senioren - Seniorsaken

Kassert som62-åringDyktige seniorer kan bli oppfattet som entrussel av yngre ledere. Her er historien omThor Rohde. Med lang erfaring med prosjektledelse,med ansvar for datasystem og nettverk,kvalitetssikring og internkontrollsystemeti bedriften, ble han kassert som 62-åring.Selvsagt fant han seg ikke i behandlingen!Thor Rohde har avsluttet sitt forholdtil Teknisk Bureau Stavanger A/S somkvalitetssikringsleder etter drøyt 44 årsansettelse. Han ble presset til å ta utAFT-pensjon etter å ha vært utsatt for EA(Ekskluderende arbeidsliv) gjennom langtid. Sannsynligvis fordi han somkvalitets-sikringsleder flere ganger, skriftligog muntlig hadde påpekt mangler somi sin tur førte til tap eller dårlig resultat.Det hevdes ofte at personer over 60 årer en ressurs, filosoferer Thor Rohde.Virkeligheten er i mange tilfeller en heltannen, du blir sett på som en trusselmot nye ledere. Over 40 år i en bedrifti stadig mer utfordrende stillinger,gir mye kompetanse. Noen ledere erglade for den kompetansen, og brukerenden for det den er verd. Ikke alle.Det finnes svake ledere som trengerå omgi seg med et hoff av ja-folk, ogønsker å fjerne erfaring og kompetansesom kan stille dem i et uheldig lys.Undergravningen av den kompetentesenioren foregår gradvis. Andrepersoner blir gitt arbeidsoppdragpåvedkommendes område, uten at detDette er sakenkommuniseres. Dette åpner for feil ogfrustrasjoner. Så følger sjikanering,trakassering og ironisering, alt såpasssubtilt at det ikke kan dokumenteres.Men på denne måten skapes et grunnlagfor usakelige eller usanne påstandersom fremsettes slik at den man ønskerå bli kvitt, fremstår som vanskelig.Oppsigelse av en person med over40 års ansiennitet og kunnskap både idybde og bredde i bedriften, er ikke letti Norge. Det beste er å ydmyke ham såmeget at han slutter selv. En ordrenedganggir en god anledning. På grunn avsvikt i ordretilgangen må vi reduserebemanningen: Du må permitteres!Hvorfor jeg? Spør Thor Rohde. UtThor Rohde hadde vært ansatt i Teknisk Bureau i Stavanger i over 42 år, hanhadde elsket jobben sin og fått stadig mer krevende og utfordrende arbeidsoppgaver.Alt endret seg da han fikk permitteringsvarsel og kom tilbake etterni måneder som permittert og syk. Da ventet skriftlig varsel om avskjed. Enny skuffelse ble halvhjertet oppfølgning fra fagforeningen og en tafatt LOadvokat.Thor Rohde skaffet seg sin egen advokat og stevnet arbeidsgiveren forretten. Resultatet ble full seier, men med ett skår i gleden – som en del av oppgjøretmåtte han finne seg i å gå av med AFP-pensjon etter 44 års ansettelse.fra en totalvurdering mente ledelsen ogfaget at de som kan tåle en permitteringbest er de som er godt etablerte oggjeldfrie. Slik kan bedriften nøytralisereeller bli kvitt en brysom 60-årlig. Haner uvelkommen i bedriften. Oppbrukt!Thor Rohde er fagorganisert og fremmetførst saken sin gjennom den lokaleavdelingen av FLT. Her fikk han all denhjelp og støtte han kunne ønske og personligengasjement fra ledelsen. Verre bledet da saken ble oversendt LO juridisk.Advokatens holdning var uforståelig, detviste seg umulig å få ham til å gjøre dethan var ansatt for å gjøre. - Reelt settfikk jeg ikke noen juridisk hjelp hverkenfra FLT eller LO, forteller Rohde.Men ettersom det ikke ligger for hansnatur å krype for makta, tok han denstore økonomiske risikoen det innebærerå føre saken selv. Han gikk til enanerkjent privat advokat innen arbeidsrettfor å få en objektiv vurdering avsaken: Her fikk han alle argumentenehan hadde forventet fra LO- advokaten.Advokaten tok saken, og vant!Tekst: dag bredal SENIOR 3/06

tema: yrkesdiskrimineringElkem setterpris på seniorerOSLO: Mens altfor mange norskeselskaper prøver å kvitte seg med voksnemedarbeidere, er Elkem et hederlig unntak.Teknologilokomotivet vet å verdsette seniorene.Audun Sæthre har vært sentral i en rekke storeomstillingsprosjekter i Elkem, og for tre år sidenavanserte han til teknologidirektør i selskapet.Audun Sæthre står som etlevende bevis på Elkemsforbilledlige seniorpolitikk.Ett av landets desidert mestinnovative selskaper hva teknologiskutvikling angår, erogså i elitedivisjonen innenseniorsatsing. Audun Sæthrehar vært trofast Elkem-medarbeideri en mannsalder,og i sitt 63. år ble han innlemmeti selskapets ledelse.Nittedal-mannen ble hentettil nøkkelstillingen ”teknologidirektør”for tre år siden.– I Elkem er det tradisjonfor at man kvalifiserer seg tilnye oppgaver gjennom å prestere– uavhengig av alder.Jeg har vært i selskapet i 36år nå, og har vært borte ilitt av hvert. Det har værtmange spennende utfordringerog oppgaver gjennomdisse årene, og jeg fant detvel ikke veldig overraskendeå bli tilbudt denne jobben. IElkem er det i alle fall ikkeslik at man er diskvalifisertfor en ny jobb – selv nårpensjonsalderen nærmerseg, sier Audun Sæthre - utdannet i reguleringsteknikkfra NTH i Trondheim.Strateg i MosjøenHan startet jobbkarrieren i 1969 iChristiania Spigerverk, som tre år senerefusjonerte med Elkem. Sæthre arbeideti denne tiden både med styring av ovnerog med administrativ databehandling,og fra 1978 til 1983 var han datasjef iselskapet. I de neste 20 årene arbeidethan i aluminiumdelen av Elkem – oghele tiden i svært betrodde stillinger.– Jeg følte etter hvert behov for å væreaktivt med i den direkte verdiskapningenog fikk gleden av å være med på ensvært omfattende ombygging av aluminiumverketi Mosjøen. Resultatet ble etaldeles utmerket verk, sier Sæthre, somvar i Vefsn fra 1984 til 1989. Fra 2000til 2003 var han prosjektansvarlig fordet neste store ombyggingsprosjektet tilnærmere to milliarder kroner i Mosjøen.Elkem er ett av landets store ogledende industriselskaper, og er samtidigen av verdens ledende produsenter avmetaller og materialer. Kjerneprodukteneer aluminium, silisium, energi og spesialproduktersom ferrosilisium, karbonog mikrosilica. Selskapet har 18 produksjonsanleggi sju land på tre kontinenter.SENIOR 3/06

Reiser på ”fritiden”Dette betyr utstrakt reisevirksomhetpå teknologidirektøren, som ersterkt involvert i de viktige prosjektenei forretningsenhetene. Samtidiger han ansvarlig for Elkem Research– det som er kjernen i Elkems sterketeknologimiljø i Kristiansand medi totalt ca 150 teknologer.– Dette er ingen ni til fire-jobb. Hvorlenge holder man ut i slike lederstillinger?– Så lenge helsa holder, er det ikke noeproblem å arbeide relativt mye all denstund jobben er så usedvanlig interessant.Du må være forberedt på lange dager iperioder, men det byr egentlig ikke på destore vanskeligheter nå som barna harflyttet ut og kona er i full lærerjobb.– Du fortsetter – selv etterfylte 67 neste år?– Det gjenstår å se, men i Elkem erdet i hvertfall lagt til rette for at dukan stå i krevende jobber selv etter atpensjonsalderen er nådd. Vi har teknologeri flere forretningsområder somer etterspurt i fremtredende stillinger,selv i en alder det kunne vært naturligå pensjonere seg. Her er det absoluttmuligheter for den som kan og vil. Vihar flere dyktige og høyst oppegåendepensjonister, som gjerne blir hentetinn som konsulenter til ulike prosjektvurderinger,bedyrer Audun Sæthre.Individuell behandlingPersonaldirektør Karin Aslaksenbekrefter at han ikke er eneste seniori fremskutt posisjon i konsernet. – Viansetter stadig vekk medarbeidere somhar rundet 60 år. Elkem har riktignokingen nedskrevet, velformulert seniorpolitikk,men personalpolitikken vårer pragmatisk og tuftet på den realitetat seniorer ofte har en uvurderlig erfaring.Vi forfordeler ingen, og tilstreberen individuell og ikke gruppebasertvurdering av søkerne. Det innebærer atvi ansetter vedkommende som er bestkvalifisert – enten han er 65 eller 35,sier personaldirektør Karin Aslaksen.Tekst og foto: steinar eggenAgiolax ®Når magen sier stopp, løser Agiolax opp!Når magen sier stoppog dagen stopper opp…Prøv Agiolax – dobbel effekt mot forstoppelse!Agiolax er et nytt middel mot treg mage, med dobbel effekt. Øvrige midler motforstoppelse virker enten bløtgjørende eller avførende. Agiolax gjør begge deler!NYHET!Loppefrø og sennai samme produkt!Loppefrø og senna i ett og samme produkt, gir:God bløtgjørende virkningAvførende (tarmstimulerende) effektFås reseptfritt på apoteket.Forsiktighetsregler: Agiolax skal ikke gis når akutte eller vedvarende magesymptomerav ukjent årsak er til stede. Dersom det er nødvendig med et avføringsmiddel hver dag,skal årsaken undersøkes. Langvarig bruk (mer enn 2 uker) av avføringsmidler skal unngås.Langvarig bruk kan forårsake uttørning og påfølgende tap av væske og elektrolytter(spesielt kalium) og kan også forverre forstoppelsen. Hos insulinavhengige diabetikerekan det bli nødendig å redusere insulindosen. Bør ikke brukes av diabetikere når insulindoseringener vanskelig å innstille. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.Meda A/S • Tlf. 31 29 45 00 • Faks 31 29 45 45 • E-mail: info@osl.meda.se10 SENIOR 3/06

Hurtigruten pEn reise med Hurtigruten langs vår eventyrligekyst burde være lovbestemt. Ingen som er glad i landetbør forlate det, før man har reist fra Bergen til Kirkenes ogtilbake med Hurtigruten. Vi gjorde det, og glemmer det aldri.En reise med Hurtigruten er medisin for sinnet, den burdevære på blå resept, og tilgjengelig for alle!– Jeg velger meg april, sa BjørnstjerneBjørnson. Det gjorde vi også, og angrerslett ikke på det. Bergen lå badet i sol, oghøvdingen i Seniorsaken Bergen ønsketvelkommen til sin by, og ble likegodtmed på hele reisen. Han angrer ikke hanheller. Tryggve Giertsen strålte om kappmed solen, engasjerte ved bordene, ogvar turens muntrasjonsråd fra morgentil kveld. Til tonene fra ”Se der danserbestefar” danset han skjorta av defleste, og fikk beundrende blikk fra sinemange dansepartnere. En ekte tjuagutt!GeirangerI Ålesund ble M/S Richard With bordetav i overkant av 100 sunnmøringer.De hadde fått tilbud om å bli medSeniorsaken på dagstur til Geiranger,og sto i kø for å bli med. Ålesunds seniorlederArnfinn Larsen klarte nestenikke å telle alle, selv om han er tidligerebanksjef. Han var stolt som en hane dahan kunne vise frem sitt rike der detskred frem, furet, værbitt over vannet,med de tusen hjem. Ikke rart at turisterfra hele verden drar på pilegrimsreisetil Geiranger, og at en reise medHurtigruten er kåret til verdens vakrestesjøreise. Det er som en drøm som går i12 SENIOR 3/06

Karl Erik Harr har malt Trollfjordslaget midtskips om bord iM/S Richard With.Øystein Heen skuer stolt utover et land, langt der oppe mot nord.Selv om Oluf sto igjen på kaia i Bodø, dukket han opp igjen ombord i Hurtigruten, forkledd som Arthur ArntzenJan Erik Pettersen er en ekte ”blåsar”. En glad gutt ogen vaskeekte fiskar.hjem til hjemplassen, sammen medSeniorsaken. – Litt rart egentlig, å seRødøy kirke fra leia. Der ble jeg døptog konfirmert. Sist jeg var der var i1994. Da fulgte jeg mamma til graven.Øystein Heen reiser sammen med Ernaog Frank Pedersen. Øystein og Franksynger i Frimurerkoret, og Øystein harofte berettet om landet der nord. Tiltonene fra ”Å eg veit meg et land, langtder oppe mot nord” har han mang engang måtte se en annen vei, og finnefrem lommetørkleet. Nå viser han stoltfrem det landet han i årevis har fortaltsine venner i Oslo om. De er målløse!Om han som var så redd kjerringa athan bannet i en poseI Bodø kom latterkongen Arthur Arntzenom bord. Han hadde med seg sin koneAnna, men han Oluf og ho Emma stoigjen på kaia. Arthur Arntzen kåserteog fortalte ramsalte, og mer eller mindresanne historier fra virkeligheten, mens vikrysset Vestfjorden. Sjøsprøyten sto ombaugen på M/S Richard With, og lattersalvenesatt tett som hagl i salongen. Vi loså båten ristet, og tok bølgen da Arthurfortalte om han som var så redd for kjerringa,at han måtte banne i en pose.Fra Røst til HonningsvågI 1994 dro Jan Erik Pettersen fra Røstpå vår-torske fiske på Finnmarkskysten.Han fikk ”hai’ll” og er i dag gift med”verdens snilleste kone”. Så snill at JanErik har kjøpt ikke bare én, men to T-skjorter til henne, om bord i Hurtigruten.Han er på vei hjem etter et sykehusopphold,og veien er Riksvei nr. 1 her nord.Hurtigruteveien.- Dokker e ekstremt heldige, sier fiskeren,og spytter snus i le. - Været e ekstremtfint, men fisket e ekstremt dårlig. Detbegynte bra før påske, men nå er detbare svart hav. Snurrevadbåtene taralt, og trålerne støvsuger Barentshavet.Jan Erik ”ror” med en større båt omvinteren, og sin egen sjark om sommeren.M/K Nennik er 27 fot langog har bunkers nok for strekningenKjøllefjord – Røst. Den gjør 7 knop, mennår motstrømmen i Magerøysundet erdet samme, står Nennik nesten stille.Nennik heter Nennik fordi da bestefarspurte lille Jan Erik om hva han het,sa guttungen Nennik. Et kjært minne,som kommer godt med når det blåsersterk storm fra nordvest, og bølgeneer 8-9 meter høye. – Da trodde jeg atmin siste time var kommet, sier JanErik og minnes brottsjøen som nestenfylte båten med iskaldt hav. Etterpådro de til Danmark med Danskebåten,men det er en annen historie.Tekst og foto: tore henning larsen1 SENIOR 3/06

