Eksempel på hjorteviltplan for elg (Kongsvinger ... - Naturdata AS

HjorteviltplanKongsvinger kommuneELG 2010 - 2014et produkt fraVedtatt i kommunestyret 27.05.10Foto: Fjellanger WiderøeFoto: Kjell SkarabergetHjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no

2Innhold1. Avtaleparter .............................................. 32. Bakgrunn .............................................. 32.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan?. ......................... 32.2 Rammeverk for elgforvaltningen ............................. 32.3 Viltlovens formålsparagraf. ................................. 33. Faggrunnlaget ............................................ 33.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg?. ............. 33.1.1 Elgen, skogbruket og beitegrunnlaget.................... 43.1.2 Elg og trafikk ..................................... 43.1.3 Elg og rovdyr ..................................... 53.1.4 Betydningen av jakt ................................ 53.2 Valg av elgbestand....................................... 64. Overvåkningsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål ......... 64.1 Overvåkningsmetoder og målparametre ........................ 64.1.1 Bestandstetthet, avgang og struktur. .................... 64.1.2 Bestandskondisjonen ............................... 74.1.3 Beiteforhold og skogskader ........................... 84.2 Jakttekniske forhold ...................................... 84.2.1 Styringsverktøy for forvaltningen ....................... 84.3 Forvaltningsmål ......................................... 84.3.1 Overordna mål .................................... 84.3.2 Langsiktige mål ................................... 84.3.3 Kortsiktige mål .................................... 85. Elgens bestandsutvikling i Kongsvinger kommune ................ 95.1 Årsvariasjoner i avskytning ................................ 95.2 Endringer i antall påkjørte elg .............................. 95.3 Antall sett elg pr. jegerdagsverk ............................. 95.4 Strukturen i avskytningen. ................................. 105.5 Årsvariasjon i kjønnsstruktur i bestanden ....................... 105.6 Årsvariasjoner i rekrutteringsrater ............................ 105.7 Bestandskondisjonen hos kalv og ungdyr ....................... 115.8 Andre forhold .......................................... 126. Forvaltningsmål for Kongsvinger i planperioden .................. 126.1 Overordna mål for elgforvaltningen i Kongsvinger ................. 126.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Kongsvinger. ...... 126.3 Utfyllende kommentarer ................................... 126.4 Krav til bestandsplanområdene .............................. 146.4.1 Årlig revisjon ..................................... 156.4.2 Rullering av bestandsplaner. .......................... 156.4.3 Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden ... 157. Formalia .............................................. 157.1 Hjorteviltåret, datoer, frister, rapportering. ...................... 15Viktige datoer å forholde seg til .............................. 16

1. AvtaleparterDenne Hjorteviltplanen er utarbeidet av NINAnaturdata høsten 2009 i nært samarbeid medKongsvinger kommune. Dette skal være etstyringsdokument for utviklingen i elgbestandenfor perioden 2010 – 2014, der målene man harsatt seg skal være etterprøvbare ved slutten av5-årsperioden.2. Bakgrunn2.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan?For at den enkelte kommune ogrettighetshaversiden skal kunne evaluere ogetterprøve om de når sine langsiktige målog om de underveis er på rett vei, har NINAnaturdata as utviklet produktet KommunaleHjorteviltplaner. Gjennom undersøkelserutført av NINA (NINA rapport 383, Kommunalviltforvaltning, http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2008/383.pdf) harman erfart at veldig få kommuner setter segetterprøvbare mål for hvordan man ønsker sinhjorteviltbestand i et langsiktig perspektiv. Vårtønske er derfor at dette produktet skal hjelpeden enkelte kommune og rettighetshaversidentil å tenke mer målrettet på hvordan manønsker at den framtidige hjorteviltbestanden ikommunen skal være og at dette underveis kanetterprøves og evalueres.2.2 Rammeverk for elgforvaltningenDet er Stortinget gjennom Miljøverndepartementetsom legger rammene for hvordanhjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disseutøver sin politikk gjennom Fylkesmannenog ut til kommunen. Etter at man la om tilbestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt,er det rettighetshaversiden som har ansvaretfor å utarbeide bestandsplaner i tråd medoffentlige føringer. Kommunen har nåavgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningenog er den naturlige samarbeidspartner forrettighetshaversiden.Innenfor denne ramme kan viltproduksjonenhøstes til gode for landbruksnæring ogfriluftsliv. I den enkelte kommune vil det værerettighetshaversiden (grunneiersiden) somsammen med kommunen legger opp til hvordanman skal forvalte hjortestammen og utnyttedenne ressursen på en best mulig måte.3. FaggrunnlagetFor å kunne forvalte elgen som den ressursenden er, er det en forutsetning at vi kjennertil hvordan elgen påvirker omgivelsene oghvordan omgivelsene påvirker elgen. Vi vilher kort omtale flere forhold rundt elgensbestandsutvikling og utøvelsen av elgjaktsom er relevante for å drive en målrettetelgforvaltning.3.1 Hva bestemmer bestandsvekstenog tettheten av elg?Elgbestandens vekstrate i fravær av jaktvarierer med tilgangen på mat. Ved høy tilgangtil næringsrik mat vil elgen kunne vokse raskt,bli tidlig kjønnsmoden, produsere tvillingkalvertidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Detmotsatte vil skje ved lav tilgang på næringsrikmat. Veksten i bestanden vil derfor synke nårantallet dyr i et område (tettheten), og dermedkonkurransen om maten, øker.I den grad tilgangen til mat vinterstider minimumsfaktoren, vil den naturligeFoto: Bjørn Askerud32.3 Viltlovens formålsparagrafViltlovens formålsparagraf (§1) uttrykkerhva formålet med viltloven er: Viltet ogviltets leveområder skal forvaltes i samsvarmed naturmangfoldloven og slik at naturensproduktivitet og artsrikdom bevares.

