11.07.2015 Views

2009-3 - kirkene i Kragerø

2009-3 - kirkene i Kragerø

2009-3 - kirkene i Kragerø

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

BOKBAD PÅSKÅTØYside 4-5CEMBALOside 11KIRKEBLAD FOR KRAGERØ, SKÅTØY OG LEVANGSHEIANR. 3 – OKTOBER – <strong>2009</strong><strong>2009</strong>KIRKEUKA I KRAGERØ1. - 8. NOVEMBERTERRA SKADEFORSIKRINGblir formidlet av Kragerø Sparebank


SPENNENDEBOKPROSJEKTi regi avKirkensvenner!Savner du av og til en god oppskrift på gammeldagse kjøttkaker? Eller vildu ha en oppskrift på en vegetar-rett? Kanskje har du ofte tenkt på at densjokoladekaka du får på kirkekaffen er så deilig – skulle gjerne hatt oppskriften?Og hva med ordføreren – har han noe godt å by på til kaffen? Dette og mye merfår du vite hvis du kjøper Kirkens Venners kokebok!Ideener henta fra Sandnes Menighet oggruppa Kreative Kvinner. Det er IngerBrunsvik som har lansert ideen her, ogIngunn Kraft og Anne Carding syns deter både inspirerende og artig å jobbe med prosjektet.- Flere av medlemmene i Kirkens venner erengasjerte i dette. Noen er proffe på lay-out,noen skriver, noen tegner og alle rekruttererKragerø-folk til å bidra med oppskrifter, sierAnne.- Totalt skal kokeboka inneholde 50oppskrifter. Målet er å få boka ferdig slik atden kan selges i god tid før jul. Inntektengår til Kirkens venner som støtter små ogstore prosjekter i kirka. Denne gangen skalpengene gå til prosjektet Kirkens Hus,som en håper skal stå ferdig våren 2011,kommenterer Ingunn.Boka er en ringperm i A5 format som inneholderplastlommer med oppskrifter. Alt er kunstnerisk og2profesjonelt utført – med bla tegning av CamillaSkjerven Langlo.Her er det bidrag fra et bredt spekter av Kragerøfolk.Alt fra politikere, kunstnere, kirkevenner,humanetikere, pensjonister og yngre mennesker –som alle vil dele med oss sin beste oppskrift!- Det har vært stor oppslutning om prosjektet,bare velvilje fra de som er blitt spurt, sierAnne.- Her blir det oppskrifter på mat som betyrnoe for de som gir den, sier Ingunn. Mangehar også skrevet litt om opprinnelsen tiloppskriften, hvorfor de har valgt akkuratdenne. Det er spennende lesning!Begge damene er sikre i sin sak: dette blir åretsjulegave i Kragerø! Foreløpig trykkes det et opplagpå 200 eksemplarer, og boka selges for kr 300 pr.stk. Første mulighet for å kjøpe den er på Torvet 5.desember – da får du en rykende fersk kokebok!Bergit Haugland


«Du vokser ikke ustraffetopp på en bedehusbenk»– skriver Margaret Skjelbredi sin nye bok ”Mors bok.Sort er hun, dog yndig”Hva får ca 70 personer til å gå ut av sine lune hi enhøstkveld for å lytte til en samtale om tro, barndom,undertrykkelse og dommedagsprofetier?Jo, dtt dette er allmennmenneskelige kli tanker ogspørsmål som berører de fleste av oss på eneller annen måte. Enten fordi vi har vokst oppi, eller kjenner godt til, miljøer der synet på enstraffende og ubarmhjertig Gud satte støkk i mangt etbarnesinn. Eller fordi vi kjenner til Margaret Skjelbredsforfatterskap fra før, som festivalpoet på visefestivaleneller som en lyriker og romanforfatter fra Vestfold somberører noe viktig inni oss som lesere.Rammen for kvelden var et såkalt ”Bokbad” på Skåtøygalleri og cafe, der bokanmelder i Dagbladet CathrineKrøger stilte spørsmål til forfatteren, og losa oss gjennomkvelden med spørsmål og kommentarer fra salen i tillegg.Cafeen på Skåtøy har blitt et møtested for folk fra alledeler av kommunen, hele året, takket være den fantastiskestemningen som preger stedet. Heidi Felle`s cafe er ennytelse for hele mennesket - for både øyet, sjela og ganen!Denne gangen i sterk motsetning til temaet som ble tattopp, der blant annet forsakelse var et av stikkordene.Fokuset for Bokbadet og for forfatteren var ikkediskusjoner om rett og galt i kristendommen, men ærligebetraktninger om hvorfor morens liv ble slik det ble, oghennes eget liv slik det ble. Liv preget av en ekstremistiskkristendomsforståelse i et sekterisk miljø.- Hvorfor velger mennesker et slikt liv som foreldrenedine gjorde, spurte Catrine Krøger. Margaret Skjelbredbeskriver foreldrenes grunnleggende angst for djevelenog for Gud, og hvordan dette preget deres liv og hennesoppvekst. Og nå også den hun har blitt i voksen alder.- Intensjonen med boka er å formidle hvordan det er åvokse opp med en streng Gud, det er å vise hvordan deter å vokse opp med annerledeshet, sier Skjelbred.Mange av Skjelbreds bøker handler om det åforsone seg med sin barndom. Dette ser vi både i bokaGulldronning, Perledronning, der morfaren er denkjærlige og kloke som berger barnet igjennom. Vi leserdet også i Andrea D, som preges av en forsoningsreise,det å se noe godt i det vanskelige, legge de gode minneneoppå de vonde, gjøre de gode minnene sterkest, for å levevidere med sin egen barndom på en avklart måte.- Forsoning og tilgivelse er alles livsprosjekt, ble detkommentert fra salen.Margaret Skjelbred overtok morens 5 skrivebøker, somtil sammen utgjorde romanen ”Sort er hun, dog yndig”.Romanen ble aldri utgitt, men Skjelbred har brukt delerav morens tekster direkte inn i sin bok.- Og når notatbøkene til mor ble tatt fram etterhennes død var dette et så spesielt materiale at det måtteutforskes og tas fram i lyset. På en så skånsom måte sommulig. Dette belyste spørsmål om hvorfor mors liv ble slikdet ble, og hvordan ble mitt liv slik det har blitt?Morens egne tekster beskriver bla hennes omvendelse,4


