senioren - Seniorsaken

økonomiDiskriminering aveldre i landbruketMed den oppmerksomhet som i dag rettes mot de eldre somressurs er det et paradoks at man i landbruket gjennomføreromfattende diskriminering av eldre jordbrukere.Dette skjer gjennom jordbruksavtalen,som hvert år godkjennes av Stortinget.I 2005 var det Arbeids- og sosialdepartementetsom la avtalen fram forStortinget uten at det ble gitt noeneksplisitt begrunnelse for reduksjonenei driftstilskuddet til eldre jordbrukere.Den gang reduksjonene ble innført,trolig først på 90 - tallet, var begrunnelsenat man ønsket å bidra til hurtigeregenerasjonsskifte. Jeg velger å troat mange stortingsrepresentanter ikkehar vært klar over forholdet og derforikke har reagert på diskrimineringen.Driftstilskudd er et direkte tilskuddsom gis på bakgrunn av den produksjonsom skjer på det enkelte bruk. Tilskuddeter i dag betinget av at brukeren oppfylleren rekke ulike krav med hensyn påmiljøplan, omsetning, dyrehelse osv.Uavhengig av alt dette blir så eldre gårdbrukerefra 67 år ”straffet” med et fradragi tilskuddet, dvs. ren diskrimineringutelukkende ut fra vedkommendes alder.Ved 70 år trekkes hele 25 000 i tilskuddet,noe som innebærer at det i praksisblir umulig å drive med småskala jordbruk.Eldre gårdbrukere tvinges til å innstilleuten at det ofte står noen yngre klartil å overta drifta og ta vare på jordveien.For 2005 utgjorde trekket ut fra alderca.19,5 mill kroner. Et lite beløp sett iforhold til det totale tilskuddet til norsklandbruk, men likevel et avgjørendebeløp for den enkelte som skal forsøkeå komme i balanse på et mindre bruk.Tallene gjengitt viser at det på landsbasiser mer enn 1000 gårdbrukeresom på denne måten blir diskriminert.Anslagsvis ivaretar disse brukerne merenn 50 000 dekar jord, kulturlandskapsom uten deres innsats vil være sterktutsatt for brakklegging og gjenvoksing.Juridisk og etiske betenkeligGenerelt må man kunne reise spørsmåletom med hvilken rett landbruks- organisasjoneneog staten gjennom forhandlingerkan bli enige om å utelukke engruppe jordbrukere som fyller alle fagligekrav og krav til omsetning for å få driftstilskudd.Arbeidsmiljøloven, kapittel 13har forbud mot å diskriminere på grunnav blant annet alder. Dette har mantillatt seg å se bort fra med den begrunnelseat driftstilskuddet ikke gis til innehaverav enkeltmannsforetaket, men tilselve foretaket. En juridisk spissfindighetsom jeg tror mangevil reagere på.Forskjellsbehandlingav bedrifter utfra alderen påinnehaver synesheller ikke særligakseptabelt.Internasjonalmenneskerettslovgivningharomfattendebestemmelser nårdet gjelder forskjellsbehandling.Diskrimineringut fra ønske om å presse fram eierskifteslik det her har vært argumentert,kan neppe forsvares.Koblingen av driftstilskudd opp motpensjon blir helt feil. Gårdbrukere måher behandles likt med andre yrkesgruppernår det gjelder mulighetene forbegrenset inntekt i tillegg til pensjon.Selv uten trekk i driftstilskuddet vilde færreste på små bruk oppnå nettoinntekt av betydning, men de vil kunnefinne det meningsfullt å fortsette. Detfinnes i dag ingen saklige eller etiskforsvarlige argumenter for fortsattdiskriminering av eldre i jordbruket.Ordningen med trekk ut fra alder er endiskriminerende, uetisk og muligensulovlig ordning som bør opphøre snarest.Tekst: egil asbøll,styremedlem i malvik bonde- og småbrukarlagSENIOR 3/061