Atrium - Universitetet i Bergen

FagpresentasjonPopulærkultur og akademiai skjønn foreningJapansk populærkultur lokker studenter til forelesningssalen.Tekst: Marit Solemdalmarit_solemdal@hotmail.comFoto: Ellen Marie F. Risbrunaellenmarier@yahoo.noBenedicte Irgens, som er den eneste forelesereni japansk ved Universitetet i Bergen,forteller at japanskfaget startet opp påmidten av 80-tallet. På de aller første forelesningeneden gang dukket det opp hele40 studenter, men det var bare tre av demsom til slutt gikk opp til eksamen.– Etter dette har antallet holdt segnokså stabilt, og man hadde cirka 10-15 studenterhvert år. Men rundt år 2003, da Kvalitetsreformenble innført, ble vi vitne tilen voldsom økning i antall studenter somvi ikke hadde forutsett. Plutselig var det50-60 oppmøtte studenter på orienteringsmøtet,og dette høye tallet har holdt seg.Japanske tegneserierDet er vanskelig å si noe om hvorfor manhar sett en så stor økning i antall studenter,forteller Irgens.– Sannsynligheten for at det er pågrunn av Kvalitetsreformen er nok ikke såstor, for studentene tenker jo ikke på slikt.Grunnen kan være at internettgenerasjoneneer i ferd med å innta universitetet. Folkkommuniserer med hverandre på sosialemedier, sender lenker til hverandre medfor eksempel japansk tegnefilm, og dermeder det gjort: Mange blir helt hekta.Irgens forteller videre at det selvfølgeligikke er alle studenter som er interesserti japanske tegneserier, men i hvert fall godtover halvparten. Det gjør at mange av studentenehar hørt mye talt japansk alleredefør de starter på universitetet.– De har vanligvis ingen kunnskaperfør de begynner, men mange vet hvordanspråket høres ut, og så kjenner de igjenmange ord og uttrykk.Fra fjernt til nært medinternettgenerasjonenNår man starter opp på andre semester, ogbegynner å lære litt om de ulike stilnivåenei det japanske språket, viser det seg atflere av de tegneserieinteresserte studentenekjenner til en del slanguttrykk og såkalt«vulgært eller røft språk». Slik har det ikkevært tidligere. Da hadde ikke studentenenoe kjennskap til språket fra før, og det delærte virket eksotisk, nytt og fjernt.– For de nye generasjonene er det ikkefjernt. Det tar det samme enkle tastetrykketå komme til Japan som å komme tilhvilket som helt annet sted og dermed gjørdet jobben vår litt lettere, siden de alleredehar et visst forhold til det de skal lære. Selvom mange av japanskstudentene er interesserti tegneserier og tegnefilmer spesielt,legger hun til at også annen populærkulturtrekker studenter til studiet. I tillegg tiljapanske tegneserier, kan man også finnestudenter som er interessert i popmusikk,humor og klesmote på faget.Selv om interessebakgrunnen for fageter forskjellig, så er det nok særlig en tingstudentene har ting felles: ønsket om ålære noe eksotisk og som er ulikt den norskekulturen og språket.– De synes språket høres annerledesog artig ut, og så begynner de å studeredet. Det er også mange som er interesserti japansk historie og særlig krigerkultureni middelalderen. Enkelte har bakgrunninnen østlig kampsport og har fått interessensin derfra. Noen er også spesielt opptattav teknologi, der Japan har vist seg åvære svært innovative, forteller Irgens.Japansk fasinasjonDe fleste studentene er helt ferske, men harofte ønsket å lære seg språket i flere år. Nåtilbys det også japansk ved enkelte videregåendeskoler, som for eksempel BergenHandelsgymnasium. For disse studenteneer det første semesteret ved universitetetmest preget av repetisjon. Vi har ikke noespesielt tilbud til dem ennå, siden de ersåpass få. Mange starter altså på japanskfordi Japan virker tiltrekkende på dem påen eller annen måte.– Er det ingen som begynner å studerejapansk fordi de er interessert i politikk?