som unge jente, og deanfektelsene som kom idenne forbindelse. Margarethar en stor dobbeltheti synet på moren, båderespekt, og et behov forå ta sterk avstand fra denoppveksten som moren ogfaren gav ho.Haugianer-oppveksten iStokke i Vestfold var pregetav forbud og angst fordommens dag. For småjentaMargaret betydde det åkun gå med skjørt, bestandigha fletter, aldri reise på stranda, aldri feire 17. mai, stortsett et annerledes liv enn det jevngamle jenter hadde. Ogunder dette lå hele tiden angsten for evig fortapelse ved aten ikke levde gudfryktig nok. Tiltross for dette beskriverforfatteren også kjærlige, respektfulle foreldre, aktivitetersom skogsturer med salmesang og deklamering av dikt,og levende beskrivelser av bibelhistorier som datidens”fantasy”. Bare at undertonene i dette dreide seg om livog død, frelse eller evig fortapelse, for lille Margaret på 10år.Da Margaret og de andre søsknene var konfirmertskjønte foreldrene at barna måtte skape sitt eget liv. Delevde med at barna hadde et liv utenfor menigheten, ogde lot barna ta egne valg. Jentene ble strengere oppdrattenn guttene, de var også eldst, men ingen av de 5søsknene tilhører i dag menigheten.- Var din mor et offer for kristendommen? Spør en avdeltakerne i salen.Foreldrene var fanget opp av en vekkelse, de kunne påen måte ikke velge, framhever forfatteren. De hadde eninderlig oppfattelse av at etter døden kommer helvete –for de som ikke tror. Da er en villig til å gjøre ganske myefor å hindre at ens kjære kommer dit.- Tro er noe en opplever, ikke noe en velger. Morsopplevelse av nærheten til Gud er det som gjør at hun måleve livet som troende.- Jeg tror mamma gikk inn i en ungdomsdepresjonfør ho ble frelst, sier Margaret. Drømmer som det ikkeble noe av, krav om å tjene penger, så ikke mulighetenelenger. Mor måtte fylle livet med noe meningsfullt, ogforvandla seg fra en vakker og lystig jente på 18 år, til enunge kvinne i bønn.Kanskje var det opplevelsen av ”Det er aleine du er”,som satte sitt spor i mora.Dette er en strofe henta fra et dikt i Margarets førstediktsamling. Troen rørte ved en dyp avgrunn i mora, ogkom til å bli avgjørende for hele hennes videre liv. Ogogså for neste generasjon.Foreldrene strevde for å tro, datteren strever for ikke åtro.- Trosaspektet sitter i hver trevl i kroppen, og jeg vilgjerne bli kvitt det!Margaret sier ho har en dyp respekt for foreldrene sineog deres tro, men er sjøl mer vanntro enn troende. Deter vanskelig å forstå fokuset på døden, og foreldrenesforhold til at barna ikke var frelst.- I boka sier mor: ”Taden lille til deg før hun blirstor, hvis du ikke kan reddehenne.”Foreldrene fokusererpå det gamle testamentetog føler et individualistiskansvar for at barna kommertil himmelen, at de tror.Skulle de ikke lykkes meddette er det deres ansvar ogskyld at deres elskede barnbrenner i helvete. Da erdet bedre at barnet dør somung.Hvordan kunne foreldrene leve med dette?- De må ha hatt en overlevelsesstrategi – et håp om ennådig gud – en fortrengningsmekanisme.Margaret Skjelbred sier ho er rasende fordi ho harvokst opp i en tradisjon som legitimerer overgrep motbarn. Mange av fortellingene fra det gamle testamentetgjør dette, det samme med salmene som synges imenigheten. Inntrykket hennes er at de ikke forholderseg til hele salmen, slutten utelates, den blir for vanskelig– som for eksempel:Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred, for ingen kjennerdagen før solen går ned.Og så kommer i siste vers:Lykksalige er de som griper og knuser sine spede barn motklippen…..Et annet forhold er den kraftige fordømmelsen avandre mennesker, de ikke-troende, som ho opplevde fraforeldrene. Det kan virke som om det var en nytelse forforeldrene å selv forsake. At de nyter å være de utvalgte,at dette igjen gir grunnlag for denne fordømmelsen avandre, som resulterte i en mer eller mindre isolasjon fra”verden”. Dette påfører barna en skepsis og redsel forandre mennesker, som mange strever med resten av livet.Kvelden nærmer seg slutten. Vi som er på cafeen dennekvelden har mange tanker, kommentarer og spørsmål.Forfatteren framhever tilslutt at konklusjonen på altdette ho har fortalt er den dobbeltheten ho har overforforeldrene og sin egen oppvekst, både stor respekt ogbehovet for å ta avstand.Noen tilhørere følger opp:- Den dobbeltheten som du har til foreldrene dine, erikke det den samme som de hadde til deg?Margaret Skjelbreds sterke beretninger bringerfram tanker hos de fleste. Om det er knyttet til vondebarndomsopplevelser eller lignende ekstremistiske miljø idag – innenfor ulike religioner og samfunn. I båten hjem,under den skinnende månebrua, kom tankene om hvorviktig frihet er for oss, for vår tanke, våre handlinger, ibåde barn og voksnes liv.Og tilslutt: hvor var Jesus i denne beretningen? Jesussom redningsmannen, som livgiver og frigjører? Var deten annen historie?Bergit Haugland5