Foto: Paal Øierenlavere bestandstettheter vil fødselsraten værehøyere enn dødelighetsraten, og det skapes etoverskudd som kan høstes ved jakt.Teoretisk sett finnes det en tetthet derbestanden produserer maksimalt antall kalver(maksimalt bærekraftig uttak). Ved laveretettheter vil hver enkelt elgku produsereflere avkom (høy fruktbarhet), men antalletelgkyr i bestanden er få. Ved høyere tetthetvil det være flere elgkyr i bestanden, menantall kalv pr. ku er lavt (lav fruktbarhet).Maksimal kalveproduksjon oppnås vedmoderate tettheter. Tettheten for maksimaltbærekraftig uttak vil imidlertid variere overtid og mellom områder avhengig av klima oglokale næringsbetingelser. Av den grunn er detsvært krevende å finne hvilken tetthet som girstørst avkastning. I tillegg vil ofte andre forholdvære vel så viktig ved valg av elgtetthet somhensynet til det høstbare overskuddet.4dødeligheten (inkludert fosterdød) øke medøkende tetthet. Alternativt kan bestandsvekstenbegrenses som følge av lav tilgang til næringsrikmat i løpet av sommeren, noe som fører tillav kroppsvekst. Under slike forhold må elgkyrvokse over flere år før de når kjønnsmodenstørrelse og alder, og færre voksne kyr vil oppnåtilstrekkelig kondisjon til å produsere tvillinger.I de fleste norske bestander vil antageligbåde sommer- og vinterbeiteforholdene virkebegrensende, men i varierende grad avhengigav lokale forhold.Det faktum at bestandens vekstrate synkermed økende tetthet betyr at det alltid vilfinnes et tak for hvor mange elg vi kan hai et område. Dette taket kaller vi elgensøkologiske bæreevne. Ved denne bæreevnenvil fødselsraten i bestanden tilsvare dennaturlige dødelighetsraten, hvilke betyr atdet ikke skapes et høstbart overskudd. Ved3.1.1 Elgen, skogbruket og beitegrunnlagetEt viktig forhold i tillegg til jaktuttaket erhensynet til skogbruket. Økende tetthet av elgkan over tid virke negativt på produksjonenog uttaket av trevirke. Det er særlig i områdermed furu at elgen kan gjøre stor skadepå skogproduksjonen. I slike områder kandet være aktuelt å forvalte elgen ved langtlavere tettheter enn den som gir maksimaltbærekraftig uttak. Alternativt kan attraktivetrebestander skjermes i den fasen de er mestsårbare for beiting (gjerding). Beitetrykket påfurua kan også påvirkes ved aktiv foring ellerved bruk av andre skogbruksrelaterte tiltak.Slike tiltak kan imidlertid være ressurskrevende.Også i områder der furua er av mindrebetydning vil det være viktig å avpasseelgbestanden i forhold til beiteproduksjonen.Dette gjelder særlig produksjonen av attraktivebusker og trær. Sistnevnte omfatter rogn, ospog selje/vier (ROS-arter) og i mindre gradbjørk og furu. Blir beitetrykket på disse artenefor høyt, er det å forvente at produksjonen avbeitbar biomasse over tid synker. Dette kan påsikt virke negativt på elgens bestandskondisjon(kroppsvekst og kalveproduksjon), og kan ogsåha negative effekter på andre organismer somer avhengig av disse treartene.3.1.2 Elg og trafikkTrafikksikkerhet er et annet forhold å tahensyn til ved valg av elgtetthet. Elgen

