senioren - Seniorsaken

Reklamen “glemmVoksne mennesker irriterer seg i økende gradover reklamen. Reklamefilm og annonser reflektereren verden der alle er unge og pene, på partnerjakt ellernettopp er blitt småbarnsforeldre. Er det humor ireklamen, er den uforståelig eller infantil.– Reklamen har et overveiende ungdommeligperspektiv, innrømmermarkedsforskeren Bjarne Kristiansen(55), seniorrådgiver i TNS Gallup. Deter ingen tilfeldighet. Reklamemakernehar hatt rasjonelle argumenter forå handle som de gjør, men dereslogikk er i ferd med å bli historie.To bilder preger reklamens oppfatningav alder, forteller Bjarne Kristensen:Yngre mennesker som i høy grad er opptattav trender, av å prøve nye produkterog skifte merke til det nyeste og kuleste.Årsaken er at de er lettbevegelige oghar få faste vaner. Etter reklamefolksmening, er det i de yngre årsklassenereklamen kan ha størst effekt. I tilleggkommer det faktum at de mest reklametungebransjene, er de som levererprodukter og tjenester som i vesentliggrad etterspørres av yngre mennesker.Annerledes med de eldre. De kjennerproduktene, har etablert sine vaner, ogvet hva de vil ha. Følgelig lar seg i mindregrad påvirke av reklame. Noen markedsførerekan dermed falle for fristelsentil å tro at seniorene er en gruppe somforholder seg til produktet som narkomane,at de forblir trofaste til tross fordårlig service og elendige betingelser.– Det er ikke lenger gyldig lærdom,fastslår Bjarne Kristiansen. Tradisjonelthar eldre mennesker hatt et forbruksmønstersom avviker fra andres segmenter,men det er i ferd med å endreseg. ”Gammel og fattig” er ikke lengeren gyldig karakteristikk av Norgesseniorer. Landet er blitt rikt. Godepensjoner minsker forskjellene mellomgenerasjonene. Mest av alt teller utviklingenpå boligmarkedet. Nordmennhar satset på selveide boliger. Dengenerasjonen som nå er seniorer harstore verdier i nedbetalte boliger. Nestegenerasjon seniorer blir enda rikere.Viktige generasjonsforskjeller– Samtidig må vi huske på at vi alleer preget av den tiden vi har levd, sierBjarne Kristiansen. Historien harformet vårt verdensbilde og bidratt tiloppfatninger om hva som er riktig oggalt, fornuftig og ufornuftig i økonomiskeforhold. På de siste femti år harfor eksempel det norske samfunnetendret seg radikalt. Årene etter krigenvar preget av vareknapphet, statligregulering og monopoler. I dag har vi etsamfunn der vareoverflod, dereguleringog konkurranse mellom mange tilbydereoppfattes som naturlig. De eldre haropplevd denne utviklingen, de unge hardet ikke. Mange seniorer lar seg fremdelesstyre av de holdninger de tilegnetseg i sine yngre dager, mens de unge– som mangler det historiske perspektivet– uten motforestillinger tilpasserseg den virkeligheten som de kjenner.– Poenget er at det ikke først og fremster snakk om alder når kjøpsbeslutningenetreffes, men generasjonsforskjeller,hevder Bjarne Kristiansen. De somGenerasjonsforskjeller, ikke alder harbetydning for våre kjøpsvaner, menermarkedsforskeren Bjarne Kristensen (55)i TNS Gallup.var 45 år for fem år siden er nå 50.De tenker annerledes enn 50 åringerfor fem år siden. Folk tar med seg sininnstilling og sine vaner gjennom livet,men endrede vaner skaper nye behov.Sydenreisene har endret mange seniorersholdning til teknologi. Plutselig harde sett behovet for mobiltelefoner ogkunnskaper om internett. Dermed erforskjellene mellom generasjonene nårdet gjelder forbruksmønster, i ferd medå endre seg. Hurtig! Markedet forandrerseg for hver ny generasjon. Detteer et faktum som må få stor betydningfor alle som leverer varer og tjenester.3 SENIOR 3/06