11år på rad.17.-18.oktoberNATTSAFARIEtter noen år utenhar vi i år valgt å gåtilbake til å ta barna medpå Nattsafari i Studsdalen.Det blir en morsom, og kanskje littskummel nattsafari hvor barna vilmøte mange av figurene de kjenner bådefra eventyr, film og TV.6


45 Kor850 Barn230 LedereKonsertsøndagkl. 15Flekkefjordi Vest tilFredrikstad i Øst.7


ÅRETS TV-AKSJON GÅR AVSTABELEN 18. OKTOBER OGPENGENE GÅR TIL BISTANDS-ORGANISASJONEN CARE.KVINNERETTETTV-aksjonen CARE <strong>2009</strong> går tilkvinner og jenter, fordi de rammeshardere av fattigdom, nød og diskriminering,men hjelp til kvinnerer å hjelpe flere. Metoden CAREbruker er spare- og lånegrupper.Dette er små, lokale sparebanker,eid og drevet av kvinnene selv.Vår hjelp er rettet mot kvinnerfordi det er den mest effektivemåten å drive bistand på. Vi ser atkvinner bruker pengene på mat,helsetjenester og utdanning forhele familien. Kvinnerettet bistander en investering i en bedre fremtidfor kvinnen selv og menneskenerundt henne.ØKT SELVTILLITKvinnene som deltar i spare- og lånegruppene, fårorganisasjonserfaring og muligheter til å utvikle sinelederegenskaper. Dette gir økt selvtillit og en følelseav at de kan stå på egne ben. Resultatet er økt innflytelsei hjemmet og i samfunnet for øvrig.I gruppene bruker kvinnene også tid på å snakkeom ting i nærmiljøet som opptar dem. For noen fungerergruppen også som et trygt fellesskap, der de kanfå støtte når de opplever vonde ting.8OPPLÆRINGCAREs rolle er å gi opplæring og å følge opp spareoglånegruppene underveis.Kunnskap om forvaltning av penger er avgjørendefor å lykkes med hjelp til selvhjelp. Kvinnene definererselv hva de ellers har behov for å lære av CARE.Mange kvinner trenger å lære seg å lese og skrive,andre hvordan de skal drive åkerlappene sine mer effektivt.CARE bruker også gruppene til å skape økt bevissthetom kvinners rettigheter, slik at kvinnene kanpåvirke beslutninger som angår dem og bli aktivesamfunnsborgere. Slik skapes en samfunnsendringder kvinner får det bedre.Når kvinners situasjon bedres, skaper dette et bedresamfunn å leve i for alle.HVORDAN FOREGÅR DET?15–35 kvinner og jenter går sammen i grupper ogsparer et lite beløp hver uke i sparekassen. Gruppenfår opplæring og hjelpes til å lage egne regler og velgestyre. Kassen voktes av fire kvinner som gruppen selvvelger ut.Gruppen blir en lokal sparebank som drives ogstyres av medlemmene selv, og gir kvinnene tilgangtil å spare egne penger, låne av hverandre og tegneforsikring.Pengene bruker kvinnene til det de trenger mest:skolegang for barna, legehjelp og transport til sykehusettil seg selv og familien ved behov, en geit, klær,blikktak på huset, kanskje en ny åkerlapp elleren symaskin for å skape sin egen arbeidsplassVi oppfordrer alle til å gå med bøsse den 18 oktoberog støtte opp om årets TV-aksjon.


VEDLIKEHOLDKragerø KirkeDet foregår for tiden en del arbeider medutvendig vedlikehold. Dette dreier seg omutskifting av deler av den ytre mursteinskledningen(forblendingen) på sidetårn mot sydog sidevegg i kor. Skadene har oppstått somfølge av utette beslag og påfølgende frostsprengning.Derfor går vi nå over alle beslag på sidetårn,kor og sakristier.Den siste halvdel av gammel takstein på korskiftes også ut, slik at takket i sin helhet erfornyet. Samtidig monteres nye takrenner ogsnøfangere.Innvendig har det oppstått en del skader iforbindelse med lekkasjene i tak og beslag.Disse skadene vil vi måtte flikke over i høstog utbedre ordentlig når murveggene harfått tørket ut. Gulvet er delvis malt og hoveddørpusset opp ute.Det er også planlagt en oppgradering avelektrisk anlegg.9


Her leggerKruse Smith AS sistehånd på kirkegårdskapelletfør overlevering.Trond Buen til venstre harvært byggeleder forKirkelig Fellesråd. Til høyreprosjektleder Are Tafjordfra Kruse Smith.KAPELLET PÅKRAGERØ KIRKEGÅRDInnen dette bladet erkommet ut er kapelletpå Kragerø kirkegårdferdig opp-pusset og tatt i bruk igjen.Kapellet har gjennomgått en total renovering til enprislapp på ca. 1.5 mill.kr. Kapellet er fornyet bådeinnvendig og utvendig. Innvendig er både seremonirom,visningsrom, kontorer, toaletter, arbeidsromfor begravelsesbyrå og kjølerom fornyet. Toalettet ergjort tilgjengelig for bevegelseshemmede, og det erblitt bedre arbeidsforhold for de som gjør tjeneste itilknytning til seremoniene i kapellet. Dette gjelderbåde prester og begravelsesbyrå.10i ny draktUtvendig er terrenget rundt kapellet tilpasset forå gi så god adkomst som mulig til alle de forskjel-lige rommene. Det er bygd overbyggover inngangenog det er gjort noen ”forskjønnelsesreparasjoner” påinngangspartiet. Kapellet er også malt utvendig.I det hele håper vi at kapellet nå vil framstå som et”verdig” lokale som vil være en tjenlig og god rammefor de seremoniene som finner sted der. Vi håperKragerøs befolkning vil sette pris på de forbedringenesom er gjort, men vi håper også at de endringenesom er gjort har klart å ”videreføre” kapellet på engod måte.jks


