Nr. 2 - 2010 - Nysgjerrigper

Nysgjerrigper 2/2010. 17. årgangHiv ohoi!Tema: trekkfugler

Bobler mot oljesølNå går norske forskere til kamp mot oljesøl. Verktøyet er luftbobler.TEKST: CHRISTINA B. WINGEDu har sikkert sett det på tv: strenderog sjøfugl dekket av svart, seig olje ogryddemannskap som prøver å fjernesølet med bøtte og spade. Kanskjehar du også hørt eksperter si at vitrenger bedre metoder for å samle oppgriseriet før det når strendene? Det erforskere i Trondheim helt enige i. Derfortester de nå ut sin nye oppfinnelse– utstyr som kan samle oljen med småluftbobler. Utstyret blåser boblene ut ihavet under oljen.Hei!Testet på krepsdyrLuftbobler som slippes ut under vann,stiger nemlig mot overflaten og drarmed seg vannet oppover. Fra før avhadde forskerne klart å fange det lillekrepsdyret rødåte på denne måten.Det var da de fikk ideen om å sjekkeom dette kanskje kunne virke påoljepartikler også. Og det gjorde det!«Gjeterhund»Vannstrømmen som boblene lager, kanbli ganske sterk. Opptil en halv meteri sekundet. Når denne vannstrømmenkommer til vannflaten, vil den skyveoljesølet videre og fungere som en«gjeterhund». Slik samles oljen påett sted, og det hindrer den i ådrive inn til land der dengjør mest skade. Nåroljen er samlet,pumpes denLuftbobler fanger det lillekrepsdyret rødåte. Rødåtebrukes til fiskefôr og i kosttilskudd.Nå tester forskereom den samme teknologienkan brukes til å samle oljesøl.ILL.: MATS A. HEIDE/SINTEFopp av havet. Det gjøres med storepumper som kalles skimmere.Testes i vårAkkurat nå eksperimenterer forskernei laboratoriet med å finne ut hva som erden beste måten å slippe ut boblene på.Dessuten tester de ut hva som er denbeste boblestørrelsen for å lage sterkestmulig vannstrøm. Denne våren reiserforskerne til Lofoten for å sjekke atoppfinnelsen virker i havet også. Mende har heldigvis lovet ikke å øve segmed å slippe ut ekte oljesøl.Hvor enn du bor i Norge, nærmer våren og sommerenseg nå. På Nysgjerrigperkontoret er konkurransenÅrets Nysgjerrigper et sikkert vårtegn. Det blir storslagenprisutdeling 9. juni på Chateau Neuf i Oslo, der hele tiprisvinnere skal kåres. Følg med på nysgjerrigper.no.At trekkfuglene kommer tilbake til Norge varsler også at en varmereårstid er på vei. Kanskje har gjøken allerede sunget «ko-ko» hos deg?Vi undret oss over hvor trekkfuglene drar om vinteren og hvordan definner hjem igjen. Du kan lese hva vi fant ut her i bladet.Alt som lever har en egen oppskrift for hvordan det skal se ut og fungere.En slik oppskrift kalles DNA. For over 20 år siden møttes mange forskerefra hele verden. De ville så gjerne finne ut hvordan oppskriften på et menneskeså ut! Hvordan det gikk forteller vi på sidene 10–14.FOTO: fredrik arffI sommer kommer du sikkert til å oppleve masse rart.Skriv gjerne inn til oss og fortell om snodige ting du ser. God ferie!2 hei! nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsrådstilbud til alle elever og lærere i1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigperog nett stedet nysgjerrigper.no erviktige deler av tilbudet. Hovedmåleter å oppmuntre barn og unge til åta vare på og dyrke sin naturligenysgjerrighet, utforskertrang ogfantasi. Tiltaket er Forsknings rådetsforsøk på en tidlig rekruttering avunge forskere. Prosjektleder forNysgjerrigper er Kate Furøy.Redaktør: Terje StenstadRedaksjon: Knut van der WelKate FurøyUtgiver: Norges forskningsrådAnsvarlig redaktør: Mona GravningenRyghDesign og illustrasjon: www.melkeveien.noTrykk: AktietrykkerietOpplag: 85 000Språkkonsulent og nynorsk oversettelse:Aud SøylandAdresse: Nysgjerrigper,Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen,0131 OsloTelefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01Internett: www.nysgjerrigper.noE-post: nys@forskningsradet.noISSN: 0808-2073Forsidebilde: Unger av låvesvale.FOTO: GV-PRESSMidtsideplakat: Piggrokke.FOTO: GV-PRESSInnholdBobler mot oljesøl........................................................................................ 2Om: Hindre oljeutslipp, ny teknologiHiv ohoi!....................................................................................................... 4Om: Design av skip, skipshistorieForskerfabrikken: Leker til kjæledyr ........................................................ 8Om: Eksperimentering, aktiviteter, leker for kjæledyrDa mennesket ble kartlagt....................................................................... 10Om: DNA, generStorfamilien fra Afrika............................................................................. 14Om: Menneskets historie, slektsgransking, Genographic, DNA, generEksperimentplakat: Terning-trylleri........................................................15Plakat: Piggrokke .......................................................................................16Tema: Trekkfugler......................................................................................19Om: Trekkfugler, standfugler, trekkruter, gjøkQuiz / Sudoku............................................................................................ 26Matematiske utfordringer........................................................................ 26Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger ........... 28Rundt omkring.......................................................................................... 30Om: Solovn, alternativ kraft, sprekk i kontinent, tomater, kjøttetende planter, hull i månenNaturens helikopter.................................................................................. 32Om: Bier, landing, helikopterMILJØMERKET241 393TrykksakMedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det100 kroner i året. I første tilsendingfår du en velkomstpakkemed små overraskelser. Derettermottar du Nysgjerrigperbladetfire ganger årlig. Husk underskriftfra en voksen.Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr… og så videre!Du kan også melde deg inn pånysgjerrigper.noNavn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper!Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslowww.nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 2-2010, 17. årganginnhold3

