering avjenter. At det gror etter oss! At det vokserrundt oss.Alumni - nå også på MFLær deg like godt begrepetMF Alumni. Det lanseres nåved Menighetsfakultet for åstyrke kontakten med tidligerestudenter.Tekst: Terje Hgertun Foto: Marianne TorpRekrutteringskonsulent Maylen Nupen arbeider for å klargjøre MF Alumnis database såsnart som mulig. – Vi gleder oss til å komme i gang, og vi håper på god respons, sier hun.Alumni er et latinsk begrep og kan oversettesmed «uteksaminert». Alumniforeninger er enordning som er vanlig ved mange høyskolerog universiteter over hele verden. MF Alumnitar sikte på å være et forum hvor ferdigekandidater kan holde seg oppdatert omutviklingen ved deres tidligere utdanningssted.Nettverket skal stimulere til relasjonsbyggingog gi løpende informasjon om fakultetetsmange etter- og videreutdanningstilbud.Fakultetet håper på sin side at dette vilstimulere medlemmene til å snakke positivtom sitt tidligere studiested og bidra til rekrutteringav nye studenter. MF regner med åarrangere årlige Alumni-treff.Opplegget vil være tilgjengelig for alle somer blitt uteksamnisert ved fakultetet og desom i framtiden uteksamineres med cand.theol.-grad, mastergrad og bachelorgrad.For å bli aktiv medlem i MF Alumni, måman registrere seg i databasen som ligger påMFs hjemmeside. Databasen vil bli ferdigutviklet i løpet av høsten. Det er gratis å væremedlem. Det eneste man forplikter seg til er åholde fakultetet oppdatert på sin egen e-postadressefor at basen skal være så operativog effektiv som mulig. Medlemmeneselv eier sin egen profilinformasjon.Jubilerende kull er også en del avMF Alumni. MF ønsker å legge til rettefor kull som ønsker å feire runde år. Tagjerne kontakt med informasjonslederMarianne Torp. Ved semesteråpningennå i august var 50-årsjubilantene fraPraktikum 1955 til stede (se side 7).

Side 18personalPersonalnyttAdministrasjons-sjefGunnar Rein Olsen gikk15. august over i ny stillingsom administrasjonssjefved Lovisenberg diakonalehøgskole og harsøkt permisjon fra sinstilling ved MF. Gunnar Rein Olsenhar vært ansatt i 24 år ved MF.Cand. theol. AnnaGrønvik er ansatt i etengasjement som studieveilederfra 1. august.Uteksaminerte ved Detteologiske Menighetsfakultetvåren 2005:Cand.mag:Harestad Mangor, SkienHognestad Hilde, OsloSæther Solveig Hjørdis,BrumunddalCand.philol:Berg Espen Vidar,SkudeneshavnHarestad Mangor, SkienCand.theol. inkl. Praktikum:Andreassen Hilde Elise,AvaldsnesBalstad Pål Kristian Rudaa,NesoddtangenBråtane Katrine, RisørBuflod Marit Stenrud, OsloBørresen Elise Bjerkreim, BiriEskildsen Roald, StavangerGillebo Amund, OsloGrønvik Anna, LommedalenHolte Roar Morch, KolbuLersch Maria, DanmarkMathisen Øystein Solberg, OsloNilsen Yngvar, FlekkerøyReiestad Leif Oscar, ÅlgårdSchmidt Margrete, DrammenSkjeldal Synnøve Skree, OsloSylte Inger Marie Jakobsen,VarhaugTolåsAnders Magne, VaksdalTysvær Bjarte Øglend, OsloAarebrot Stian Birger, OsloPraktikum:Berntsen Vigdis Rø, VetreHovda Ole Jens, KråkerøyAandstad Ragnar Øystein,ÅrnesMaster of Philosophy inTheology:Eenberga Vija, LatviaFantaye Yidnekachew Bekele,OsloGonamo Lemma Desta, EtiopiaIsmail Kristian Isa, BulgariaKajellah Judith Jailo, TanzaniaKronbergs