NYTT INSTRUMENTi Kragerø KirkeKragerø kirke harfått et nyttinstrument,en cembalo.Den er mistenkelig lik et flygel,og slektskapet er der. Begge ertangentinstrumenter. Cembaloenvar enerådende som solo og orkesterinstrumentfra tidlig renessanse og utbarokken, da pianoet overtok som soloinstrumentog samtidsmusikken forandret seg slik at cembaloensrolle i orkesteret ble borte. Piano og flygel hadde denfordelen at man kunne spille svakt og sterkt alt etterhvor hardt man slo på tangentene. Dette kunne manikke på en cembalo, så ”det nye” overtok.Cembaloen er en liggende harpe der man , via tangentene,knipser på strengene med plekter, mens manpå pianoet slår på strengene med en filthammer.Dette er noe forenklet framstilt. Det indre liveti en cembalo er avansert mekanikk. En del av osshar vært ”inni” og sett mens instrumentet var underbygging, og man fristes til å sitere Kong Harald etterat han hadde vært på omvisning ved en eller annenteknisk bedrift::- Man kommer ut forvirret på et høyere plan-.I ca. 2000 ble det lånt inn en cembalo fra Risør, og iden forbindelse var det mange som fattet interesse forinstrumentet.Robert Carding, som for øvrig har cembalo somtredje instrument i utdannelsen,mintes et omflakkende liv sammenmed landsdelsmusikere i Lofotenog Vesterålen, fraktende påen cembalo på dårlige veier i allslags vær og føreforhold.. Tankenpå å kjøpe en cembalo meldte segog inntektene fra onsdagskonsertenepluss noe mer, ble starten på et fond somskulle gå til innkjøp av en slik. Ivrige sjeler i kantorietgikk videre med tanken, og velvilje fra lokaltnæringsliv gjorde at instrumentet kunne bestillesfortere enn tenkt.Så nå står det der. Det er et vakkert instrument,både i fasong og utsmykking.Kragerø kirke har fra før meget gode instrumenter,og har altså utvidet stallen med en cembalo. Sidendette instrumentet, ved siden av orgelet, var hovedtangentinstrumentetfor ”de store gutta” i barokken,og at mye musikk ble skrevet for cembalo, har mannå muligheten for ytterligere å utvide det musikalskebildet kirka har å by på.Cembaloen vil bli brukt ved ulike anledninger inærmeste framtid, så det rådes til å følge godt med iaviser og lignende i tida framover.22/11-09 vil det bli en konsert med solister, orkesterog kor og verk av Bach, Händel og Vivaldi.Jeg regner med at cembaloen vil spille en viktigrolle der.Med hilsen Leif Pettersen11


En turPÅ ENGAMMELKIRKEGÅRDGår man langs jordene opp forbiWestgården på Støle, finner vi envakker kirkegård. Rammet inn av storedelgran, ligger den der, litt i skygge,kanskje litt nedgrodd her og der, menmed en egen ro og fred.Denne kirkegården ble innviet i 1907og nedlagt i 1960. Det er ikke funnetnoen skriftelige kilder til hvorfordette stedet ble valgt til kirkegård påLevangsheia, men det er helt sikkert at det var et dårligvalg. Det er idyllisk her mellom mektige og storegrantrær, men jordsmonnet var helt feil. Det er alt formye leire i jorda, og dermed egner stedet seg sværtdårlig til kirkegård.Men den gamle kirkegården på Støle holder standlikevel. Her finnes gamle graver med flotte minnesmerkerog minnestein innenfor gjerder og edelgran.For noen år siden var det av og til ganske vanskelig åfinne noen av dem blant busker og vekster, men så tokKulturkommiteen på Levangsheia tak i saken, satte igang noen dugnader med øks og ljå. Gravene ble steltog blomster kom på rundt omkring, og dermed blekirkegården et vakkert og stemningsfullt sted å setteseg ned å nyte fred og ro.Fortsatt er stedet et flott kulturminne som børvernes mot forfall og tidens tann. Fortsatt finnes enstemning av at dette er en kirkegård. Det er ro ogfred, kun fuglesang høres gjennom suset fra trærne.Kirkegården ligger en grei liten rusletur fra Stølekirke. Det er til og med merket en gammel vei oppforbi kirkegården og opp til Heistad og Slettlifjell.Høsten har nå satt sine vakre farger på naturen somskinner i solstrålene som siles gjennom store trær.Midt mellom disse trærne ligger altså en del avLevangsheias kulturarv. Kun 53 årvar Støle kirkegård i bruk, førOspvika kirkegård tok over. Fraskogen og ut mot havet, kanvi kanskje si.Minner frajubileumstureni 2005 i forbindelsemed at det var hundreår siden unionsoppløsningen.Johnny Thorsenfortalte om Stølekirkegård.