Foto: Kjell Skarabergetutgjør en potensielt stor trafikkrisiko nården krysser eller oppholder seg på veg ogjernbane. Ved dagens bestandstetthet utgjørantallet trafikkdrepte elg om lag 5-6 % avjaktuttaket i Norge, men vesentlig mye merenn dette i områder med mye trafikk. I slikeområder kan trafikkulykker ha en vesentligeffekt på elgens bestandsutvikling i tilleggtil å utgjøre et trafikksikkerhetsproblem.Fordi antallet elg-trafikkulykker synes åforholde seg proporsjonalt til antallet elgi et område, vil forvaltningens valg avavskytning påvirke antallet trafikkulykker.Også varierende snødybde, temperatur ogtrafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler,men disse faktorene kan i liten grad påvirkesav forvaltningsmyndighetene. Enkelteulykkesdempende tiltak har vist seg å haen effekt (eks. viltgjerder) og kan benyttessom et forvaltningstiltak der regulering avbestandstettheten er lite ønskelig.3.1.3 Elg og rovdyrI tillegg til trafikkulykker kan predasjon fraulv og bjørn påvirke bestandsveksten avelg. Ved dagens rovdyrtettheter vil effektenvære minimal utenfor typiske kjerneområder.Undersøkelser i Sverige der bestanden avbjørn er vesentlig større enn i Norge, viserat bjørn kan ta 10 – 20 % av den totalekalveproduksjonen. Tilsvarende kan ulvforsyne seg av mye elg innefor ulverevir.Fordi dette uttaket kommer i tillegg tiljaktuttaket, vil forvaltningen måtte reduserekvotene innefor ulverevir for å holde densamme vinterbestanden. Spesielt i områdermed lav tetthet og tilvekst av elg kan ulvenfortære en relativt stor andel av den årligekalveproduksjonen. I slike områder kan detvære nødvendig å øke vinterbestanden av elgvesentlig hvis en ønsker et høstbart overskudd.3.1.4 Betydningen av jaktJakta er den viktigste dødelighetsårsaken forelg i Norge, og jakt er den eneste effektivemetoden vi har til å regulere elgbestandenved tettheter under den økologiskebæreevnen. Ved å variere jakttrykket kanvi øke og senke tettheten og indirektepåvirke beitetrykket, antall trafikkulykker,slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. I tilleggkan vi via selektiv jakt påvirke bestandenskjønns- og alderssammensetning, og indirekteproduktiviteten i elgbestanden.Velger vi å skyte en høy andel okser får vibestander med høy andel kyr, som fører til høykalveproduksjon i forhold til vinterbestanden. Idet minste vil dette være tilfelle inntil andelenokser i bestanden blir for lav til at alle kyrneblir bedekt. Ved redusert avskytning av kyrvil elgkyrne også leve lengre, noe som økersannsynligheten for at de når høyproduktivalder (5-13 år). Ulempen med en slik strategi erat andel og alder på okser i bestanden synker.Dette gir få muligheter til å se og felle voksneokser og kan på sikt ha uheldige økologiske oggenetiske konsekvenser.Også selektiv avskytning av forskjelligealdersklasser kan påvirke bestandstilvekstenog jaktuttaket. Om jakta fokuseres mot yngredyr (kalv, åring) vil vi i mindre grad påvirkefruktbarheten i bestanden mellom år enn hvasom er tilfelle om jakta fokuseres på eldreproduktive kyr. Ved bruk av en slik strategikan det dessuten felles flere dyr ved en gittvinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre5

6dyr. Motsatt viser modellberegninger at uttaketav kjøtt kan økes hvis avskytningen fokuseresmot eldre dyr. Som for kjønnsselektivt uttaker det imidlertid økologiske og genetiskebetenkeligheter ved å velge svært ekstremeavskytningsprofiler, dvs. avskytning som avvikermye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur.3.2 Valg av elgbestandElgbestanden i et område er et produktav lokale ønsker, forvaltningsevne ogbiologiske føringer. Bestandstetthet,struktur og avskytning er i dag gjenstandfor politiske valg på kommunenivå, noesom sikrer stor grad av lokal medvirkning.Avhengig av at forvaltningen makter åetterleve de politiske ønskene vil valgene ineste omgang ha konsekvenser for elgensbestandskondisjon, samt konsekvenser forandre samfunnsinteresser. Om en velger høybestandstetthet i forhold til den økologiskebæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk oglavere bestandskondisjon enn om den ønskedetettheten er lav. Høy tetthet vil samtidig føretil mange observasjoner av elg og relativthøyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes somattraktivt av jaktinteressene.I likhet med annen ressursforvaltning erdet imidlertid viktig at man ser elgen i etsamfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil økesannsynligheten for skader på kommersiellskog og høye tettheter øker risikoen for elgtrafikkulykker.Høye tettheter av elg kanogså føre til flere problemindivider, eks. elgsom forviller seg inn blant bebyggelsen,og mer intensiv elgjakt kan oppfattesnegativt av andre friluftslivsutøvere. Valg avbestandstetthet og struktur har også estetiskekonsekvenser. Mange har glede av å observereelg i naturen, men kanskje ikke i samme gradhvis bestanden bærer preg av svært ensidigforvaltning (eks. ekstrem kjønnsstruktur).4. Overvåkingsmetoder,styringsverktøy ogforvaltningsmålFor å forvalte elgstammen på en godmåte er det viktig å benytte tilgjengeligeovervåkingsmetoder og forvaltningsverktøy,samt å sette realistiske forvaltningsmål.4.1 Overvåkingsmetoder ogmålparametreOvervåkingsmetodene kan grovt deles i trekategorier avhengig av hvilke parametre de hartil hensikt å overvåke:1) Bestandstetthet, avgang og struktur2) Bestandskondisjon3) Beiteforhold og skogskaderI tillegg er det naturlig at også forhold somomhandler selve jaktutøvelsen registreres ogovervåkes.4.1.1 Bestandstetthet, avgang og strukturI Norge er det vanligst å benytte endringer ijaktuttak og antall elg sett pr. jegerdagsverk(observasjonsraten) som mål på endringeri bestandstetthet. Av disse er endringer iobservasjonsraten det mest presise målet påendringer i tetthet da denne er uavhengigav jaktkvote og i tillegg avpasses i forholdtil innsatsen (antall jegerdagsverk). Enforutsetning er at antallet observasjoner (>500) og antallet jaktdagsverk er relativt høyt (>1000). Jaktuttaket gir dessuten ofte et forsinketspeilbilde av bestandstettheten fordi det erjakta som skaper bestandsendringene. Detbetyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to åretter at bestanden har begynt å synke (det erderfor bestanden synker) og tilsvarende forblilavt i ett til to år etter at bestanden har begyntå øke (det er derfor bestanden øker).Også utviklingen i antall elg drept i trafikkenkan benyttes som et grovt mål på utviklingeni bestandstettheten, men denne indeksen ersvært følsom for variasjon i klima. I snørikevintre vil ofte en større andel av bestandendrepes i trafikken enn i snøfattige vintre.Jaktuttak, observasjonsraten og antallelg drept i trafikken avspeiler de relativeendringene, men ikke det faktiske antallet dyri bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellingerkan benyttes for å få oversikt over det totaleantallet dyr på vinteren, men disse metodeneer ressurskrevende og dessuten beheftet medandre typer usikkerhet.En annen måte å få et grovt mål påvinterbestanden (VB) er å benytte følgendeformel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA), hvor JU erjaktuttaket, KA er den observerte kalveandelenog NDR er den naturlige dødelighetsraten ibestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 0,05