seniorsakenDriv dank,spill PetanqueDersom du befinner deg i Oslo, og inærheten av Frognerparken en onsdagkveld i løpet av sommeren bør du ropepå ”Bestefar”. Mellom klokken 18.00og 21.00 hver onsdag finner du ham ogresten av gjengen i Oslo Petanque Clubtil venstre like innenfor hovedinngangen.”Bestefar” er Frank Pedersen, somsammen med sin ”lille due” Erna driverFrognerparken Café, når de ikkeer ute på tur sammen med kompisenØistein Heen og Seniorsaken.I vår har de fått med seg bådeHurtigrute- og Color Line tur, oginviterte like godt alle som var medpå Seniorcruisene til Frognerparken,og Oslo Petanque Club.Petanque er et eldgammelt spill, deførste spor er 3000 år gamle. Petanque/Boule spilles på en hard sand- eller grusflatepå minst 2x12 meter. 2-6 spillerefordeles på to lag, og i Frognerparkenblir nybegynnere tatt i mot med åpnearmer, og innført i spillet av erfarne spillere.Det koster 25 kroner å være med,og pengene går tilbake til spillerne iform av premier. Besøk Frognerparkeni sommer, og rop på ”Bestefar”!Soldans4 UKER I SPANIALangtidsreiserkun8990,-FraInkl. fly, hotellopphold på PYR Fuengirola,Castle Beach eller Atlantic Club Campanarioog transport t/r flyplass i SpaniaPYR FUENGIROLA For deg som vil bo ved stranden.Leilighetshotell med beliggenhet i første strandlinje, i sentrumav Fuengirola like ved lystbåthavnen.CASTLE BEACH HOTELL Leilighetshotell sentralt nærnytt shoppingsenter, strand og 20 minutters gange tilFuengirola sentrum.ATLANTIC CLUB CAMPANARIO Koselig leilighetsanleggi flotte omgivelser i Calahonda. Nærmeste nabotil El Campanario–den nye sjømannskirken på Costa del sol.Reisemål: Fuengirola, CalahondaPå vårt reisemål vil det være norsk sykepleier og reiseledere tilgjengelig.Noen av våre utflukter:Besøk til den norskeide vingården i Jerez de la Frontera. Turer til Nerja, Gibraltar, Malaga og Granada.Vårt samarbeid med den norske sjømannskirken innebærer at du som gjest hos oss kan benytte degav fasiliteter på El Campanario som norsk bibliotek med aviser, norsk TV, kulturelle arrangement osv.Soldansreiser www.soldans.noRing 51 60 80 60 og bestill i dag* Plassene er begrenset og gjelder kun i spesifiserte avganger. Innkvartering i leilighet min. 2 personer.”Bestefar” i dyp konsentrasjon - kula går!1 SENIOR 3/06

Brev til redaksjonenLa det bli lys■ Min svigerfar (82) lider avAldersbetinget Macula Degeneration(AMD), en meget alvorlig øyensykdom.Han har fått tildelt aldersbolig iHvittingfoss. Boligen er praktisk innredetog stor nok, det er imidlertid et stortproblem. Sykdommen gjør at han eravhengig av meget godt lys. Leilighetener bygd i 1978 og innvendig er det ubehandletfurupanel. Etter snart 30 årvet dere sikkert hvordan denne ser ut.Alt lys blir borte. Jeg kontaktet de rettepersoner i Kongsberg kommune for åhøre om de hadde tenkt å pusse opp leilighetenfør innflytting. Svaret jeg fikkskremte meg; ”En person fra kommunenhar vært på befaring og sier leilighetener bra nok”. (Sic!) Jeg spurte om jegkunne pusse den opp, og fikk under sterktvil tillatelse mot at jeg holdt malingselv. Jeg tok en uke av ferien og reistefra Klepp på Jæren til Hvittingfoss ogfikk pusset opp det meste. Jeg har værti kontakt med en optiker på Bryne ogfått vite at friske mennesker på dennealderen trenger en lysstyrke fra 300 - 500lux. Men kan noen si meg hvor mangelux en person med AMD trenger?De eldste bør styre!JAN KASPERSEN(Mottatt som e-post)■ Seniorsaken er opptatt av å lovfesteskikkelig behandling for pleietrengende,og det er viktig. Enda viktigere er detat vi seniorer skal kunne delta i samfunnslivetpå like fot med de yngre.Ja, jeg vil påstå at folk over 55 - oguten aldersgrense videre oppover - kanstyre landet vel så godt som ”de unge”.De unge har også faktisk altfor megetå gjøre. Jeg minnes Platons fordelingav samfunnsoppgaver i ”Staten”. Derer det de eldste som skal styre. Burdeikke Platon bli obligatorisk pensum?KRISTIN M. RøGEBERG(Mottatt som e-post)”Det store pensjonistranet”■ Jeg er hjertens enig med tidligere skattedirektørErling Ree-Pedersen i Seniornr 1 2006, men han glemte å nevne detstørste ranet, nemlig det som skjeddeoverfor statspensjonistene. Jeg tenker påbeskjæringen av offentlig ansattes tjenestepensjonved samordning med folkepensjonen.Dette skjer på den måten at nåroffentlig ansatte blir 67 og skal ha folkepensjoni tillegg til tjenestepensjonen, blirfolkepensjonen redusert med ca 90 %.Denne samordningen skjedde uten atmedlemmene ble spurt. La oss hellerikke glemme at samtlige pensjonisterer blitt ranet for pensjonspoeng desiste 30-40 årene. De som har opptjentpoeng før 1970 er vinnerne, som en kollega,som gikk av for tre år siden med78 poeng i pensjon. I dag er taket satttil 75 poeng. Dette vil si at all inntektover ca kr. 350.000 ikke er pensjonsgivende!Dette sagt for at Ree-Pedersens”pensjonistran” skal være komplett.MinstefradragetFREDE SuND(Mottatt som e-post)■ Jeg viser til intervjuet med tidligereskattedirektør Ree-Pedersen i Seniornr 1. Jeg er pensjonist, 77 år, og hararbeidet i full stilling som fullmektigfra 1948 til pensjonsalder i 1996. Dajeg nylig fikk se min venninnes selvangivelse,ble jeg svært forbauset da detviste seg at hennes minstefradrag varkroner 10 000 høyere enn min. Da jegundersøkte saken med Ligningskontoretfikk jeg opplyst at minstefradraget erkroner 10 000 høyere for den som hararbeidsinnekt enn for pensjonister.Utimeligheten i dette er åpenbar. Jeger en enslig dame med de samme boutgiftersom da jeg hadde arbeidsinntekt.Jeg har de samme utgifter til bil, kommunaleavgifter, lege- og tannlege. Sommedlem i Seniorsaken ber jeg dere omå engasjere dere for å rette opp denneurettferdigheten. Tenk på de mangepensjonistene som ikke har så storepensjoner. Husk også på at den gruppensom kommer aller dårligst ut erde enslige, som oftest er kvinner.BORGHILD SKORGETøNSBERGLydforurensning■ Hvis en avisartikkel, en leder, enkronikk eller et leserinnlegg - trykketsom vanlig i sort på hvit bakgrunn- hadde blitt overtrykket med mørkgråfarge, ville vi lest den da? Hvis enforedragsholder forsøker å få frem etbudskap mens et orkester spiller nærsamme mikrofon, ville vi fått med ossinnholdet? Er ikke hensikten medenhver informasjon å nå frem tiltilhørerne? Dessverre ser - eller hører -det ikke ut til at programlederne iNRK Radio eller TV har fått med segdisse elementære prinsippene. I allefall starter svært mange programmermed høy bakgrunnsstøy, musikk ellerlydvignetter, mens informasjon ellernyheter leses opp. Resultat: Vi slårned lydstyrken og får ikke med osshva som sies eller vi velger en annenkanal. Det var vel neppe hensikten?Kan Seniorsaken gjøre noe med dette?ODD BARRA, ASKER(Mottatt som e-post)Svar: Vi skal overbringe forslaget tilledelsen i NRK.Red.Seniorsakens rettighetshåndbok■ Til pkt 3: Rett til kommunale ytelser:Man behøver ikke være folkeregistrerti kommunen for å få tjenester. Lovengjelder også for de som midlertidig oppholderseg i kommunen. Dette har betydningfor pleietrengende som for eksempelkan få hjemmesykepleie på ferieopphold.PostbankenKJERSTI HARNES, JuRIST(Mottatt som e-post)■ Posten har planer om å slutte medbankvirksomhet. Dette vil føre tilstore problemer, spesielt for eldre ute idistriktene. Jeg håper Seniorsaken tardette opp med Posten, slik at vi kanbeholde tjenesten. Posten hadde i fjorer overskudd på 1,4 milliarder kroner.KOLBJøRN MåRVIKSJøåSENSENIOR 3/061

Betaling for sykehjemsplass,AFP og Aetat m.m.■ Jeg har vært medlem av Seniorsakensiden dag 1, og leser bladet med storinteresse. I nr. 2 er det noen saker jeghar gjerne vil få kommentere. Jeg sitererfra svaret gitt av Tore Henning Larsentil en leser under Brev til redaksjonen: ”Itillegg til 75 % av pensjonen tar de 85% av eventuelle kapitalinntekter (bankinnskudd,aksjeutbytte, leieinntekterog lignende)”. Kapitalinntekter er ikkebankinnskudd, men renteinntekten avbankinnskudd. En presisering kan kanskjevære på sin plass.Jeg skjønner vinklingen dere brukeri artikkelen om AFP-ordningen. Deter imidlertid slik at det er mange somlengter etter å gå av med en anstendigpensjon fra 62-år. Jeg er gift med en slikmann. Han har mange, mange år bakseg i samme firma, og har i lang tid værtytterst spent på hvordan det kom til å gåmed AFP-ordningen - fordi han er litt forung til å komme inn under nåværendeavtale. Derfor sto gleden i taket, da det1. april ble offentliggjort at statsministerenhar foreslått en forlengelse på fire år.Min manns store drøm er at han da skalfå tilbud om å gå av ved fylte 62 år våren2008.Damen på over 60 som er oppgitt overAetats forordninger forteller ikke hvahun ellers har gjort for å få seg jobb- bortsett fra å skrive søknad på søknadpå søknad. Jeg har selv vært arbeidsledigi perioder, men aldri i mer enn noenfå måneder, hvor jeg naturligvis fikkdagpenger. Samtidig pusset jeg støv avCVen min og sendte den til diverse vikar/rekrutteringsbyråer. Det har alltid gittnapp. I dag er det slik at arbeidsmarkedetskriker etter folk. Nylig snakket jeg meden konsulent fra Manpower som fortalteat behovet for arbeidskraft er så stort atde ikke klarer å etterkomme forespørslene,og jeg er sikker på at damen dereskriver om - med den bakgrunn og PCerfaringhun har - vil få jobb ”på dagen”.Jeg er selv blitt sagt opp, fusjonert, flyttetog nedlagt. Av dette har jeg lært atfast jobb ikke er det eneste saliggjø-rende. Som vikar har jeg etablert megsom selvstendig næringsdrivende, slikat jeg fakturerte direkte og ikke gjennomet byrå. Det har jeg aldri angretpå. Jeg er nå ansatt i mitt eget aksjeselskap,dermed har jeg krav på dagpengerfra dag 1 hvis jobben ryker. Jeggir meg selv en anstendig lønn, slik atjeg får ”full uttelling” i folketrygden,samtidig som firmaets utbytte er mentå være min kompensasjon for manglende”kollektiv” pensjonsordning.Hvor gammel jeg er? Jeg blir 63 år i juli,og planlegger å trappe kraftig ned sommeren2008 når mannen min (forhåpentligvis)går av med sin AFP. Til den tid erjeg 65 år, og da får det jammen klare seg!Har ikke gitt oppMARIANNE MALMSTRøM(Mottatt som e-post)■ Jeg har søkt hundrevis av jobber ogikke fått noen av dem. Jeg har 10 årserfaring fra skolen som lærer og harundervisningskompetanse for 1-4 klassei grunnskolen. Jeg er utdannet førskolelærer,og søker nå også arbeid somførskolelærer i barnehage. Selv om jegblir innkalt til enkelte intervjuer, får jegikke jobbene. Tilbakemeldingen er at jeger for gammel. Jeg er 56 år! Barnehageneopplyser at de ønsker spredning på alder:”Godt voksne damer er så ensidig i barnehage”.I utlysningstekstene opplysesdet ofte at menn oppfordres til å søkeundervisningsstillinger, mens kvinneranmodes om å søke ledende stillinger.Når jeg søker mellomlederstillinger medhenvisning til utlysningsteksten, ansetterde likevel som oftest menn i stillingene.Dette gjelder både skole og barnehage.Resultatet er at jeg hele tiden må ta tiltakke med vikariater. Det er ikke tilfredsstillende,da jeg har tenkt å holde påtil jeg er 67-68 år. Kanskje jeg må startefor meg selv? For jeg har ikke gitt opp!ELI EEGLySEKLOSTER.Nytt fra sykehjemsfronten■ Det har lenge vært stille på sykehjemfronten,men det betyr ikke at alt erbra, langt der i fra. Sykehjemsbeboerepå Ringerike får ikke lenger TF kortFylkeskommunen administrerer denneordningen og har bestemt at bare hjemmeboendeskal få nyte godt av TF. Hardu klart å komme inn på et sykehjem,hvor muren er høy og porten smal, såregner de med at du er så syk at du aldrikommer hjem igjen. Dette er rett ogslett brutalt. Det kan nesten oppfattessom en form for straff. Har du greidå klore deg inn, så fortjener du ikkehjelp til å lufte deg med en drosjetur.Mange sykehjem-beboere har perioderhvor de føler seg friskere og gjerne vilkomme hjem en tur for å være sammenmed familien i sitt hjemlige miljø.Kanskje delta i en familiefeiring ellerrett og slett bare nyte noen stille timerhjemme i hagen. Behovene er veldig forskjelligfra pasient til pasient. Jeg kanikke forstå at det skulle være nødvendigå ta TF –ordningen fra sykehjem-beboerenår statskassen renner over av oljepenger.Disse pasientene trenger sanneliglitt oppmuntring og glede i løpet avsine dager på venterommet. Husk at dehar vært med på å legge grunnlaget fordagens velstand med sin arbeidsinnsats.Jeg konstaterer at vi lever i et pengefiksertsamfunn, hvor hensynet til gamleog syke som ikke selv kan tale sin sak,kommer langt nede på listen. Vi hardet veldig bra i dette landet, og vi senderhjelp til andre i alle retninger, menvi klarer ikke å ta vare på våre egnegamle å syke på en verdig måte. Tenkom Jens og Kristin hadde mast like myeom full sykehjemsdekning som de gjørnår det gjelder barnehagedekning!GuSTAF FALK-SVENSENHøNEFOSS20 SENIOR 3/06Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Rehabilit

