Atrium - Universitetet i Bergen

Tekst og illustrasjon: Ingvild A. Janseningvildajansen@gmail.comThe Last Unicorn (1968) er den amerikanskeforfatteren Peter S. Beagles mest kjente ogkjære roman. Den er solgt i over fem millionereksemplarer og har aldri vært ute avtrykk. Dessuten har den fått mer oppmerksomhetfra litteraturkritikere enn det somer vanlig i de fleste fantasy-forfattereslevetid. Beagle skrev i 1978 at Unicorn erden boken alle kjenner til selv om de aldrihar lest noe annet av ham, ogat den sikkert kom til å hjemsøkekarrieren hans restenav livet. Dette er fremdelessant i 2012. Mye av grunnener kanskje den suksessrikeanimerte filmversjonen fra1982. Filmen er langt fra perfekt,men siden Beagle fikkskrive manuset selv, er nokav opphavsmaterialet bevarti filmen til at den skiller segut blant andre fantasy-filmer. Som barngjorde filmen et så sterkt inntrykk på megat jeg leste boken da jeg ble litt eldre— ogigjen da jeg ble voksen og kunne sette bedrepris på meningene bak fortellingen oghvor godt den er skrevet.Plottet i romanen er som følger: Enhjørningenoppdager at hun kanskje kanvære den aller siste enhjørningen i verden,og drar dermed ut på en lang ferd for åfinne ut hva som har skjedd med de andre.På veien møter hun mange merkeligeskapninger og mennesker. En trollmann“Et eventyrsom handlerom eventyr.ved navn Schmendrick og en kvinne vednavn Molly Grue blir hennes følgesvenneri jakten på den mystiske røde oksen, somhar jaget enhjørningene til den beryktedeKong Haggards slott.Hvem eller hva er vi?Selv om enhjørningen vanligvis er aleneog har vært det svært lenge, trenger hun åvite at andre enhjørninger eksistererfor å kunne definere sinegen identitet. Når hun finnerut at hun kanskje er den sisteenhjørningen, blir hun sjokkertog rastløs. Romanen stiller flerespørsmål om identitet: Hvemeller hva er vi? Hvordan finnervi ut hvem vi er? Blir identitetenvår gitt oss av andre eller må vifinne den på egenhånd? Beagleskriver i tredjeperson, så vi fårmange muligheter til å utforske det indrelivet til figurene.Når han søker på jobb som KongHaggards hoff-trollmann, forklarer Schmendrickat alle ting venter i spenning påå forandre seg; derfor kan magikere forvandleverden rundt seg. Den mislykkedetrollmannen har dette å si om identitet:«We are not always what we seem, andhardly ever what we dream». Uten å røpefor mye, så forandrer påfallende mange avfigurene seg; enten fysisk eller mentalt ellerbegge deler— eller de har lyst å forandre41