(5 %) i norske bestander, men kan værehøyere i områder med høy trafikkbelastning ogrovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimatpå vinterbestanden så lenge bestanden vedestimeringstidspunktet er relativt stabil (settelg pr. jegerdagsverk endrer seg lite mellom år)og andelen kalv som observeres ikke avvikermye fra andelen kalv som felles. For å redusereinnflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDRvære gjennomsnittet fra de tre siste årene.I tillegg til endringer i det absolutte antalleter det vanlig å overvåke kjønns- ogaldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elgmaterialetog for elg drept i trafikken. Slikinformasjon kan være avgjørende for åforstå endringene i bestandstettheten og erdessuten viktige styringsverktøy (kjønns- ogaldersspesifikke kvoter). Felte elg rapporteresi dag som kalv, åringsdyr og eldre for beggekjønn og bør overvåkes på samme nivå. Detsamme er tilfelle med elg drept i trafikken.Tilsvarende bør en holde en oversikt overendringene i andel observerte kalv av allekjente dyr, samt antall kyr observert pr. okse.4.1.2 BestandskondisjonenEndringer i bestandskondisjonen overvåkes bestved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv ogåringsdyr (splittet på kjønn), samt utviklingen ikalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene børregistreres fra så mange dyr som mulig og fraalle delområder av kommunen.Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer iandel kyr med kalv ((kalv1+kalv2) /(kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr.kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disseratene multipliseres med hverandre får viantall kalv pr. ku. I områder der fordelingav kalv og kyr i avskytningen varierer litemellom år vil disse ratene gi et godt bilde påendringen i kalverekruttering. Motsatt vil storvariasjon i antall kalv skutt pr. ku medføre myefeilvariasjon i ratene mellom år, særlig andel kyrmed kalv.Både slaktevekter og kalverekrutteringsratenevil endre seg i takt med endrede levebetingelser.Til forskjell fra bestandstettheten, somresponderer spontant på endringer i jakttrykk,vil imidlertid bestandskondisjonen ofterespondere med en tidsforsinkelse på endringeri levebetingelser (eks. bestandstetthet). Imange deler av landet med tidligere høy tettheter bestandskondisjonen fortsatt lav selv 5-10Foto: Paal Øieren Foto: Øivind Winger7

8år etter bestandsreduksjonen. Ambisjoner omå øke bestandskondisjonen vesentlig bør derforvære langsiktige, særlig i områder som har hatthøy elgtetthet over lengre perioder.4.1.3 Beiteforhold og skogskaderI økende grad gjennomføres det takseringer avbeitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterteskogskader i elgjaktkommuner. Så lenge dettesamles inn systematisk over representativeområder bidrar de med verdifull informasjonfor forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig ågjennomføre slike takseringer på en årligbasis, men i den grad det gjennomføres engang i planperioden kan de benyttes sommålparametre å forvalte etter.4.2 Jakttekniske forholdI tillegg til biologiske forhold er det av interesseå overvåke utviklingen i jaktapparatet. Detteinkluderer antall vald, jaktlag, jegere ogjegerdagsverk. Det er også av interesse åvite noe om endringer i jaktpraksis (løshund,bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydningfor tolkningen av sett elg-data. Det er påbudtå rapportere ettersøk etter påskutte dyr tilkommunen, dersom pliktig ettersøk første dager uten resultat. En årlig registrering av antalletettersøk i forhold til antallet dyr skutt vil gi enpekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen, og kanutgjøre en av flere målparametre å forvalte etter.4.2.1 Styringsverktøy for forvaltningenJakt er det viktigste og mest effektivestyringsverktøyet for forvaltningen.Ved å endre på kvoter (minsteareal) ogkvotesammensetning, kan forvaltningen øke ogsenke bestandstettheten, og endre kjønns- ogaldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin turpåvirke bestandskondisjonen og konsekvenserfor andre samfunnsinteresser.Foto: Inge B. SeigerudForvaltningen kan også igangsette andretiltak for å nå forvaltningsmål. Støtteforinggjennomføres i en viss grad for å reduserebeitetrykket på skogen eller for å holde elgenborte fra vei og jernbane. Tilsvarende kanantallet trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk avandre ulykkesdempende tiltak.4.3 Forvaltningsmål4.3.1 Overordna målDe overordna målene bør være av generellart og reflektere hvilke hovedprioriteringersom ønskes av elgforvaltningen i kommunen.Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonalemålsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dettefor å vise at kommunen forvalter elgen innenforde forvaltningsrammene de er delegert ansvaretå forvalte innenfor.4.3.2 Langsiktige målMed langsiktige forvaltningsmål mener vihvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta ogelgens påvirkning på omgivelsene skal værepå lengre sikt (10 – 20 år). Til forskjell fraoverordna mål er det her viktig å være konkretog presis (kvantitativ) slik at måloppnåelsenkan vurderes i etterkant. Bestandstetthetkan oppgis som et ønsket antall vinterelginnefor kommunen og/eller som en ønsketobservasjonsrate under jakta (sett elg pr.jegerdagsverk). Det samme gjelder ønsketkjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarendekan det ønskede fremtidige jaktuttaketbeskrives i antall og sammensetning.Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre,men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes itall. Dette gjelder også elgens påvirkning påandre samfunnssektorer som skogbruk ogtrafikk.4.3.3 Kortsiktige målDe kortsiktige forvaltningsmålene gjelder forplanperioden og utgjør delmål på veien til delangsiktige målene. De kortsiktige målene børderfor styre i retning av de langsiktige målene.Det gjelder ikke for jaktuttaket, som bådeer et styringsverktøy og en målparameter. Ien overgangsperiode kan det derfor være etmål å øke jaktuttaket for på sikt å reduserebestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere.I likhet med de langsiktige målene er detviktig å være så konkret og kvantitativ sommulig ved fastsetting av kortsiktige mål.Dette gjelder særlig for forhold som er