eportasjeilitering for alle!Rehabilitering for alle er viktig for Seniorsaken! At rehabiliteringogså er viktig for hver enkelt av oss når vi rammes av ulykker og sykdom,fikk vi til fulle bevis for på CatoSenteret i Son. Der traff vi Aud HvammenLunde (62) knappe tre uker etter en omfattende nakkeoperasjon.Aud er født og oppvokst på Geilo.Derfor var det kanskje ikke så rart athun i løpet av sin alpinkarriere tok tilsammen 7 NM-titler i storslalåm, utforog kombinasjon. Den lekre og veltrentedamen har vært aktiv i hele sitt liv, oghar mer enn gjennomsnittlig greie påbetydningen av å være veltrent. Hunkjenner sin egen kropp og viktighetenav trening. Hun tar ikke legens ord forgitt og setter seg nøye inn i sin egensituasjon. Etter nakkeoperasjonen påRikshospitalet sto derfor rehabiliteringøverst på prioriteringslisten, og hunønsket seg i likhet med valg av livsledsager,den beste. Aud har vært gift medSeilerkongen Peder Lunde i 35 år, ogav hans søster hadde Aud fått høre omCatoSenteret. Sannsynligvis landets besteopptreningssenter. Dit reiste hun, rett fraRikshospitalet. Med 16 sting i nakken.Utrolig proffe- Legene og staben på Rikshospitaleter utrolig proffe, sier Aud. – Dertil token effektiv sosionom den nødvendigetelefonen, og kort tid etter fikk jeg plasspå CatoSenteret. – Jeg er dem alle evigtakknemlig, sier slalåmkjørersken sometter 10 dager med krage knapt klarte åholde hodet oppe. Musklene svinner hen,og egentrening krever selvdisiplin. – Dethadde jeg aldri klart like bra hjemme,man blir fort anspent og trett. For ikke åsnakke om usikker og nervøs. Her er jegtrygg, får veiledning og instruksjon i derette øvelsene. I omgivelser og i et miljøsom minner mer enn et treningssenterenn et rehabiliteringssenter. Bassengeter vidunderlig, maten er like bra sompå de beste høyfjellshotellene på Geilo,og jeg kan ha besøk av Peder på rommetmitt. Det er utstyrt med ekstra sengCatoSenteret i Son sto ferdig i 1.Senteret er bokstavlig talt ”skrapt frem” ved hjelp av BilPlussskrapelodd fra Stiftelsen Sofienlund. Uten denne støttenfra hele landet hadde CatoSenteret aldri blitt realisert.Senteret har 76 behandlingsplasser og en stab på vel100 personer. Etter 8 års drift har senteret allerede blittet begrep innen rehabilitering. I nært samarbeid medSunnaas sykehus, Stiftelsen Sofienlund, Landsforeningenfor trafikkskadde, og landets helseforetak.(dobbeltseng!), TV, telefon og internett.Vi kan til og med surfe på internettsammen, sier hun med glimt i øyet.Hvem som helstEn ulykke eller en sykdom kan rammehvem som helst, når tid som helst.Peder var på guttetur i Nordmarka,Aud var på jentetur til Geilo. Jentenehadde stått slalåm om dagen og spiltbridge om kvelden. Dagen etter var depå langrennstur og Aud kjente plutseligat hele venstresiden var nummen ogfølelsesløs, armen var kraftløs og hunmistet balansen. På sykestua på Geiloble det straks bestilt ambulanse, og istedet for skitur ble det bytur med blålys.På Rikshospitalet ble det konstaterten skade på venstre side i ryggmargenog tre dager etterpå ble hun operert.Etter operasjonen har følelsen i venstresidenkommet gradvis tilbake. Hunklarte å gå med rullator før overflyttingtil CatoSenteret. Der traff vi henneuten rullator, og at på til på truger.Alpinesset hadde tatt på seg skidressenog trasket i vei i løssnøen utenfor senteret.– Glimrende balansetrening, ogdeilig frisk luft i fantastiske omgivelserkommer det fra den spreke bestemorensom gleder seg til å få besøk av sine tobarnebarn. Se der tråkker bestemor!Tekst og foto:tore henning larsenSENIOR 3/06 23

Jakob Skarstein stiftetSenioruniversiteteti Bergen– Man blir aldri for gammel til å lære.– Det fins dem som tror det kreves høy utdannelsefor å være med, men hos oss trengs det bare lengreerfaring fra livets skole.Trengselen er stor på Ole Bullsplassi Bergen hver onsdag. I god tid førklokken 11.00, da Senioruniversitetslår opp døren inn til Gamle Logen,strømmer folk til. Mange må vendenesen hjem med uforrettet sak fordiden store salen blir full på rekordtid.Det er ellers ingen ting i veien for atfolk uten adgangskort kan de betale 50kroner for å komme inn. Årsavgiftenpå Senioruniversitetet er 500 kroner.Tiltaket har vært en gedigen suksesssiden starten for ni år siden. Dennemarsdagen står administrerendedirektør Elisabeth Grieg, i GriegInternational Group, på talerstolen.For et fjetret publikum forteller hunom mulighetene og utfordringene vedglobal samhandel i en verden som baregår fortere og fortere. Hun illustrererhvordan verdier kan skapes og bidrai samfunnet, uansett hvilket ståstedman har. Damen er fjerde generasjoni den erke-bergenske Grieg-gruppensom ble etablert i 1884. Hun nyterenorm respekt i forsamlingen.Kjerneverdiene som er avgjørendefor at hver og en av oss skal lykkes,er at vi er stolte, solide, åpne og engasjertei alt vi gjør, mener fru Grieg.Et mer lydhørt publikum skal detletes lenge etter. Seniorstudentene glemmertil og med at de må unnvære kaffepausensin denne dagen. ElisabethGrieg har tettpakket agenda og måfort videre, hun må kjøre sin forelesninghelt uten avbrekk. Seniorenesitter som tente lys, suger til seg altde hører. De er lærelystne, nysgjerrigeog vitale. Drømmeelever!Elisabeth Griegs honorar går uavkortettil SOS Barnebyer, som Grieggruppensponser. Men tomhendtforlater hun likevel ikke Gamle Logen,hun får høytidelig overrakt en eskeMokkabønner som takk for innsatsen.Påfølgende uke foreleser forfatterenTor Obrestad over temaet: ”I skuggenav ein gigant. Om Hulda Garborgsin kulturkamp og kjærleik”. Hanetterfølges av forelesere med spisskompetanseom Miguel de Cervantes’Don Quijote, Gustav Mahlers syn pålivet og Utvandringen til Amerika, forbare å nevne noe av det som får senioreri Bergen til å gå mann av huse ogkjempe om et sete i den store salen.Æresmedlem Jakob Skarstein har fast2 SENIOR 3/06

eportasjeplass på første benk ved hver av forelesningenepå Bergens Senioruniversitet,som alltid finner sted i gamle Logennå. Egen knagg til å henge fra seg tøyetsitt har han også. Skulle bare mangleat han ikke hadde privilegier, han somsatte hele prosessen i gang i sin tid.Det startet i det små for 10–12 årsiden, da Jakob Skarstein fikk i standen avtale mellom Bergen Kino ogen filmklubb om å sette opp rimeligeforestillinger for seniorer.– Mange eldre er for altfor myealene, de trenger steder å gå der detreffer andre og kan diskutere. Ifilmklubben ble de i fellesskap enigeom hvilke filmer de ønsket å se, ogde ble vist annenhver torsdag.Etter hvert ble Jakob Skarstein medpå å danne spredte studiegrupperi engelsk, tysk og fransk litteratur,adgangskortene til begivenhetene blerevet vekk. Han så et kolossalt behovfor senioraktiviteter, og kimen til etSenioruniversitet i Bergen var sådd.Neste år skal de feire sitt tiårsjubileum.– I dag har vi seks Senioruniversiteterbare her i Bergensområdet, samt ettpå Sotra – i Oslo er det 20 stykker. Defins også i Trondheim og i Tromsø, forå nevne noen steder. Jakob Skarsteinsmiler i trygg om at han har værtmed på å dekke et enormt behov hoslærelystne elever fra 60 til 90 år.– Jeg må gi all honnør til HennyMorisse, som dro i gang i Oslo. Hunprøvde å inspirere oss her i Bergen– og i andre byer også – men detsto og falt med hennes innsats. Datok jeg affære og trommet sammennoen ressurspersoner. Og så planlavi forelesninger for ett år fremover.”Fødselsdagen” var 14. april i1997.I starten holdt de til i auditorietpå Bryggen Museum, men der ogi den tilstøtende restauranten med180 plasser, ble det fort så stappfulltat stadig flere måtte avvises.– Det var helt eventyrlig å se denenorme interessen. Vi hentet inn SolSeim, hun som ble berømt etter å halevert en enestående undersøkelse, derhun fulgte unge mennesker helt fremtil de ble pensjonister. Det tok helt av.Jungeltelegrafen tikket i vei, plutseligville alle over 60 år gå påSenioruniversitetet. Pressen var flinktil å ta inn notiser og lage reportasjerbåde om det som var skjedd og skulleskje. Skarstein og hans medspilleremåtte se seg om et mye større lokale,og valget falt på Gamle Logen.– Vi måtte dessuten få satt arbeideti system, blant annet velge en fast dagi uken – en dag da ikke folk var opptattmed andre ting. Alle ukedagenekolliderte med ett eller annet. Valgetfalt til slutt på onsdag, til tross for atdenne dagen var øremerket BergenTurlags opplegg. Men turgåing ogforelesing lar seg kombinere, en letttur og en tyngre tur på samme dager ikke noe problem å gjennomføre.Protestene ble avvist, og onsdag harfungert helt fint til nå. Programutvalgeter spennende og vidtfavnende. Påforelesningsplanen nå står hundreåringenJakob Sande. Forventningene tillanseringen av hans jubileumsdager erstore hos studentene i seniorklassen.– Selv skal jeg forelese om bergenseresom president Wilhelm Frimann KorenChristie, som levde fra 1778 til 1849,ar stiftamtmann og stortingspresidentog dessuten grunnla Bergen Museum.En annen er Lyder Sagen, han levdemellom 1777 og 1850 og var lektor vedBergen katedralskole. Han utga sammenmed Herman Foss Bergens Beskrivelse i1824. Jeg ble så fascinert av dem at jegSenioruniversitetet i Bergen er en ideell sammenslutning ettermønster av U3A (Universitetet for den tredje alder) som oppstoi Frankrike. Det er basert på individuelt medlemskap av ikkeyrkesaktivepersoner, som ønsker å lære om utvalgte fag og emnervia kurs og foredrag -- uten å oppnå formell kompetanse.bestemte meg for å fordype meg iemnet selv, humrer NRK-veteranen.Om folk er skrøpelige til bens, omdet er glatt eller vått – den GamleLogens store sal fylles til bristepunktethver onsdag likevel. Her erdet sjelden mannefall. Takket væreSeniorunviersitetet i Bergen spares detoffentlige for mange penger. Dialogende har med politikerne er meget god.– Seniorer kvikner til når de kommerseg ut og opplever noe hyggeligog morsomt sammen medandre, påpeker Jakob Skarstein.Studentene her inspireres, og de hardannet studiegrupper om utenlandsk litteratursom pågår i alle semestrene. Desamles også for å lære om slektsgranskingog om teknisk fotografering, for ånevne noe – enten treffes de hos hverandre,eller de låner lokaler på eldresentra.Skarstein roser sine mange og dyktigemedarbeidere som har vært uunnværligeildsjeler under oppbyggingenav Senioruniversitetet i Bergen.– Det har vært så flott å samarbeidemed dem, vi har hatt en finkultur i arbeidsgruppene våre.Slik taler en kulturpersonlighetsom har hatt tusen jern i ilden i sittetter hvert lange liv, og som har ennoe yngre kone som fortsatt er høystaktiv. Inger Lise Skarstein, født Haug,var alles TV-yndling på 60-tallet.Senere satt hun 12 år på Stortingetsom representant for Høyre. I dager hun engasjert både med NorskKulturarv og Det norske Skogselskapog er på farten nesten kontinuerlig.– Senioruniversitet i Bergen er ikke tilknyttetnoen, vi er helt uavhengige, presisererSkarstein. – På det punktet skillervi oss klart fra Friundervisningen, somsikkert også har elever i seniorklassen.Ett er sikkert: Lærelysten ogvirketrangen forsvinner aldrihos åndsfriske mennesker.Vi har like mye vett når vi blirgamle, humrer Jakob Skarstein,– men alt vi gjør tar litt lenger tid.Tekst: merethe kvikne Foto: max jensenSENIOR 3/062

LANGTIDSFERIETilbring vinteren i etbehagelig klima vedMiddelhavUnngå slapseføre og isholke, nytheller strandpromenader, sol ogbehagelig varme i Tyrkia.46 dager i Alanya6.250Å oppholde seg i et varmere klima gir livskvalitet og velbehag for mange. Tyrkia har mye åby på! Her blandes øst og vest og du kan oppleve både antikken og vår moderne tid. Myekultur, severdigheter, god mat og et lavt prisnivå. Våre langtidsreiser går til Alanya på sydkysten,en levende by også i vinterhalvåret.19 nov–02 jan 2007.Leiligheter Baronessa, DDD.Fra Oslo. Totalpris per personved booking av to personer itoromsleiligheter.Telefon: 23 31 58 84Hverdag kl. 09:00-17:00www.detur.no