I minst 50 000 år har menneske kryssa hav utan land i sikte. Utviklingahar gått frå enkle flåtar til staselege seglskuter, frå båtar av skinn tilkarbonfiber. Kast loss og bli med på ein teknologisk båttur!TEKST: TERJE STENSTADI dag kan vi reise med fly til alle stader på kloden. Då er det kanskjelett å tru at varer og gods også blir frakta med fly. Men faktisk erdet slik at sjøvegen er mest brukt og best for miljøet. Ni av tivarer er frakta til oss med skip.Kvar dag går det svære passasjerskip mellom Noreg ogDanmark. Men dei første «danskebåtane» var på bølgjenefor minst 4500 år sidan. Vi har ikkje funne nokon avbåtane frå den gongen, men lengst sør i Noreg har vifunne dolkar av flint som må vere laga i Danmark.Denne våren opna ei utstilling ved NorskMaritimt Museum om skipet si historie.Den fortel ei spennande historie.Her viser vi deg litt av utstillinga:4 Hiv oHoi! nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

Oljeplattforma «Troll A» blir dregen avtaubåtar med veldige krefter for å kunnetrekkje og skyve. Plattforma er eit sant trollog veg utrulege 656 000 tonn. Ho er denhøgaste konstruksjonen som er flytt påjorda. Plattforma er 472 meter høg.FOTO: NORSK FLY OG FLYFOTO/STATOIL«Orcelle» er ein modell av eit miljøvennlegskip som blir drive av sol,vind og bølgjer. Skipet er ikkje lagaenno. «Orcelle» er oppkalla etter eindelfinart som er utryddingstrua.ILL.: WILH. WILHELMSEN«Bourbon Orca» er ein såkallaankerhandterar. Eit slikt skiphjelper blant anna flytande oljeplattformermed å ankre opp utepå havet. Skipet er konstruert forå tole røft vêr og høge bølgjer.«Bourbon Orca» er laga i Noreg.FOTO: ULSTEIN GROUPnysgjerrigper – 2-2010, 17. årganghiv ohoi! 5

Det er over 100 år sidan cruisefarten starta i Noreg. Dei første turistanesegla til Svalbard. Men det var på slutten av 1960-talet at det å reisepå cruise vart verkeleg populært. Eit av dei første spesialbygde skipaheitte «Song of Norway». Skipet hadde plass til 724 passasjerar ogsegla i tropiske farvatn.I dag er dei største cruiseskipa på storleik med norske småbyar.Det hittil største vart sjøsett like før jul. «Oasis ofthe Seas» har plass til 5400 passasjerar. Skipet er360 meter lang. Det er tre gonger høgare ennNoregs høgaste bygning, Oslo Plaza.Skroget på eit cruiseskip er firkantaog har kjøl på kvar side. Detgjer at skipet kastar mindrepå seg i sjøen, flyt somein balje og bevegarseg langsamt.FOTO: royalcaribbean ltd.Aluminium, plast og glasfiber vart vanleg i førre hundreår. Aluminiumer mykje lettare og meir formeleg enn stål. Desse båtanebruker mindre drivstoff, som er bra både for miljøet og økonomien.Båtar av plast og glasfiber revolusjonerte båtbygginga.Med eitt kunne ein støype båtar i former som kunne brukast omigjen. Skroget er sterkt, og det er raskt og billig å lage båtane.På 1980-talet fann ein opp eit endå lettare og supersolid materiale:karbonfiber. Hurtigbåten «Tidebaronessen» er ein slik båt.Båten er like stor som Columbus’ skip «Santa Maria», om lag 25meter. FOTO: BRØDRENE AADet svenske krigsskipet «Vasa» vart sjøsett i Stockholmi 1628. Skipet begynte å krengje og ta inn vatnfør det hadde kome ut av hamnebassenget i densvenske hovudstaden. På få minutt sokk den storestoltheita til svenskane. Kong Gustav II Adolf ønskteseg nemleg eit ekstra dekk med tunge kanonar.Det vart fatalt for skipet, fordi tyngdepunktet vartliggjande for høgt. I utstillinga på Norsk MaritimtMuseum kan du spele eit dataspel som viser kvifor«Vasa» kantra. foto: gv-press6 Hiv oHoi! nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

Dette er den eldste bevarte båteni Noreg. Han vart funnen på sluttenav 1990-talet og er ein stokkebåt.Ein stokkebåt er laga av ein utholatrestamme. Båten var opphavleg11 meter lang og vog omtrent to tonn.Stokkebåten er 2200 år gammal.FOTO: M. TEISEN/NORSK MARITIMT MUSEUM«Santa Maria» heitte skipet Kristoffer Columbus segla då han oppdagaAmerika for over 500 år sidan. Skipet er eit kravellskip. I eit kravell-bygdskip ligg borda kant i kant og er lagde utanpå eit «skjelett», det såkallaspantet. FOTO: GV-PRESSSkipa var vikingane si stoltheitVikingtida var ei viktig tid for utvikling av skip i Noreg, og vikinganeelska skipa sine. Skipa var vakre og solide. Dei var forma for å ri påbølgjene og for å ta seg lett opp elvar. Med både segl og årer varskipet enkelt å styre. Seglet gav dessutan skipet stor fart. Vissbølgjene ikkje var altfor tøffe, kunne eit vikingskip segle nesten20 kilometer på éin time.Då «Osebergskipet» vart bygd på 800-talet, var det sannsynlegvisingen forskjell mellom krigsskip og handelsskip.Først 200 år seinare gav vikingane skipa ei form som vartilpassa det dei skulle bruke skipet til.«Osebergskipet» er eitvikingskip og vart grave utfor litt over 100 år sidan. Deter det første kjende skipeti Noreg som brukte segl.Skipet er klink-bygd – detvil seie at borda overlapparkvarandre og er stifta samanmed naglar. FOTO: KULTUR-HISTORISK MUSEUMHandelsskipa – knarrane – var store og hadde plasstil tonnevis av varer. Dei lange og smale langskipa varbygde for fart og kamp. Skipa hadde plass til mangeroarar. Masta var enkel å reise og leggje ned, og hovart alltid lagd ned når skipet nærma seg land. Sidanskipet stakk grunt i vatnet, kunne dei trekkje det opppå sandstranda utan å skade skipet. Det var slik deikunne angripe så brått og overraskande.«Ormen Lange» skal ha vore det flottaste, beste ogdyraste skipet vikingane bygde. Skipet var så stort at68 mann måtte ro det, 34 mann på kvar side.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årganghiv ohoi! 7