HøstANDAKTENav Silje Skjævestad StrandÅ LEVEMED ENNYfredEtter to uker på folkehøyskolehar jeg funnetut at jeg synes at virkeligheten kanvære litt skummel. Fra å gå i fra enkristen internatskole på Sørlandet til en kristen folkehøyskolepå Østlandet, har vært en større overgangenn jeg hadde trodd.Jeg har funnet trøst i en bibelfortelling som står iLukas 5, 1-11. Her står det om den gang Jesus stoved Gennesaret-sjøen og ba Simon Peter, Jakob ogJohannes kaste noten på andre siden av fiskebåten.Her har disse mennene vært oppe hele natten ogfisket. Så kommer en mann de ikke kjenner og vetbedre enn dem. Hvis det hadde vært jeg som haddestått der hadde jeg svart tilbake: ”Beklager, jeg erprofesjonell fisker og vet at det ikke vil gjøre noeforskjell”. Men det disse mennene gjør er at de hørerpå han, ikke bare en gang i dette stykket, men to. Detsiste som står i vers 10 og 11 er at Jesus sier: ”Værikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker. Derodde båtene i land, forlot alt og fulgte ham.”Hva er det disse tre mennene har sett lurer jeg på.Det eneste svaret jeg kan finne står i Johannes 14, 27.”Fred etterlater jeg dere, min fred GIR jeg dere, ikkeden fred som verden gir. La ikke hjerte bli grepet avangst og motløshet.”Dette tror jeg disse mennene så i øynene til Jesus.At han gir en fred som verden ikke kan gi, og dermedkunne de forlate alt uten et eneste spørsmål og følgehan.Jeg prøver så godt jeg kan å roe meg ned meddenne freden. Når jeg har det tungt, eller når jeg følerat verden er tøff. Da tenker jeg på Simon Peter, Jakobog Johannes og håper at jeg kan ha samme frimodighetensom de. Å slippe alt og bare følge, jeg klarerikke det! Det å gi opp hele meg det er vanskelig, menjeg ønsker å leve med denne nye freden, og ønskerat du kan få samme opplevelsen som disse mennenegjorde en vanlig dag på jobb.Silje Skjævestad Strand,elev ved Fredtun Folkehøyskole13


Valg09OVERSIKT OVERNYVALGTE MEDLEMMEROG VARAMEDLEMMERI MENIGHETSRÅDENE IKRAGERØKRAGERØ MENIGHETSRÅDMedlemmer: Inger Brunsvik, Kari Simonsen Langlo,Rose M. Jørstad, Ragnhild L. Monsen,Ole Bjørn Hvattum, Tove S. Strand, Eina-Lise BremnesAndersen, Åse LauritsenVaramedlemmer: Terje Wiken, Anja C. Røhn, OlafTovsen, Berit K. HeglandLEVANGSHEIA MENIGHETSRÅDMedlemmer: Gunn Bjørnstad, Nils Sandvik, Signe LivLundheim, Åse Marie LundkvistVaramedlemmer: Gunvor Elise Ufsvatn, Olaf PederLindheim, Elin Størdal Jacobsen, Reidar G. Tveit, SveinByholtSKÅTØY MENIGHETSRÅDMedlemmer: Bjørg Ellegård Andersen, Eli BråtøymyrDippner, Else-Lill Blankenberg, Erik Ballestad, PerJohnny Thoresen, Åse StrømSANNIDAL MENIGHETSRÅDMedlemmer: Anne Vollebæk Lofthaug, Knut Rinde,Marit Halvorsen, Elfrid Dobbe, Helena Eikenes, LineWingereid HammerstadVaramedlemmer: Kjell Vidar Andreassen, Gerd AdolfsenAlbertsen, Thor Lien, Thor Wastøl,Kari Anne HaugenHELLE MENIGHETSRÅD (FRA 01.01.10)Medlemmer: Leif Kristian Eckholdt, Knut NitschkeRørholt, Hilde Berger Gundersen, Trond Kilnes, KjerstiSkarvang Eckholdt, Jorun Riaunet NilsenVaramedlemmer: Jon Guste-Pedersen, Mari Bertelsen,Bjørn Vidar Bråthen, Solveig Mindrebø Sundbø, ArildWinsnesMenighetsrådene er valgt for 2 år, dvs at det skal værenytt valg høsten 2011.JKSVaramedlemmer: Hans Thorvald Gautefall, BjørgSkauen, Ragna Helen Gundersen, Else Marie Ahl, ToneAasvik14


