Skriveglede og tilpasset opplæring - Tapir akademisk forlag

Kitt Lyngsnes og Brit Arna Susegg: Skriveglede og tilpasset opplæringdermed bidra til bedre innsikt, identitetsdanning og livsmestring (Susegg,2003).Isers hovedpoeng er at leseren bare kan få forståelse for en tekst når vedkommendeklarer å fylle de tomme rommene i teksten. Det blir derforviktig at tekster er av en sånn art at leseren ønsker, og er i stand til, å gå inni en interaktiv prosess med dem. Appleyard (1990) har med utgangspunkt imenneskets utvikling utledet fem lesestadier basert på noen hovedtrekksom er felles for lesere på de ulike trinnene. 3 «Later childhood» kaller handet alderstrinnet som elevene i vårt prosjekt tilhører (Appleyard, 1990, s.61). Adekvate bøker for denne aldersgruppen kjennetegnes ofte av at dennarrative strukturen er rimelig elementær innenfor en ramme av «problem/journey/danger-overcome». Handlingen har gjerne en episodisk strukturhvor spenningen knytter seg til et problem eller en fare, og karakterene blirofte presentert «in terms of a few distinct traits and many incidents» (Appleyard,s. 74). Elevene er ennå på et alderstrinn hvor konkrete elementer erdet enkleste å forholde seg til, men de kan samtidig sette seg inn i andrestanker og følelser. Flertallet verdsetter følgende hovedtrekk i bøker: involveringog identifikasjon, realisme og ettertanke (Appleyard, s. 100). Enfølelse av samhørighet gir leseren mulighet til nye opplevelser, og leserenkan på ulike måter identifisere seg med flere fiksjonsfigurer eller flereaspekter hos en figur (Appleyard, s. 103).Appleyards leserstadier kan ifølge Penne (2001, s. 288) sammenliknesmed et kart som ikke alltid passer med terrenget, men som er nyttig å ha forå se tendensene og de store linjene. I arbeidet med norskopplegget, blantannet når det gjaldt valg av litteratur og innfallsvinkel, var Isers og Appleyardsteoretiske perspektiver nyttige å ha med seg.Responsteori og norskdidaktikkSusegg (2003) har koplet Isers teori mot norskdidaktikk og utviklet en måteå møte tekst på der prosessen fokuserer på leseren. Isers tenking om tommerom i teksten, «the wandering viewpoint» og mentale bilder er aksen heletekst-leser–forholdet dreier seg om. Elevenes egne erfaringer og deresinteraksjon med teksten settes i sentrum. Det elevene har erfart, tas medinn i arbeidet. Samtidig som disse erfaringene eller kunnskapene utvikles,vil det også oppstå ny forståelse. I og med at Isers måte å tenke leseprosesspå setter leserens forutsetninger i sentrum, er tilpasning til den enkelte eleven underliggende forutsetning i en slik tenking (Susegg, 2003, s. 81).Elevene skal bli med inn i teksten gjennom å bli oppmerksom på egnementale bilder, utfylling av tomme plasser og skifte av perspektiv via nye3 Han påpeker imidlertid at en ikke kan tillegge de fem stadiene samme universalitetsom f.eks. Piaget (1950, 1952) gjør for sin stadieteori (Appleyard, 1990, s. 15).59