jorden er:Den innholdermye småsteinDen inneholderlitt småsteinJeg kan rulle deni pølser når den er fuktigDen lukter:pHJordtype (organisk/mineral)SISTE NYTTKjæledyr kommer i mange varianter. Hvis du forsøker å lage en gavesom passer perfekt til et dyr, bør du først tenke etter hva slags dyrdet er, og hva det liker.TEKST: HANNE S. FINSTADDorull-leke til katt, ilder og liten hundHva slags dyr?Før du begynner å planlegge en gave til et kjæledyr, børdu tenke nøye igjennom hva slags dyr det egentlig ersnakk om. Her er en tabell som kan hjelpe deg. Er detet virveldyr eller et virvelløst dyr? Hva spiser det?Hvordan får det tak i mat? I kolonnen for «annet» kandu skrive inn mer om hva kjæledyret liker. Liker det foreksempel å leke jakt, eller er det redd for å bli jaktet påog foretrekker å gjemme seg? Er det våkent om dageneller om natten? Spiser det kjøtt eller planter?Du trenger• flere korte lengder med hyssing• dorullerSlik gjør du1. Mal og dekorer dorullene.Kanskje du vil pynte dem som mushvis det er en katt som skal ha rullene?2. Stikk hull i dorulleneog knytt en hyssing fast i hullet.3. Bind de løse endene av hyssingene sammen slik at det bliret knippe doruller. Det er en fordel at hyssingene har uliklengde.TYPE DYR VIRVELLØST DYR VIRVELDYR ROVDYR PLANTEETER ALTETENDE ANNET4. Heng dorullknippet opp et sted hvor kjæledyretkan leke med det. Du kan også dra leken etter degfor å få dyret til å fange dorullene.Bruk kunnskapen du har om dyret,til å planlegge en gave. En hamster vil sette pris på noeden kan gjemme seg i, mens en kanin vil ha noe den kanleke med eller spise frø fra.På liknende vis kan du lage leker av gamle filler og andreting.8forskerfabrikken: gaver til kjæledyr nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

Tunnel for mus, hamster og rotteDu trenger• 0,5 liters plastflaske til hamsterog mus eller 1,5 liters til rotte• pakketeip• syl• saks eller knivSlik gjør du1. Lag plastsylindrer av plastflaskeneved å skjære av topp og bunn.2. La en av flaskene beholde bunnen.3. Teip sammen sylindrene og bruk den som har bunn, tilsist, slik at tunnelen blir en blindvei. Husk at den ikke måbli lengre enn at den passer inn i buret.4. Lag noen hull i toppen og bunnen av tunnelen med en sylslik at luft kan sirkulere.Drikkeflaske til hundDenne flaskepatenten er kjekk når du må ta med hunden påturer der det ikke er vann å få tak i.Du trenger• tre 1,5 liters plastflasker derto har kork (da får du to gaver)• knivSlik gjør du1. Kutt den ene flasken i to deler på langsfra topp til bunn. Få gjerne hjelp av en voksen.2. De to halvdelene kan nå klikkes utenpåhver av de to andre flaskene.3. Fyller du disse flaskene med vann førdu går på tur, kan den halve flaskenbrukes som drikkekar.5. Alternativt kan tunnelen brukes når du har dyret ute avburet. Da kan du lage den lengre og eventuelt lage åpningi begge ender slik at du kan bruke tunnelen når dyret gårfra én person til en annen.6. Legg ved en lapp der det står at eieren må passe på atdyret ikke begynner å gnage på teipen.Fôringsstasjon for gnagereDu trenger• to 0,5 liters plastflasker• en saks• en kniv• teipSlik gjør du1. Kutt av toppen på den ene flasken som vist på tegningen.2. Lag et hull nederst på siden av flasken. Hullet må være såstort at dyret som skal få fôringsflasken, kan stikke hodetinn og forsyne seg.3. Press toppen med tuten ned i flasken. Fest den med teipslik at flasketuten henger rett over bunnen og mat kanfalle ut av tuten.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang forskerfabrikken: gaver til kjæledyr9