med bestandstettheten målt som sett elg pr.jegerdagsverk. Som vi ser så er utviklingeni avskytning noe tidsforsinket i forhold tilutviklingen i antall elg sett pr jegerdagsverk.Dette er forventet fordi det hovedsakeliger varierende jakttrykk som skaperfluktuasjonene i bestandsstørrelse. En svaknedgang i antall elg sett pr. jegerdagsverksiden 2005 antyder at bestanden muligens erpå vei ned.5.5 Årsvariasjon i kjønnsstruktur ibestandenKu / okseforholdet forteller oss hvor mangekyr i forhold til okser som er observert avjegerne under jakta. Ku / okseforholdet lå påstarten av 1990 – tallet på ca. 2,5. Utover på1990-tallet falt denne verdien til under 2, menpasserte på ny 2,0 kyr sett pr. okse i 2005.2,5Sett elg pr. jegerdagsverk0,600,550,500,450,400,350,3095 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 095.4 Strukturen i avskytningenStrukturen i avskytningen forteller oss hvormange dyr innen de enkelte kjønns ogaldersgruppene som felles hvert år. De senereårene har forholdet mellom voksne feltehanndyr og hunndyr gått i retning av en merbalansert fordeling.ÅrSett ku pr. okse2,32,11,91,71,595 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09Ku / okseforholdet: Dette er et forholdstallmellom observerte kyr (1 ½ år og eldre)og okser (1 ½ år og eldre). Verdien regnesut ved å dele antall sette kyr på antallsette okser. Ofte beskrives verdien som etforholdstall. Er det sett 2,5 kyr per okse kandette beskrives som 2,5:1.ÅrFelte elger etter alder, kjønn og tid %10080604020095 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09ÅrKalv, hanndyr Kalv, hunndyr Hanndyr 1½ år Hunndyr 1½ år Eldre hanndyr Eldre hunndyr5.6 Årsvariasjon i rekrutteringsraterEldre hunndyrUnder ser vi utviklingen i andel kyr med kalv,antall kalv sett pr. ku og antall kalv sett pr.kalvku. Disse parametrene Eldre gir hanndyr uttrykk forproduktiviteten i bestanden. I perioden 1990-2009 har produktiviteten 1 1/2 vært år, hunndyr jevnt oversynkende i Kongsvinger kommune, og særligetter 2000.1 1/2 år, hanndyrDette er en utvikling som samsvarer medKalv, hunndyrtilsvarende utvikling i mange elgbestanderi Sør-Norge de siste 10-15 årene. Denneutviklingen er ofte satt Kalv, i sammenheng hanndyr medden høy bestandstettheten og redusertmengde mat tilgjengelig pr. individ.Dette medfører redusert kroppsvekst ogtil slutt redusert kalveproduksjon. Deter derfor nærliggende å se endringene ikalveproduksjon i Kongsvinger i sammenhengmed økningen i bestandstetthet i den sammeperioden.

