senioren - Seniorsaken

AdvokatLillys hjørnemed advokat lilly marie kongevoldTinglysing– lønnsomt for staten!■ Et av de rettsområder vårt firma arbeider mye med,er faste eiendommers rettsforhold. Dette er et omfattendeog spennende område. Svært ofte omfatter oppdragenetinglysing av dokumenter og / eller sletting avheftelser. Ikke sjelden må vi se hen til andre rettsområdersom vi også må beherske for å kunne gi gode råd.■ Når vi har tinglyst dokumenter, kommer regningenefra Statens Kartverk. Systemet fungerer bra, og vi ser atdet å få registrert sin rett har stor verdi for den det gjelder.Men vi kan samtidig ikke la være å legge merke til atden statlige butikken går riktig så bra økonomisk sett.■ La oss tenke oss at vi skal tinglyse et skjøte. For å dekkede utgiftene som arbeidet med å foreta tinglysingen faktisk koster (kontorhold, lønn, strøm og så videre) må vi betale ettinglysingsgebyr på kr. 1.548,-. Men, i de fleste tilfellene må viogså betale dokumentavgift med 2,5 % av eiendommens verdi.■ Dokumentavgiften alene finansierer de norske domstoleneog vel så det. Likevel betaler vi gebyrer for hverenkelt tjeneste som domstolene yter i tillegg til dette.■ En enkelt eiendom kan tenkes å bringe store inntekter tilstaten: La oss tenke oss at entreprenør kjøper en tomt. Hanbetaler dokumentavgift for den lave verdien av tomten. Kostertomten for eksempel kr. 50.000,- betaler han kr. 1.250,- idokumentavgift + kr. 1.548,- i tinglysingsgebyr. Han gjørlurt i å kjøpe eiendommen mens den er en råtomt, slik at ikkeopparbeidelseskostnadene driver grunnlaget for en høyeredokumentavgift i været. Vi tenker oss at han bygger et hus påeiendommen og at han bor i det selv og deretter selger eiendommen.Vi tenker oss så at en dame kjøper boligeiendommenfor kr. 2. millioner. Hun betaler kr. 50.000,- til staten idokumentavgift + tinglysingsgebyret på kr. 1.548,-. Deretterfår hun en kjæreste som etter hvert flytter inn til henne.Han kjøper seg inn med en halvpart, og tinglyser skjøte omdette. Han betaler til staten kr. 25.000,- i dokumentavgift+ tinglysingsgebyret på kr. 1.548,-. Etter en stund viser detseg at samboerforholdet ikke er liv laga, og mannen flytterut. Han får tilbake sin million. Hun tinglyser skjøtet og fårigjen full hjemmel. Hun betaler kr. 25.000,- + kr. 1.548,-.■ Så langt har staten tjent kr. 107.442,- på disse transaksjonene.Vi kan dra eksempelet lenger ut om ønskelig,for eksempel tenker vi oss at damen dør, og vifår hjemmelsovergang til arvingene kr. 1.548,- ognye overdragelser med ny dokumentavgift.■ Det er penger å spare på å be om råd før man handler.Ektefeller vil i situasjonen beskrevet over spare betydeligebeløp, fordi disse – i motsetning til samboere – ikke betalerdokumentavgift ved overføring av eiendom mellom ektefellene.Samboerne kunne forsøke å gå rundt dokumentavgiften på enav to måter: 1) skrive en avtale som lar seg tinglyse på eiendommensgrunnboksblad for kr. 1.548,-. 2) skrive en ektepakt somså tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Ektepakt? Sierdu kanskje. Er ikke dette kun for ektefeller da? Jo, da. Både desom er gift og de som akter å gifte seg. Er du samboer akterdu kanskje å gifte deg, og kan da få tinglyst en ektepakt. Detteinnebærer muligheter for å få såkalt notifisert det som er viktigfor deg. Staten skal bare ha kr. 1.450,- for tinglysing av enektepakt. Dermed kan dette være en billig løsning for mange. SENIOR 3/067