Ingen vet akkurat når det startet. Antakeligvis fikk flere ideen samtidig. Men én ting er sikkert:De som drømte om å lage et kart over alt arvestoffet i et menneske, våget å tenke store tanker.Det er nå ti år siden kartet ble komplett. Hva har vi lært i løpet av tiåret som er gått?TEKST: HANNE S. FINSTADForestill deg at du får vite om 46 spennende,tykke bøker som et romvesenhar glemt igjen på planeten Mars.Du får i oppdrag å lese dem og huskerekkefølgen på de tre milliardeneav bokstaver i bøkene. Men før dukan begynne å lese, må du bygge etromskip som kan frakte deg trygt tilMars og tilbake. Ville du tatt en slikjobb? For 20 år siden var det omtrentlike vanskelig å forestille seg at det varmulig å lese de kjemiske bokstavenei DNA-molekylene våre (arvestoffet).Bokstavene var attpåtil lagd av usynlige,små molekyler som ikke kan ses imikroskop.Drømmen blir skaptIdeen om å lese disse bokstavene bleskapt på et forskermøte i USA i 1986.Der var det samlet mange forskeremed den samme drømmen.– Vi må kunne lese bokstavene iarvestoffet (DNA-et) vårt for å forståhvordan miljøgifter påvirker oss, sa enforsker ivrig.– Ja, og kan vi lese arvestoffet vårt, vilvi også forstå hvorfor vi blir syke, oghvorfor noen sykdommer er arvelige,mente en annen.Snart fikk ideen mange tilhengere,ikke bare blant forskere, men ogsåblant politikere. Selv var jeg student påUniversitetet i Oslo da disse planeneble lagt. Der var det mange professorersom lo og sa at dette var det dummestede hadde hørt. Slik oppdaget jeg at selvprofessorer kan ta feil.Det humane genomprosjektetProsjektet ble kalt det Det humanegenomprosjektet og startet i 1988. Forskerei 18 land samarbeidet, med USA10da mennesket ble kartlagtnysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

ILL.: shutterstock og gv-pressi spissen. Målet var å bli ferdige innen2001. Selv om maskinene som kunnelese DNA-bokstaver i 1988 var frykteligtrege, var planen å hele tiden utvikleraskere maskiner. Det gikk bra. Faktiskgikk det så bra at i 1998 ble et privatfirma stiftet for å ta opp konkurransen.Selv om de startet ti år etter de andre,mente de at det var mulig å lage et kartover arvestoffet til mennesket på bare18 måneder! De hadde nemlig fått taki 230 DNA-lese-roboter somnysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang da mennesket ble kartlagt 11

Kunnskap gir muligheterFør kartet over arvestoffet vårt varferdig, var det mange forskere somtrodde at bare vi visste hva som stodi DNA-et vårt, ville vi skjønne veldigmye mer om oss selv. Slik har det ikkeblitt ennå. Vi kan lese hva som står iDNA, men veldig mye av det vi leser,skjønner vi ikke. Allikevel har vi fåtthelt nye muligheter til å se på samkunnejobbe i full fart hele døgnet.I juni 2000 var begge kartene avmenneskets arvestoff ferdige, og detble markert sammen med presidenteni Det hvite hus i Washington. Det varen stor dag i vitenskapens historie.Hvem sitt arvestoff?I det offentlige humane genomprosjektetsamlet forskerne inn DNA framange anonyme menn og kvinner.Noen få av disse prøvene ble brukt,men ingen vet hvilke. Selskapet Celeragenomics studerte DNA fra fempersoner som kom fra Europa, Afrika,Amerika og Asia. En av disse personenevar sjefen sjøl i selskapet, CraigVenter. Han var rett og slett nysgjerrigpå genene sine og ville vite mer. I2007 fikk han virkelig oppfylt dennedrømmen, for da ble hele arvestoffethans kartlagt. Slik har han funnet utat han har økt risiko for å få hjerte- ogkarsykdom. Han risikerer også å bliglemsk når han blir gammel.12da mennesket ble kartlagtnysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

menhenger mellom gener og hvordanvi er som mennesker, og hva som gjøross syke. Vi har for eksempel funnetgener som gjør musklene sterke. Ellersom gir god kondis.Laura Soucek heter en forsker som eropptatt av gener og kreft. I flere år harhun forsket på genet MYC, for mangekreftceller har feil i dette genet. Laurafikk tak i mus som lett får lungekreft.Etter at de hadde blitt syke, fikk hunmusecellene til å lage mye MYC. Detfikk kreftsvulstene til å forsvinnefullstendig. Om noen år kan kanskjedenne og liknende oppdagelser hjelpepasienter med kreft.Test egne generI flere land fins firmaer som tilbyr gentestertil vanlige folk. Man kan sendeinn en blodprøve eller litt celler frainnsiden av kinnene og få vite masseom egne gener. Mange menneskersynes det er spennende, men kan vistole på slike tester, og er det sunt åvite om sykdommer man kanskje kanfå en gang i fremtiden? Akkurat detkan dere diskutere på skolen. Vil dereha mer informasjon, last ned temaarkom gentesting på www.bion.no.FOTO/ILL.: SHUTTERSTOCKViktige ordOrganisme: Alt som lever, er organismer.Det finnes éncellede organismer sombakterier og flercellede organismersom dyr og planter.Celle: Alle organismer har det til fellesat de er satt sammen av én eller flereceller. Cellene er små rom omgitt av envegg av fett.Arvestoff/DNA: Arvestoffet i en organismeinneholder informasjon omhvordan organismen skal se ut ogfungere. I organismene som lever påjorda, er arvestoffet lagd av DNA.DNA-molekyler ser ut som langetråder satt sammen av fire mindremolekyler som kan sammenliknesmed kjemiske bokstaver.Gen: Et gen er kjemiske DNA-molekylersatt sammen etter en bestemt kodesom beskriver oppskriften påviktige molekyler som celler trenger.Menneskets DNA inneholder bare20 000–25 000 gener. Det er ikke fleregener enn enkle organismer som markog planter har.Molekyl: Molekyler oppstår når to ellerflere atomer binder seg til hverandre.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang da mennesket ble kartlagt 13

an tGi terningane til medhjelparen din og snu deg. Be han eller henne kaste alle terningane éin gong og leggje samBe medhjelparen din ta opp EIN terning og legg til det talet som står i botnen av terningen.Du treng:Ein medhjelpar duvil imponereTre terningar som du girtil medhjelparen dinTerning-trylleriala som kjem opp.tekst: dagny holm

legg til 7, og simsalabim, så kan du fortelje kva for resultat forsøkspersonen din har fått.Snu deg og sjå kjapt på terningane. Legg saman alle auga,fortel resultatet!Sidan den eine terningen blir kasta to ganger,er det eigentleg fire terningkast som blir lagde saman,pluss det talet som står i botnen av den terningen somblir teken opp. På den terningen som blir teken opp,blir auga på toppen og i botnen lagde saman,og dette resultatet blir alltid sju. Altså treng du berreå leggje saman auga på dei kast-resultata du kan sjåpå bordet, og hugse å leggje til 7 for det kastet dertopp og botn vart lagde saman.Enkelt, ikkje sant?Til slutt kastar medhjelparen din terningen som er teken opp, ein gong til, og legg til dette talet. IKKJEKorleis er det mogleg?