NSSU-SENIOR-april.2006 02.06.06 12:42 Side 1A k t i v e • s e n i o r e rINSPIRASJONSTREFF, TEMA-TREFF, OPPLEVELSESREISER, DATA.Det arrangeres 3- , 4- og 5-dagers Seniorkurs i gjennom hele året.2006 Temakurs Dato: Pris: Opplevelsesreiser Dato: Pris:Golf for viderekom., 12 – 16/06 4550.- m/G.fee ElvecruiseMalekurs (også 21-25.08) 19 - 23.06 3 350.- St. Petersburg - Moskva 17 - 30.06 19 300.-LitteraTur 24 - 30.06 5 750.- Ved St. Petersburgs kanaler 31.08.-05.09 12 000.-Feriefylket Vestfold 03 - 07.07 3 350.- I Sigrid UndsetsGrønn glede 03 - 05.07 1 800.- fotspor i Roma 23 - 30.09 15 600.-Geologi 14 - 18.08 3 350.- Ibsens Italia 06 - 14.10 17 000.-Malekurs 21. - 25.08. 3 350.-VietnamHøstenKurs for afasirammede&pårørende 28.08.-02.09 3 150.-Norsk kulturhistorie 11. - 15.09. 3 350.-Kypros - golf og kultur 20. - 30.10 m/G.fee 13 100.-Pris erKontrastenes by -ikkefastsattCape Town 20.10 - 2.11 ennåDatakursSenior-IT Bruk av PCfor litt øvede 19. - 23.06. 4 400.-Senior-IT Grunnleggendebruk av PC 21. - 25.08. 4 400.-Senior-IT Internett og e-post 11. - 15.09 4 400.-Senior-IT Digitalfotoog bildebehandling 16 - 20.10 4 400.-Sør-Afrika 03. - 19.11 26 600.-FerieoppholdSommeropphold (man-fredag) 31.7-4.8/7-11.8 3 200.-Sommeropphold helg 31(fre-sø) 04. - 06.08 1 900.-Sommeropphold fredag-fredag 04. - 11.08 4 500.-Sommeropphold, to uker 31.07- 11.08 6 900.-Vi tar forbehold om tilstrekkelig deltagerantall og mulige prisendringer pga. innhold/utflukter/flybilletter. Underoppholdet på skolen dekker prisen full pensjon, overnatting på en-/ tosengs rom med dusj/toalett/telefon/ radio.Kontakt skolen for nærmere informasjon om kursene.N O R S K S E N T E R F O RSENIORUTVIKLING3159 Melsomvik ( Stokke kommune i Vestfold )E- post: post@seniorutvikling.now w w. seniorutvikling. n oT: 33 33 55 00 • F: 33 33 55 55

Seniorer har høy risDiabetes er en alvorlig folkesykdom som i høy grad rammer eldre.Hos personer over 30 år har 3,6 prosentav mennene i Norge diabetes og3,3 prosent av kvinnene. Diabetes typeI rammer hovedsakelig de under 30og type II de over 30. Opptil 120 000mennesker er diagnostisert med sykdommen,10 prosent med type I og 90prosent med type II. Ekspertene menersykdommen er sterkt underdiagnostisert.Ytterligere 120 000 nordmennkan ha diabetes uten å vite om det.– En grunnleggende forutsetning forgod behandling av diabetes type II er etfornuftig kosthold og fysisk aktivitet, sierdr. Yngve Mikkelsen i legemiddelfirmaetPfizer. Medisiner kan bidra, men innsatsfra pasienten selv er alltid en fordel.Diabetes er en stoffskiftesykdom somforårsaker et kronisk høyt blodsukker.Årsaken skyldes at kroppen enten slutterå produsere insulin, eller produsererfor lite. Insulin er et stoff som blir tili bukspyttkjertelen og påvirker blantannet transport av sukker inn i cellene.Flere typer diabetesType I diabetes er hovedsakelig forårsaketav en prosess der kroppen selvødelegger insulinproduserende celler ibukspyttkjertelen. Det finnes også andreformer for diabetes der årsaken til celleødeleggelsenikke er kjent. Type IINYHETInhalerbart insulindiabetes er forbundet med redusert insulinproduksjonog ofte en betydelig insulinresistens.Insulinresistens kjennetegnesav at cellene ikke i tilstrekkelig grad larseg påvirke av insulinet. Diabetes type Ivar en dødelig sykdom inntil man i 1921lyktes med å isolere insulin. Dessverrekan ikke insulin tas i tablettsform. Deter derfor nødvendig for den som liderav insulinkrevende diabetes å ta sprøytermed insulin, ofte til hvert måltid.Legene ser ofte på diabetes typeII som en livsstilssykdom, fortellerdr. Yngve Mikkelsen. Populært kallesden ”gammelmannsdiabetes” oger ofte forårsaket av galt kosthold ogmanglende aktivitet, men alder er iseg selv en risikofaktor. Spiser du merenn du forbruker, øker vekten. Denresulterende fedmen forårsaker mangenegative reaksjoner i kroppen som kangi seg utslag i form av høyt blodtrykk,høyt kolesterol og høyt blodsukker.Grunnen til at sykdommen ofte forbliruoppdaget er at høyt blodtrykk, forhøyt kolesterol eller for høyt blodsukker,ikke er noe man merker til daglig.Men hvis du føler deg slapp, irritabel,ofte får infeksjoner, er uvanlig tørstog må ofte på do er det all grunn tilå oppsøke lege for en undersøkelse.Menn er rammet av diabetes type II iPfizer lanserer nå inhalerbart insulin i Norge fra 2007. Insulin ble først isolerti 1921 og ble første gang tilgjengelig for pasienter i 1922-23. allerede i 1924startet man forskning på inhalerbart insulin, noe som først er en realitet i 2006.Insulinet har resultert i to nobelpriser. Den første ble tildelt i 1922 for oppdagelsen.Den andre ble gitt i 1955 for å kartleggingen av insulinets struktur.Å slippe sprøyter er et stort fremskritt. Inhalerbart insulin er ikke for alle.Produksjonsprosessen er komplisert og produktet vil ventelig bli dyrere enn dagenstilgjengelige behandlingsalternativer. En ytterligere forutsetning for å kunnebruke inhalatoren er at man ikke røyker og har vært røykfri i minst et halvt år.noe større gradenn kvinner.Årsaken kan liggei måten menn ogkvinner lagrerfett. Hos kvinnerlegger fettetseg ofte overhoftene, mensdet hos mennlegger seg rundtmagen. Fett rundtmaven er mermetabolsk aktivtog bidrar mer isykdomsprosessen.Dr. Yngve Mikkelsener spesialist i anestesiog er ansatt ilegemiddelfirmaetPfizer.En alvorlig sykdomDiabetes kjennetegnes av kronisk høytblodsukker. Sykdommen angriper bådestore og små blodårer. Komplikasjonerrelatert til små blodårer inkludererøyesykdommer, nyresvikt og smertefulletilstander forårsaket av sykdom inervene. I tillegg forårsaker diabetes atmellomstore blodårer til hjerte, hjerne,armer, bein og penis blokkeres. Dårligsirkulasjon til disse områder kan føretil hjerteinfarkt, hjerneslag, dårlig sårtilheling,infeksjoner, fotsår (diabetesfot) og impotens. Dette er komplikasjonersom medfører store kostnaderfor den enkelte så vel som samfunnet.Når man får diagnosen diabeteser dette alvorlig, sier dr. YngveMikkelsen. Det å ha sukkersyke gir øktrisiko for sykdom og tidligere død.BehandlingenSlik dr. Yngve Mikkelsen ser det, er denviktigste behandlingen av diabetes typeII, den du selv har herredømme over. Dumå selv ta ansvar for egen helse! Sørgfor at du har et fornuftig kosthold og fårnok mosjon. Vektreduksjon er vesentligfor alle overvektige med diabetes.2 SENIOR 3/06

helseForskjellene mellom mennesker økerettersom årene går, livet og erfaringeneforandrer oss, forklarer Toril Zahl. Detgjelder også i forhold til trening. Det ermye lettere å lage et treningsprogramsom passer for en gruppe tyveåringerenn for en gruppe sekstiåringer.På mine partier har vi hatt en aldersvariasjonfra 55 til 86 år. Det går brafordi seniorgruppen på Hellerud jevntover ligger godt an fysisk og fordi vihar et svært hyggelig og inkluderendemiljø. Etter hvert som vi får flereseniorer i aktivitet vil det nok kommemer individuelt tilpassede partier, spesialisertetter behov og interesser.Kvinner har større sans for treningtil musikk i sal enn menn. De liker fellesskapetved å trene sammen medandre, de har mer lyst til å danse og erflinkere med koordinering og balanse.Vi skulle gjerne hatt med flere mennpå disse partiene, for koordinering ogbalanse er ikke mindre viktig for menn.Samtidig er det klart at SATS-sentrenehar en rekke tilbud som står åpne forseniorene. I tillegg til ”seniortrimmen”kan de trene pilates, spinning på sykkel,yoga eller delta i et ”stram-opp-parti”.Mange vil nok også trene med apparatereller frivekter, alt etter eget fysisk nivå.Den gode nyheten er at sekstiåringerer like trenbare som trettiåringer. Dukan trene til du er 90 og ha stor nytteav det. Heller ikke er det noe problemå begynne å trene sent i livet. For nårdu er utrent, går det så utrolig fortå kunne vise til gode resultater. Dakommer også motivasjonen raskt.Helse og lykkeNoe av det morsomste jeg opplever erå følge med i den forvandlingen somskjer med folk etter at de har begynt åtrene, forteller Toril Zahl. Blant annethar hun god erfaring med ”nypensjonister”på 62 år (AFP) som har latt segovertale til å komme på treningssentret.Ofte har de ofte vondt over alt når dekommer, er veldig slitne og uten tropå treningen. Etter noen uker er tonenen annen: ”Du Toril, du aner ikkehvor mye bedre jeg føler meg! Jeg harfaktisk ikke vondt noe sted lenger!”Alle vet at trening hjelper mot en rekkesykdommer. Min personlige erfaringer at trening hjelper mot nesten alt, sierToril Zahl. Særlig fremhever hun dengode effekten i forhold til depresjoner.Lær å prioritere deg selv!Treningen er så viktig at den bør gåforan de fleste andre gjøremål, menerToril Zahl. Særlig kvinner har en tendenstil å prioritere alle andre fremforseg selv. Lær å prioritere deg selv, oppfordrerhun. Både overfor deg selv ogandre plikter du å holde deg i form.Trening kan dessuten kombineres medomsorg. Jeg har sett bestemødre ta medseg barnebarna på treningen og plassererdem på MiniSATS (barnepass mens dutrener). Lær deg å si dette, oppfordrerToril Zahl: ”Beklager, da kan jeg ikke.Jeg har en time med spinning på SATS”.Vi kvinner må lære oss å prioritere riktig!Tekst: dag bredalDette er SATS-avtalenSeniorsaken har inngått en samarbeidsavtalemed SATS som girdeg som er medlem i Seniorsakenstore fordeler når du trener pået av SATS´ 35 sentre over helelandet. For bare kroner 290 imåneden kan du trene så myedu vil frem til klokken 16.00på hverdager og så lenge duvil i helgene. Prisen gjelder etlokalt formiddagsmedlemskap.Slik blir du medlemTa med deg medlemsbevis iSeniorsaken samt gyldig legitimasjonog besøk nærmeste SATS-senter.Oversikt over SATS-sentrene,åpningstider og timeplan finnerdu på www.sats.no. Du finnerogså en link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av Seniorsakensom allerede er medlemmer avet SATS-senter, og som ønskerå gå over til disse betingelsene,kan kontakte sentret for å fornyemedlemskontrakten.Ta med deg Senior-magasinet – få gratis prøvetimeTa med deg Senior-magasinet til et SATS-senter, og du kan avtale gratis prøvetimemed instruktør. Er du rask kan du få en måneds gratis trening! Tilbudet omgratis måned er gyldig for medlemskap tegnet i perioden 26. juni til 2. juli 2006og forutsetter at du tegner medlemskap med avtalegiro i SATS.Kom i form med Seniorsaken og SATS!32 SENIOR 3/06

eiserLangtidsoppholdpå KyprosKypros er et helsebringende sted med mye sol ogvarme, samt god, sunn og billig mat og drikke, fastslårJack Syverson i et leserbrev til SENIOR.Undersøkelser viser at personer fra”kalde nord” som oppholder seg i middlehavsområdet,får bedret sin helse,redusert sine plager og bedret sin livskvalitetbetydelig, hevder Jack Syverson.Selv mener han at levealderen kan økesmed ti år. Og selv om ikke lengde nødvendigviser et mål, vil de fleste ha positivehelseeffekter av et opphold i syden.Dessuten er det hyggelig, menneskeneer gjestfrie og ærlige og det er liten kriminalitet.For eldre betyr dette mye.Forsøk et kortere eller lenger oppholdpå Kypros, anbefaler Syverson. Selv erhan særlig svak for Limassol. Her kanman bo rimelig på såkalte leilighetshotellfor kr 150.- pr døgn på Studio og for kr225,- i en fin leilighet med to soverom.– Selv bor jeg i en kjempefin leilighetmed tre soverom og to bad i nærhetenav stranden, og betaler ikke mer ennca kr 250.- pr døgn eller kr 7.500,- prmåned. Husleien inkluderer strøm, vannog grundig vask av leiligheten en gangi uken. Og så er maten rimeligere her- spesielt frukt og grønnsaker.I Limassol, Agia Napa og Paphos erdet et godt norsk/nordisk miljø med enrekke fellesaktiviteter og arrangementersom ”vandringer” eller turer, gratisutekonserter, middager, torgdager, ogaktiviteter som bridge, pilkasting , kursog orienteringer.Etter noen opphold her nede, bestemmerdu deg kanskje for å flytte hit. Det ernemlig ikke bare klimaet og miljøet somer godt her på Kypros, skattenivået erdet tredje beste i verden - etter ForenedeArabiske Emirater og Hong Kong. Detvil si:– Skatt på pensjon er 5 %, dog slik atpensjon under et bestemt beløp er skattefritt(ca kr 150.000,- )– Skatt på inntekt i form av aksjeutbyttefra andre selskaper utenfor Kyprosbeskattes ikke, forutsatt at man eierminimum 1 %.– Gevinst ved salg av aksjer og andre verdipapirerbeskattes ikke– Det finnes intet forbud mot å låne fraeget selskap– Formuesskatt og arveavgift fines ikkepå KyprosKanskje ikke så rart at Kyprosbetegnes av veldig mange som middelhavetsferie- og skatteparadis.Hvis noen er interessert i opplysningerom hvordan det er å leve påKypros, kan de sende en e-post til Jacksom lover å svare så godt han kan.Adressen er: jack_syverson@yahoo.noMer informasjon:Info om Kypros generelt www.altomreiser.no/land/14Info om Limassol www.altomreiser.no/destinasjon/112www.aftenposten.no/forbruker/reise/article255158.ece?sted=KyprosSENIOR 3/06 33