En annen mulighet er at det nå skytes flerekalv pr. ku i løpet av jakta enn tidligere. Enslik endring kan medføre at antallet kalv pr.ku som observeres i løpet av jakta reduseres,men uten at dette avspeiler en reduksjoni kalveproduksjonen pr. ku. I Kongsvingerkommune ble det i perioden 1990 til 2000 felti gjennomsnitt 1,93 (1178 / 609) kalv pr. ku,mens tilsvarende tall for perioden 2001-2009var 2,38 (1350 / 567). Deler av nedgangenkan således skyldes økt avskytning av kalv,særlig nedgangen i andel kyr med kalv.Endringer i tvillingraten er mindre følsomfor varierende avskytning av kalv, og deter derfor grunn til å tro at nedgangen somobserveres i andel kalv pr. kalvku avspeiler enreell nedgang i bestanden.Kalv pr. ku: Dette forholdet sier oss noe omproduksjonen i bestanden. Dette forholdetregnes ut ved å dele antall observerte kalver(inkludert enslige kalver) på antall observertekuer inkl. kviger.Sett kalv pr. kalvku1,401,351,301,251,20Andel kyr med kalv (%)6260585654521,1595 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09Kalv pr. kalvku: Dette er et mål på hvor storandel av observerte kuer med kalv som er settmed tvillingkalver (tvillingrate). Verdien får manved å dele antall observerte kuer med tvillingerpå summen av alle kuer observert med kalv(enkelt- tvillingkalver). Verdien 1 legges til for åsynliggjøre at alle kuene har minst en kalv.År5095 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09Andel kyr med kalv: Dette er et forholdstallmellom observerte kyr med kalv og antallobserverte kyr. Indeksen regnes ut ved å tatotalantall kyr observert med kalv multiplisertmed hundre og dividert med totalantallobserverte kyr.0,85År5.7 Bestandskondisjonen hos kalv og ungdyrDette parameteret er et uttykk for den generellekondisjonen i bestanden og viser over tid omkondisjonen øker eller synker. I Kongsvingerkommune ligger slaktevektene for kalvomkring 67-73 kg (hunnkalv-hannkalv), mensslaktevektene for åringsdyr er omkring 139-145 kg (åringsku-åringsokse). Dette er relativthøye vekter sammenlignet med slaktevekterregistrert i hele fylket for en 7-årsperiode.Slaktevektene er registrert fra og med 2002 tilog med 2009.Sett kalv pr. ku0,800,750,700,650,6095 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09ÅrGjennomsnittlig slaktevekt i kilo15014013012011010090807060020304050607Hann 1½ årHunn 1½ årHannkalvHunnkalv080911År

5.8 Andre forholdKongsvinger kommune har så langt ikkegjennomført beiteregistreringer, men planlegger åbegynne med dette fra og med 2011. Langsiktigemål er derfor etablert uten detaljert kunnskap ombeiteretrykket. De langsiktige målene vil kunneendres hvis beitetakseringene viser noe heltannet enn det man vet ut i fra dagens kunnskap.6. Forvaltningsmål forKongsvinger iplanperioden6.1 Overordna mål for elgforvaltningen iKongsvingerI samsvar med DN rapport (Handlingsplan)”Forvaltning av hjortevilt mot år 2000”, har vivalgt følgende overordna mål for elgforvaltningeni Kongsvinger kommune:• Bestandene av elg skal stabiliseres innenforet nivå som til enhver tid vurderes sombærekraftig av kommunen, både i forholdtil bestandens kvalitet og i forhold tilvirksomheten i andre samfunnssektorer.• Hjorteviltbestandene skal ha en biologiskforsvarlig kjønns- og aldersstruktur ogopprettholde sin naturlige genetiske variasjon.• Hjorteviltbestandene skal ikke representere entrussel mot annet biologisk mangfold.• Hjorteviltbestandene skal gi mest muligstabil avkastning som grunnlag for en sunnøkonomisk og rekreasjonsmessig utnytting.6.2 Kortsiktige og langsiktige mål forelgforvaltningen i KongsvingerDe kortsiktige og langsiktige målene forelgforvaltningen i Kongsvinger er angitt iTabell 1. De kortsiktige målene viser ønskettilstand i slutten av planperioden (2014), mensde langsiktige målene angir ønsket tilstand i2025. Samtidig viser vi dagens tilstand for deaktuelle overvåkingsparametrene. For å redusereinnflytelsen av tilfeldigheter er dagens tilstandmålt som et gjennomsnitt for de tre siste årene.I tabell 1 viser vi også hvilke styringsverktøy(virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet,og en subjektiv vurdering av sannsynligheten forå oppnå målet (måloppnåelse).6.3 Utfyllende kommentarerDagens tetthet av elg i Kongsvinger kommune ervurdert som høy og av den grunn har vi relativtmange trafikkulykker. Ved bruk av metodenskissert i 4.1.1 ble vinterbestanden i perioden2007-2009 beregnet til 1145 elg. På lengre siktønsker vi å stabilisere tettheten på 950 dyr. Viforventer at redusert bestandstetthet vil medføreen reduksjon i antall elg sett pr. jegerdagsverk,men finner det vanskelig å anslå hvor stor12Foto: Bjørn Askerud

