Atrium - Universitetet i Bergen

Tekst: Anniken IversenAnniken.Telnes.Iversen@ub.uib.noFoto: Pedro Vasquez“Det er på mange måterpassende at UBs utstillingåpner på kvinnedagen, forDickens hadde slående fåfordommer overfor kvinner.UiBs film om Plagieringsspøkelset er bareen av hundrevis av variasjoner og filmatiseringerav Charles Dickens’ julefortellingA Christmas Carol. I år er det 200 år sidenforfatteren ble født, men 142 år etter sin døder Dickens like udødelig som sitt berømtespøkelse.«Det er ikke mange som slipper inn herfor å se på skattene», sier avdelingsingeniørPedro Vasquez ved Universitetsbibliotekets(UB) manuskriptsamling. Han fører ossgjennom en jerndør, til det luft-regulerte ogbombesikre kjeller rommet under HF-byggetder de mestverdifulle bøkeneog manuskripteneoppbevares. Deter høytid når originalutgaveneavDickens’ romanhefterfår kommeut av sine nydelige,spesiallagdeskinnbokser.Det var denbergenske skipsrederen,kunstvennenog samlerenJacob Christensen(1892-1968) som bygde opp samlingen, somble gitt til UB i 1972. Den er en av de beste iNorden og inneholder blant annet førsteutgaver,taler, manuskriptfragmenter, brevog en fjærpenn Dickens brukte på flere avromanene.Christensen hadde midler til å skaffeseg de verdifulle serieheftene Dickens’romaner først kom ut i. I dag har heftenekarakter av kunstverk, med nydelige, detaljrikeillustrasjoner rundt tittelen på forsiden.Men på Dickens’ tid var poenget at de barekostet 1 penny. Dermed var de billige nokfor de lavere klassene, som i større og størregrad lærte å lese utover 1800-tallet. Dickensville nå ut til massene. Han ga derforut alle romanene sine som føljetonger, selvom dette ble sett på som en mindreverdigpubliseringsform.8. mars åpnet Spesialsamlingene vedUB Dickens-utstillingen som skal gjøre Dickens-samlingenkjent for flere. Stuart Sillars,professor i engelsk litteratur ved Instituttfor fremmedspråk, er nok ikke den enesteved UiB som har vært uvitende om skatten ikjelleren. Nå er Sillars entusiastisk medlemav arbeidsgruppen som jobber med utstillingen.Han gleder seg til åpningen, der hanblant annet skallese høyt fra Dickens’forfatterskap.Høytlesningkler Dickens spesieltgodt. I ViktoriatidensEnglandsamlet gjernefamilie og vennerseg til høytlesning,og skikken tas framigjen i anledningjubileet. På Dickens’fødselsdag den 7.februar arrangerteBritish Council en«readathon», der en ny høytlesning fra etnytt land ble lagt ut på nettet hver time ethelt døgn. En rekke bibliotek, universitetog andre institusjoner arrangerer også 24-timers lesemaratoner i jubileumsåret.Det er på mange måter passende at UBsutstilling åpnet på kvinnedagen, for Dickenshadde slående få fordommer overforkvinner og andre grupper som viktorianskeengelske menn likte å se ned på. Et eksempeler David Copperfields tante Betsy, somredder lille David fra hans fanatisk religiøseog sadistiske fosterfar. Betsy er skilt, klerseg i herreskjorter og sitter overskrevs påhesten. Hun har også et moderne og humantsyn på barneoppdragelse. Det er med godgrunn at Dickens regnes som en foregangsforfatternår det gjelder å ta leseren inn ibarnets tanke- og følelsesliv.Dickens i dagMen er ikke Dickens for tørr, for oss i dag?Vi snakket om dette hjemme, jeg og minirske mann. Han måtte lese Dickens på skolen,som så mange andre elever i engelskspråkligeskoler over hele verden. Resultatetvar «Dickensofobi». Selv var jeg også lengeforutinntatt, selv om jeg elsket litteratur.Men vi ble begge sjarmert i senk da vi bestemteoss for å overvinne fordommene.Dickens er morsom. Og rørende. Ogspennende. Dickens skrev serielitteratur, oghan var kanskje med på å finne opp såpeoperaen,med alle dens intriger, dramatiskehendelser og overraskelser. Men samtidigklarte han å utvikle romangenren til å trengedypt inn i den individualistiske sjela somutviklet seg i løpet av 1800-tallet. Det førmoderneverdensbildet der mennesker førstog fremst var deler av noe større – samfunnet,familien, det religiøse systemet – var påretrett, og i bøkene sine strever Dickens selvmed å forstå denne utviklingen. Ved sidenav de komisk stiliserte figurene fikk romaneneetter hvert flere og flere tredimensjonelleog psykologisk komplekse personer.Dickens var samfunnskritiker og brennendeengasjert i dagsaktuelle saker. Meni bøkene er det alltid personlig moral ogenkeltmenneskets søken etter mening ogtilhørighet som står i sentrum. Disse temaeneer like aktuelle for oss som lever underandre sosiale og samfunnsmessige forhold.Godt Dickens-år!39