MinMENINGHåkonRogneLangloKirkevalget- SUKSESS ELLER FIASKO?Vi har nylig avviklet kirkevalg.Målet har vært å nå flere av medlemmenei kirka med et tilbud omå bestemme hvem som skal ledemenighetene og bispedømmerådet i kommendevalgperiode. Tilbudet om valg til menighetsråd harogså vært der før, men da har valget vært knyttet tilen gudstjeneste. Oppslutningen om valgene slik devar ordnet før, var katastrofalt lav. Både politiske ogkirkelige myndigheter var enige om at dette måtteendres. Løsningen blei som alle vet, å flytte valget tilsamme sted og tid som årets stortingsvalg.Når dette skrives er valget avviklet, men de endeligekonklusjonene er det tidlig å trekke. For valgettil menighetsråd har i alle fall deltakelsen i år værttre til fire ganger større enn for fire år siden. Detgjelder alle menighetene. På Skåtøy stemte 34 %,på Levangsheia 25 % og i Kragerø 9 % av de stemmeberettigede.Det er en stor økning, men neppenoe en bør være fornøyd med, og særlig gjelder detteKragerø menighet.Fra opptellingen til menighetsrådet i Kragerø blirdet fortalt at svært mange ikke bare la en ferdig listei stemmeurna, men strøk og kumulerte i stor utstrekning.Med et større antall kandidater, eller ogsåmed alternative lister, ville friheten til å spre stemmeneblitt enda bedre utnyttet. Kanskje vil dette skjeved kommende valg om to år.Målet har også vært å engasjere unge velgere. Medstemmerett ned til alle som i valgåret fyller 15 år,prøvde en å oppnå dette. Et svært beskjedent antallhelt unge i valglokalet kan bare fortelle at dettehar vært en fiasko. Årsakene er mange, men denviktigste er trolig at listene inneholdt svært få elleringen helt unge kandidater. En annen grunn var nokogså at ungdommer mellom 15 og 18 år ikke kunnestemme ved stortingsvalget og derfor bevisst måttesøke til valglokalet for det ene valget.Listene for valg til leke medlemmer i bispedømmerådet,fikk i stor utstrekning ligge ubrukt ellerblei levert mangelfullt. Dette har mange årsaker.Den ene er at kandidatene var totalt ukjente for defleste velgerne, og at presentasjonen av dem var liteegnet til å skille Per fra Pål eller Kari. Valget mellom25 kandidater til å bekle tre poster i bispedømmerådethadde i alle fall nok kandidater. Men med enegen systematikk som var ulik valget til menighetsråd,blei valget for komplisert. Til overmål syntesogså kandidatlista å ha en sterk overvekt av navn fraagderfylkene, bare åtte av 25 hadde adresse i Telemark.Særlig var de folkerike nedre deler av Telemarklite representert, med bare tre kandidater. Slikdette valget fortonte seg i Kragerø, kan ordet fiaskovære nærliggende.Tidligere har lekfolk til bispedømmerådene blittvalgt av menighetsrådene ved indirekte valg. Dersomen ved neste korsvei ikke klarer å finne en bedreog enklere valgmåte, bør en heller gå tilbake til indirektevalg. Årets valgordning virket lite gjennomtenktog krevde gjentatte forklaringer i valglokalet.15


TyvandKragerø og DrangedalBegravelsesbyråTelefon: 35 98 21 94Midt i sentrumHva er det vi ikke har?Kragerø SentrumTelefon 35 98 40 00Midt i sentrumMidt sentrumHva er det vi ikke har?Hva er det vi ikke har?BiørnebyenFagmøbler består av mer enn 70 butikkerover hele landet. Som medlem kan vi tilby et stort utvalgmøbler til konkurransedyktige priser. I tillegg fårdu tryggheten ved å handle i nærbutikken.Velkommen til en hyggelig handel!Tlf 35 98 17 28Besøk vår hjemmesidewww.fagmøbler.no/solbekkFagmøbler består av mer enn 70 butikkerover hele landet. Som medlem kan vi tilby et stort utvalgmøbler til konkurransedyktige priser. I tillegg fårdu tryggheten ved å handle i nærbutikken.Velkommen til en hyggelig handel!Kragerø Apotekdet beste valgetTlf 35 98 17 28Besøk vår hjemmesidewww.fagmøbler.no/solbekkTelefon 35 98 40 00Arkitekthuset Kragerø ASMORTEN LUNØE Torvgt. 20, 3770 KragerøSivilarkitektTlf. 35 98 17MNAL66 – Off.NPAgodkjent optiker – de – Faks: støtter 35 99 oss! 12 56Arkitekthuset Kragerø ASMORTEN LUNØESivilarkitekt MNAL NPAP. A. Heuchsgt. 18 – 35 98 15 88Støtt våre annonsørerDalaneveien 2 - 35 98 36 00Brødr. WiigFrithjof Johnsen35 98 12 96 - 35 98 05 0035 98 16 68Selvbetjening – servicebilerP. Maskinvask A. Heuchsgt. – kioskvarer 18 – 35 98 – 15 AVIS 88 Dalaneveien 2 - 35 98 36 00Kragerø Blomsterleverandøri over 100 år35 98 18 14 – 35 98 22 09 – 35 98 20 87Skåtøy RegnskapsserviceBrødr. Wiig35 98 12 96 - 35 98 05 00Selvbetjening – servicebilerTlf. Maskinvask 35 98 03 60 – kioskvarer – Faks 35 98 – 10 AVIS 5835 98 65 60•www.krageroelektriske.noFrithjof Johnsen35 98 16 68Tlf. 35 98 13 75 Fax 35 98 35 65Storgt. 15, Kragerø 35 98 16 11Volum, Sannidal - 35 98 78 10Den lokale leverandør av gravmonumenterNavntilførsel, oppussing m.m.16Skåtøy RegnskapsserviceStorgt. 15, Kragerø 35 98 16 11Tlf. 35 99 04 04 • Fax. 35 99 83 44 – Ta kontakt for avtaleVolum, Sannidal - 35 98 78 10Norske legemidler– produsert i Kragerø!www.weifa.no


KRAGERØ MENIGHETSKONTORProst Bente Heibø Modalsli:35 98 63 62- 97 71 18 04Sokneprest Harald Monsen:35 98 63 60- 90 07 65 44Sokneprest Harald Gulstad:35 98 63 67- 99 72 40 54Diakon Berit Lian:35 98 63 66-99 26 82 98Sekretær Berit Daland: 35 98 63 61Kontortid.: Ti.-ons.-torsd.Kjernetid: 09-14Kirkevergekontoret i KragerøKirkeverge John Kristian Stranden:35 98 63 64 – 48 21 20 12Konsulent, kirkegårdssaker:Bertha Gautefall Hiis: 35 98 63 63Kantor Kragerø Sokn:Robert Carding: 35 98 09 15Kantor Levangsheia og Skåtøy sokn:Gunvor Fjellheim: 47 60 34 01Vi snakkesJan Vincents Johannessen/Jacob Weidemann:Kunstenå leve.1993Utdrag av tekst:Ingen andre kan leve ditt livIngen andre vet hvordan du bør leveLivet er ikke et problem du skal løseLivet er et mysterium du skal leveÅ leve er å gjøre deg selv sårbarAlle mennesker er verdifulleGud lager ikke søppelMenighetsblad forKragerø PrestegjeldMenighetskontoret:Besøksadr.: Gml.Kragerøv.12, 3770 KragerøPostadr.: Pb 128,3791 KragerøBank: 2655.55.76403Redaksjonskomite:Olav Dreveland 35 98 23 61Harald Monsen 35 98 17 49Bergit Haugland 97 48 77 11Morten Skjævestad 915 82 21417