– Reis og bli gladVitalTour:VitalTour samarbeider med din kommuneog tilbyr helsebringende reiser tilKypros og Mallorca. Tryggheten er satt ihøysetet. Kommunene står som garantistfor at det alltid er med norske sykepleiere.Helse, fysisk aktivitet, velvære og sosialearrangementer står også sentralt. PåKypros kan du oppholde deg fra 41 til 57dager – prisene varierer fra kr. 8445,– tilkr. 10 845,– per person. På Mallorca variererprisene per person fra kr. 6495,– forfire uker til kr. 29 645,– per person fornesten fem måneders opphold. Hotelleneligger i Palma Nova og Santa Ponsa.Startour:Startour har konsentrert sine langtidsreiserpå Kypros kommende sesong. Etpris-eksempel her er 59 dager for kr.7145,–. Du kan være vekk i opptil 176dager, det aller dyreste alternativet blirda kr. 31 745,–. Hotellene som tar imot3 SENIOR 3/06

«Nå kan jeg igjenholde i sykkelstyret»langtidsreisende ligger i Larnaka og Agia Napa.Apollo tilbyr reiser som varer i opptil ti ukerpå de fleste av sine destinasjoner. Prisen fårman ved å kontakte Apollo på tlf. 810 20 000– helst i god tid. Informasjon om destinasjonerog bosteder er å finne på www.apollo.noVing på Mallorca:Avreise 14/10 -- 69 dager -- på Sunwing ResortNuevas i Palmeras i Alcudia koster fra kr. 6245,-- per person, leiligheter på Vista Sol i Magalufkoster fra kr. 9845,-- per person. Avreise 1/5-07-- 85 dager -- på Sunwing Resort Victoria i Alcudiakoster fra kr. 12 495,- per person, leiligheter VistaSol i Magaluf koster -- fra kr.15 895,-- per person.Saga på Mallorca:Avreise 5/1-07 -- 85 dager -- Club Santa Ponsafra kr.12 945,-- per person og leiligheter iAparsuit i Palma by fra kr.14 195,- per person.Ving i Tyrkia:Avreise 14/10 – 69 dager – leilighetene SunParkMarine i Alanya koster fra kr. 8260,– per person,avreise 18/11 – 35 dager – leiligheter også påSunPark Marine i Alanya koster fra kr. 3705,– perperson og avreise 5/1-07 – 64 dager – på SunParkMarine i Alanya fra kr. 7655,– per person.Saga i Tyrkia:Avreise 14/10 – 69 dager – leilighetene Villa Sonatai Alanya koster fra kr. 6645,– per person, avreise11/11 – 41 dager – på Villa Sonata i Alanya: fra kr.3995,– per person, avreise 5/1-07 – 64 dager – ogsåpå Villa Sonata, i Alanya: fra kr. 7345,- per person.Beskrivelse av hoteller og reisemål finspå www.ving.no, www.sagasolreier.no ogi kortversjon i vinterens kataloger.Tekst: merethe kvikneUttalelse fra ThelmaWyssenbach om RuisOmega-3 Selolje:Jeg tror at 10 måneder varet nokså riktig perspektiv påbruk av oljen. Det begyntemed et nokså desperatforsøk på å fi nne hjelp tilslitasjegikt som etter fylte66 år begynte å bli sværtplagsomt. Jeg ble mer ogmer hjelpeløs, spesielt vanskelig ble det å gripe rundt noe.Tommelfi ngrene var svært stive i leddet. Da jeg heller ikke kunnesykle på grunn av støt i håndleddet når jeg kjørte på dumpeteveier, ( og her i vårt område er det svært mye av det slaget )føltes det nokså frustrerende.Etter 8-10 uker med bruk av selolje i ganske store doser(4-5 spiseskjeer daglig) de første ukene var gleden stor dajeg igjen kunne sykle. Håndleddene tålte belastningen ogtommelfi ngrene var også mer samarbeidsvillige. Jeg er fortsatten ”gammel dame” med skavanker både her og der, men atseloljen var årsaken til betydelig bedring i leddene mine er jeg100 % overbevist om. Anbefaler den gjerne for lignende plager,men også for at huden ble mykere og fi kk et ”sunnere” utseende,og at håret ble sterkere. Kort sagt, selolje er godt for det meste.Jeg bruker nå 2-3 spiseskjeer daglig, og føler at det er passe.Thelma WyssenbachHELSEMESSIGE FORDELER MED SELOLJEI spekket på Grønlandsselen er det høye konsentrasjonerav Omega-3 fettsyrer. Selolje er eskimoenesog vakker hud. Seloljeinneholder i tillegg tilEPA og DHA fettsyrenDPA, som ikke finnesi ordinære fiskeoljerellertorskeleverolje- eller kun i meget begrensetomfang.Haukeland sykehus har gjort forskning på selolje imange år med oppsiktsvekkende resultater.ruis Omega-3 Selolje selges i helsekosthandelenwww.rui-info.noKundeinfo. 69 27 99 60SENIOR 3/063

Lise Foss: ”Til fots gjennom Europa”Sprek seniorEr det noe vi nordmenn er overbeviste om,så er det at det bare er vi som kan dette med å gåtur til fots! Derfor faller det naturlig å spørre Lise Fossom hva i all verden det var som fikk henne til å velgeKontinentet og ikke den norske fjellheimen når hunskulle legge ut på langtur?LISE FOSS er reiselivsjournalistmed natur, kultur oghistorie som hovedinteresse.Hun har 40-års erfaring fraNRK-fjernsynet som produsentog journalist. Foss harmottatt flere internasjonalepriser for sine programmer,og er for tiden presidenti Foreningen NorskeReiselivsjournalister. Lise Fosshar tidligere utgitt boken Medfot på Europa (sammen medAnne Marit Jacobsen, 2003).– Jeg har alltid likt å gå, svarer Lise Foss,og da jeg for noen år siden fikk vite omEuropean Ramblers Association (ERA)og alle de lange vandrerutene, ble jegnysgjerrig. Jeg tok kontakt med sentralefolk i ERA, og skaffet meg kart over helenettverket av 11 E/ruter. Og så begyntevandringen, først på Sorrento-halvøya.Italia er uforutsigbart og spennende foren vandrer. Vill og uberørt natur, blomsterpraktlangs gamle stier, historie ogkultur, vennlige og åpne mennesker. Oggode måltider. Men tro bare ikke at deter lett å planlegge alt i detalj, her kandet virkelig være nødvendig å ta ting”på sparket”. Å vandre i Italia handlermye om improvisasjon og entusiasme.Når jeg nå valgte å gå gjennom Europa,med stopp i Italia, Sveits, Tyskland,Danmark og Sverige - er det fordi jeger glad i verdensdelen min. Der er enuendelighet av uoppdaget land og det erved å gå jeg får de største opplevelsene.– Du gikk mye alene, - det bleikke ensomt mange ganger?– Jeg opplevde aldri at det hverken bleensomt eller ensformig. Trær, blomster,steiner, bekker og ikke minst lyset skifteralltid. Og når jeg går slik kommertankene. Alltid skiftende tanker. Småting langs veien kan sette i gang en tankerekke- en fugl i et tre, en blå blomst,36 SENIOR 3/06

eiserior og stifinnerlyden av en surrende flue skaper tankersom tar meg forover eller bakover i tid,eller forflytter meg geografisk. Baretenk på alle de som har vært knyttettil veiene som i dag er blitt til Europasfjernvandreveier. Sterke slaver la steinpå stein for at rike romere kunne bevegeseg fra et sted til et annet. Fiskere bartunge bører med nattens fangst fra havetopp til landsbyen. Frans av Assisi taltetil fuglene da han vandret gjennomUmbria og Toscana. Geistlige dro tildet viktige kirkemøtet i Konstanz for åfå orden på pavemakten. Hvor mangeføtter har ikke tråkket til og formetde gamle stiene opp gjennom tidene.– Og så ble det bok?– Da jeg gikk av med pensjon fraNRK fikk jeg anledning til å realisereen drøm jeg har gått med i mange år.Jeg fikk tid og anledning til å skriveom min store interesse gjennom alle år;reiser, natur og kultur. Det har værtspennende å jobbe med ordet etter i alleår å formidle gjennom lyd og bilder.Dessuten er alle utfordringer spennendeog bidrar til å holde deg ung!– Hvilken tur vil du anbefale osssom en ”møte-våren-reise”?– Det må bli å vandre over Sorrentohalvøyai Sør-Italia. Da er du omgittav kaskader av blomster i alle farger,rosa, blå, hvite, purpur, gule og lilla.Forrevne, grågule klipper stuper loddretti turkisfarget Middelhav. Mot vestligger Capri i et gyllent lys. Så stanserdu i små byer og nyter ferskt brød medskinke, ost og tomater, mens vennligemennesker bærer over med at italiensk´enikke er helt perfekt.– Hva kreves detrent fysisk for åkunne legge ut påen slik vandring?– Alle som harnoenlunde godebein å gå på kantilbakelegge delerav en E/-rute. Turenkan gjøres på utalligemåter tilpassettid til rådighet,alder, fysisk form,lommebok og egneønsker. En kanvelge små etapper,eller lange, gå i vill natur ellerkulturlandskap, i store eller små byer.– Og hvor går din neste vandring?– Det tror jeg blir EuropastienE/2. Den går gjennom Skottland,England, Nederland, Belgia,Luxemburg og Frankrike. Det blirneste tur. Ikke den siste, håper jeg.Tekst: liv clemens Foto: lise foss”Til fots gjennom Europa”kan brukes og nytes!Som reisehåndbok er den et funn med utroligmye nyttig informasjon - om alt fra overnattingog spisesteder i alle prisklasser. Her får du vitehvor du får kjøpt kart, hvor du finner nærmesteturistkontor og tips om bakgrunnslitteratur. Itillegg blir du med Lise Foss på en utrolig vakkerog tankevekkende vandring hvor vi får del ide samme lyd-, lys-, duft og smaksopplevelsene.Les, lær og la deg lokke med ut på vandring!SENIOR 3/06 37

Reklamen “glemmVoksne mennesker irriterer seg i økende gradover reklamen. Reklamefilm og annonser reflektereren verden der alle er unge og pene, på partnerjakt ellernettopp er blitt småbarnsforeldre. Er det humor ireklamen, er den uforståelig eller infantil.– Reklamen har et overveiende ungdommeligperspektiv, innrømmermarkedsforskeren Bjarne Kristiansen(55), seniorrådgiver i TNS Gallup. Deter ingen tilfeldighet. Reklamemakernehar hatt rasjonelle argumenter forå handle som de gjør, men dereslogikk er i ferd med å bli historie.To bilder preger reklamens oppfatningav alder, forteller Bjarne Kristensen:Yngre mennesker som i høy grad er opptattav trender, av å prøve nye produkterog skifte merke til det nyeste og kuleste.Årsaken er at de er lettbevegelige oghar få faste vaner. Etter reklamefolksmening, er det i de yngre årsklassenereklamen kan ha størst effekt. I tilleggkommer det faktum at de mest reklametungebransjene, er de som levererprodukter og tjenester som i vesentliggrad etterspørres av yngre mennesker.Annerledes med de eldre. De kjennerproduktene, har etablert sine vaner, ogvet hva de vil ha. Følgelig lar seg i mindregrad påvirke av reklame. Noen markedsførerekan dermed falle for fristelsentil å tro at seniorene er en gruppe somforholder seg til produktet som narkomane,at de forblir trofaste til tross fordårlig service og elendige betingelser.– Det er ikke lenger gyldig lærdom,fastslår Bjarne Kristiansen. Tradisjonelthar eldre mennesker hatt et forbruksmønstersom avviker fra andres segmenter,men det er i ferd med å endreseg. ”Gammel og fattig” er ikke lengeren gyldig karakteristikk av Norgesseniorer. Landet er blitt rikt. Godepensjoner minsker forskjellene mellomgenerasjonene. Mest av alt teller utviklingenpå boligmarkedet. Nordmennhar satset på selveide boliger. Dengenerasjonen som nå er seniorer harstore verdier i nedbetalte boliger. Nestegenerasjon seniorer blir enda rikere.Viktige generasjonsforskjeller– Samtidig må vi huske på at vi alleer preget av den tiden vi har levd, sierBjarne Kristiansen. Historien harformet vårt verdensbilde og bidratt tiloppfatninger om hva som er riktig oggalt, fornuftig og ufornuftig i økonomiskeforhold. På de siste femti år harfor eksempel det norske samfunnetendret seg radikalt. Årene etter krigenvar preget av vareknapphet, statligregulering og monopoler. I dag har vi etsamfunn der vareoverflod, dereguleringog konkurranse mellom mange tilbydereoppfattes som naturlig. De eldre haropplevd denne utviklingen, de unge hardet ikke. Mange seniorer lar seg fremdelesstyre av de holdninger de tilegnetseg i sine yngre dager, mens de unge– som mangler det historiske perspektivet– uten motforestillinger tilpasserseg den virkeligheten som de kjenner.– Poenget er at det ikke først og fremster snakk om alder når kjøpsbeslutningenetreffes, men generasjonsforskjeller,hevder Bjarne Kristiansen. De somGenerasjonsforskjeller, ikke alder harbetydning for våre kjøpsvaner, menermarkedsforskeren Bjarne Kristensen (55)i TNS Gallup.var 45 år for fem år siden er nå 50.De tenker annerledes enn 50 åringerfor fem år siden. Folk tar med seg sininnstilling og sine vaner gjennom livet,men endrede vaner skaper nye behov.Sydenreisene har endret mange seniorersholdning til teknologi. Plutselig harde sett behovet for mobiltelefoner ogkunnskaper om internett. Dermed erforskjellene mellom generasjonene nårdet gjelder forbruksmønster, i ferd medå endre seg. Hurtig! Markedet forandrerseg for hver ny generasjon. Detteer et faktum som må få stor betydningfor alle som leverer varer og tjenester.3 SENIOR 3/06