Tabell 1. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Kongsvinger kommune iplanperioden (2010 -2014). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdertsom 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse formåloppnåelse.Mål-parameter Dagens tilst. Korts. mål Langs. mål Styrings-verktøy MåloppnåelseBestandsstørrelse(Vinterbestand) 1145 1050 950 Nedskyting 1Jaktuttak pr. år(2007 -2009) 446 Øke 400 Økt avskytning 1Andel felt kalv avtotalfelling(2007 – 2009) 32 % 30 % 30 % Redusere kalveuttaket 2Andel felt okser 1 ½ årog eldre av totalfelling(2007 – 2009) 37 % 30 % 30 % Felle færre okser 2Sett elg pr. dagsverk(2007 – 2009) 0,48 0,45 0,40 På kort sikt nedskyting 1Sett ku pr. okse(2007 – 2009) 2,26 2,0 2,0 Øke okseandelen 2Andel ku med kalvNedskyting. Felle lavere andel(2007 – 2009) 54 % 55 % 58 % kyr i høyproduktiv alder 1Sett kalv pr. kalvkuNedskyting. Felle lavere andel(2007 – 2009) 1,22 1,25 1,30 kyr i høyproduktiv alder 1Sett kalv pr. ku 0,66 0,7 0,7 Nedskyting. Felle lavere andel(2007 – 2009) kyr i høyproduktiv alder 1Slaktevekt, hannkalv(2002 – 2008) 73 75 76 Økt avskyting 2Slaktevekt, hunnkalv(2002 – 2008) 67 68 69 Økt avskyting 2Slaktevekt, åringsokse(2002 -2008) 145 146 147 Økt avskyting 2Slaktevekt, åringsku(2002 – 2008) 139 142 143 Økt avskyting 2Elg drept i trafikken(2007 – 2009) 25 Redusere 15 Ved reduksjon av bestanden 2Annen avgang (rovdyrm.m. pluss fallvilt totalt) 70 Redusere 50 Ved reduksjon av bestanden 2nedgangen vil bli uten mer erfaring. Vi ønskerå redusere bestanden ved økt avskytning iløpet av planperioden. Samtidig ønsker viå redusere kjønnsskjevheten i bestandentil om lag 2 kyr pr. okse. Dette ønsker vi åoppnå ved å redusere avskytningen av eldreokser, samtidig som vi holder avskytningenav kalv og åringsdyr som i dag. Om vi antarat kalveproduksjonen pr. ku forblir som nåville dette gi grunnlag for en årlig observertkalvandel i bestanden på 32 %. Dagensobserverte kalveandel er om lag 32 %.På lengre sikt vil en slik bestand kunne gigrunnlag for en årlig avskytning av 400 elgpr år. En forutsetning er at vi ikke får merpredasjon av ulv enn hva vi opplever i dag.Hvis predasjonstrykket øker vil vi måtteredusere avskytningen ytterligere. Som følgeav redusert vinterbestand forventer vi ogsåen reduksjon i antallet elg som dør i trafikken.Innenfor planperioden er ambisjonen åredusere antallet trafikkdrepte elg fra 25 til15, gitt at snøforholdene ikke endrer segdramatisk. Nedgangen forventes å kommesom en følge redusert bestandstetthet, og itillegg vil vi gjennomføre nødvendige tiltak13

som for eksempel siktrydding etc. for åredusere andelen elg som påkjøres når denkrysser veg.En reduksjon i bestandsstørrelse kan ogsåpåvirke beitetrykket og bestandskondisjonen.Ambisjonen er å øke slaktevektene for kalvog åringsdyr i planperioden og reduserebeitetrykket. Vi er imidlertid usikre påhvor mye slaktevektene vil respondere pånedgangen i bestandstetthet som følge avlite erfaringsgrunnlag. Det samme gjelderbeitetrykket. Kongsvinger kommune ønskeri utgangspunktet ikke å fore dyr. Vi vilgjennomføre systematiske beitetakseringerf.o.m. 2011.Det er et viktig sentralt mål å gjennomføreelgjakta så humant som mulig, og desamme holdningene ønsker vi å etterstrebei Kongsvinger kommune. Det betyr at viønsker færrest mulig skadeskytinger medpåfølgende ettersøk og mulig tap av verdifullejaktobjekt. I løpet av de tre siste åra har deti gjennomsnitt blitt rapportert inn 3 ettersøkunder jakta, hvilket utgjør 0,67 % av antalletelg skutt. Ambisjonen bør likevel være åredusere antallet ettersøk på sikt. Dette kanbest gjennomføres ved at jaktlagene tar denødvendige grep for å øke skyteferdigheter ogkvaliteten på skyterutinene innad i lagene.6.4 Krav til bestandsplanområdeneAlle bestandsplaner i planperioden må ta hensyntil de føringene som følger av dette dokumentet,med enkelte lokale variasjoner. I allhovedsak bør derfor bestandsplanene avspeilemålene som framkommer i Tabell 1. Det betyrat bestandsplanområdene bør legge opp til enforvaltning med sikte på å redusere bestandenmed ca. 8 % i den neste 5-årsperioden,samtidig som kjønnsforholdet dreies i retningav flere okser og færre kyr.Vi ønsker spesielt at valdene i midtre delav kommunen gjennomfører en bestandsreduksjon.I Nord-østre del av kommunen ertettheten svakere. I en nedskytningsfase kandet være spesielt vanskelig å samtidig dreiekjønnsraten i favør av flere okser. Valdene børderfor legge opp til en bevisst økt avskytningav elgkyr for at målene skal nås.Valdene bør være i størrelsesorden 100 000dekar. Mindre vald tildeles kvote etter § 15 iForskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.Valdene må delta i beitetakst innenfor sitt områdei den utstrekning kommunen finner detnødvendig for å få gjennomført en takst ettermetoden til Solbraa eller lignende. Viltfondsmidlerkan nyttes aktivt i en oppstartfase tilå fremme ei best mulig forvaltning og ressursutnytting.Ved bruk av fondet skal en prioritereelgvald og interkommunale løsninger medgod organisering og bestandsplaner.I tillegg til å samordne forvaltningen medde kommunale målene, skal bestandsplanområdenefortsette registrering og innsamlingenav nøkkeldata fra felte og sette elg ineste planperiode (Tabell 2). Dette innbefatterdaglige registreringer av sett og felte elgpå jaktlagsnivå, og innsending av skjema tilkommunen strakt etter jaktslutt. Kommunenvil sørge for at data blir punchet og lagt inni hjorteviltregisteret. I tillegg er det ønskeligjaktlagene fortsetter praksisen med å veie alleslakt av kalv og åringsdyr, og at disse registrerespå tilsendte skjema. Registrering avslaktevekter er ikke forskriftsfestet fra sentralthold, men kan forskriftsfestet fra kommunen.14Tabell 2. Fordeling av arbeidsoppgaver i neste planperiode.Arbeidsoppgave valdet / jaktfeltet KommunenSett elg data Registrere antall Legger inn data iobservasjoner ogHjorteviltregisteretjaktinnsats på dagnivåFellingsstatistikk Registrere fellingsresultat Legger inn data ipå dagnivåHjorteviltregisteretSlaktevekter Jaktlagene veier dyrene, Legger inn data iog fører disse på skjema HjorteviltregisteretBeitetilbud / beiteskaderUtføres av jegere, grunneiere Kan utføres av kommuneninnenfor valdet

