Skriveglede og tilpasset opplæring - Tapir akademisk forlag

FoU i praksis nr. 2 2012lærere må legge like stor vekt på å motivere elevene som på å lære dem godelesestrategier. Anmarkrud og Bråten (2009) fant i en undersøkelse avelevers forståelse av fagtekster at elevenes verdsetting av leseoppgaven varden faktoren som sterkest bidro til forståelse av teksten. Dermed blir detviktig at læreren motiverer elevene slik at de forstår at tekstene er viktige fordem personlig (Anmarkrud & Bråten, 2009). Skal en fremme gode lese- ogskriveferdigheter og lese- og skriveglede, blir det en utfordring å ta i brukulike verktøy, igangsettere og metoder som virker motiverende (Lillesvangstu,2007).ResponsteoriI arbeidet med å utvikle tilpasset opplæring og skriving i dette prosjektet stodet å motivere elevene og få til engasjement og skriveglede sentralt. Det bletatt utgangspunkt i litteraturteoretikeren Wolfgang Isers variant av«reader-response»-teori (Iser, 1974, 1978, 1981, 1993). I denne tenkingenanses møtet mellom en leser og en litterær tekst å være interaktiv virksomhet,der teksten blir til i et samspill mellom det skrevne ordet og leseren(Iser, 1974, s. 275). Isers grunntanke er at tekster aldri er helt ferdige meden fastlåst mening. Alle tekster inneholder noen «gaps», eller tomme rom,der leseren har en medskapende rolle. Gjennom leserens tanker, følelser,forutsetninger og indre bildedannelse blir teksten til. Tekstens betydningblir individuell, og en tekst rommer dermed flere aktualiseringsmuligheter,da forskjellige mennesker til forskjellige tider vil forstå teksten ulikt (Iser,1981, s. 105).I en tekst finnes det ifølge Iser (1978) et fortellerperspektiv hvor fortellerenskildrer det som skjer, et figurperspektiv hvor handlingen ses fra denenkelte aktør, et perspektiv for plottet/handlingen som dreier seg om helheten,og et leserperspektiv. Det siste skapes gjennom leserens interaksjon medteksten. Perspektivene ligger i teksten, men det er leseren som inntar deulike ståstedene eller «the wandering viewpoints» (Iser, 1978). I møtet medtekst bringer enhver leser med seg sin forforståelse og sosiale og kulturellekontekst som fenomener blir fortolket og tilskrevet mening ut fra. Vedlesing framtrer fenomener i lesernes bevissthet som mentale bilder (Iser,1978). En «ser» for seg mer enn det som står i teksten. Det kan være konkreteforestillinger om personer, handlinger eller steder der handlingeneforegår (Susegg, 2003, s. 43).Iser kaller sin teori «wirkungtheorie», noe som reflekterer at det ersnakk om både respons og effekt. Lesing av skjønnlitteratur kan ha en virkningpå og få betydning for leseren blant annet gjennom innsikt i nye måterå tenke på, og ny forståelse av egen og andres livssituasjon. Litteraturen kankort sagt sette leseren i stand til å forstå seg selv og andre på nye måter, og58