ANDREARRANGEMENTER:Støle kirke 22.10 kl.18.00:Stor høstbasar.Støle kirke 25.10. kvelden. (se annonse i KV)Konsert: Marcell Singers og Helga StørdalKragerø kirke 08.11,kvelden (se annonse i KV)Konsert. Kragerø JentekorKragerø kirke 22.11. kl.18.00 (se annonse i KV)Cembalokonsert. Kragerø Kantori.Julekonsert iStøle kirkelørdag12.desemberkl.18.00Variert program.Mangemedvirkende.Julekonsert iSkåtøy kirkesøndag6.desemberkl.18.00Medvirkende:Marcel Singers,Eddy Sowa, munnspill,barn og unge fraSkåtøy,sang og spill.Kantor Gunvor FjellheimGUDSTJENESTER18.10. - 20.S.E.PINSE• Kragerø kirke kl.11.00 H. Gulstad.Gullkonfirmanter. TV- aksjonsdagen.• Støle kirke kl.11.00 H. Monsen.Gullkonfirmanter25.10. – BOTS OG BEDEDAG• Kragerø kirke kl.18.00 H. Monsen01.11. – ALLEHELGENSDAG•Støle kirke kl.11.00 Allehelgensdagsgudstjeneste.H. Gulstad og B. Lian• Kragerø kirke kl.18.00 Allehelgensdagsmesse.H. Monsen, B. Modalsli og B. Lian08.11. – 26.S.E PINSE• Kragerø kirke kl.11.00 Diakoniens dag.B. Modalsli og B. Lian• Skåtøy kirke kl.11.30 Familiegudstjeneste.H. Monsen. utdeling til 3-4 og 6-åringer15.11. – 24.S.E.PINSE• Kragerø kirke kl.11.00 H. Monsen• Støle kirke kl.11.00 H. Gulstad ogI. Bekkevik. Innsamling av julegaver tilLitauenhjelpen.22.11. – SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET• Kragerø kirke kl.11.00 H. Monsen29.11. – 1.S. I ADVENT• Kragerø kirke kl.11.00 Familiegudstjeneste.B. Modalsli. Bok til 3-åringer06.12. – 2.S.I ADVENT• Støle kirke kl.11.00 Familiegudstj.H. Monsen. Dåp.Bok til 3 og 4-åringer• Kragerø kirke kl.18.00 Kveldsgudstj.H. Gulstad12.12 – LØRDAG• Støle kirke kl.18.00Julekonsert.13.12. –3.S. I ADVENT• Tåtøy Grendehus kl.11.30 H. Monsen• Kragerø kirke kl.18.00 Julekonsert.Byens kor og korpsH. Monsen20.12. – 4.S. I ADVENT• Kragerø kirke kl.20.00H.MonsenDe ni lesninger.18


SKÅTØY KIRKE13.06 Håvard Haukland Døpt på Ankerplassen12.07 Fredrik Eikenes Døpt på Ankerplassen12.07 Oliver Andrew Marshall Døpt på Ankerplassen12.07 Oliver August Rismyhr SpakmoDøpt på Ankerplassen09.08 Pia Skauen Thorsen Døpt på Langøy kirkegård13.09 Julian Kittilsen22.07 Bjørn Sandberg25.08 Ludvica Tange Fredriksen26.07 Bjørg Nygaard05.09 Kristian Hjertaas Gogstad11.09 Øyvind GjermundsenSKÅTØY KIRKE08.07 Marie Lindkvist10.09 Leif Tore Gundersen, begravd JomfrulandKRAGERØ KIRKE28.06 Thomas Ek-Hansen28.06 Chase Sagatun Edwards26.07 Marius Wigestrand Herfoss30.08 Vetle Størdal Bentsen06.09 Sondre Mareno Klever Breivik13.09 Tobias Bohlin13.09 Emilie BohlinSTØLE KIRKE28.06 Nathalie Mostad Clausen05.07 Selma Elisabeth Winther Lunøe.Døpt på OspvikaKRAGERØ KIRKE03.06 Jan Minge09.06 Thordis Engebretsen14.06 Knut Arild Haugane16.06 Kathrine Svendsen18.06 Ragnvald Olsen18.06 Rino Bohnhorst20.06 Magna Mjelland, begravd Sannidal20.06 Else Liv Nilsen22.06 Arne Halvard Hansen26.06 Per Olaves Aasen03.07 Nils Jensen09.07 Else Falck08.08 Edith Olsen09.08 Signe grøgaard12.08 Egil Martinsen Svingen16.08 Olava Pauline Bråtelund17.08 Kåre ØvergårdANKERPLASSEN, ASSEN JOMFRULAND:06.06 Camilla Skjerven og Petter Langlo06.06 Merete Kimestad og Olav Mikkelsen13.06 Anne Karen Darrud og Ole Martin Haukland11.07 Mie Sørensen og Christoffer Staib22.08 Christina Taraldsen ogChristian Sylow RynningSKÅTØY KIRKE13.06 Tove Lyngstad og James Emerson Beakey20.06 Wenche Hestvik og Ellef Ellegård27.06 Siri Vestby og Hjalmar Karlsen Bøe11.07 Marte Norberg Stokke og Nicolay Dyvik01.08 Benedicte Kristoffersen ogJoakim Jensen Fuglerud08.08 Anne Cecilie Jensen og Morten Henriksen08.08 Jorunn Asdahl og Erlend BråtenSTØLE KIRKE18.07 Anne – Grete Haugenes Homme og Svenn Arve Johannessen08.08 Ceclie Arnulf og Daniel Jay JurgensKRAGERØ KIRKE27.06 Trude Aamot Johansen ogTorje Lindstøl Telnes27.06 Cathrine Bothner og Dag Hall Jean-Hansen04.07 Silje Rydningen og Hallgeir Helland25.07 Stine Paulsen og Magnus Vatn Bergstad25.07 Janne Sveberg Gustavson og Mats Gregersen25.07 Solveig Rødland og Magnus Rosenberg Plyhn01.08 Linn Muffetangen Guste-Pedersen ogTomas Berg15.08 Trine Skjævestad Strand og Kristoffer Ask19


