Skriveglede og tilpasset opplæring - Tapir akademisk forlag

FoU i praksis nr. 2 2012Etter opplesningen skrev læreren følgende på tavla: «Hvem ‘ser’ vi med,det vil si hvem er med i dette kapitlet?» Det ble også forklart hva som liggeri dette spørsmålet. Elevene kom da opp med de personene som var med. Idenne samtalen ble det lagt stor vekt på at de skulle se for seg hvordan personeneså ut, hvordan miljøet var, hvordan var det på skolen, osv.Gjennom klassesamtale ble fenomenet mentale bilder oppsummert ogført videre til fenomenet tomme plasser i en tekst. Læreren presentertepåstanden: «Teksten er ikke en tekst før den er lest av en leser!» Gjennomden påfølgende klassesamtalen med konkretiseringer og eksemplifiseringerutviklet det seg en forståelse av at hver enkelt kunne «se» for seg hvordanBendik så ut, og at læreren ikke kunne avgjøre om svaret deres var galt ellerriktig. Det var bare de selv som visste hvordan den «egentlige teksten» varfor dem, og hvilke mentale bilder de hadde fylt de tomme plassene i tekstenmed. Mange våget seg etter hvert frampå med sine forslag. Det var stor aktivitetfra elevenes side i denne økta.Etter de muntlige aktivitetene fikk elevene i oppgave å skrive en jeg-fortelling«sett» fra en av personene sitt ståsted. Læreren forklarte elevene hvaen jeg-fortelling var, blant annet gjennom følgende hjelpespørsmål: «Hvisdu skal være Bendik, hvordan vil jeg-fortellingen bli da? Hvis du skal værelæreren, Anne-Mari Ruud eller Frank hvordan vil jeg-fortellingen bli da?»Det ble klargjort at hvis en «ser» med Bendik, inntar en hans ståsted. Menvelger en et annet perspektiv i teksten, for eksempel kompisen eller mora,vil en innta helt andre ståsteder og se det med deres øyne hvordan historienblir, og hva de tenker og føler.Noen elever begynte ivrig å skrive, mens for andre gikk det tregere åkomme i gang. Imidlertid skrev de fleste elevene kortere eller lengre tekster.Da to timer var gått, hadde så godt som alle skrevet et førsteutkast til en jegfortelling.Arbeidet videre ble å legge inn en bearbeidet tekst på It’s learning,slik at læreren kunne lese og kommentere den.I den første norsktimen uka etter innlevering av tekstene ble et utvalgtekster lest opp. Elevene ga uttrykk for at det var veldig spennende, og detkom oppfordringer om å lese opp alle tekstene. De «kjente» de personenesom var med i tekstene, og ulikhetene i hvordan de så for seg personene oghendingene, førte til en aktiv og engasjert klassesamtale.Som en videre bearbeiding av teksten fikk elevene i oppgave å skrivelogg basert på to spørsmål som dreide seg om hvorfor de hadde valgt denaktuelle personen til sin jeg-fortelling, og på hvilken måte de opplevde atteksten angikk deres liv. Hensikten med loggskrivingen var å få elevene til åknytte egne erfaringer og tanker til de temaene kapitlet tok opp, gjennom åreflektere over dem. Dette var en individuell oppgave, og det ble understreketat bare læreren skulle lese loggene.På bakgrunn av de relativt kortfattede loggutsagnene ble det hentet ut endel sentrale tema, blant annet vennskap, ensomhet, sjalusi og angst for ikke62