Fossekallen er Norges nasjonalfugl. Foto: shutterstockTREKKFUGLER TEMAMange av fuglene våre er trekkfugler. De flyr langtsørover for å finne den beste maten og det besteklimaet. Men er egentlig det så smart?Smarte fugler overvintrerTEKST: BÅRD AMUNDSENDa noen spanske forskere sammenliknethjernen til trekkfugler medhjernen til fugler som ikke flyr andresteder om vinteren (standfugler),oppdaget de at standfuglene har størrehjerner enn trekkfuglene. Det kan tydepå at standfuglene er smartest.Er du en liten fugl som må overlevevinteren i Norge, så hjelper det heltsikkert å være litt smart. Er du derimoten trekkfugl som velger å stikke til Sydenom vinteren, trenger du muligensikke å være like lur.foto: gv-pressMat etter årstideneOm sommeren lever alle småfuglenevåre av insekter, larver og mark.Standfuglene – som for eksempelmeisene – har funnet ut at de omvinteren i stedet kan spise frø ogbær. I tillegg finner de god mat påfuglebrettene til folk.Selv om vi blir imponert over attrekkfuglene våre kan finne fram overtusener av kilometer, så er det nokstandfuglene som har det tøffest. Demå overleve en utendørsvinter i Norge.Derfor må de være noen smartinger.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang SMARTE FUGLER OVERVINTRER19

TEMA TREKKFUGLERTruede svalerSvalene du ofte ser rundt husog låver om sommeren, er av defuglene i verden som reiserlengst. Hver høst flyr svalenetil Sør-Afrika, og så kommer detilbake til oss om våren. Da harfuglene reist 10 000 kilometerhver vei.TEKST: BÅRD AMUNDSENDet er færre svaler nå enn det var for50 år siden. Fugleforskere vet ikkesikkert hvorfor mange svaler er blittborte. De tror det skyldes flere ting.ForgiftetI Afrika er sykdommen malaria etalvorlig problem. Store våtmarksområdermed innsjøer og elversprøytes derfor med gift for å drepemyggen som bringer med seg malaria.Men slik forsvinner også svalematen.I tillegg blir svalene forgiftet.– Når en svale skal fly 10 000 kilometerfra Norge og helt til lengst syd i Afrika,så trenger den mye mat på turen.Derfor har den faste steder den lander.Gjerne våtmarksområder hvor det ermye insekter å spise, forteller ornitologeller fugleforsker Morten Ree.«Bensin» for turen– Men slike steder blir det dessverrestadig færre av. Disse stedene er likeviktige for svalene som bensinstasjonerer for bilene våre. Får ikke svalene påfyllav mat, så klarer de ikke å kommeseg lenger. Akkurat som en bil somikke får bensin.Færre låverHer i Norge blir det færre låver oguthus hvor svalene kan bygge reir. Føri tiden ble låver bygd med store luftehulli sidene, og låveporten sto nestenalltid åpen om sommeren. Det er slikebygninger låvesvalene lager reirenesine inne i. Nå blir nye låver tettetigjen, og i stedet for luftehull har deelektriske vifter.Følger stjerneneVi vet ikke sikkert hvordan svaler ogandre trekkfugler klarer å finne veien.Trolig bruker de både sola, stjernehimmelen,jordmagnetismen og stederde kjenner igjen. Har en svale værtmed foreldrene sine på tur én gang, såfinner den fram til «huset» sitt både iNorge og i Afrika neste gang.20 TRUEDE SVALER nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

foto: gv-pressNoen kjente trekkfugler:Linerle, stær, svarttrost, gråtrost,bokfink, gjøk, vipe og tjeldNoen kjente standfugler:Dompap, fossekall, kjøttmeis,blåmeis og gråspurvFinn ut mer om fugler her:www.fuglevennen.noGi vinterfuglene matBritiske forskere har undersøkt om småfugleneegentlig får hjelp når vi mater dem om vinteren.Du blir kanskje ikke overrasket når du får vite at frø som du girtil småfuglene om vinteren, hjelper mange av dem til å overlevesnø og kulde. Men om du mater småfuglene de tøffeste vintermånedene,så får de også flere fugleunger neste vår.Forskerne fulgte med på 500 fuglereder. Noen av disse fuglenefikk ekstra mat om vinteren, andre fikk ikke. Da våren kom,la fuglene like mange egg. Men noen uker senere var det ikkelike mange unger som kom flyvende ut av de ulike reirene.Fra reirene til foreldrene som hadde fått vintermat, komdet i gjennomsnitt ut én unge mer enn fra reirene derforeldrene ikke hadde fått hjelp til å overleve vinteren.Vi har tre typer svaler iNorge: låvesvale, taksvaleog sandsvale. I tillegg harvi tårnseiler. Det er ikke ensvale, men siden den likneren svale, kaller mange denfor tårnsvale.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang TRUEDE SVALER21

Storbritanniaog det nordligeFrankrikeStærSvarttrostog gråtrostStorbritanniaog kontinentetBokfinkTjeldEngland,Tyskland ogNederlandVest-EuropaSør-Europaog Nord-AfrikaLinerleTropisk AfrikaGjøkTårnseilerAfrika –sør for EkvatorFOTO: GV-PRESSGEOATLAS – Copyright 1998 Graphi OgreSydpolenRødnebbterneLåvesvaleAfrika/Sør-Afrika22 trekkruter til trekkfugler nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