Inntil videre ønsker vi imidlertid at dettegjøres på frivillig basis.6.4.1 Årlig revisjonRettighetshaversiden bør sammen med kommunenhvert år ta en evalueringsrunde,etter avsluttet jakt, for å se på om man erpå rett vei i forhold til de målene man harsatt seg. Er eventuelle endringer i slaktevektenepå rett vei, er ku/okseforholdet på rettvei osv. Etter ett år kan det være vanskeligå evaluere, men man kan se trender. Serman at det bærer galt av sted, må man tanødvendige grep og bruke sterkere medisinneste høst.6.4.2 Rullering av bestandsplanerRullering av bestandsplan betyr at manlager en ny bestandsplan for kommende2-5 års-periode. Det viktigste utgangspunktetfor rullering av en bestandsplan eren evaluering av den foregående, og deter da viktig at målene som er satt er etterprøvbare.I den kommunale hjorteviltplanener dette et særdeles viktig poeng.6.4.3 Tiltak for å nå langsiktige mål ogmål i bestandsplanperiodenJegerne er de som i praksis står forforvaltningen av elgstammen. En forutsetningfor å kunne lykkes med en forvaltningslik man ønsker, er derfor at jegerne gjørden jobben de gjør gjennom jakting på engod og målrettet måte. Man bør derfor ikommunen årlig legge opp til en viltsamlingder man i fellesskap går gjennom resultatenefra årets jakt sammen med jegerne. Manfår da utvekslet erfaringer, og sett på omman jobber seg mot de målene som ersatt i den kommunale hjorteviltplanen ogi bestandsplanene. Ønsker man å hevekompetansen ytterligere blant jegerstanden,er det veldig nyttig om man legger opp tilkurs i løpet av vinterhalvåret, slik at alle ergodt skolerte på den teoretiske siden til nesteårs jakt.7 Formalia7.1 Hjorteviltåret, datoer, frister,rapporteringJaktåret starter 1. april i år en og avsluttes31. mars i år to. Gjennom året er det en delviktige datoer som kommunen og vald -ansvarlig representant må forholde seg til.et produkt fraValdansvarlig representant:I forskrift om forvaltning av hjortevilt ogbever, defineres valdansvarlig representantsom på følgende måte: Et hvert valdskal ha en representant som er ansvarligfor valdet, og som opptrer på vegne avjaktrettshaverne overfor kommunen ellervillreinnemnda i saker som berører valdet.Vedkommende plikter innen 1. april åmelde til kommunen eller villreinnemndaalle endringer som har skjedd med valdetsgrenser, eiendomsforhold eller tellendeareal / vannlengde i løpet av siste jakt år.Foto: Line Seigerud15

Viktige datoer å forholde seg til:Dato: Hva: Hvem:1. april Melding til kommunen om eventuelle Valdansvarligendringer i valdet (§10)representant1. april Forslag til endring av minstearealfremmes overfor kommunen (§5)Hvem som helst1. mai Forskrift om minsteareal fastsettes (§5) Kommunen15. mai Søknad om godkjenning av vald Valdansvarligsendes til kommunen (§9)representant15. juni Godkjenning av vald for jakt på elg (§11) Kommunen15. juni Fellingstillatelsene er sendt til valdansvarlig Kommunenrepresentant (§13)*Foto: Fjellanger Widerøe10 dager Levering av sett elg-skjema og slaktevekter* Valdansvarligetter sisteskal levere tiljaktdagkommunenElgjakt og forvaltning i Namsos kommune:10 dager Rapportere årets fellingsresultat Valdansvarligetter siste av elg (§17)* representantjaktdag30 dager Rapportere årets fellingsresultat Kommunenetter siste for kommunen (§17)*jaktdagGjøremål som er merket *, skal gjennomføres hvert år.Foto: Kjell SkarabergetProdukter og tjenester fra NINA naturdata as:– NINA naturdata as leverer Grunnpakke sett elg ogGrunnpakke sett hjort.– Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkningav data.– NINA naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret.– Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elgogsett hjort-data i Hjorteviltregisteret som enkonsulenttjeneste.Andre produkter og prosjekter:– Natur2000 (Database for kartlegging av biologisk mangfold).– Kommunale Hjorteviltplaner.– Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategifor store rovdyr.– Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa2005–2010.– Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå ogkommunen.– Design, layout og trykk: DesignTrykk AS ©NINA naturdata as – Postboks 7 – 7898 Limingen – tlf. 74 33 53 00 – fax. 74 33 53 01 - www.ninanaturdata.no