Skriveglede og tilpasset opplæring - Tapir akademisk forlag

Kitt Lyngsnes og Brit Arna Susegg: Skriveglede og tilpasset opplæringmeren.» Eleven peker her på at hun/han identifiserte seg med personene oghandlingen. Elevene levde seg inn i og levde med disse personene, og dekjente på følelsene til de jeg-personene de valgte. På hver sin måte gikkelevene inn og fylte de tomme rommene i teksten med egne mentale bilder,erfaringer, tanker og følelser, og gjennom interaksjonen med teksten oppstodet involvering og identifikasjon (Iser, 1974, 1981). Elevene fant ulike perspektivi teksten og knyttet den til egne liv på ulike måter. De skrev nyetekster som angikk dem. «Elevene koste seg med skrivinga», som en avlærerne uttrykte det. Han pekte videre på at de syntes det var både morsomtog engasjerende å skrive, og at det ikke bare var de pliktoppfyllende og skoleflinkesom la ned iver og innsats i arbeidet.Tilpasset opplæringI dette prosjektet var det en overordnet målsetting å utvikle skriving på enmåte som sikrer tilpasset opplæring i elevfellesskapet. I arbeidet la vi tilgrunn en «bred» forståelse av tilpasset opplæring, der både faglig og sosiallæring er viktig. Ut fra en slik tenking er ikke bestemte arbeids- eller organiseringsformeri utgangspunktet mer eller mindre tilpasset og dermedbedre enn andre (Haug, 2006). Hvorvidt elevene får tilpasset opplæring erifølge Haug avhengig av hva som er målet, hvordan det arbeides, og hvilkebehov og forutsetninger som finnes.Susegg (2003) poengterer at hennes norskdidaktiske tilnærming girlæreren mulighet til å undervise i hel gruppe samtidig som den enkelte elever i fokus. Elevens interaksjon med teksten gir «hans/hennes tekst». Mensamtidig er eleven deltaker i et felles opplegg gjennom klassesamtaler ogrefleksjonssamtaler og med de samme oppgavene til alle. I vårt opplegg fungertedette i praksis. Alle elevene ble med inn i teksten. Som teksteksempleneovenfor viser, varierte elevenes egne tekster i struktur, innhold ogkompleksitet. Men alle kunne bidra og delta ut fra sine forutsetninger, oggjennom opplesning av tekster ble «alle» stemmer hørt. Det var ikke bare despråklig og innholdsmessig beste tekstene som ble lest opp i plenum. Detble lagt vekt på å få fram variasjonen i tekstene ut fra elevenes ulike erfaringerog mentale bilder. Både i klassesammenheng og i intervjuene uttryktemange elever overraskelse over at det ikke var de såkalt flinke som fikk sinetekster opplest, men også mange av de «svake», og de opplevde at de ulikeversjonene innholdsmessig var like interessante.I og med at det var en og samme tekst som var utgangspunktet for elevenesegen tekstproduksjon og for innholdet i refleksjonssamtalene, haddealle forutsetninger for å mene og synes noe. Det ble observert at flere ogflere elever kom frampå med sine mentale bilder, ideer og refleksjoner etterhvert som de erfarte at deres bidrag ble tatt opp i fellesskapet. Introduksjonenom mentale bilder så ut til å føre til en bevisstgjøring hos elevene at67