Gints, LatviaShihemi Hamilton Timothy,KenyaTörök Anett, UngarnMaster i kristendomskunnskap:Atkinson Colin WallaceEdward, OsloByfuglien Guro Haugland, SkiEikeland Kurt, LyngdalHov Line Benedicte Kloster, ÅsKnapstad Bård Løkken, MelhusMæland Gunnar, EtneMaster i teologi:Løvold Britt, OsloCand. theol. Joar Haga ertilsatt som stipendiat ikirkehistorie fra 1. september.Cand. philol. Atle Søviker tilsatt som stipendiat isystematisk teologi fra 1.september.Cand.theol. Helene Lundbegynner som stipendiati systematisk teologi ihalv stilling fra 1. september.Cand.theol. Stian BirgerAarebrot er tilsatt i halvstilling som prosjektleder/høyskolelæreri etsamarbeidsprosjekt medGrønland menighet.Cand. philol. HeidLeganger-Krogstadbegynte i stillingen somførsteamanuensis i religionspedagogikkiaugust.Cand. philol. JohanneThornes er ansatt i et treårigstipendiat fra 1. juliog er tilknyttet forskningsprosjektledet avLars Østnor■ Det er MF-gudstjenester på et eller annetsted på Østlandet nesten hver søndag i høst.Ansatte og studenter deltar med prekenog er MF-ambassadører i 31 gudstjenester.Søndag 21. aug.: Rokke kirke: stipendiatJoar Haga.Søndag 11. sept.: Våler kirke: stud.theol.Bård Haugstvedt.Søndag 18. sept.: Bøler kirke: professorTorleiv Austad.Søndag 25. sept.: Sinsen kirke: universitetslektorPer Kristian Aschim. Grorud kirke: studentprestElisa Stokka. Grefsen kirke: stipendiatAtle Søvik. Lambertseter kirke: praksis-lederMargareth Glad. Iladalen kirke: professorLeif Gunnar Engedal.Søndag 2. okt.: Mortensrud kirke: professorHarald Hegstad. Furuset kirke: universitetslektorMorten Holmqvist. Østre Aker kirke: førstelektorBjørn Helge Sandvei. Uranienborg kirke: studieveilederJohn-Arne Jensen.Bekkelaget kirke: professor Tormod Engelsviken.Manglerud kirke: studieveileder Anna Grønvik.Hakadal kirke: stud.theol. Frode Granerud.Søndag 9. okt.: Bredtvet kirke: universitetslektorAndrew Wergeland. Nordstrand kirke:praktikumsrektor Halvor Nordhaug.Søndag 23. ok.t: Hurdal kirke - professorHans Kvalbein. Sarpsborg kirke: professorOskar Skarsaune.Søndag 30. okt.:ROMERIKE, Frogner kirke, Sørum - universitetslektorSjur Isaksen. Hærland kirke, Eidsberg:tidligere direktør Finn Olav Myhre. Holmliakirke: stipendiat Tone Stangeland Kaufman.Søndag 6. nov.: Tune Kirke: studentprest OlavTrømborg. Holleby kirke: stud.theol. Ivar Flaten.Søndag 13. novemberØstre Fredrikstad kirke:tidligere direktør Finn Olav Myhre. Tomterkirke: plan- og kvalitetssjef Arne J. Eriksen.Frogner kirke: professor Gunnar Heiene.MFs studietilbud(Mer i neste nummer)MF har et bredt studietilbud oget godt studentmiljø. Sjansenfor at du vil trives som studenthos oss er stor, men det finnerdu ikke ut før du prøver!Interessert?Kontakt MF v/studieveilederpå tlf. 22 59 05 00 eller les merpå våre hjemmesiderwww.mf.noPb 5144 MajorstuenTlf.: 22 59 05 00E-post: post@mf.nowww.mf.no