økonomimer” senioreneForfeilet reklameinnsats– Det er og blir et paradoks at en stor delbedriftenes investeringer i reklame ogmarkedsføring retter seg mot de illojalekundene, de som følger alle motesvingningerog benytter seg av et hvert favørtilbud,fortsetter Bjarne Kristiansen.Avisene kan tjene som eksempel. Tiltross for at deres mest lojale og kjøpesterkelesere er gruppen mellom 50 og70 år, lager de produkter som er mentå tekkes de unge som i utgangspunkteter minst interessert i daglig avislesning.Ikke bare vinkler redaksjonene stoff ogbilder for å tiltrekke unge lesere, mengir også gratis eller superbillige prøveabonnementer.Resultatet er at de somer interessert i avis og er villige til åbetale for den, får et produkt som ikketilfredsstiller dem, samtidig som de måvære med på å subsidiere leveranser tilyngre mennesker som er måtelig interesserti stoffet og hele tiden sier oppabonnementet for å få nye favørtilbud.Tekst: dag bredalNorges størstemeningsmålingsinstituttTNS Gallup er Norges størstemeningsmålingsinstitutt som tilbyrundersøkelser innenfor medier,konsument, bank, forsikring,telekom og energi. Instituttet erorganisert etter kundegrupper.Det har 150 fast ansatte samtet stort korps av intervjuere.Vi gjentar suksessen og drar på Seniortur medHURTIGRUTENHøsttur med Hurtigruten. Avgang Bergen 13. oktoberVi går ombord i Bergen på MS Richard With 13. oktober og ankommer Kirkenes19. oktober. Disse dagene vil det være variert underholdning og kunstneriskeinnslag. Velkommen på tur!Spesialpriser for Seniorsaken:Bergen-Kirkenes-Bergen, 11 dager fra kr 9424,- inkl frokost og middag (11700,-)Bergen-Kirkenes, 6 dager fra kr 5185,- inkl frokost og middag (6435,-)Bergen-Kirkenes-Trondheim, 10 dager fra kr 8860,- inkl frokost og middag (11000,-)NB: Det er ikke singeltillegg!Tilbudet gjelder for bestilling før 13. august 2006!For bestilling og detaljert program ring 810 30 000 eller e-post:booking.tromso@hurtigruten.com. Bookingkode EMN46 må oppgis.www.hurtigruten.comSENIOR 3/063

Annonse_Ergoterapeuten3_Falck Vital_CMYK 184x125.qxd 10.05.2005 12:41 Side 1Som tiden gårTa kontakt med vårtnærmeste kontor ellervårt hovednummer37 14 94 50HuskeKlokkaen talende klokke somhjelper deg å huskeMin Historieer et tilrettelagt album forsamtale og kommunikasjonMinneKlokkagir påminning opp til femganger om dagenFalck Vital ASpost@falckvital.nowww.falckvital.noRisørT 37 14 94 50OsloT 22 02 11 90BergenT 55 91 64 30StavangerM 922 87 669KjempeKnottengjør det lett å ringeStemmeforsterkerm/diskret nakkebøyleSigvart Dagsplangir en fin oversikt over dagenTrondheimT 952 16 633

økonomiDiskriminering aveldre i landbruketMed den oppmerksomhet som i dag rettes mot de eldre somressurs er det et paradoks at man i landbruket gjennomføreromfattende diskriminering av eldre jordbrukere.Dette skjer gjennom jordbruksavtalen,som hvert år godkjennes av Stortinget.I 2005 var det Arbeids- og sosialdepartementetsom la avtalen fram forStortinget uten at det ble gitt noeneksplisitt begrunnelse for reduksjonenei driftstilskuddet til eldre jordbrukere.Den gang reduksjonene ble innført,trolig først på 90 - tallet, var begrunnelsenat man ønsket å bidra til hurtigeregenerasjonsskifte. Jeg velger å troat mange stortingsrepresentanter ikkehar vært klar over forholdet og derforikke har reagert på diskrimineringen.Driftstilskudd er et direkte tilskuddsom gis på bakgrunn av den produksjonsom skjer på det enkelte bruk. Tilskuddeter i dag betinget av at brukeren oppfylleren rekke ulike krav med hensyn påmiljøplan, omsetning, dyrehelse osv.Uavhengig av alt dette blir så eldre gårdbrukerefra 67 år ”straffet” med et fradragi tilskuddet, dvs. ren diskrimineringutelukkende ut fra vedkommendes alder.Ved 70 år trekkes hele 25 000 i tilskuddet,noe som innebærer at det i praksisblir umulig å drive med småskala jordbruk.Eldre gårdbrukere tvinges til å innstilleuten at det ofte står noen yngre klartil å overta drifta og ta vare på jordveien.For 2005 utgjorde trekket ut fra alderca.19,5 mill kroner. Et lite beløp sett iforhold til det totale tilskuddet til norsklandbruk, men likevel et avgjørendebeløp for den enkelte som skal forsøkeå komme i balanse på et mindre bruk.Tallene gjengitt viser at det på landsbasiser mer enn 1000 gårdbrukeresom på denne måten blir diskriminert.Anslagsvis ivaretar disse brukerne merenn 50 000 dekar jord, kulturlandskapsom uten deres innsats vil være sterktutsatt for brakklegging og gjenvoksing.Juridisk og etiske betenkeligGenerelt må man kunne reise spørsmåletom med hvilken rett landbruks- organisasjoneneog staten gjennom forhandlingerkan bli enige om å utelukke engruppe jordbrukere som fyller alle fagligekrav og krav til omsetning for å få driftstilskudd.Arbeidsmiljøloven, kapittel 13har forbud mot å diskriminere på grunnav blant annet alder. Dette har mantillatt seg å se bort fra med den begrunnelseat driftstilskuddet ikke gis til innehaverav enkeltmannsforetaket, men tilselve foretaket. En juridisk spissfindighetsom jeg tror mangevil reagere på.Forskjellsbehandlingav bedrifter utfra alderen påinnehaver synesheller ikke særligakseptabelt.Internasjonalmenneskerettslovgivningharomfattendebestemmelser nårdet gjelder forskjellsbehandling.Diskrimineringut fra ønske om å presse fram eierskifteslik det her har vært argumentert,kan neppe forsvares.Koblingen av driftstilskudd opp motpensjon blir helt feil. Gårdbrukere måher behandles likt med andre yrkesgruppernår det gjelder mulighetene forbegrenset inntekt i tillegg til pensjon.Selv uten trekk i driftstilskuddet vilde færreste på små bruk oppnå nettoinntekt av betydning, men de vil kunnefinne det meningsfullt å fortsette. Detfinnes i dag ingen saklige eller etiskforsvarlige argumenter for fortsattdiskriminering av eldre i jordbruket.Ordningen med trekk ut fra alder er endiskriminerende, uetisk og muligensulovlig ordning som bør opphøre snarest.Tekst: egil asbøll,styremedlem i malvik bonde- og småbrukarlagSENIOR 3/061

Det store pensjonistVed å bruke en målestav som krymper gjør staten detulønnsomt for seniorer å spare til alderdommen.I et intervju med pensjonertskattedirektør,Erling Ree Pedersen,under overskriften”Det store prensjonistranet”i februarutgavenav Senior gisen god beskrivelse aven rekke urimeligeskattemessige byrder for pensjonister.Imidlertid er det ett helt essensielt forholdsom ikke er tatt med i intervjuet.Det er det vil jeg belyse i denne artikkelen,for derved å gjøre saken komplett.En målestav som krymperLa oss ta for oss en tenkt person, Olsen.Han er 180 cm høy. La oss nå anta athan et år måler høyden sin ved brukat en målestav som stadig krymper.I løpet av året krymper den 2 %. Davil Olsens målinger vise at han harvokst ca. 3,6 cm i løpet av året. Hanvet samtidig at han har sluttet å voksefor lenge siden. Anta nå at alle måleinnretningeri verden av en aller annengrunn var innrettet på samme måte somOlsens krympende målestav. Så kanvi spørre: Ville noen da påstå at Olsenhadde vokst 3,6 cm i løpet av året?Svaret er definitivt nei. Årsaken til atdette ville være så selvfølgelig for alle erat vi nå diskuterer noe som ligger innenforfysikken. Og fysikken er en eksaktvitenskap. Skattepolitikk er derimotlangt fra noen eksakt vitenskap. I skattepolitikkenbruker man et grunnleggendeprinsipp som er identisk med å målepersoners vekst ved bruk av målestaversom krymper. Verdien av en krone erikke konstant. Den reduseres vanligvis.Resultatet er at man bruker som grunnlagfor skatteberegning en kapitalinntektsom er mye høyere enn den virkelige inntekten,hvilket resulterer i en skatt somer mye høyere enn den er ment å være.Et regneeksempelLa oss betrakte 100 kr. av Olsens sparepenger,som han har i banken. Viantar at inflasjonen et gitt år er 2 % ogat han har en rente på 3 %. Da er denkapitalinntekten som blir registrert avskattemyndighetene 3 kr. Men måling ergjort med ”en målestav som krymper”.Hvis vi måler inntekten med en måleenhetsom er konstant, vil vi finne athans reelle inntekt er ikke mer enn ca. 1kr. Den registrerte inntekten er altså 3ganger større enn den reelle inntekten.Skatteprosenten for renteinntekt er 28%. Dette gir en skatt på 0,84 kr. Ved åmåle den mot hans reelle inntekt, finnervi at den reelle skatteprosenten er 84 %.Formuesskattens bidragSå langt er bare halve regnestykket gjennomgått.Den andre halvdelen gjelderformuesskatten (som er godt omtalti intervjuet med Ree Pedersen). Ogsådenne delen av regnestykket forsterkesav det forholdet som er påpekt ovenfor.La oss betrakte 100 kr., valgt ut fraden delen av Olsens sparepenger somoverstiger 540 000 kr. Av dette beløpetArveavgiften – den siste hilsen fra sta- Det burde foretas en inngående analyse av hvem som betalerarveavgift her i landet, mener tidligere skattedirektør Erling Ree-Pedersen.Da ville man antagelig få en bekreftelse på at det ikke er desåkalte rike som betaler det meste.Bondevik-regjeringen ville doble fribeløpetfra 250 000 kroner til 500 000 kroner.Det var et betimelig forslag, på linjemed tilrådinger fra både Arveavgiftsutvalgeti 2000 og Skauge- utvalget(skattereformen) i 2003. Stoltenbergregjeringenstrøk denne økningen ifribeløpet og lot det være som det er.- Det er beklagelig fordi det rammer denlille mann med relativt små formuer,mener Erling Ree-Pedersen. Han ser detsom et nytt eksempel på tendensen til å2 SENIOR 3/06

økonoministranet – Del IImå han ved 2005-ligningen betale enformuesskatt på 1,1 %, altså 1,1 kr.Formuesskatten for dette beløpet eraltså 110 % av reell kapitalinntekt.Summen av rente- og formuesskattfor Olsens 100 kr. er altså194 % av reell kapitalinntekt!Hvis vi ser bort fra bunnfradraget, finnervi at formuesskatten, i likhet medskatten på renteinntekt, også er omvendtprogressiv i forhold til avkastningen.Den øker altså med synkende renteverdi.Hvis Olsen skulle være så heldig å få såhøy bankrente som 4,5 % (urealistisk),kommer han så vidt under 100 % totalskatt på den reelle kapitalinntekten.Økning av skatten på kapitalinntektSkatteivrige politikere snakker til stadighetom at skatten på kapitalinntekt erlavere enn skatten på arbeidsinntekt (noesom er fullstendig feil), og derfor børøkes. Ved siste skattereform gjorde denettopp dette. De økte skatten på aksjeutbytte.De nye skattereglene på dettepunktet er litt komplekse, men grovtkan vi si at de har øket den nominelleskatteprosenten fra 28 % til 48 %. Enbegrunnelse for dette var at mange personerdriver en form for skattesnyteri,der inntekt kamufleres som aksjeutbytte,med skattereduksjon som følge. Til detteer det å si at det er vel og bra å prøve åkomme denne formen for skattesnyteritil livs. Men den løsningen som er valgthar gjort situasjonen enda verre for småsparerne.Tidligere kunne pensjonistersette noe av sin oppsparte kapital i aksjerfor å ha mulighet til større gevinst enni banken (men med en risiko som ertvilsom business i denne alderen). Etterøkningen av skatt på aksjeutbytte erden potensielle gevinsten blitt så litenat den ikke rettferdiggjør risikoen. Også står man igjen med spareformer medlav risiko, der den reelle skatteprosentenvanligvis er større enn 100 %.FAKTASkatteprosenten for bankrenterer omvendt progressiv (øker medsynkende rente), hvilket er i stridmed alle vanlige intensjoner i skattepolitikken.Ved en inflasjonpå 2 % får vi dette resultatet:• Rente på 4 % gir: Reellskatteprosent på 56 %• Rente på 2,1 % gir: Reellskatteprosent på 588 % (!)• Rente på 2 %: Uendeligstor reell skatteprosent• Rente på 1 % gir: En negativreell skatteprosent (Man haret reelt tap før skatt, menmå likevel betale skatt).Legg her spesielt merke til detre nederste linjene! Det somstår her er ikke trykkfeil, og girabsolutt grunn til refleksjoner.Verst for senioreneMisforholdet slår verst ut for seniorene,de som har nedbetalt boliglånetog sparer til sin alderdom. Den reelleskatten på kapitalinntekt for disse ervanligvis over 100 %. Dette medførerat sparing til alderdommen er noksåhåpløst. Sparepengene spises opp avskatt. Og det er fullstendig uakseptabeltat den reelle skatteprosenten erhøyere jo lavere avkastning man harpå sparepengene. Det finnes bare énfornuftig løsning på problemet, og somvi bør oppfordre politikerne til å gjennomføre:Trekk inflasjonen fra kapitalinntektenfør skatt beregnes! Detville være det samme som å begynne åbruke en målestav som ikke krymper.Tekst: ole øren, dr.scient.ra statenTidligereskattedirektørErling Ree-Pedersener kritisktil hvordanpensjonistenebeskattes.avsile myggen, men sluke kamelen.–Jeg tror – dessverre – at en av hovedgrunnenetil den langsomme, menmålbevisste skjerpelse av pensjonistbeskatningen– som nå har pågått gjennomflere tiår – er at departement og lovgiverhar observert at denne skattytergruppentross alt har øket sine formuer, sier Ree-Pedersen. Det skjer ved forsiktig forbruk,nedbetaling av boliglån og ved å settepenger på bok, til trygging mot uforutsetteøkonomiske påkjenninger. Slikvar tidligere generasjoner innstilt. Menmed det skatteregimet vi nå har fått, kanslike holdninger fort endre seg. Jeg trorpolitikerne vil gjøre klokt i å ta pensjonistbeskatningenopp til en mer seriøs oggrundig vurdering enn de hittil har gjort.Tekst: dag bredalSENIOR 3/063

