Skriveglede og tilpasset opplæring - Tapir akademisk forlag

FoU i praksis nr. 2 2012uansett forutsetninger, hadde de noe å bidra med. Både lærere og eleveruttrykte at opplegget førte til en fellesskapsfølelse i klassen.Ifølge norsklæreren skjedde det også noe han karakteriserte som en«oppvåkning» hos et par av elevene som hadde dårlige leseferdigheter ogsom aldri hadde hatt lyst til å skrive. På et senere tidspunkt ut i skoleåretkom norsklæreren tilbake til dette og mente at dette skriveopplegget haddevært veien inn i lesingen for disse elevene. Dette viser hvordan skriving oglesing henger sammen, og at skriveglede kan føre til at elever «skriver seginn i lesingen» (Susegg, 2005, s. 150).Våre data kan tolkes dit hen at elevene gjennom dette opplegget tilegnetseg faglig kunnskap blant annet gjennom tekstproduksjon og gjennom ålære om hva begrepet «mentale bilder» innebærer. Videre utviklet de segsom personer gjennom blant annet identifisering og refleksjon over fiksjonsfigurenestanker og opplevelser relatert til sitt eget liv. De erfarte ogsåfellesskap med de andre i klassen gjennom å gå inn i den samme teksten, harefleksjonssamtaler og få anerkjennelse av egne mentale bilder og tekster.Håstein og Werners (2004) kjennetegn på en bred tilnærming til tilpassetopplæring kan dermed gjenfinnes i dette norskdidaktiske opplegget.Avsluttende kommentarerDagens læreplan vektlegger tilpasset opplæring innenfor fellesskapet som etgrunnleggende prinsipp (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 33). Læreplanensier også at opplæringen skal utvide den enkeltes evner til erkjennelse,opplevelse, innlevelse og deltakelse, samt at tilpasset opplæring kjennetegnesved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler (Kunnskapsdepartementet,s. 34). Det forskende partnerskapet konkluderte medat vi hadde lyktes i å utvikle en undervisning som var i tråd med disse sentraleføringene. Vårt undervisningsopplegg basert på responsteoretisktenking (Iser, 1974; Susegg, 2003) motiverte elevene til å skrive, de erfarte atde fikk til å skrive, og det ga dem lyst til å skrive mer: «Sambandet mellomlust och kompetens är ömsesidigt. Verkligt lärande, dvs lärande som tydligtupplevs som ökning av den egna kompetensen, leder til lust som i sin turförbettrar förutsättningarna för vidare lärande» (Brodow & Rininsland,2005, s. 26).Videre syntes lærerne de hadde fått med seg noen nye redskaper i sinundervisning gjennom arbeidet. Et viktig tema vi diskuterte, var imidlertidat disse metodene ikke måtte overforbrukes. Går det inflasjon i jeg-fortellingerog logger, blir det ikke variasjon, engasjement og involvering, menderimot vane og risiko for «tomgangsskriving». Den avgjørende innsiktenlærerne mente de hadde fått med seg, var at elever ikke bare må settes til åskrive, men at en ser skriving i forhold til hva som skal skrives, hvorfor det68