KIRKEUKAI KRAGERØ1. – 8. NOVEMBER <strong>2009</strong>TEMA: ”STØRRE ENN MEG SELV”SØNDAG 01.11:KL. 18.00 Allehelgensmesse.Faurés Requiem.Kragerø Kantori ogRobert Carding.MANDAG 02.11:Kl. 19.00 Kunst og musikk.Christina Kløvig kåserer”Kunstens hinderløype”.Robert Carding spiller cembalo.Kollekt ved utgangenTIRSDAG 03.11:Åpen kirke for barnehager og skoler.Kl. 19.00 Sang- og salmekveld:Kragerø Kantori, Kragerø Jentekoret,De glade gutter,Karisma ,Octopus og Mega.Diktlesning ved Hanne MathiassenKollekt ved utgangenONSDAG 04.11:Åpen kirke for barnehager og skoler.Kl. 19.00 Per Arne Dahl. «Større enn megselv - om å lete etter mening»Sang: Helga Johanne Størdal. RobertCarding akkompagnererKollekt ved utgangen.TORSDAG 05.11:Kl. 11.00 Formiddagstreff i kirken.Leif Westermoen, Diakon Berit Lianog Robert CardingFREDAG 06.11:Åpen kirke for barnehager og skoler.LØRDAG 07.11:Kl 14.00De minste barnas dag i kirken.Ved Berit Hegland og Anne CardingSØNDAG 08.11:Kl. 11.00 Gudstjeneste, diakoniens dag.Prost Bente Modalsli, Diakon BeritLian og Robert CardingKveldskonsert med KragerøJentekor. Se nærmere annonsering Kirkeuka<strong>2009</strong>1.–8. november i Kragerø kirkeStørreenn megselvSANG • MUSIKK • KUNSTÅPEN KIRKE • FORMIDDAGS-TREFF • TROSOPPLÆRINGOM Å LETE ETTER MENINGTradisjonen troblir kirkeukaholdt for 17.gang i år. Som vanlig starterkirkeuka Allehelgenssøndagder vi minnes de som har gåttbort. Kragerø Kantori hargjennom mange år også værtmedvirkende denne dagenmed sin fremføring av GabrielFaurés Requim.Allerede mandag vil ChristinaKløvig holde et kåseri kalt”Kunstens hinderløype” Hunvil her komme inn på veien fraide til ferdig kunstverk. Dettevil bli en spennende kveld, deren formelig kan se kunstverkbli skapt. Robert Carding haransvar for musikalske innslag.Tirsdag inviteres tilsalmekveld med tema: ”Størreenn meg selv” etter boka medsamme navn av forfatter ogteolog Per Arne Dahl. 6 kor erinvitert. Det blir myekorsang, detblir allsangog vi får besøk av Hanne Mathiassensom skal lese sine egne dikt. HanneMathiassen er født med DownsSyndrom. Vi utfordrer Hanne til å sinoe om seg selv og ikke minst i lys avtemaet: ”Større enn meg selv”Hanne Mathiassen har skrevet diktsiden hun lærte å skrive. Dikt om livet.Om det glade og det triste. Om næreog kjære. Om det utfordrende. Og ikkeminst om kjærligheten. ”Jeg skriver livet mitt,”sier Hanne som for sine dikt og sitt engasjement mottokLivsvernprisen i 2005 og som denne høsten presenteres i tre”Åpen himmel”-program på NRK.Onsdag kommer forfatter og teolog Per Arne Dahl. Hanvil snakke om boken ”Større enn meg selv”. Dette blir enspennende kveld med både alvor og humor. Helga JohanneStørdal og Robert Carding vil være medvirkende aktører.Torsdag vil det være tradisjonelt Formiddagstreff i kirken.Diakon Berit vil lede og det vil bli andakt ved LeifWestermoen. Det blir diktlesing og sang, bevertning og utlodning.Lørdag formiddag blir det «De minste barnas dag i kirken»ved Anne Carding og Berit Hegland. Alle førskolebarner velkommen!I løpet av uka vil skolebarn og barnehager bli innbudt tilkirken. Her vil det bli kirkevandring og musikk. Prestene vilta i mot barna og ha et eget opplegg for dem.Søndag vil diakoniens dag bli en del av gudstjenesten.Prost og diakon vil medvirke samt at det vil bli besøk avDamekoret. Kirkekaffen denne dagen vil bli med diakoniutvalget.Kirkeukekomiteen vil med dette få invitere til en spennendeuke.PRODUKSJON: TEKSTFABRIKKEN/RLF

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!