IngenGjøkungen har nestenvokst ut av reiret tilrørsangeren, somer lurt av gjøken tilå være fostermor.Ko-ko! Ko-ko! Lyden fortelleross at våren er like om hjørnet.Da har gjøken kommet hjem frasørligere strøk og sitter høyti toppen av et tre og galer:Her er jeg!TEKST: SIW ELLEN JAKOBSENFOTO: BÅRD STOKKEHanngjøken er en populær kar. Hankommer med beskjed til oss her nordom at våren endelig er på vei. I gamledager fikk barna beskjed om at de ikkekunne sitte i gresset før de hadde hørtgjøken gale.Gjøken ble også sett på som en lykkebringer.Du kunne ønske deg tre tinghvis du satt under et tre der gjøken gol.Men mange synes også at gjøken er ensleiping. Den legger nemlig egg i andrefuglers reir. Når fuglemor kommerhjem til reiret sitt, ligger gjøkeeggetder. Hun må bruke alle sine krefter påå finne mat og fø opp gjøkens unge.Egg fra heipiplerke.FavorittfostermorenHeipiplerka er gjøkens favorittfostermor her i Norge.Det er en spurvefugl som er vanlig på fjellet og vedkysten. Heipiplerka er en liten fugl. Gjøkungen blir myestørre enn hennes egne unger. Hun jobber nesten livet avseg for å klare å skaffe den store gjøkungen nok mat.Tidligere var det mange andre arter som gjøken bruktesom fosterforeldre. Men nå er det langt færre. Forskernevet ikke hvorfor. Kanskje har de andre fuglene avslørtgjøkens narrespill?Gjøken etterliknereggene til andrefugler. Det størsteegget i reirettilhører gjøken.Gjøkungen klekkesut først og prøver daå sparke ut de andreeggene fra reiret.24 ingen dum gjøk nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

dum gjøkTREKKFUGLER TEMAEn smartingForsker Bård Stokke mener at det ikkeer riktig å snakke om moral hos gjøk.Han forsker på gjøken og forteller atfuglen har funnet en lur måte somikke så mange andre i fugle- eller dyreverdenenhar kommet på.Når gjøken ikke trenger å ta vare påungene sine, har den masse energi til ågjøre andre ting. Og den har sannelignok å tenke på som det er. Det ernemlig ikke en latsabb vi snakker om.Gjøken har et travelt liv.SpionererDen må for det første bruke massekrefter på å finne ut hvilke fugler deter lurt å legge eggene sine hos. Det ernemlig ikke alle fugler som lar seg lurelike lett.Når den har funnet ut hvilke reir denskal bruke, må den sitte i en tretopp ogfølge nøye med. For det er veldig viktigat den vet nøyaktig når fuglemoreni reiret legger eggene sine. Den måvære forsiktig for ikke å bli sett, forda vil den framtidige fostermoren blimistenksom.Når tiden er inne, inntar den reiretden har sett seg ut. Den spiser ett aveggene som fuglemor nettopp har lagt– og legger straks etter sitt eget i redet.Hvem lurer hvem?Gjennom mange generasjoner har gjøkenforsøkt å tilpasse eggene sine sånnat de likner mest mulig på eggene til defuglene de bruker som fosterforeldre.Andre fugler er ikke glade for å måtteoppdra gjøkens unger. For å unngåå ta feil av sine egne og gjøkens eggforsøker også de andre fuglene å værelure. Et mottrekk er å legge egg som erveldig like hverandre. På den måtenkan det bli lettere å skille ut sine egneegg fra gjøkens egg. Klarer fuglemordet, kaster hun med god samvittighetgjøkens egg ut av redet.Men kampen bare fortsetter. Forgjøken skjerper seg, og forsøkerstadig å lage egg som er enda bedreetterlikninger av fuglemors egne. Menhvis eggene blir avslørt gang på gang,finner gjøken seg en ny fugleart somkanskje er lettere å lure.Forsker Bård Stokke på jakt etter reir.Får all oppmerksomhetNår gjøkungen først er klekket ut,skyver den nyfødte de andre eggenesakte, men sikkert ut av redet. Sånnfår den all maten alene. Når gjøkungener der, godtar fuglemor den som omden skulle være hennes egen unge.Hun mater den trofast. Selv om det eren kjempejobb – ofte blir gjøkungendobbelt så stor som henne selv!Egg fra hagesanger.Egg fra jernspurv.Gjøkunge i reir fra myrsanger.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang ingen dum gjøk 25