Litt Extra –Smart for seniorerNorske seniorer er så visst ikke kjent for å bruke sparepengenepå seg selv, men tiden er moden for å unne seglitt ekstra. Det mener i alle fall initiativtakerne bak ”LittExtra” – et spesiallån for seniorer som har egen bolig.– Dette er det første norske banktilbudetsom er hundre prosent skreddersydd fordeg som har spart i din egen bolig gjennomen årrekke. Boligen er kanskje nedbetalteller gjelden er betydelig mindreenn verdien, samtidig med at du gjerneskulle hatt mer penger til disposisjon. Daer dette tingen, sier mannen bak nyskapningen,siviløkonom Thor Sandvik.Tilbudet blir lansert gjennomSparebanken Bien, som er eneste selvstendige,gjenværende sparebank ihovedstaden. En liten bank er valgt medomhu, ikke minst fordi denne bankenhar en særdeles nær og tett kundekontakttil hovedstadsbank å være.Trygghet og handlefrihet– Vi har absolutt ikke gått offensivtog massivt ut med dette tilbudet. Deter knapt markedsført i det hele tatt,bortsett fra i brevs form til aktuelleseniorkunder. Vi har imidlertid arrangerten rekke informasjonsmøter, ogresponsen har vært veldig god, fortellerMarit Midttun – leder for finansiellrådgivning i Sparebanken Bien.– Men seniorer flest har vel ensunn skepsis til å sette seg i gjeld,og vegrer seg mot en gjeldsbyrdesom synes vanskelig å innfri?– Litt Extra gir seniorer muligheten til å unne seg økonomisk handlefrihet,sier Thor Sandvik og Marit Midttun.– Det er for så vidt riktig. Og vi somansvarlig bank vil aldri råde en enestekunde til å ta opp gjeld som kan blivanskelig å håndtere. Og ”Litt Extra”handler da også om noe helt annet. Herkan senioren få frigjort deler av det haneller hun har spart i egen bolig, slikat vedkommende kan få virkeliggjortønsker og behov, sier Marit Midttun.– Trygghet og handlefrihet er helevisjonen bak tilbudet. Med dette kansenioren få økonomisk handlefrihet til SENIOR 3/06

økonomiå gripe noen av mulighetene som byrseg i pensjonsalderen. Samtidig, og deter helt essensielt: Litt Extra innebæreren garanti for at du får bo i egen boligså lenge helsa holder, og helst helelivet ut, understreker Thor Sandvik.Ulike alternativerPengene som blir utbetalt i årene etterat du er fylt 60 – skal nemlig ikkebetales tilbake til banken før etter atdu har flyttet ut av boligen eller gåttbort. Dersom avtalen blir inngått av etektepar, så vil utbetalingen gå til densom lever lengst av de to. Og vedkommendeeier selvsagt fortsatt boligen, ogbor der så lenge han/hun ønsker det.– Du kan få utbetalt en større summed en gang avtalen inngås, og mangevelger akkurat det. Alternativt kan dufå en månedlig utbetaling fra banken,som fungerer som et slags pensjonstilskudd.Og det kan du få så lenge dulever eller bor permanent i boligen. Detgår også an å kombinere alternativene,ved å få en betydelig engangssum ogi tillegg månedlige pensjonstilskudd,sier opphavsmann Thor Sandvik.Litt Extra skal ikke gjøres opp føretter at den som har inngått avtalener gått bort, eller flyttet permanentut av boligen. Det innebærer medandre ord ingen gjeld du får slitemed, eller månedlige avdrag på lån.Skattefordel uten avdrag– Nei, tvert imot. Seniorer som tegneravtalen får mer penger til disposisjon,og penger han eller hun disponerer fritt.Med dette unngår du å betjene renterog avdrag, fastslår Thor Sandvik, oglegger til at avtalen også innebærer enskattefordel. Enhver har nemlig retttil å trekke fra påløpte, men ikke forfalterenteutgifter fra inntekten. Ogdette gir en umiddelbar skattefordelsom bare vil øke for hvert eneste år.Sandvik eksemplifiserer med Ole (65)som eier en bolig verdt 2,5 millionerkroner. Han inngår Litt Extra, og velger850.000 kroner som engangsutbetaling.Det skjer ved at banken, med sikkerheti boligen, gir Ole et lån tilsvarendeutbetalingen. Premissene er krystallklare:Lånet skal ikke betjenes verkenmed avdrag eller renter. Ole kan likeveltrekke fra påløpte renter, og får en skattebesparelsesom i gjennomsnitt tilsvarerminst 25.000 kroner i året. Han eierfortsatt boligen og har en garantertborett resten av livet, samtidig med atprisutviklingen på boligen tilfaller hamselv eller arvingene hans. Det er viktigå huske at prisutvikling på boligen, renteutviklingeller levetid ikke har noenbetydning for avtalens løpetid. Ole stårnaturligvis fritt til å si den opp, dersomhan mot formodning måtte ønske det,sier Thor Sandvik og Marit Midttun.Tekst og foto: steinar eggenNye produkter og tjenesterEldre musikkNormann Records AS er et meget spesielt plateselskap– det utgir med få unntak lydrenset”eldre musikk” på CD. Selskapet hartil nå hovedsakelig konsentrert segom årene fram til 1950, men harinnspillinger fra 1904 i katalogen. Itillegg har man gitt ut Cd-er med artistersom Anne Kristin Stakston, ErikWesseltoft og Karl Sundby. Bak selskapet står familienNormann, med Wenche og Edgar i ledelsen.Ideen til plateselskapet kom da Edgar Normannarbeidet med å gjøre den komplette 78-katalogen tilsin far, gitaristen Robert Normann, tilgjengelig forpublikum. Robert Normann er blitt satt i klassemed Django Reinhardt. Av andre artisterkan nevnes Vidar Sandbeck, Gerd & OttoNielsen og Leif Juster. Platene er i salg ivanlige musikkforretninger og kan dessutenbestilles på tlf 37034405 eller påinternett. Se www.normannrecords.noSENIOR 3/06

Seniorerog skattadvokat gry nilsenskattebetalerforeningenEr du formuende?■ Året 2006 bringer med seg både gode og dårlige nyheternår det gjelder formuesskatt.For å finne netto formue summeres all formue, og man gjørfradrag for gjeld. Husk at den avgjørende datoen er 31.12,det er altså det man eier og har av gjeld på årets siste dag somavgjør hvor stor formuen, og dermed formuesskatten blir.Formuesskatt på netto formue utover 540.000 kronerer på 1,1 prosent. Du betaler ikke formuesskattav formue under 200.000 kroner.■ Den gode nyheten: Til og med 2005 betalte ektefeller meri formuesskatt enn enslige/samboere. Det er det slutt på. Fra2006 har ektefeller hvert sitt fribeløp på 200.000 kroner.Det gir følgende utslag: For et ektepar med en netto formuepå 600.000 kroner. I 2006: 0,9 prosent av formue mellom400.000 og 600.000 kroner, det vil si 1.800 kroner (200.000kr x 0,9 %). I 2005: 0,9 prosent av formue mellom 181.000og 580.000 kroner, det vil si 3.591 kroner, og 1,1 prosentav det overskytende, det vil si 220 kroner, til sammen3.811 kroner. Redusert skatt for ekteparet: 2.011 kroner.■ De dårlige nyhetene: Formuesskatten kan reduseres på tomåter: enten ved å velge spareformer som ikke regnes somformue, eller spareformer med gunstig verdsettelse.Verdier som er plassert i livrente regnes per i dag ikkesom formue. I revidert budsjett for 2006 foreslås detat livrenteformue skal beskattes fra og med 2007.■ Mange velger sparing med gunstig verdsettelse, foreksempel aksjer, fondsandeler, bolig. I 2006 reduseres verdsettelsesrabattenpå aksjer, grunnfondsbevis og andeleri verdipapirfond fra 35 til 20 prosent, slik at de verdsettestil 80 prosent, ikke 65 prosent av markedsverdi.■ Eksempel: For en person som allerede har nettoformueover 540.000 kroner, slik at vedkommendebetaler formuesskatt med 1,1 prosent, vil det gi følgendeutslag: Beholdning av fondsandeler 300.000kroner. Formuesskatt av dette i 2006: 2.640 kroner(i 2005: 2.145 kroner, i 2004: 3.300 kroner).■ Ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fasteiendom økes med 25 prosent i 2006. Men: Den øvre grensenpå 30 prosent av markedsverdien for boliger og fritidseiendommerbeholdes. Fast eiendom, særlig bolig og fritidsbolig,er derfor fremdeles gunstig i forhold til formuesskatt.■ Eksempel: Enebolig med markedsverdi 2.500.000 kroner,ligningsverdi 600.000 kroner. Ligningsverdien øker med150.000 kroner til 750.000 kroner. Ligningsverdien er dalik 30 prosent av markedsverdien. I og med at boligskattener fjernet, vil ikke ligningsverdien påvirke inntekten, kunformuen. Har man positiv formue over fribeløpene (540.000kroner), vil økningen gi en merskatt på 1.650 kroner.❖❖❖❖❖Skattebetalerforeningen– vi gir deg følgende medlemsfordeler:En halv times telefonbistand på spørsmål som gjelder bolig, skatt, arv og andre temaer. Mange har spartflere tusen kroner i skatt på henvendelser til oss. Som privat medlem kan du stille spørsmål på vegne avhele husstanden. Som bedriftsmedlem kan du også ta opp spørsmål på vegne av klienter eller ansatte.Du får bladet Skattebetaleren seks ganger i året, proppfullt av råd og tips omalt fra bil, arv og bolig til praktiske tips rundt selvangivelsen.Du får boken Skatte-Nøkkelen, som gir deg veiledning til å fylle ut selvangivelsenfra A til Å, og guider deg gjennom også de vanskeligste punktene.Du kan få bistand til utredninger, hjelp med klageprosess og lignende av noen av landetsdyktigste skatterådgivere til en svært fordelaktig timesats.Du får i tillegg andre medlemsfordeler, blant annet rabatt på drivstoff hos Esso og meget gunstigebetingelser på lån, innskudd og kundeprogram gjennom vår avtale med Fokus Bank.Ønsker du mer informasjon,ta kontakt på telefon: 22 97 97 00 eller se www.skatt.no6 SENIOR 3/06

AdvokatLillys hjørnemed advokat lilly marie kongevoldTinglysing– lønnsomt for staten!■ Et av de rettsområder vårt firma arbeider mye med,er faste eiendommers rettsforhold. Dette er et omfattendeog spennende område. Svært ofte omfatter oppdragenetinglysing av dokumenter og / eller sletting avheftelser. Ikke sjelden må vi se hen til andre rettsområdersom vi også må beherske for å kunne gi gode råd.■ Når vi har tinglyst dokumenter, kommer regningenefra Statens Kartverk. Systemet fungerer bra, og vi ser atdet å få registrert sin rett har stor verdi for den det gjelder.Men vi kan samtidig ikke la være å legge merke til atden statlige butikken går riktig så bra økonomisk sett.■ La oss tenke oss at vi skal tinglyse et skjøte. For å dekkede utgiftene som arbeidet med å foreta tinglysingen faktisk koster (kontorhold, lønn, strøm og så videre) må vi betale ettinglysingsgebyr på kr. 1.548,-. Men, i de fleste tilfellene må viogså betale dokumentavgift med 2,5 % av eiendommens verdi.■ Dokumentavgiften alene finansierer de norske domstoleneog vel så det. Likevel betaler vi gebyrer for hverenkelt tjeneste som domstolene yter i tillegg til dette.■ En enkelt eiendom kan tenkes å bringe store inntekter tilstaten: La oss tenke oss at entreprenør kjøper en tomt. Hanbetaler dokumentavgift for den lave verdien av tomten. Kostertomten for eksempel kr. 50.000,- betaler han kr. 1.250,- idokumentavgift + kr. 1.548,- i tinglysingsgebyr. Han gjørlurt i å kjøpe eiendommen mens den er en råtomt, slik at ikkeopparbeidelseskostnadene driver grunnlaget for en høyeredokumentavgift i været. Vi tenker oss at han bygger et hus påeiendommen og at han bor i det selv og deretter selger eiendommen.Vi tenker oss så at en dame kjøper boligeiendommenfor kr. 2. millioner. Hun betaler kr. 50.000,- til staten idokumentavgift + tinglysingsgebyret på kr. 1.548,-. Deretterfår hun en kjæreste som etter hvert flytter inn til henne.Han kjøper seg inn med en halvpart, og tinglyser skjøte omdette. Han betaler til staten kr. 25.000,- i dokumentavgift+ tinglysingsgebyret på kr. 1.548,-. Etter en stund viser detseg at samboerforholdet ikke er liv laga, og mannen flytterut. Han får tilbake sin million. Hun tinglyser skjøtet og fårigjen full hjemmel. Hun betaler kr. 25.000,- + kr. 1.548,-.■ Så langt har staten tjent kr. 107.442,- på disse transaksjonene.Vi kan dra eksempelet lenger ut om ønskelig,for eksempel tenker vi oss at damen dør, og vifår hjemmelsovergang til arvingene kr. 1.548,- ognye overdragelser med ny dokumentavgift.■ Det er penger å spare på å be om råd før man handler.Ektefeller vil i situasjonen beskrevet over spare betydeligebeløp, fordi disse – i motsetning til samboere – ikke betalerdokumentavgift ved overføring av eiendom mellom ektefellene.Samboerne kunne forsøke å gå rundt dokumentavgiften på enav to måter: 1) skrive en avtale som lar seg tinglyse på eiendommensgrunnboksblad for kr. 1.548,-. 2) skrive en ektepakt somså tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Ektepakt? Sierdu kanskje. Er ikke dette kun for ektefeller da? Jo, da. Både desom er gift og de som akter å gifte seg. Er du samboer akterdu kanskje å gifte deg, og kan da få tinglyst en ektepakt. Detteinnebærer muligheter for å få såkalt notifisert det som er viktigfor deg. Staten skal bare ha kr. 1.450,- for tinglysing av enektepakt. Dermed kan dette være en billig løsning for mange. SENIOR 3/067

