senioren - Seniorsaken

Det store pensjonistVed å bruke en målestav som krymper gjør staten detulønnsomt for seniorer å spare til alderdommen.I et intervju med pensjonertskattedirektør,Erling Ree Pedersen,under overskriften”Det store prensjonistranet”i februarutgavenav Senior gisen god beskrivelse aven rekke urimeligeskattemessige byrder for pensjonister.Imidlertid er det ett helt essensielt forholdsom ikke er tatt med i intervjuet.Det er det vil jeg belyse i denne artikkelen,for derved å gjøre saken komplett.En målestav som krymperLa oss ta for oss en tenkt person, Olsen.Han er 180 cm høy. La oss nå anta athan et år måler høyden sin ved brukat en målestav som stadig krymper.I løpet av året krymper den 2 %. Davil Olsens målinger vise at han harvokst ca. 3,6 cm i løpet av året. Hanvet samtidig at han har sluttet å voksefor lenge siden. Anta nå at alle måleinnretningeri verden av en aller annengrunn var innrettet på samme måte somOlsens krympende målestav. Så kanvi spørre: Ville noen da påstå at Olsenhadde vokst 3,6 cm i løpet av året?Svaret er definitivt nei. Årsaken til atdette ville være så selvfølgelig for alle erat vi nå diskuterer noe som ligger innenforfysikken. Og fysikken er en eksaktvitenskap. Skattepolitikk er derimotlangt fra noen eksakt vitenskap. I skattepolitikkenbruker man et grunnleggendeprinsipp som er identisk med å målepersoners vekst ved bruk av målestaversom krymper. Verdien av en krone erikke konstant. Den reduseres vanligvis.Resultatet er at man bruker som grunnlagfor skatteberegning en kapitalinntektsom er mye høyere enn den virkelige inntekten,hvilket resulterer i en skatt somer mye høyere enn den er ment å være.Et regneeksempelLa oss betrakte 100 kr. av Olsens sparepenger,som han har i banken. Viantar at inflasjonen et gitt år er 2 % ogat han har en rente på 3 %. Da er denkapitalinntekten som blir registrert avskattemyndighetene 3 kr. Men måling ergjort med ”en målestav som krymper”.Hvis vi måler inntekten med en måleenhetsom er konstant, vil vi finne athans reelle inntekt er ikke mer enn ca. 1kr. Den registrerte inntekten er altså 3ganger større enn den reelle inntekten.Skatteprosenten for renteinntekt er 28%. Dette gir en skatt på 0,84 kr. Ved åmåle den mot hans reelle inntekt, finnervi at den reelle skatteprosenten er 84 %.Formuesskattens bidragSå langt er bare halve regnestykket gjennomgått.Den andre halvdelen gjelderformuesskatten (som er godt omtalti intervjuet med Ree Pedersen). Ogsådenne delen av regnestykket forsterkesav det forholdet som er påpekt ovenfor.La oss betrakte 100 kr., valgt ut fraden delen av Olsens sparepenger somoverstiger 540 000 kr. Av dette beløpetArveavgiften – den siste hilsen fra sta- Det burde foretas en inngående analyse av hvem som betalerarveavgift her i landet, mener tidligere skattedirektør Erling Ree-Pedersen.Da ville man antagelig få en bekreftelse på at det ikke er desåkalte rike som betaler det meste.Bondevik-regjeringen ville doble fribeløpetfra 250 000 kroner til 500 000 kroner.Det var et betimelig forslag, på linjemed tilrådinger fra både Arveavgiftsutvalgeti 2000 og Skauge- utvalget(skattereformen) i 2003. Stoltenbergregjeringenstrøk denne økningen ifribeløpet og lot det være som det er.- Det er beklagelig fordi det rammer denlille mann med relativt små formuer,mener Erling Ree-Pedersen. Han ser detsom et nytt eksempel på tendensen til å2 SENIOR 3/06