QuizVED Therese FarstadVeit du svaret?Svalen og gauken1 poeng:1. Kva kallar vi fuglar som flyg til varmare strøkom vinteren?2. Kva verdsdel flyg både svalen og gauken til omvinteren?2 poeng:3. Vi har tre svaletypar i Noreg, kva heiter dei?4. Kva er det som er så spesielt med gauken?3 poeng:5. I Afrika drep ein myggen med gift for at denikkje skal spreie malaria. Kvifor er dette dumt forsvalen?6. Korleis klarer gauken å få all maten i reiret forseg sjølv?Litt av kvart1 poeng:1. Kor gammal er Stokkebåten?2. Kor mange gen inneheld det menneskelegeDNA-et?2 poeng:3. Kva har edderkoppen på beina som gjer at hanikkje kan setje seg fast?4. Kva skjedde plutseleg i ørkenen i Etiopia i Afrikai 2005?3 poeng:5. Korleis kan bia vurdere avstand?6. Kva skjer når ein slepp luftbobler ut under vatn?Litt av kvart1. 2200 år gammal.2. 20 000–25 000 gen.3. Han har tre tynne klørpå kvar fot med tynt,stivt hår på.4. Jorda sprakk! Ei revnepå 60 kilometer opnaseg i bakken.5. Ho oppfattar fart ogavstand ved å studerekor raskt alt rundthenne passerer.6. Dei stig mot overflataog dreg med seg vatnetoppover.Svar:Svalen og gauken1. Trekkfuglar.2. Afrika.3. Låvesvale, taksvale ogsandsvale.4. Gauken legg egg i andrefuglar sine reir.5. Mygg er svalemat. Itillegg blir svalaneforgifta.6. Så snart gaukungen erklekt ut, dyttar han utdei andre fugleegga ireiret.Vanskelighetsgrad: Junior81396834434 3698375 63 2779 851 49865 7 1 2 4 82 4 5 13 7 1 87 16 4Vanskelighetsgrad: SeniorSudokuVED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudokuSudoku er nummer-hjernetrim og populærtover hele verden. Les om hvordandu løser sudoku på nysgjerrigper.no5952968179625677 226 quiz / sudoku nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO– Vet dere hvorfor trekkfugleneflyr i V-formasjon?Mia og Marius stårog kikker opp mothimmelen. NaboenAtle er akkuratkommet forbi. Atle erbølgeforsker, men kanvisst litt om fugler også.– Jeg vet, sier Mia, – de liggeri hverandres dragsug for åspare krefter.– Det er riktig, svarer Atle,– det blir bølger i lufta bak fuglene,akkurat som det blir bølger bak en båtsom kjører på vannet. Dette utnytterfuglene.Oppgave 1I en flokk med fugler er det noensom ikke klarer den lange reisensørover. Den første uka er det 15 avfuglene som ikke henger med, nesteuke er det en tredel av de gjenværendesom ikke klarer seg. Hvis detvar 20 fugler som kom fram, hvormange var de til å begynne med?– Jeg lurer på hvordan de vet hvor deskal? Marius står fortsatt og ser påfuglene. – De sa på skolen at de brukerbåde sola og månen, og at de kjennerjordas magnetfelt, som om de har etinnebygd kompass. Men de har jo ikkekart!Verken Mia eller Atle har noe svar pådette, og det blir brått veldig stille.– Vi tar en nøtt til, sier Atle.Oppgave 2På en liten øy lever det tre typerdyr: rev, noen store fugler ogslanger. Hver dag spiser hver reven fugl, hver fugl en slange og hverslange en rev, i den rekkefølgen.Etter tre dager gjenstår nøyaktig énfugl. Hvor mange dyr av hvert slagvar det i utgangspunktet?– Apropos kompass, sier Atle,– hvis dere har hvertderes kompass og går frasamme utgangspunkt: Miagår først 50 meter mot sør ogderetter 100 meter mot vest,mens Marius gjør det samme,bare i motsatt rekkefølge, så kommerdere til nøyaktig samme sted.Nå burde vi egentlig hatt en globusforan oss, det ville gjøre det enklere åløse denne oppgaven:Oppgave 3To trekkfugler starter på nøyaktigsamme sted her i Norge. Den eneflyr først 6000 kilometer rett motsør, og deretter 100 kilometer rettmot vest. Den andre flyr først 100kilometer rett mot vest og deretter6000 kilometer rett mot sør.Tror dere at fuglene ender opp påsamme sted?Løsninger på side 29nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang matematiske utfordringer27

VED TERJE STENSTAD1111624313439122028262 3 4 5 6 78 913 141517 18 1921 222729 3035 3637 38324033251023Bortover:1 Svarord2 Oppdiktet fortelling8 Sitte på hest i fart9 Pattedyr som gjernelegger på svøm11 Konjunksjon13 Er15 Elv på spansk, også kortnavnetpå kjent by i Brasil16 Gruppe mennesker sombestemmer i retten18 Det du sitter på oppåhesten (flertall)20 Matrett22 Europamesterskap24 Feiring, betyr også«jubelår»25 Tallord26 Bjørn Krogh27 Jentenavn28 Du heller te oppi en slik en30 Flire31 Fred Olsen32 Type slange34 Mat eller drikke full avenergi39 Fortidsform av å tegne40 By i JapanNedover:3 Skru4 Verdens mest berømteforsker5 Tallord6 Si din mening7 Her bor fuglen (bestemtform)10 Stillhet11 Otto Jespersen12 Leder som mennesker seropp til, ener på sitt felt13 Fag på skolen14 Planet17 Serveres til jul mangesteder i landet19 Sted å ha penger21 Og liknende23 Populær smak, gjernebrukt om klær24 Svarord28 Jentenavn29 Sinte30 Foten til et dyr31 Tjukk33 Kjent vaskemiddel-merke35 «Jeg» på nynorsk36 Rudolf Nilsen37 Annet navn for data38 To likenysgjerrigper.noHva skjer?Vi får ofte tips om ting som skjer rundt om i landet. Det kan væreforskerkurs, omvisning på en dinosaur-utstilling, foredrag omastronomi eller noe annet morsomt fra forskningens verden. Daskriver vi gjerne om det på nettsidene våre, slik at du kanfinne ut hva som skjer! Du finner lenke til «Hvaskjer?»-siden vår i høyremargen på forsidenav nysgjerrigper.no.28 kryssord / nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