Gjennom enoldefars brillerjahn otto johansenTo kontrastverdener■ Jeg opplever for tiden to diametralt motsatte verdener,to menneskelige og samfunnsmessige kontraster såstore at det er vanskelig å ta det helt inn over seg. Den eneverden er min egen lille. Vi er en storfamilie på snart 26personer som når vår internasjonale ballettdansersønn nåvender hjem etter snart tyve års utlendighet, bor innenforen drøy halvtimes biltur fra hverandre. Det gir en nærkontaktsom jeg ellers bare finner i de latinske og slaviskesamfunn jeg kjenner. Besteforeldre og barnebarn møtesstadig til gjensidig glede, og mellomgenerasjonen støtterhverandre på en måte som er både rørende og praktisk.■ Men jeg opplever også det nære og menneskelige i ”landsbyen”i Drøbak der jeg har mitt lille skipperhus. Alle kjennerhverandre og følger med i hverandres liv uten at det følesplagsomt. Nesten alle er på talefot med hverandre og utvekslersynspunkter på det meste, fra banale værbetraktningertil dype filosofiske funderinger. Vi lever i den del av Drøbaksom fortsatt har småbyen over seg og ikke er blitt Oslo-Syd.■ I denne småby i småbyen bor det en elskverdig og dannetmann på 81 år. Rudi er hans navn; vi er selvsagt påfornavn. Han er tysk av opprinnelse, en høyt kvalifisertinstrumentmaker. Men da synet begynte å svikte, ga hanseg på amatørgartneri. Ikke bare er hans egen have somligger ut mot vår gate, full av vekster som han har planlagtslik at det er blomster hele sommerhalvåret. Han har ogsåbeplantet en branntomt som det er bestemt skal ligge åpen.Den er som en edens have i farver og dufter. Og dessutensørger Rudi for alt som heter blomster i båthavna, og det eri seg selv en jobb som kunne kreve et par kommuneansatte.Reis 2, betal for 13 ukers cruise i Middelhavet fra KUN kr 35.500 for 2 personerSøndag 29. oktober til søndag 19. november 2006Fred. Olsen Travel AS kan i samarbeid medFred. Olsen Cruise Lines, tilby et opplevelsesriktcruise til meget reduserte priser.Spania, Sardinia, Malta, Libya, Hellas…høydepunktene er mange.Vi seiler fra Southampton og tar dere med til den ene spennende destinasjonenetter den andre; Cartagena, Cagliari, Valletta, Tripoli, Benghazi, Piraeus, Katakolon,Catania, Gibraltar og La Coruna. Bli med på noen av våre mange utflukter og gjørdeg kjent med historie og kultur. Med Fred. Olsen føler du deg hjemme i hele verden.Alt dette gjør Rudi uten noen som helst fortjeneste. Hanelsker blomster og han liker å gjøre sine medmenneskerlykkelige. Dessuten ser jeg ham stadig trillende på et barnebarn.Som seg hør og bør bor hans døtre også i umiddelbarnærhet. Generasjonene hjelper og støtter hverandre.■ Kontrasten har jeg opplevd i både Berlin og Oslo. Deter ensomme eldre som ikke har noen familie i nærheten,ja, kanskje ikke har noen nære slektinger i det heletatt. De blir gjerne glemt, og vi får stadig se velferdssamfunnetsbaksider ved at mennesker ligger døde imånedsvis før noen oppdager det. Det er uverdig.■ Men jeg har også observert hvordan gamle mennesker,som har sine barn i nærheten, blir ”satt bort”, slik manellers privatiserer de fleste sosiale tjenester i vårt nyliberalesamfunn. Barna er midt i livet og midt i karrieren og harikke tid til å se til sine foreldre. Så leier de folk til å besøkedem, gå tur med dem som man går tur med en hund, osv.,osv. Det er greit nok, men vitner om et iskaldt samfunn.■ Men jeg hører også om enda verre saker. I et tilfellehavnet en eldre mann på sykehus. Barna trodde det varslutten og kvittet seg med det meste av inventaret og skulleselge leiligheten. Da mannen mot alle odds ble frisk ogskulle hjem, var det ikke lenger noe hjem. I et annet tilfelleble en eldre dame umyndiggjort og leiligheten stengt,til tross for at hun fortsatt var klar i hodet og kunne haoverkommet sin fysiske skrøpelighet med litt hjelp.■ Når de gamle plasseres på omsorgshjem eller detleies inn folk til å ta seg av dem hjemme, hender detofte at de blir systematisk utplyndret. De fleste sosialarbeidereer ansvarsfulle og pålitelige; det måunderstrekes. Men systemet innbyr til lureriog svindel. Kontanter, smykker og kunst forsvinner,eller omsorgspersonell sørger for atde gamle testamenterer dem det meste.■ Dette skjer i alle moderne samfunn. I DerSpiegel leste jeg nylig hvordan omsorgspersoneri den lille byen Kummerfeld i Schleswig-Holsteinhadde loppet noen eldre for gård og grunn, mendet var ikke noe myndighetene eller rettsapparatetkunne gjøre med det. Papirene var tilsynelatendei orden, og så viste det seg at også de politiskeansvarlige hadde nytt godt av transaksjonene.■ Jeg tror ikke at slikt ikke kan forekommei en småby og på et lite sted. Men der avstandeneer mindre og de menneskelige kontakternære, er muligheten større for at man kan få enalderdom i verdighet og med menneskelig varmeog omsorg. På en foredragsturne i Oppland ogHedemark så jeg hvor bra mange lokalsamfunnhadde sørget for sine gamle. Jeg ville heller aldresog dø der enn i en av Oslos jappestyrte bydeler. SENIOR 2/06

Kjerringamot strømmensidsel mørckVennetjeneste■ Vennetjeneste har en positivt klang for alle. Selvsagt stillerman opp for venner, og tar selv i mot hjelp, når det ermulig. Dette er et godt gjensidighetsprinsipp - en gang deg,en annen gang meg. Og skulle man aldri trenge hjelp, neivel, da har man vært usedvanlig heldig.■ Men nå har etter hvert begrepet vennetjeneste også fått etannet innhold, det er i ferd med å bli en betalt tjeneste - densuges opp av kommersen som så mye annet. Vi setter somkjent prislapp på alt fra fødsel til død, og vennlig omsorg eren sterkt voksende bransje i privat sektor.■ I dag har Norge over 1500 milliarder kroner i Oljefondet.Men de som forvalter dette enorme spleiselaget vil likevelikke betale det nødvendige for å gi omsorg til dem somtrenger det. I forbindelse med Oljefondet er det mye vakkertsnakk om hensynet til kommende generasjoner, men mindreom hensynet til de nålevende. Og gamle og syke er jo ikkeblant dem som står mest på barrikadene og driver aggressivlobbyvirksomhet.■ Vi kjenner uttrykket ”fra vugge til grav”. men i vår teknifisertetid er det mer relevant å si ”fra kuvøse til respira-tor.” Vi har høy levestandard og høy levealder i Norge, oger stolte av det. Men vi har mindre grunn til å være stolteav livsstandarden, av hvordan samfunnet legger til rettefor at livet også skal ha kvalitet – så lenge det er liv. Norgeog store deler av verden styres av en markedsøkonomi sombetyr stadig større overskudd av varer og tjenester (forden som kan betale), og tilsvarende mindre overskudd påomsorg for mennesker og miljø.■ Jo da, det offentlige støtter halvhjertet opp med omsorg- for eksempel i form av hjemmehjelpere. De løper fra dørtil dør – en time her, en time der - og gulvene blir vasket ogvinduene pusset. Men det blir ingen hyggelig prat ved kaffebordetog ingen spasertur i parken. Og derfor står det privatenæringsliv klart med sine tilbud: Et vennlig menneskesom både drikker kaffe og går tur - mot solid timebetaling.En helt ny vennetjeneste.■ Kan våre pengeforvaltere forklare oss hvorfordet må være sånn? Ikke skyld på inflasjon igjen,det er bare et skalkeskjul. Prioritering heter det! SENIOR 3/06

LykkeHuslegendr. peter f. hjort■ Lykke er selve målet i livet. Det er det vi ønsker, bådefor oss selv og for barn og barnebarn. Det har forbausetmeg at folk flest tenker lite over hva lykke egentliger og over hva vi selv kan gjøre for å fremme våregen lykke. Derfor skriver jeg dette lille innlegget.■ Det engelske språket har to ord som ofte brukes om hverandretil tross for at de har helt forskjellig innhold:GOD FOR DEG VEDPOLLEN OG...... INSEKTER SOM STIKKER, BITER,SUGER BLOD OG SVEVER OM-KRING,OG FOR HUDEN VED SOLINGOG SÅR, OGSÅ PÅ REISER...og for blodet, hjernen, musklene,leddene, alderen, humøret,livslysten, han og henne, gravideog ammende, urinveiene, lungene,hjertet, pusten, huden og slimhinnene,skjelettet,magen,tarmene,rekonvalesenter,søvnen, dagsformen,øynene,munnen, nesen,svelget, stresset,feriene ogreisene, og defrie radikalerPatentert kosttilskudd meddokumentert helseeffektFåes i helsekostbutikkerover hele landet.®DIN LIVGARDESTYRKER IMMUNFORSVARET ®AVANT-GARDEN®www.avant-garden.no■ ”Happiness” betyr lykke – en lykke som først ogfremst er knyttet til sosiale relasjoner, til kjærlighet,vennskap, trofasthet og gjensidig tillit.■ ”Pleasure” – betyr glede – som regel en gledesom er knyttet til materielle ting, til et vakkert hus,til en fin bil, til pene klær og til alt en eier.■ Det er gjort spørreundersøkelser i mange land. Folk blirspurt om hvordan de har det, om de er lykkelige, om hva detjener og om hva de eier. Slike undersøkelser fra forskjelligeland, også Norge, stemmer godt overens. De viser at fattigdomgjør folk ulykkelige, men det snur seg når inntektene kommerover et visst nivå, og dette nivået er forholdsvis lavt. Nårinntektene kommer over dette nivået, øker ikke lykken ominntektene blir høyere. Andelene som sier de er lykkelige liggeri en norsk undersøkelse på ca 20 prosent. Slike undersøkelserviser to ting, og begge glemmes av de fleste. Den ene er at lykkenikke kan kjøpes for penger. Den andre at de fleste har etarbeid å gjøre for sin egen lykke. Hva kan vi så gjøre selv?■ Spør du et eldre mennesker om hva de tror om fremtiden sin,svarer de alltid det samme: ”Det kommer an på helsen”. Derforer det viktig å gjøre det en kan for sin egen helse, og det blir viktigerejo eldre en blir. Fornuftig kosthold, daglig mosjon, ikkerøyke og være forsiktig med alkohol er det viktigste. Gjør dudette, halverer du risikoen for alvorlig sykdom og for tidlig død.■ Sosiale relasjoner er avgjørende, først og fremst i kjernefamilien.Ektefellene må ta vare på hverandre og legge hele sitt hjertei forholdet. Livslang kjærlighet er den største gave et menneskekan få og gi. Barn, svigerbarn og barnebarn trenger trofast kjærlighetfra den eldre generasjonen, og de eldre trenger den selv.Vennskap er viktig, og det gjelder å stelle godt med det sosialenettverket. Livet er slik at vi før eller senere får bruk for vennskap,og det er for sent å skape det når en trenger det. Det må enha gjort tyve år før. Derfor sier jeg: ”Vær egoist, hjelp andre!”■ Arbeidet tar en stor del av livet, og det gjelderå finne en arbeidsplass hvor en trives. Allekan bidra til det på arbeidsplassen.■ Det lønner seg å bruke tid til å tenke over målenei livet og forsøke å finne den veien en har lyst på.Det er aldri for sent å tenke over dette, selv ommange sier med et sukk at ”nå er toget gått”.■ Til slutt kommer det vanskeligste, og det er å tenkeover sin egen væremåte og det en sier og gjør. Det kanofte være smertefullt, men etter som jeg er blitt eldre, erordet selvrefleksjon blitt stadig viktigere for meg: Sa jegdet jeg burde ha sagt? Valgte jeg de rette ordene? Hvordanvar kroppsspråket mitt? Burde jeg prøve en gang til?■ Lykke er målet i livet. Den har med menneskeligeforhold å gjøre, ikke med penger og ikke medting. Den krever daglig innsats, men den innsatsen fåren mye igjen for. Det er jo den som gir, som får.0 SENIOR 3/06

Ordlekenandreas lunnanSlik løser du oppgaven:1.2.3.Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram.Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaverhar ofte flere tall...I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvertsom du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.musikalske hjelpemidler4 31 75 79 58 9 17 55 44 68 89 26 38ille – og kvelerslange en som har opphold på aldersheimen15 53 35 63 48 82 2 24 41 8 75 48 70 22fra sydhavsøyene82 13 76 53 24 33 41 61 62 86kamphane74 69 83 17 41 86 1 77 20 39 47en som har fullmakt til å gjøre noe på andres vegne68 6 19 58 61 74 49 42 54 91 78galakse17 11 25 56 5 48 50 28 85 68 59instrument vi håper gjør småregistreringer i ferien14 87 81 54 65 16 43 33 7trøndersk nasjonalpark fram til 200434 12 80 62 17 40 84 30 77 48hudbetennelse i kjakepartiet88 68 32 23 51 3 41 37 52 82flerårig urt oppkalt etter russisk botaniker10 21 63 92 60 44 24 2transparent27 90 9 48 54 30 64 17 61 86 35 44 73oppsuging av næringsstoffer36 66 88 18 71 15 62 46 72 54skogsnelle - eller feminint husflidsredskap86 1 23 67 29 61 48 45 57 72 89 68Fyll ut og finn løsningen:1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24, .25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 4344 45 46 47 48, .49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 6061 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71,72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 8384 85 86 87 88 89 90 91 92.Send løsningen innen 21. juli 2006og vinn en praktisk beauty-bag!Navn ................................................................................................Adresse .....................................................................................................................................................................................................Telefon .............................................................................................Send løningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 OsloMerk konvolutten ”Ordleken”Vinneren av ordleken i Senior nr. 2.06 bleRagnfrid AndersenHelleven. 2635039 BergenDa vi ringte Ragnfrid for å gratulere med seieren, traff vihenne på mobiltelefonen i Eidfjord i Hardanger.På busstur i naturskjønne omgivelser, i nydelig vær, medPensjonistforeningen. Den reiseglade Bergenserinnenskal på tur til Lillehammer i høst, og da kommer”Beautybaggen” fra Seniorsaken til å være med.Vi gratulerer, og ønsker god tur!Riktig løsning: ”IT-teknologien er ikke så farlig som du tror.Alle kan lære seg tekstbehandling og betjene postsystemet.”

www.vl.no/gratisVoksen avisi vekst søkermodne, modernemennesker.»» »»PRØV OSSGRATISI 3 UKER!Fyll ut kupongen og send inn!... eller gå til www.vl.no/gratisog få avisen hjem til deg i 3 uker.GRATIS!Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder!Hverken for aviser eller mennesker. Vi føler ossmodne, men ikke gamle. Men litt for voksne til å tadel i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikkeat vi glemmer NYHETENE. Tvert om.Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte somgjør at vi forstår litt mer. Litt mer SAMMENHENG.Litt mer HVORFOR. Du kan godt si vi dyrkerREFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen.Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag.Les mer om VårtLand i vedleggeti denne utgaven avSeniormagasinet. »»»»Vårt LandGRATISI 3 UKERJa, takk! Jeg vil gjerne prøve Vårt Land i 3 uker GRATIS.Navn:Adresse:Oppgang:Etg:Postnr.:Sted:Tlf:Mob:Fødselsår:E-post:GRPASE06SVARSENDING 12030090 Oslo