annnonser Side 19AsbjørnFinholtAdvokatPostboks 7,2001 LillestrømTlf 63 81 60 80Ungdom, Kulturog Tro- kampanjenI slutten av april hadde vi en kampanjefor å få støtte til den nye UKTutdannelsen.Mange av dere har fåttdenne ekstra henvendelsen. Hjerteligtakk til dere som har gitt en gave!Innen utgangen av juli var detkommmet nesten 120.000 kr til detteprosjektet. Målet er 200.000. Har duen giro liggende, er det ikke for sentå bruke den! Du kan også bruke enannen nøytral giro og merke den«UKT-gaven» til konto 3000 1741841.Er noe utklart vedrørende gaver tilMF, ta kontakt med Marianne Torppå 22 59 05 50.PersonnummerFor å innrapporteredine gaver til skattemyndighetene,trengervi ditt personnummer.Er du i tvil om vi hardette, ta kontakt på tlf.22 59 05 50.Du vil uansett få enkvittering fra oss ijanuar.UNIVERSITETSFORLAGETBernt Torvild Oftestad, Tarald Rasmussen, Jan SchumacherNorsk kirkehistorieNorsk kirkehistorie gir en helhetlig og oversiktlig fremstilling avkirkens utvikling i Norge fra kristendommens innføring, gjennommiddelalderen og reformasjonen og frem til de synspunkter ogproblemstillinger som preger debatten om kirken i våre dager.Forfatterne legger i større grad enn tidligere tiders kirkehistorikerevekt på brytningene mellom kirken og samfunnet for øvrig. Fremstillingenkonsentrerer seg dermed mer om prosesser og utviklingslinjerenn om enkeltpersoners innsats. Boka beskriver også hvordanden norske kirkehistorien er påvirket av og atskiller seg frautviklingen i resten av Europa.Denne 3.utgaven er grundig revidert og oppdatert. • Kr 349,–www.universitetsforlaget.noKjøp boken i nærmeste bokhandel – eller på forlagets internettsidewww.bibelbok.noNytt og spennendeconkonfirmantoppleggdiosmed egen lederveiledning kr 348,-DU FÅR DEN I NÆRMESTE BOKHANDELkr 148,-"En annerledes konfi rmantbok.Den skiller seg ut fordi denklarer å kombinere magasinetsoverfl adiske form, med etsterkt og klart budskap omden kristne tro."KateketGunn Heidi Dybdahl

Ettersendes ikke ved varigadresseforandring, men returneresMenighetsfakultetet medpåført ny adresse.B-BLADRetur: MF KartotekPostboks 5144 Majorstuen0302 Oslosist,men ikke minst...Ingrid - grossist i studiepoeng:emner tilFra pentekostalemedisinstudierIngrid Amlie var en av de førstesom tok alle de fem pentekostaleemnene på MF. Ikke bare det; huntok alt på ett år, samtidig som huntok hele hele grunnstudiet i KRL.Tekst: Kristian Wold Hegertun Foto: Marianne Torp– For meg fungerte fageneinnenfor pentekostal teologisom både trosstyrkendeog brobyggende,sier Ingrid.– Med brobyggendemener jeg at man klartkunne se forbindelsenemellom den lutherske ogden pentekostale tradisjonen.Man vektla på engod måte det konfesjonenestår samlet om, men laingen måte skjul på deaspektene som det råderuenighet om. At emnenebenytter lutherske lærere,som Halvor Nordhaug påemnet «kommunikasjonog forkynnelse» ogTormod Engelsviken itemaet «kristen initiasjon»og forholdet mellom tro,dåp og åndsdåp, bidro tilå sette tematikken inn i enøkumenisk kontekst, sierIngrid Amlie.Ingrid studerer nåmedisin på Blindern, menser tilbake på et år vedMF som både utrustet ogstyrket hennes eget trosliv.MF-studiene ga henneogså den poengmessigeuttellingen som huntrengte for å komme innpå medisinstudiene iOslo.– Emnene innenforpentekostal teologi kombinertepå en fin måte teoretiskeperspektiver medstudentenes eget trosliv.Det opplevdes viktig formeg og min egen tro, ogjeg tror de pentekostalestudiene er med på å gialle teologistudenter enutvidet horisont og engod ballast videre i studiet.