Baker med solstrålerTEKST: CHRISTINA B. WINGEPå Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) i Trondheimsamarbeider forskere fra mange landmed å utvikle en «solovn». Solovnenskal hjelpe folk i deler av verden sommangler energi, men som har mye sol.Ovnen ser ut somen tønne. Den lagrersolvarmen i et litemagasin av småsteinog steinull somisolerer. For å samlevarmen bruker ovnen en solfangersom likner en parabolantenne.Solfangeren er lagd av mange speil.Med solovnen skal det være mulig ålage mat og koke vann selv om manbor på steder uten verken strøm, gasseller ved. For i mange land er det viktigikke å hogge ned de trærne som finnes.Trær gjør nemlig at jorda ikke tørkerut og blåser vekk. Fruktbar jord trengsogså for både folk og dyr. I tillegg trorforskerne at denne ovnen kan bli viktigfor sykehusene i disse landene. Medvarme fra en solovn kan man bådekoke mat og sterilisere sykehusutstyr.Afrika sprekkerTEKST: INGRID SPILDEI 2005 skjedde det noe ganske underligi ørkenen i Etiopia i Afrika. Jordasprakk! I løpet av bare noen dageråpnet det seg en 60 kilometer langrevne i bakken. Ett sted var sprekkenhele åtte meter bred. Hva i all verdenvar det som holdt på å skje?Jordskorpa på kloden er satt sammenav mange digre plater. To av platenemøtes nettopp under ørkenen iEtiopia. Nå mener forskerne at de todelene av jordskorpa holder på å gli frahverandre, slik at Afrika rett og slettsprekker. Etter hvert vil det samle segvann i riften, og en gang i fremtidenkan det kanskje åpne seg et helt nytthav der. Men det skjer nok ikke meddet første. Selv om bakken revnetuvanlig fort, ville det ta millioner av årfør vi kunne fått et nytt hav i Etiopia.Forskerne synes likevel sprekkeni ørkenen er veldig spennende. Mangeav stedene der jorda revner på dennemåten, finnes på havbunnen. Derkan det være vrient å studere hvasom skjer. I Etiopia kan forskerneundersøke riften helt uten ubåt.30rundt omkring nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgang

Visste du at tomater og poteter erblodtørstige jegere? Det sier i hvert fallen gruppe engelske forskere. De menerat både potetplanter og tomatplanter ernådeløse mordere på stadig jakt etteruheldige insekter. Men vekstene harverken fangarmer eller hoggtenner. Såhvordan klarer de å slå kloa i krypene?Det hele handler om hår, menerforskerne. Både potetplantene ogtomatplantene er nemlig dekt av kort,klissen pels. Når ørsmå fluer ellerandre insekter lander på planten, blirde sittende fast. Insektene kreperer,og etter hvert drysser restene av demned på bakken. Slik blir jorda rikere pånæringsstoffer som planten tar i seggjennom røttene.Dermed må altså både tomaten ogpoteten få plass på listen over de rundt650 kjøttetende plantene i verden,mener de engelske forskerne.Hullet på månenTEKST: INGRID SPILDEI fjor ble en gruppe japanske forskeretemmelig elleville. De hadde nemligfunnet noe de hadde lett etter i flere år:et bilde som viste et hull på månen. Ogikke et hvilket som helst hull, heller.Forskerne hadde oppdaget en 65 meterbred og 80 meter dyp sjakt som kanvære inngangen til enda større hulerunder overflaten.Kanskje finnes det mange slike hulerpå månen. En gang strømmet detnemlig tykke elver av smeltet steinover overflaten der oppe. Forskernetror at toppen av noen av elvenestørknet til steintak. Etter hvert rantlavaen inni vekk, slik at lange, tommehuler ble stående igjen. Og noen stederhar det kanskje gått hull i taket, somman kan oppdage på skikkelig skarpebilder av månen. Det er nettopp etslikt luftehull forskerne tror de harfunnet. Kanskje. Sikre blir de ikke føren eller annendrar opp ogsjekker.Og det kan det hendeat noen gjør. Fremtidensmånefarere kan nemligtrenge nettopp slike huler for åbeskytte seg mot meteorittnedslag,stråling og andre farer.nysgjerrigper – 2-2010, 17. årgangrundt omkring 31

Returadresse:NysgjerrigperNorges forskningsrådPostboks 2700 –St. Hanshaugen0131 OsloBEconomiqueFOTO: 1-images.noNaturens helikopterMed millimeter-presisjon landar ho på blomar i alle storleikarog frå alle vinklar. Australske forskarar har studert bia med høghastigheitskamera,og avslørt den elegante måten ho landar på.TEKST: TROND RØDVIKBia kan ikkje vurdere avstandar slik somoss menneske. På si ville ferd gjennomlufta oppfattar ho fart og avstand vedå studere kor raskt alt rundt hennepasserer. Den vesle hjernen hennar, såstor som eit sesamfrø, gjer avanserteutrekningar undervegs.Slepper bremsepedalenOg ho gjer ein god jobb. Bia klareroppbremsinga med glans. Kvar gong.Når ho slepper bremsepedalen, er avstandentil blomen alltid 16 millimeter.I brøkdelen av eit sekund svevar hoover landingsstaden som eit helikopter,før landingsbeina lengst bak kjem ut.Ho senkar dei mot bakken, og snartstår ho trygt på alle seks.Grip tak i blomenNår bia går inn for landing mot blomarsom står litt på skrå eller opp-ned, landarho ikkje med ein gong. Følehornatil bia undersøkjer nemleg først landingsforholda,og sjekkar om kroppenhar rette vinkelen for ei mjuk landing.Når følehorna gir klarsignal, strekkjerbia automatisk ut frambeina og griptak i blomen. Etterpå løftar ho elegantopp dei fire andre beina.Tung i bakenBia er ganske tung i baken. Når hosurrar i lufta, sig baken ned, og kroppendannar ein vinkel på 60 grader. Bialandar lettast og mest elegant på flatersom står akkurat like mykje på skråsom ho sjølv. Forskarane arbeider nomed å finne ut om kronblada i einblome er perfekt tilpassa bia. Er det slikat den vanlegaste vinkelen er nettoppdesse 60 gradene?Nysgjerrigper 3–2010 introduserer deg til en ny og miljøvennlig kraftform: saltkraft. I Hurum har verdens førstesaltkraftverk åpnet, der målet er å utvinne mest mulig energi fra havet. Vi kikker også nærmere på hummeroppdrett ogverdens språk. Du får selvsagt også vite alt om vinnerne av Årets Nysgjerrigper. Bladet sendes deg i starten av september.